LITT SLAPP GJENG: Etixx var uvanlig daffe under klassikeråpningen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Fire tanker og én spådom

Jonas Lindstrøm
Tips meg
Anders Lindstrøm
Tips meg
Even Emberland
Tips meg

Publisert 29.02.16 09:30

Del på    

BLOGG: Hvor ble det av klassikerkongene?

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Hvor var alle klassikerlagene?
På mange måter ble det en uvanlig åpning på klassikersesongen. Omloop Het Nieuwsblad ble veldig forutsigbart, mens det var spurternes ritt Kuurne-Brussel-Kuurne som ga mest offensiv sykling.

Til slutt var det Jasper Stuyven som overraskende nok tok en fantastisk soloseier. Bak han spurtet favoritt Alexander Kristoff inn til andreplass.

Så hvordan kan en 23-åring vinne dette rittet solo?

Vel, det handler først og fremst om en fantastisk prestasjon, av både Stuyven og lagkamerat Boy Van Poppel. Sistnevnte satt i bruddet som gikk tidlig, og kjørte fantastisk for sin belgiske lagkamerat da det opprinnelige bruddet ble hentet av en større gruppe.

STERK SOM EN BJØRN: Men her var det mange klassikerlag som bommet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

STERK SOM EN BJØRN: Men her var det mange klassikerlag som bommet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Men slik vi ser det handler det også litt om at det ikke var noen lag som inntok klassikertronen denne helgen.

Normalt sett har du ett eller to lag som skiller seg ut fra resten og tar et dominant grep om rittene. Ett av dem er som oftest Etixx, men de så litt ut som en pensjonistgruppe på sin ukentlige trilletur denne helgen.

Lotto var det sterkeste laget og de prøvde også å innta rollen som det dikterende laget, men feilet med å sette seg selv opp i vinnerposisjon. Da de skulle «reparere» skaden etter å ha satt Pim Ligthart opp for å feile i en sterk gruppe, hadde de svidd av for mye krutt.

Katusha var en skygge av det laget som kjørte i Qatar og Oman. Eller, de var strengt tatt mer eller mindre akkurat det samme laget, bare at her hadde de motstand. Det var ikke et sterkt nok lag til å holde det sammen for spurtfavoritt Alexander Kristoff.

BMC viste seg heller ikke frem som en kollektiv kjempe, men de skal ha for at de klarte å sette sin kaptein Greg Van Avermaet opp i gode posisjoner i begge helgens ritt. Det ga også én seier, og særlig mer kan man ikke forvente.

SPURTET FRA RESTEN: Men kampen om seieren var avgjort lenge før oppløpet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

SPURTET FRA RESTEN: Men kampen om seieren var avgjort lenge før oppløpet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

De andre som hadde spurtere med, Orica-GreenEDGE, Cofidis og LottoNL-Jumbo var som Katusha for små og for svake til å ta kontroll på det hele.

Med mange mindre lag som må samarbeide for å kontrollere et ritt, fremfor ett eller to sterke lag, åpner muligheten seg for ryttere som Stuyven.

Nå er det flere lag som har ryttere i bakhånd, og ryttere som topper formen senere på året, men skulle denne helgen være en forsmak på hva som kommer, blir det en av de mest åpne klassikersesongene vi har sett.

2. Tegn på storhet
At Odd Christian Eiking har sykkelverden for sine føtter, ble opplest og vedtatt da han som klubbrytter gikk solo, parkerte alle kontinentalrytterne og vant norgescupen i Bergen med to minutter i 2013. To og et halvt år fram i tid, og 21-åringen viser som førsteårsproff i FDJ at han alt har nivået inne.

For det han gjorde i endagsrittet Classic Sud Ardèche på lørdag var briljant. Rittet hadde knapt en meter flat vei, det var opp og ned hele dagen. Eiking var toneangivende fra start, kom seg med i bruddet og var likevel råsterk i finalen. Fra bruddet gikk han solo, ble hentet av favorittfeltet med 20 kilometer igjen, klorte seg fast og trillet over målstreken på ellevteplass.

VISTE SEG FREM: Odd Christian Eiking markerte seg i Frankrike denne helgen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

VISTE SEG FREM: Odd Christian Eiking markerte seg i Frankrike denne helgen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Isolert sett er ikke en ellevteplass i et 1.1-ritt noe å juble for. Denne ellevteplassen er dog annerledes, på grunn av måten den kom på. Feltet i Sud Ardèche holdt høy klasse, og det var respekterte ryttere Eiking tidvis syklet i åttetall rundt.

Det var en svært overbevisende prestasjon som bærer bud om noe større. Ikke nødvendigvis i år, ikke nødvendigvis neste år. Men drømmen om dagen hvor Eiking er en reell seierskandidat i Liège-Bastogne-Liège har bare blitt forsterket etter årets to første måneder.

Kjørestyrken han alt nå viser i kupert terreng står tilbake for svært få. Så få at Eiking nå forventer å kjøre Paris-Nice. Det må man forstå. Kapasiteten er bekreftet, nivået har han. Alt nå er han kapabel til å være en bunnsolid hjelperytter for hans mer meritterte franske kamerater i kupert terreng.

Så får rollene heller byttes den dagen Eiking selv er god nok til å utfordre de beste i de største rittene. Og den dagen kommer, så bra har 21-åringen vært så langt denne sesongen.

3. Et antiklimaks
Lørdag var for mange den ordentlige sesongstarten. Folkefesten, nervene og rammene Belgia skaper rundt Omloop Het Nieuwsblad er unike. Rittet i seg selv har også for vane å by på noe av det fineste sporten kan produsere.

En taktisk thriller, storlag som kløner det til slik du sjelden ser det, modige enkeltryttere som klemmer til når ingen venter det og andre spektakulære ingredienser har for vane å være del av brosteinsåpningen. I år var det forsvinnende lite spektakulært ved det deilige rittet.

ETT ANGREP: Det holdt med det ene angrepet fra Luke Rowe på Taaienberg. Resten var en styrkeprøve mellom favorittene. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

ETT ANGREP: Det holdt med det ene angrepet fra Luke Rowe på Taaienberg. Resten var en styrkeprøve mellom favorittene. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

For all del, tapre Alexis Gougeard får et stort pluss i boka, og Etixx klønet det til da Tony Martin deiset i bakken og sendte Niki Terpstra ut på en ekstra runde som gjorde at det ble trøbbel i deres rekker. Men ellers var det lite spektakulært å melde fra de kronglete veiene.

Mye av skylden må Etixx ta. Det er godt mulig at det var et bevisst valg å avvente opp Taaienberg da fire av forhåndsfavorittene angrep og aldri så seg tilbake, men det ble bare feil da tempohesten Martin veltet. Det var kort tid etter at det belgiske mannskapet hadde organisert troppene i front av feltet for å taue inn stjernene i front.

Da Martin forsvant og nesten tok med seg Terpstra, forsvant mye av kjørestyrken deres. Da forsvant også feltets håp om å hente teten. Det ble aldri et reelt bikkjeslagsmål de siste milene, til det var rytterne i front for suverene og samarbeidet for bra.

Til neste sverdslag håper vi flere inviterer seg selv med på festen. I Omloop Het Nieuwsblad var det altfor mange statister. For få var forberedt på å gå i krigen. Og krig blir det alltid på den belgiske brosteinen. Derfor kan vi knapt vente på neste brosteinsklassiker, som det dog er altfor lenge til.

I mellomtiden skal vi kose oss med årets kanskje beste ritt, Strade Bianche på lørdag.

SKAPTE RITT: Peter Sagan og Greg Van Avermaet var våkne og klare for å kjøre sykkelritt i Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

SKAPTE RITT: Peter Sagan og Greg Van Avermaet var våkne og klare for å kjøre sykkelritt i Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

4. Hvem vil gjøre mer enn minimum?
Det kom ikke som noe sjokk, men det var like fullt utrolig leit å se at Katusha trakk seg ut av MPCC, organisasjonen for en troverdig sykkelsport.

Grunnen var enkel og forutsigbar. Dersom laget skulle forblitt i organisasjonen måtte de tatt en drøy ukes utestengelse fra World Tour-ritt.

Katusha er ikke de første som har gjort dette. Astana ville heller ikke føye seg da Lars Boom fikk påvist lave kortisolverdier i forkant av Tour de France. Etter MPCC-boka, skulle han ikke startet rittet – men det ga kasakhstanerne blanke i.

På neste styremøte i organisasjonen ble det derfor bestemt at Astana hadde brutt reglene, og ble kastet ut av «det gode selskap».

Det er dessuten andre lag som har trukket seg av andre grunner enn at de åpenbart vil bli straffet ved å forbli i organisasjonen. Senest av dem Orica GreenEDGE, som riktignok timet det hele veldig vakkert.

Det australske laget trakk seg ut rett før Katusha. I en bisarr pressemelding skryter de av organisasjonen og deres arbeid, uten å gi noen som helst begrunnelse for hvorfor de trekker seg ut. Man kunne nesten begynt å spekulere på hva som lå bak. Men det fikk vi aldri tid til, for inn kom Katusha og stjal showet.

TREKKER SEG: Igor Makarov har trukket Katusha-laget sitt ut av MPCC. Foto: Tim de Waele

TREKKER SEG: Igor Makarov har trukket Katusha-laget sitt ut av MPCC. Foto: Tim de Waele

I denne tanken kunne vi gjerne gjort som de fleste andre kjennere og latterliggjort MPCC. På mange måter hadde de fortjent det, da de har gjort en del feil. Først og fremst har de klart å innta en funksjon som nyttige idioter for lag som trenger et godt dopingalibi å gjemme seg bak når de er i trøbbel.

Men la oss se litt lenger. Ok, MPCC kunne vært så utrolig mye bedre. Håndtverket er svakt. Men tanken er god. Tanken er å lede vei i kampen mot doping. Det ønsker de å gjøre ved å være strengere enn det antidopinglovene er. Ikke bare holde seg innenfor regelverket, men også tette igjen de «smutthullene» som finnes.

Den seneste Katusha-saken synes vi at viser at det er et behov for dette. Eduard Vorganov ble tatt for et dopingmiddel som havnet på forbudslisten først foran 2016.

Slik vi forstår det kom det ikke inn på antidopinglisten så sent fordi det har vært strid om hvorvidt det har en positiv effekt på prestasjoner eller ikke, men fordi produktet er så ukjent. Et produkt som kun har vært på markedet i Øst-Europa.

Når utøvere (det har vært flere enn Vorganov) begynner å teste positivt med en gang produktet havner på listen, tolker vi det slik at det fortsatt er mange som pusher grensene. Som gjerne tar i bruk produkter som på kunstig sett øker prestasjonsevnen, så lenge det ikke er forbudt.

Sånn sett har MPCC noe for seg. Det gir oss en god påminnelse om at selv om det er tatt skritt i riktig retning, er vi fortsatt så uendelig langt unna å være i mål med antidopingkampen. Og medlemsflukten viser også at sykkelsporten er langt unna å være klar for å veie kampen om en ren idrett foran egne resultatmessige og finansielle interesser.

Slik det er nå er det å følge antidopingreglene et minimum. Utrolig få er villige til å gjøre noe mer enn det, flere knapt nok det.

Spådom: Blir årets høydepunkt
Mens åpningshelgen av klassikersesongen kanskje ble et ørlite antiklimaks, med et «one move»-wonder i Omloop Het Nieuwsblad, har vi troen på at den nye klassikeren Strade Bianche ikke skuffer.

Det gjør egentlig rittet aldri. Rittet har tiårs-jubileum i år og vi tror det nok en gang vil bli en het kandidat til årets ritt.

Tradisjoner er viktig i sykkelspoten, og takk for det. Men like glade er vi for at det er noen innovative sjeler som hele tiden leter etter nye måter å skape sykkelfest på. Strade Bianche er kanskje den mest vellykkede nyvinningen på 2000-tallet.

De hvite grusseksjonene, med sine brutale, korte stigninger skaper et utskillingsritt. For å vinne rittet krever det enorm styrke og et godt lag.

STØVETE: Dette er selve symbolet på Strade Bianche. FOTO: TDW Sport

STØVETE: Dette er selve symbolet på Strade Bianche. FOTO: TDW Sport

Det som skiller Strade Bianche mest fra mange av de andre klassikerne i februar, mars og første halvdel av april, er avslutningen. Ser vi på Milano-Sanremo, Flandern Rundt og Paris-Roubaix , er det ritt hvor de største utfordringene kommer et stykke unna målstreken.

I Strade Bianche ligger en av de verste utfordringene helt på slutten. Avslutningsbakken i Siena gir nesten alltid spenning helt opp til målstreken. En klassiker, med en klassisk og utslagsgivende finalebakke.

Det eneste som virker litt negativt, en knapp uke før rittet, er værmeldingen. Den melder lett regnvær et par dager før rittet, men ellers oppholdsvær. Det betyr at grusveiene ikke blir gjort om til gjørmeveier, men at det heller ikke blir de største støvskyene. Rytterne fryder seg nok over det, vi morbide fans hadde ønsket verre ting.

Men startlisten da dere. For en startliste! Zdenek Stybar er på plass med et meget sterkt lag. Det er «det nye Etixx» som er på plass. Ingen Boonen, ingen Terpstra, ingen Vandenbergh. Stybar har heller med seg Matteo Trentin, Petr Vakoc og Bob Jungels.

Han møter andre klassikerstjerner som Greg Van Avermaet, Tiesj Benoot, Peter Sagan og Fabian Cancellara. I den kuperte løypa håper dog de mest allsidige klatrerne i verden, Vincezo Nibali, Alejandro Valverde og Diego Ulissi, at de kan gi klassikerstjernene kamp.

REGJERENDE MESTER: Zdenek Stybar van i fjor og er blant favorittene igjen i år. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

REGJERENDE MESTER: Zdenek Stybar van i fjor og er blant favorittene igjen i år. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)

Vi spår at dette blir årets beste ritt. Et vanskelig ritt å spå. Her er nesten alle ryttere som har vist strålende form i starten av sesongen og som har et berettiget håp om å vinne et ritt som dette. Det er nesten bare Edvald Boasson Hagen vi savner.

Her vil de store gladiatorene hamre løs på hverandre. Det blir et bikkjeslagsmål, som vi tror Greg Van Avermaet vinner. Det ville i så fall blitt en drømmestart på sesongen for han som ofte har vært nest best.

Tagget med:

Siste i Blogger

«Klatreprins, folkehelt og en avrevet tå på sprit» fra 14. august
«Podkast🎙️: «Et av de bedre rittene Kristoff har gjort i Belgia»» fra 4. mars
«Podkast🎙️: «Må være veldig på mentalt»» fra 27. februar
«Podkast🎙️: «Et infernalsk tempo på begge etappene der han markerer seg»» fra 19. februar
«Podkast🎙️: Julekalender fra Musette – Luke 24» fra 22. desember
««Du får det du betaler for i Normandie»» fra 1. mai
««Selv har jeg aldri kjørt rittet, men ofte latt meg frustrere over stavefeil»» fra 10. mars
««Var kanskje ikke Olav Hjemsæter jeg hadde størst forventninger til»» fra 5. mars
««Maken til skrell har jeg ikke sett på lenge i WorldTouren»» fra 18. januar
««Jeg er stolt over å kjenne slike mennesker»» fra 4. oktober

Se alle innlegg i Blogger

Les også disse