Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Nå må dere våkne, Katusha!
Fra og med 1. august er det lov å offentliggjøre signeringer i sykkelsporten. Realiteten er dog at mange avtaler spikres lenge før den tid.
Det vil si at dersom man ikke begynner å snakke med folk før august, er man sent ute. Etter Tour de France er det sjelden mange ettertraktete ledige på markedet, i alle fall som ikke allerede er i kontakt med ett eller flere lag.
Således er det man ser fra Katusha lite betryggende. Rykter rundt nye signeringer er særdeles få, og det eneste konkrete hittil er at Jacopo Guarnieri, en av Kristoffs mest betrodde hjelpere de siste årene, drar til FDJ. Ingen krise, i utgangspunktet. Italieneren har ikke levd opp til forventningene nordmannen hadde til ham, verken i spurtene eller på brosteinen.
Men han er langt bedre enn ingen. Han har bommet en god del i år, og er egentlig ikke rask nok til å være sisteopptrekker. Som nest siste før Kristoff, kunne det fort vært en langt lysere sak. Når 28-åringen nå bytter lag, står Katusha igjen med Marco Haller (om han forlenger) og Michael Mørkøv rundt sin største stjerne i spurtene. På brosteinen ser det enda mørkere ut.
Det er håpløst!
NESTE ÅRS HJELP? Vi krysser fingrene for at Katusha ikke satser på at det er denne duoen som skal bringe Kristoff i posisjon neste sesong. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Danske Mørkøv fortsetter å stige i opptrekksgradene, men har i realiteten vist veldig lite for å fortjene det. Hvis han skal være sistemann for Kristoff i neste års Tour de France, skal vi nok se like langt etter Kristoff-triumf på de flatere etappene som de siste årene.
Nordmannen er uten tvil et hakk tregere enn de aller raskeste, men fortjener like fullt god støtte. Det han virkelig trenger, er en lynrask sisteopptrekker. Det er akselerasjonen som er 29-åringens akilleshæl. Han trenger å være nær toppfart før han starter spurten.
Det er dog ingen enkel oppgave å finne, spesielt når man virker så lammet som Katusha på markedet (noe som sikkert er litt grunnet sponsorsituasjonen). Likevel kan det være håp. Ifølge procyclingstats’ ikke 100 prosent korrekte oversikt, er det i alle fall noen spennende navn som muligens er ledige.
Dan McLay hadde vært ideelt, men det spørs om ikke briten har fått smaken på egen suksess etter en fin Tour de France. Moreno Hofland er også meget rask, og nederlenderen bør kunne innse at ti seirer med Kristoff er bedre enn null på egenhånd.
Andre folk finnes også, enn så lenge. Men Katusha må virkelig finne på noe. For hvis Haller og Mørkøv blir beholdningen i spurtene, og Nils Politt og Viacheslav Kuznetsov (gitt at han fortsetter) blir beholdningen på brosteinen, vil Kristoff trolig være den stjernen med minst støtte i 2017.
Da er det godt han bare har ett år igjen av kontrakten. Før 2018 må det være mulig å finne et lag med mer hjelp. Vi snakker tross alt om en av verdens fem beste spurtere samt vinner av Milano-Sanremo og Flandern rundt. Slike ryttere finnes det få av. Det kommer noen til å innse.
2. Sykkel på sitt beste og verste
Man kunne ikke spurt om mer fra herrenes og damenes landeveisritt. Det var spektakulært samtidig som det tidvis var halsbrekkende. Det var ritt med brutale vendinger, som krevde enorm kapasitet, råskap og taktisk kløkt i bøtter og spann. Det var sykkelritt på øverste hylle.
Først ut var herrene. Å kalle rittet et fyrverkeri vil ikke være en overdrivelse. Over Grota Funda for siste gang, med drøyt 100 kilometer igjen, fikk vi en tydelig pekepinn på hvem av seierskandidatene som ville være sjanseløse. Med rundt sju mil til målgang gikk Van Avermaet til sammen med blant andre Thomas og etter hvert Henao. Gullvinneren satt cirka 45 kilometer i front før Nibali, Majka og andre kom opp med 25 kilometer igjen.
Da var det naturlig å tro at brosteinsspesialisten hadde spilt sin sjanse, særlig i en slik løype. Men neida, det Van Avermaet gjorde derfra og til mål er noe for de berømte historiebøkene. Det var en episk oppvisning i styrke og taktisk klokskap som gav ham gullet. Det var et verdig punktum for et åpent og nervepirrende ritt.
DE SOM KUNNE SMILE: Jakob Fuglsang, Greg Van Avermaet og Rafal Majka sørget for drama hele veien inn i herrenes landeveisritt. Foto: EPA/Javier Etxezarreta
For Nibali og Henao derimot, var det et punktum med en grusom bismak. I utforkjøringen fra Vista Chinesa og ned til Copacabana, satt de forslåtte i veikanten. Gamblingen ga ikke avkastning. Det som så ut til å bli et oppgjør om gullet mellom de to og Majka, endte med at drømmen ble knust.
Heldigvis gikk det etter forholdene bra med dem. Nibali tok begge kragebeinene, Henao brakk bekkenet. Det kunne gått verre. Og verre gikk det i damenes ritt. Annemiek van Vleuten styrte mot gull, men i samme utforkjøring, ned til Copacabana, bommet hun på en høyresving, hugget i bremsene, styrte rett fram, fløy over sykkelen og deiset i bakken, før hun fikk en ny smell i en opphøyd murkant. Det så grusomt ut. På sykehuset ble hun lagt på akuttavdelingen, samtidig som det ble konstatert kraftig hjernerystelse, tre brudd/brister i ryggvirvelen, men at situasjonen var under kontroll.
Det var et klimaks av det triste slaget. De siste ti kilometerne var dog en sportslig triller. Abbott så ut til å ha gullet i lommen etter van Vleutens krasj, men med 250 meter igjen ble hun hentet av Longo Borghini, van der Breggen og Johansson. Italieneren ofret sin egen gullsjanse med å ta magadraget som tettet luken. De føk forbi Abbott, van der Breggen fikk den lille avstanden hun trengte til Johansson da hun akselererte, så selv om svensken var raskest på de siste meterne, var det nok til å ta gullet.
FRA SJOKK TIL SEIER: Etter seieren sa van der Breggen at hun var i sjokk og ikke klarte å sykle videre da hun så lagvenninnen ligge urørlig i veikanten. Sølvvinner Emma Johansson (til høyre) pratet til henne og fikk opp nederlenderesn motivasjon igjen. Foto: AFP PHOTO/Eric Feferberg
Etter rittet gikk diskusjonen på om løypene og utforkjøringene i landeveisrittet hadde vært for farlige. Vi synes ikke det. Til sjuende og sist er det rytterne selv som bestemmer fart, svingkurve og risikoen de kjører med. Alle de nevnte, skjebnesvangre veltene kunne vært unngått om rytterne hadde kjørt med hakket lavere risiko. Det er selvsagt fryktelig enkelt å skrive nå, med fasit i hånd, og desto vanskeligere å vurdere i kampens hete 10-15 kilometer fra målstreken.
Det som er sikkert er at de trøstesløse bildene av Nibali, Henao og van Vleuten kommer til å være minner man ikke glemmer med det første, kombinert med den fantastiske sportslige underholdningen rytterne ga oss.
3. OL – la terningen trille
Under bedømmer vi den norske innsatsen i herrenes og damenes landeveisritt i Rio de Janeiro.
Edvald Boasson Hagen: Ble av mediene og landslagssjef Kristiansen trukket frem som en mulig outsider til medaljene før start. Det var han aldri i nærheten av. Dog var det heller ikke å forvente i en slik løype, men problemene kom overraskende tidlig for rudsbygdingen, som var ferdig før det virkelig ble satt press på fra de beste rytterne. Det var drøyt sju mil igjen da han måtte se feltet reise. Fornuftig å bryte da han kjente at det ikke gikk, det kan tjene ham et par plasseringer på den kommende OL-tempoen. Terningkast 2.
Lars Petter Nordhaug: Nordmannen vi hadde størst forhåpninger til. På en god dag var topp 10 en ambisiøs, men realistisk mål. Derfor var det skuffende å se ham sjanseløs. Sto igjen på perrongen da togene gikk og angrepene haglet der han var frakjørt med sju mil igjen. Fullstendig anonym gjennom hele rittet. Rett og slett skuffende. Fullførte rittet og ble 48.-mann. Terningkast 2.
Sven Erik Bystrøm: Gjorde jobben sin. Kom seg med i det råsterke bruddet, hvor det dog var naturlig at han ble noen nummer for liten da de økte intensiteten opp Canoas og Vista Chinesa. Gikk rundt da han var del av bruddet, men kvaliteten på bruddkameratene var rett og slett for høy til at han kunne animere deres videre ferd da de begynte på den siste rundløypen. Brøt rittet. Terningkast 4.
DEN NORSKE BEHOLDNINGEN: Bruddet som Sven Erik Bystrøm var en del av var det eneste å skrive hjem om fra herrenes landeveisritt. Foto: Cornelius Poppe/NTB scanpix
Vegard Stake Laengen: Kommer fra det med godkjent. Aktiv i starten, da han sammen med Bystrøm forsøkte å sikre at det var en nordmann i brudd. Det lyktes de med, også takket være Stake Laengens forsøk. Deretter ble det en anonym reise for den høyreiste 27-åringen, som trillet i mål på 50.-plass, i samme gruppe som Nordhaug. Terningkast 4.
Vita Heine: Uttalte før rittet at topp 15 var et tøft, men realistisk mål. Med fasit i hånd, var hun et godt stykke unna. I mål som 33. kvinne, drøyt sju minutter bak gullvinner van der Breggen. Tre minutter opp til 15.-plassen. Likevel underbygde prestasjonen at hun har gjort store fremskritt sammenlignet med fjorårssesongen. Pluss for å fullføre, i en løype som ikke var lagd for en ryttertype som henne. Terningkast 3.
4. Den norske sykkeluka
Slik opplevde vi uken for våre norske syklister.
Proffene: OL ble en stor norsk nedtur. Vi hadde aldri det store håpet om norsk topplassering i den klatretunge løypa, men at Lars Petter Nordhaug og resten av gjengen var blåst av allerede sju mil fra mål var i overkant blekt. Rett og slett en liten norsk kollaps.
Team Coop Øster Hus: Avsluttet et skuffende Kreiz Breizh Elites på mandag. Den siste etappen var dog lagets beste og bærer forhåpentligvis bud om bedre prestasjoner fremover. Håvard Blikra ble bedre utover rittet og var aktiv i brudd. August Jensen var god i finalen og ble nummer seks.
Norgescup: Mens OL rullet på TV-skjermen kjørte norgeseliten Norgescup i Stjørdal. Lillehammer fortsetter den imponerende lagkjøringen og gir kontinentallagene voldsom kamp. Ja, de slår dem til og med. For Rasmus Tiller gikk helt til topps, foran Åsmund Løvik og Tobias Foss. Synd vi ikke får se Fixit.no i Arctic Race, for Løvik er tydeligvis i knallform, og trolig blant de tre beste norske klatrerne på kontinentalnivå for tiden.
I kvinneklassen var det CK Victoria som vant på hjemmebane. Berit Gjelten kom i mål foran Ingrid Lorvik og Vibeke Dybwad. I juniorklassen tok Sedrik Engebø Ullebø seieren, mens det for damer junior var Ida Jansson som vant.
European Junior Cycling Tour: De norske juniordamene klinket til med seier på seier. Susanne Andersen triumferte i prologen, på tempoen, ett av kriteriumsrittene og den avgjørende sisteetappen. Med dominansen fulgte sammenlagtseieren. Også Ingvild Gåskjenn fikk smake seierens sødme, da også hun sikret en etappeseier. Fantastisk kjørt av begge.
DOMINANS: Ingvild Gåskjenn (foran) og Susanne Andersen dominerte European Junior Cycling Tour fra start til mål. Sistnevnte med tre etappeseirer og sammenlagttriumf, mens Gåskjenn også sikret én etappeseier. Foto: Even Emberland (www.procycling.no)
UM: Den største sykkelhelgen for ungdom i NCF-regi er over. Vi registrerer favorittseier til Søren Wærenskjold (Ringerike SK) i M16, selv om han fikk kamp til døren av Andre Heggø (Førde CK). Til slutt skilte det to sekunder i favær Wærenskjold. I M14 vant Oskar Myrestøl Johansson oppskriftsmessig landeveisrittet. Han er nevnt i tidligere blogger etter oppsiktsvekkende prestasjoner, blant annet hadde han fjerde beste tid av alle menn på bakkeprologen opp Slottsfjellet i Tønsberg 3-dagers. Vi tar også med Amalie Lutro (Stavanger SK) i K16, som kunne sette kursen sørover igjen med to gullmedaljer, etter å ha utklasset de andre på tempoen, med nesten to og et halvt minutt ned til neste jente.
Spådommen: Nederlandsk tempogull
Tempoer pleier å være en grei øvelse å spå. Mens fellesstarter ofte byr på store overraskelser, er det som regel et fåtall ryttere som triumferer i den ensomme kampen mot klokka.
Men den meget kuperte løypa i Brasil gjør årets OL-tempo mer interessant enn vanlig.
Tom Dumoulin ville vært den største favoritten, men nederlenderen måtte som kjent bryte Tour de France med brudd i håndleddet. Likevel er han klar for Rio. Spørsmålet er hvor mye skaden setter han tilbake.
To passeringer av både Grumari og Grota Funda gjør nok at Chris Froome har et realistisk håp om gull. Bronsen fra London kan fort byttes ut med en edlere valør denne onsdagen. Ble knust av Dumoulin i touren, men da hadde nederlenderen flere rolige etapper i forkant enn konkurrenten.
Gullet står trolig mellom disse to.
HEMMET? Dumoulin viste strålende form, før han ødela håndleddet. Er alt på stell før OL? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
En som trolig ikke er superfan av løypa, er Tony Martin. Den råsterke tyskeren var lenge den ubestridte tempokongen, men 31-åringen er ikke så overlegen lenger. Bakkene, samt kneskaden han pådro seg i touren, gjør at vi ikke tror Martin tar OL-gullet. Formen han viste i juli var heller ikke særlig overbevisende.
Bakkene er heller ingen fordel for Fabian Cancellara, som trolig må innse at gullet fra Beijing blir hans eneste i OL-sammenheng. Sveitseren har ikke lenger trøkket som må til.
Fjorårets verdensmester kan man ikke avskrive. Vasil Kiryienka må være i storform. Ikke fordi han var så god i Tour de France, men fordi han smilte som flaggbærer på åpningsseremonien. Det skjer jo aldri! Men hviterusseren skal slite med å overraske igjen. Har ikke fått like fritt spillerom i oppladningen til OL. Medaljeplass blir for tøft, tror vi.
Rohan Dennis har nok ladet ekstremt til temporittet, og han viste i touren at tempoformen er god. Det kuperte terrenget er som regel ingen ulempe for Dennis, men mot Froome og Dumoulin er det akkurat det. Likevel er australieren en het medaljekandidat.
Også Nelson Oliveira viste gode takter i Tour de France. Sammen med Movistar-kameratene Ion Izagirre og Jonathan Castroviejo, er han en kandidat for en pallplass.
Vi tror kampen om gullet og kampen om bronsen blir tett, jevn og spennende.
Vår topp tre? Tom Dumoulin foran Froome og Dennis.
