Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Et riktig bytte, på helt feil tidspunkt
Denne uken kom det frem at Stein Ørn ikke lenger skal være lege for det norske sykkellandslaget. Etter flere års tro tjeneste er det nå slutt.
Helt riktig avgjørelse, helt feil timing!
Kunnskapen og erfaringen som lege er det ingen som betviler. Finnes det et bedre valg som lege for landslaget enn Stein Ørn? Nei! Men er det mulig at det positive bidraget blir overskygget av negativ påvirkning på det sportslige, om han legger seg opp i det? Ja, absolutt!
Vi digger at Stein Ørn er så engasjert. Jobben han har gjort med Alexander Kristoff, andre norske syklister, og for Stavanger SK er enorm. Den fortjener enorm honnør. Men kan vi se at Ørn er så engasjert at det er vanskelig å holde seg til kun å være lege? Ja.
I RICHMOND: Stein Ørn seg om ting utover hans ansvar som lege i forbindelse med VM i USA. Slike ting har trolig gjort at NCF ser en interessekonflikt. (Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix)
I Alexander Kristoff og Stein Ørn snakker vi om det kanskje tetteste samarbeidet trener/utøver noensinne i norsk sykkelsport. Det er ikke bare snakk om trening, det er snakk om å legge opp taktikken sammen ned på detaljnivå, og så er det familierelasjon.
Derfor er det umulig å gå inn som en objektiv part. Om man likevel skulle utnyttet Ørns sportslige kunnskaper, kan være en diskusjon. Men om man føler at han legger seg inn i det sportslige når stillingsbeskrivelsen er lege, forstår vi at det er en utfordring. Enten må han få en sportslig stilling/posisjon, ellers er det kanskje best å ha han utenfor Team Norge.
Så skal sykkelforbundet ha kritikk for timingen. Her har man gått inn med tunnelsyn, og ventet fryktelig lenge med å ta dette valget.
Det er mulig det har skjedd noe spesielt i det siste som har utløst reaksjonen, men helt siden Alexander Kristoff vant OL-medalje i London har det vært lett å se at det i fremtiden ville bli en mulig interessekonflikt med landslagsjobben som lege og rollen som Kristoffs personlige trener.
Det faktum at avgjørelsen kommer nå, rett før VM på hjemmebane, er dårlig. Da hadde det vært ønskelig med erfaring og kontinuitet i alle ledd. Det faktum at det kommer rett etter den største VM-konflikten i norsk sykkelhistorie, er også tragisk. Det er som å legge opp til smash for alle som ønsker å trekke norsk sykkel inn i den søla som er Øst/Vest-konflikten. Karl Lima slo raskt til på Twitter og Facebook for å bevise dette.
Her er det egentlig skapt en konflikt det var unødvendig å lage. Ikke nødvendigvis fordi avgjørelsen er så gal, men fordi man ikke har våget å ta den tidligere. Når man venter til spenningsnivået er høyt, vil det smelle mer. Stein Ørn skal ha honnør for ikke å ha helt bensin på bålet, men tatt det voksent og fint i media.
SUPERTEAM: Jobben Stein Ørn legger ned for Alexander Kristoff er tusen ganger mer verdt for norsk sykkelsport enn en uke som landslagslege ved hvert VM. (Foto: Jarle Fredagsvik, procycling.no)
2. Må det en løper til for å få fart på norske klatrere?
Når Sindre Buraas nå legger løpeskoene på hylla for å bli syklist, applauderer vi valget. Hjertelig velkommen til sykkelsporten skal du være, Sindre!
Det er ikke mange idretter man kan begynne å satse aktivt i som 27-åring og bli god i. Sykkel er en av få, så lenge du har en toppidrettsbakgrunn med en viss relevans. Det er nemlig en veldig lite teknisk krevende idrett. Det er ikke et bevegelsesmønster du må ha øvd inn fra tenårene. Det å ligge i felt, krige om posisjoner og disponere taktisk, der taper man derimot voldsomt mye på å starte så sent.
Derfor har vi ikke de store forhåpningene til Buraas den første sesongen. For her må man ha tålmodighet. Har man det, er det vanskelig å vite hvor langt det kan gå. Reidar Borgersen er eksempelet på det. Han startet sykkelkarrieren enda senere enn Buraas, og han ble veldig god.
Det som gleder mest med Sindre Buraas er at han er en klatretype. Norsk sykkelsport har ikke selv klart å fostre en klatrer på utrolig mange år, vi er i desperat behov for hjelp! Kanskje kan en mann med bakgrunn fra løping være redningen.
Vi har allerede sett at det kan fungere med Carl Fredrik Hagen og Andreas Vangstad. Der snakker vi om noen av de beste norske klatrerne, og ingen av de har satset landevei i mange år.
Sindre Buraas blir med Lillehammer Elite på samling i Spania. 27-åringen, som her er avbildet under EM i friidrett i Amsterdam, har lagt piggskoene på hylla. (Foto: Heiko Junge, NTB Scanpix)
Norsk sykkelsport har ingen klatretradisjon, på dette området er vi et U-land som selv danskene ler av. Dette tror vi handler mye om tradisjoner i norsk sykkelsport. Tradisjoner for å konkurrere i Nederland, Belgia og Frankrike. Tradisjon for å avgjøre norske ritt i en spurt.
Å tro at Sindre Buraas egenhendig skal riste litt oppfinnsomhet og fornying inn i denne delen av norsk sykkelsport, blir voldsomt. Det vi derimot tror på, er at han kan komme inn med nye impulser. På mange måter tror vi langdistanseløping kan ha mer til felles med klatring på sykkel, enn det å fokusere på å utvikle makswatt og plasseringsevne for å hevde seg i klassikere og spurter.
Lillehammer virker til å ta imot Buraas og hans kunnskap med åpne armer. Vi håper øvrige i norsk sykkelsport gjør det samme. Det er lenge siden vi lot oss sjokkere over at utøvere fra andre idretter kan hevde seg på sykkel (bare se på Bjørg Eva Jensen, Knut Anders Fostervold, Kjetil Amundsen og Reidar Borgersen), nå handler det om at vi kan lære fra en ganske unik utholdenhetsutøver, en mann med et enormt O2-opptak..
Lykke til på sykkelen, Sindre. Vi kommer til å følge deg tett!
3. Prosjekt Greipel
Den tyske gorillaen har år etter år befestet posisjonen som en av verdens skarpeste spurtere. Få tråkker like mange watt som André Greipel. Det grenser egentlig til oppsiktsvekkende at han som 34-åring i fjor var raskest på Champs-Élysées, samme år som han vant tre etapper i giroen.
Nå varsler tyskeren og Lotto-laget at vi får se en annen Greipel denne sesongen. Han skal i større grad enn tidligere satse mot brosteinsklassikerne. Det er en forandring vi hyller. Med enda et år på baken er det naturlig at Greipel i massespurtene er ørlite treigere enn tidligere, og kanskje heller ikke like fryktløs som på sitt beste. Likevel kommer han til å være en dominant skikkelse i spurtene han forsøker seg på med sitt eget opptrekkstog, både i Giro d’Italia og Tour de France.
NY SATSING: Vi tror André Greipel blir en å regne med på brosteinen. (Foto: Tim De Waele, TDWSport.com)
Greipel har vist tegn på å mestre klassikerne i flere år allerede. Særlig i Flandern rundt har han vært usedvanlig aktiv, men altfor tidlig til å spille en rolle i finalene. Tidvis har det vært frustrerende å se, for Greipel har tydelig hatt mye å kjøre med. Nå blir det spennende å se hva han faktisk er god for på brosteinen, for det er først med en ny rolle i det klassikersatsende mannskapet at han får en sjanse til å vise hva han kan.
For der det er naturlig at Greipel med årene blir treigere, er det ingenting i veien for å bli seigere. Det kan være gull verdt i klassikerne. Og avslutningen har marerittpotensial for konkurrentene, bare han ikke sitter med ørene fulle av melkesyre.
Greipel kan bli en attraksjon i klassikerne, for gang etter gang har han fridd til folket med offensiv kjøring. En ny kapteinsrolle blandet med avslutteregenskapene hans gjør det naturlig å tro at vi får se mindre av den angrepsvillige Greipel. Det gir flere taktiske muligheter for det belgiske laget. Deres inderlige jakt etter en monumentseier på brosteinen har gått 14 år uten resultater. Med Greipel har de i år ett ekstra kort å spille.
4. Den norske sykkeluka
Nå som en del nordmenn har kommet i gang med sesongen, gjenoppliver vi tanken «Den norske sykkeluka».
Alexander Kristoff: Nordmannen sørget for et aldri så lite hat trick denne uken. For da han gikk til topps på den andre etappen av Étoile de Bessèges, var det tredje året på rad han vant på sin andre rittdag for sesongen. En kraftspurt gjorde at Katusha-rytteren ikke trenger å gå seiersløs fra sesongstarten.
Resten av rittet ble ikke like bra, men ikke langt unna. To andreplasser ble det, begge gangene bak Arnaud Démare. Som ryttertype er de to ganske like. Begge liker klassikerne, begge mangler det siste lille på å være blant de aller beste spurterne. Men Kristoff har lenge vært litt raskere, og med den ekstra styrketreningen i vinter, hadde vi håpet på mer suksess i sesongåpningen.
Det er dog tidlig på sesongen, og Kristoff har langt større mål enn Bessèges denne sesongen, så det er ingen grunn til å deppe. Det er mer et varsel om at Démare har trent bra i vinter, enn at Kristoff har bomma.
En seier tidlig på sesongen er alltid godt for en seiersvant rytter, og nå er han endelig i gang. Sammen med Tony Martin har han sørget for at Katusha-laget har selvtilliten i orden før de viktigere rittene.
DEN FØRSTE: Alexander Kristoff kom ut av sesongens første ritt med seier. Det er alltid godt for hodet. Foto: PASCAL GUYOT (Scanpix/Afp)
Amund Grøndahl Jansen: Fikk sin proffdebut i forblåste Dubai. Det klarte han med bravur. Opptrekkene til LottoNL-Jumbo fungerte i varierende grad, men det var positivt å se nordmannen langt fremme med noen kilometer igjen på flere etapper.
Flere av verdens beste opptrekkstog var med, og Grøndahl Jansen gjorde seg på ingen måte bort. Det gir nok lagets sjefer tro på at de har noe på gang rundt Dylan Groenewegen, og Grøndahl Jansen har vist at han fortjener fornyet tillit.
Kanskje enda mer positivt, var innsatsen på den tredje etappen. Da rådet vinden slik den nesten bare kan i Midtøsten. Og da smeller det alltid.
Én av de som var på hugget, var Grøndahl Jansen. 22-åringen kom seg med i første vifte, en god prestasjon. Langt mer meritterte og i utgangspunktet sterkere ryttere var ikke å se. Da er det kjedelig at rittet skal nøytraliseres, men Grøndahl Jansen hadde allerede rukket å imponere oss.
Nå dropper han Algarve for å fokusere mot ritt der han kan få kjøre for egne sjanser. Det har vi ikke noe imot. Vi likte overgangen i utgangspunktet, og vi liker hvordan LottoNL holder på. Inntil videre har Grøndahl Jansen sluppet neoproffens store skrekk, en lagledelse som sender dem til ritt uten noe mening.
Kjøringen i Dubai har nok ikke gjort at unggutten har falt nedover i hierarkiet.
GOD START: Amund Grøndahl Jansen har grunn til å være fornøyd med proffdebuten i Dubai Tour. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Truls Korsæth: Ikke like fremtredende som landsmannen, men har på ingen måte gjort seg vekk. Har til tider vist at han klarer å plassere seg langt fremme, også når det går meget raskt.
På den siste etappen ble han nummer elleve, ingen dårlig plassering med tanke på at spurting ikke er Korsæths styrke. Han satt dog hele tiden bak lagets spurter, overraskelsen Riccardo Minali. Kanskje kunne den unge italieneren gjort det bedre med litt mer hjelp fra nordmannen.
Alt i alt en solid debut også for Korsæth. Dessverre kom bare to nordmenn gjennom rittet, etter at Lars Petter Nordhaug veltet ut på første etappe.
Spådom: Danskenes renessanse
Det begynner å bli en stund siden det var danskene som var Nordens beste sykkelnasjonen. Norge har uten tvil tatt over den tronen de siste årene.
Det har aldri skortet på talent hos landet litt lenger sør, men av flere grunner har de største, danske talentene slitt med å ta steget opp til WorldTouren. Landet har dominert i junior- og U23-klassen, men så har det raknet.
Nå begynner det å løsne for danskene. Etter et godt 2016, er det spesielt tre ryttere (pluss et par jokere) som bør gi danskene håp før 2017. Vi tror at Danmark igjen skal etablere seg som den sykkelnasjonen de burde være.
De to ledestjernene for den nye generasjonen er Michael Valgren og Magnus Cort. Førstnevnte er rett og slett et beist. Når han er på, vil de fleste frykte ham i kupert terreng. Kjørestyrken er det liten tvil om. 24-åringen trenger bare litt mer rutine og stabilitet før han er absolutt verdensklasse. Andreplassen i fjorårets Amstel Gold Race er på ingen måte toppen. Astana-rytteren kommer til å ta en stor seier i løpet av året.
Cort har også utviklet seg til å bli en av feltets mest spennende ryttere. Mannen som herjet vilt og tok elleve seirer i 2014, viste med en gang at han hadde proffnivået inne. Det skulle dog ta litt tid før han fikk til det helt store. Men da det smalt, smalt det skikkelig. To etappeseirer og generelt briljant kjøring i fjorårets vuelta, viste at Orica-Scott hadde en ny juvel i sine rekker. Spurtseieren i Valenciana, foran Bouhanni og Coquard, er ikke til å fnyse av.
RASK: Det er ingen nytelse å se Magnus Cort spurte, men du verden som det går unna. Foto: LC (©TDWSport.com)
Duoen kommer til å gi danskene mye moro i mange år fremover, og vi tror begge får et fruktbart 2017.
Men det er ikke bare disse to som er på gang blant danskene. Mads Würtz Schmidt slår oss som en smart type, etter at han utsatte proffkarrieren for å være sikker på at han taklet steget opp. Katusha-rytteren startet godt i Étoile de Bessèges, og junior- og U23-karrieren står ikke tilbake for mange. Det er ingen grunn til å betvile 22-åringens ferdigheter. Sesongstarten gjør også at unggutten kan senke skuldrene litt, noe som ikke alltid er en neo-pro forunt.
Søren Kragh Andersen var ålreit i fjor, og er en meget spennende rytter. Sunweb-rytteren har fortsatt mye tid på seg, men har allerede vist gode ferdigheter i kampen mot klokka på høyt nivå.
I tillegg har man supertalentet Mads Pedersen, som alle dansker krysser fingrene for at tar steget til øverste nivå bedre enn en del av sine forgjengere. Potensialet er gedigent.
Så skal man heller ikke glemme at Jakob Fuglsang er en meget god syklist, at Jesper Hansen er en habil klatrer, og at Michael Mørkøv er en av Kristoff mest betrodde hjelpere.
Det er gøy å se at danskene endelig er på gang igjen. Bredden er bedre enn på mange, mange år, og talentene har begynt å ta steget fra U23 til proff på en god måte.
2017 blir et morsomt år for danske sykkelfans, men helt på Norges nivå er de nok heldigvis ikke ennå.
