FOR ENKELT: Sep Vanmarcke, Peter Sagan og Greg Van Avermaet, her fra et annet brosteinsparti, brøt bevisst reglene under Omloop Het Nieuwsblad da de tok til fortauet og unngikk brosteinen på Karel Martelstraa. Når regelen først er der, må det også slås ned på. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)

Fire tanker og én spådom

Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg
Jonas Lindstrøm
Tips meg

Publisert 27.02.17 07:45

Del på    

BLOGG: Stjerner som falt for fristelsen ble et ørlite skår i gleden over brosteinsåpningen.

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Sagan sov i timen
Unikumet Peter Sagan gjorde det igjen. Tettet luken lekende lett på toppen av Taaienberg, angrep på Eikenberg og pøste på med krefter inn mot mål, bare for å bli slått på slutten og ende som nummer to.

Verdensmesteren var uten tvil den sterkeste syklisten i Omloop Het Nieuwblad, men ikke den beste. For taktisk gikk han i samme felle som så mange ganger tidligere. Han ble for ivrig og endte opp med å dra for mye.

Muligens var det fordi han var mer opptatt av å få en hardøkt enn å vinne, han uttalte jo før rittet at hans sesong ikke starter ordentlig før Tirreno-Adratico og Milano-Sanremo. Likevel er det ingenting som er bedre enn seier for vinnerskallen Sagan. Han er aldri helt fornøyd uten triumf, uansett hva han sier i intervjuer i etterkant.

Selv om han pøste på med krefter, var nok Sagan så sterk at han kunne vunnet spurten. For Greg Van Avermaet er ikke raskere enn slovaken. Han er smartere. I høyresvingen der Sep Vanmarcke kommer opp på venstresiden av Sagan, snaut 300 meter fra mål, holder ikke Sagan linja. Han virker mer opptatt av Vanmarcke enn seg selv og tar yttersving istedenfor innersving. Samtidig setter han seg, etter å ha dratt i gang spurten selv. Da må han akselerere på nytt.

TULLET BORT SEIEREN: Peter Sagan måtte bøye hodet i nederlag under Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Van Avermaet smetter på innsiden, kommer seg forbi, og da har Sagan ingen vei tilbake. Dermed ender det i år som i fjor, med belgisk seier.

Hva som hadde skjedd om Sagan hadde kjørt en ordentlig sving, vet vi ikke. Men det er liten tvil om at han hadde hatt en langt bedre sjanse til å vinne.

Det er dog ikke verdens undergang for Sagan. Man kan selvfølgelig bekymre seg litt for at han gjør samme taktiske tabbe (sløse med krefter) som mange ganger før. Men Omloop betyr ikke alt. Når vi kommer til Sanremo, Flandern og andre viktige mål, er fokuset og konsentrasjonen på et helt annet nivå. Samtidig er formen enda bedre.

Og når Sagan er i toppform, trenger han ikke å være et taktisk geni. Da durer han bare på i majestetisk stil. Det har vi sett gang på gang. Og under Kuurne-Brussel-Kuurne viste han hvor farlig han er når han er bestemt og kald i avslutningene. Helgen viser oss at Sagan igjen er på rett vei, som forventet. Konkurrentene er advart.

2. Åpningshelgens svar
Brosteinsrittene med tilhørende taktiske finesser og muligheter har vært sårt savnet i altfor lang tid. Med helgas Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne var de endelig tilbake. Under følger vinnerne og taperne fra årets første bataljer på det episke underlaget.

Peter Sagan: Ingen tvil om at verdensmesteren er en klar, klar vinner fra de to rittene. Viste råskap under lørdagens Omloop Het Nieuwsblad hvor han tidvis herjet med konkurrentene. Og det uten å ha kjørt ritt siden Tour Down Under midt i januar. Gjorde mye grovjobb, slik at spurten ikke holdt vanlig Sagan-klasse, men gjorde opp for det med å levere en potensielt legendarisk intervjuseanse med Sporza.

Søndag var det en langt mer kynisk slovak som sikret hans tyske arbeidsgiver deres første seier for året. Gjorde minimalt med jobb før Stuyven satte fyr på avslutningen snaut tre mil fra målgang. Derfra jobbet han villig, før han ikke levnet dem en sjanse i finalen. Rett og slett en ekstremt overbevisende helg fra sykkelsportens største stjerne.

Jasper Stuyven: Belgieren så ut som en million begge dagene. Lørdag gjorde en taktisk bommert fra 24-åringen og Trek-Segafredo at han aldri fikk brukt kjempekreftene i finalen, men søndag viste han hvilken briljant rytter han er. Så rolig, men likevel så bestemt da han tvang frem en finale bestående av fem ryttere med nesten 30 kilometer igjen.

EN VINNER: Jasper Stuyven glødet i sesongens første tester på brostein. Det gir håp om fullklaff når de største klassikerne kommer. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Også i fjor var Stuyven strålende i åpningshelgen, da han vant Kuurne-Brussel-Kuurne og ble nummer ni dagen før. I år så han om mulig enda skarpere ut. Det lover bra for Trek-Segafredo. Tomrommet etter Cancellara skal bli vanskelig å fylle, men mye tyder på at Stuyven har tatt ytterligere steg til denne sesongen.

Greg Van Avermaet: Den olympiske mesteren er stødigheten selv i klassikerne. Aldri har han en håpløs dag. I år var det dog knyttet spenning til hvor bra Van Avermaet ville være alt i åpningshelgen etter høstens og vinterens problemer. Det toppet seg med ankelbrudd, påfølgende operasjon og tvunget opphold på sidelinjen i tre-fire uker fra og med midten av november.

31-åringen viste at det ikke har hemmet ham, han går en ny, strålende klassikersesong i møte. Innrømmet selv etter triumfen i lørdagens Omloop Het Nieuwsblad at han ikke var den sterkeste, og pekte på Sagan. Taktisk kløkt sikret seieren, og grunnlaget er lagt for flere episke dueller dem imellom utover våren.

Over til mer dyster lesning, taperne.

Katusha: Kommer fra de to rittene med null og niks. I Omloop Het Nieuwsblad var de rett og slett sjanseløse og helt anonyme etter at massevelten med rundt 60 kilometer igjen hindret dem. Søndag så det langt mer lovende ut da de satt med både Martin og Planckaert i favorittgruppen som slet seg løs på Oude Kwaremont.

Men et uoppmerksomt øyeblikk i sidevinden gjorde at de begge deiset i bakken. Planckaert kjempet seg på imponerende vis tilbake til favorittgruppen, mens Martin ble hentet av feltet og etter hvert sto av. Planckaerts opphenting kostet for mye krefter, og han måtte ta til takke med tiendeplass. Isolert sett et bra resultat av 28-åringen, men vi forventet mer av Katusha helgen sett under ett. Klassikermannskapet deres er på papiret flere hakk opp sammenlignet med i fjor, men de var usedvanlig passive og gjorde minimalt ut av seg. De er nødt til å forbedre seg om det skal bli noe å juble over etter hvert som monumentene nærmer seg.

Quick-Step Floors: Klassikerlaget fremfor noen de siste sesongene. Rammet av velten på lørdag, mens de søndag måtte ta til takke med Trentins femteplass etter å ha kjørt et bra ritt. Det er neppe noe Lefevere jubler for. Joda, lørdag var de uheldige, men Quick-Step er et lag som i klassikerne er best i klassen på å lukte fare, ta initiativ og være i forkant. Lørdag gjorde de ingen av delene godt nok.

Outsiderne: Joda, outsiderne har fått vanskeligere arbeidsvilkår med stjernenes hunger etter seirer. Generelt gir favorittene bort færre og færre smuler til dem som vanligvis er et lite hakk under dem. Det var også tilfellet nå, med Van Avermaet og Sagan som de to vinnerne.

Samtidig mener vi outsiderne delvis har seg selv å takke. Brosteinsåpningen har tradisjonelt vært en god mulighet for dem til å skinne. En ting er at stjernene i mindre grad enn tidligere spiller det taktiske spillet som åpner mulighetene for lagkameratene og de nest beste. En annen ting er at outsiderne tidvis er i overkant villige til å hjelpe favorittene. Da blir det fryktelig vanskelig å vinne.

OSER KLASSE: Men ekstra vrient for outsiderne blir det når de er i overkant medgjørlige overfor stjernene, her Van Avermaet, Vanmarcke og Sagan under Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Mest synlig ble det i søndagens finale, da Trentin, Stuyven, Rowe og Benoot villig jobbet seg i senk sammen med Sagan, også etter at avstanden ned til forfølgerne var trygg. Skal de overliste kanonene på brosteinen i år, er de nødt til å bli langt mer kyniske når situasjonen først har blitt vrien og de sitter sammen med de største favorittene.

Så får det heller være om det resulterer i at både favorittene og dem selv blir spist av dem som måtte jage. Da har de hvert fall svekket favorittene, og kanskje åpnet døren for lagkameratene som også måtte få kontakt.

3. Det går greit, du jukset bare litt!
Vi lever i en verden hvor det blir stadig mer akseptert å jukse. Ikke så mye, bare litt.

Under ski-VM var det lørdag to gullvinnere som «vant for» sine lagkamerater som er midlertidig utestengt for brudd på dopingregler. Ingen av dem for «vanlig» eller «tradisjonell» doping, men andre ting. Dopingprøver som har blitt byttet ut, eller en salve med dopingmiddel i seg. De jukset ikke så mye, bare litt.

I USA er det en president som lyver. Unnskyld, serverer alternative fakta. Amerikanske TV-stasjoner henter inn alternative sikkerhetseksperter. Man aksepterer juks. Ikke så mye, bare litt.

Vi så det under klassikeråpningen i Belgia også. Det ble akseptert litt juks. Vi tenker da på ryttere som sykler på fortauet, istedenfor den brosteinsbelagte veien. Det til tross for at reglene forbyr det, og juryen på forhånd går ut med en advarende pekefinger.

For da Peter Sagan, Greg Van Avermaet og Sep Vanmarcke kjempet hardt for å holde feltet bak seg, tok de i bruk fortauet. Brosteinsbakken ble bare en bakke. De skjøt ikke EPO rett i blodet, de tok ikke testosteron, eller dyttet en konkurrent av sykkelen. Nei, jukset var ikke så åpenbart og brutalt. Det var like fullt juks.

IKKE LOVLIG: Hele tetgruppa brøt reglene i Kuurne-Brussel-Kuurne. Det liker vi dårlig. FOTO: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Så kan man diskutere regelen. Er det ikke i sportens natur å oppsøke alle små prestasjonforbedringer man kan finne? Så lenge fortauet er en del av løypa, ikke avsperret, ikke okkupert av tilskuere, bør det ikke være fritt frem å sykle der?

Jo, det kan man vel kanskje si. Når UCI innfører en slik regel, må de også akseptere deres ansvar for fysisk å sperre av for muligheten. Har de gjort nok? Nei. Har de gjort feil med å i det hele tatt innføre regelen? Muligens.

Likevel er det provoserende å se slik juksing slippe gjennom. Hvordan juryen feiler med å sanksjonere på en måte som svir. Hvordan de rett og slett ser gjennom fingrene for juks. De ser gjennom fingrene fordi det bare er litt juks, og litt juks aksepteres i større og større grad av samfunnet.

Det er dog en skummel vei å gå ned for en idrett med en råtten historikk. En historikk hvor jukset over flere tiår eskalerte i stor fart. Resultatet ble tragisk, med flere dødsfall som konsekvenser av jakten på å bryte regler. Så kan vi ikke bare slutte? Om det er lite eller stort, la oss slutte. Så får vi samtidig sørge for at regelverket er rettferdig, og ikke mer rigid og firkantet enn det må. Gi og ta, bare ikke juks.

4. Den norske sykkeluka
Slik opplevde vi sykkeluka som gikk, for de norske rytterne:

Omloop Het Nieuwsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne: Mange norske deltakere med, men få som viste seg i TV-ruta. Alexander Kristoff fikk Omloop ødelagt av velt, og det er mulig den bidro til at han ikke kom seg med i det avgjørende angrepet opp Oude Kwaremont i Kuurne-Brussel-Kuurne. Ellers litt velt og DNF-er blant våre norske proffer. Størst stjerne i boka får Amund Grøndahl Jansen, som var en sterk bidragsyter til at feltet ikke ble helt akterutseilt i Kuurne-Brussel-Kuurne. Den første testen av brosteinen på dette nivået besto du, Amund!

Thea Thorsen var eneste norske i Belgia denne helgen. Hverken hun eller lagkameratene i Hitec satt preg på rittene, men sesongen er knapt i gang. To fullførte ritt betyr rittkilometer i beina.

VELTET: Alexander Kristoff var uheldig under Omloop Het Nieuwsblad. Han veltet på Donderij drøyt 60 kilometer før mål. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

VELTET: Alexander Kristoff var uheldig under Omloop Het Nieuwsblad. Han veltet på Donderij drøyt 60 kilometer før mål. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)

Abu Dhabi Tour: Enda et ritt hvor de norske ikke resultatlistene. Sondre Holst Enger var tydelig satt tilbake av sykdommen som stoppet han i Tour of Oman, og har nå fått hele sesongstarten ødelagt. Brøt rittet, og har en jobb å gjøre for å vise seg klar til klassikerne. Sindre Lunke klatret litt svakere enn vi hadde håpet på kongeetappen.

I Tour Cycliste International La Provence gjorde Vegard Stake Laengen et greit ritt. Var offensiv underveis, uten at det ble noen topplassering. Odd Christian Eiking ble dessverre syk, og fikk ikke vist seg frem. På søndag var Lars Petter Nordhaug offensiv i Royal Bernard Drome Classic, men vår rutinerte rytter trenger fortsatt litt tid før formen er på plass.

Team Coop: Gjorde en meget god figur i Portugal. Rittet ble ikke noe fyrverkeri, og Krister Hagen var både smart og god, og fikk nærmest maksimal uttelling med en fjerdeplass sammenlagt. Taktisk sett ble det et ganske enkelt ritt. Det handlet om å klamre seg fast på den kuperte første etappen, samt kjempe om bonussekunder underveis på de resterende.

Krister Hagen er ingen dårlig spurter, men skjønte raskt at motstanden i dette rittet var for stor. Derfor brukte han heller kapasiteten til å komme seg i et brudd på den andre etappen. Rytterne han satt sammen med vitner om at det ikke var tilfeldigheter, men stor fysisk kapasitet som fikk han med i det bruddet. Tre bonussekunder senere var han med i sammenlagtkampen, og så seg aldri tilbake. Det sikret også Norge de første poengene i kamp om en stor VM-tropp. For øvrig ble det ganske stort frafall i Coop-laget. Lagmessig vil vi nok se dem fremstå sterkere senere i sesongen.

GOD SESONGSTART: Mot tøff motstand kjørte Krister Hagen meget bra. Foto: Kjetil R. Anda / procycling.no

Team Sparebanken Sør: Med mange spurtetapper ble det et stort tap da Herman Dahl måtte melde avbud til rittet, og Fridtjof Røinås ikke kom seg til mål den første dagen. Lyspunktet var Andreas Vangstad, som viser seg frem fra første tråkk. Dette er en rytter som litt for sjeldent viste sin kapasitet i fjor, det er herlig å se han med fra start i år. Det bor mye i den rytteren, la oss håpe dette var første steg mot en god sesong.

Spådom: Australsk aerodynamikk
Caleb Ewan har imponert stort tidlig på sesongen før. Også i fjor herjet han i Tour Down Under, og «alle» skrek om at denne unge australieren var den nye vinen.

Men da Greipel, Kittel og Cavendish sto på samme startstrek, ble han litt liten. Istedenfor var det jevnaldrende Gaviria som stakk av med overskriftene.

Det betyr ikke at Ewan var dårlig. Andreplass på etapper i Tirreno-Adriatico og i giroen, seier etter Bouhanni-disk i Vattenfall og etappeseier i Tour of Britain er ikke dårlig for en syklist tidlig i 20-årene.

Likevel virket flere til å bli skuffet over det han presterte. Det sier litt om hvor vanvittig talentfull han er, og litt om at fenomenet Gaviria er født samme år. Colombianeren satte rett og slett Ewan i skyggen.

Men alle som vet litt om sykkel, vet at Ewan er ung. Han har fremtiden foran seg. Ikke mange kan vise til hans resultater i en alder av 22. Han er fortsatt et talent av de sjeldne.

I år begynte han igjen strålende i Down Under, som forventet. Men sesongens første virkelig ilddåp kom i Abu Dhabi. Da skulle han opp mot gladiatorene han tidligere har blitt for lett mot. Uken som gikk viste at Ewan har tatt steg.

En andreplass (hvor han muligens jublet bort en seier) og seier på siste etappe viste at australieren også kan mot de beste.

VANT I REGNET: Caleb Ewan kommer til å få mye mer å juble for denne sesongen, tror vi. Også mot de aller beste. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Det tror vi bli en gjenganger i årets sesong. Der han i fjor ble litt borte i perioder utover sesongen, tror vi han i år kommer til å prestere jevnere og bedre gjennom hele sesongen. Ewan virker rett og slett sylskarp.

I år kommer de store til å få enda en konkurrent å bryne seg på. Noen som sa etappeseier i giroen?

Tagget med: , , , , , , ,

Siste i Blogger

«Klatreprins, folkehelt og en avrevet tå på sprit» fra 14. august
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse