Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Nå er du friskmeldt, Edvald
Vi har vært veldig avventende til å si dette. Da Edvald vant under Tour des Fjords, synes vi det var for tidlig å si. Men nå kan vi endelig si det og mene det for fullt:
Edvald Boasson Hagen er tilbake!
Det er noen grunner til at vi nå føler oss komfortable med å si at han er tilbake på sitt beste. For det første er prestasjonene utrolig stabile. I første halvdel av forrige sesong var toppnivået bra, men altfor ofte viste han et nivå som ikke var godt nok.
Nå begynner derimot Edvald å sette sammen en ganske utrolig rekke resultater. Siden Tour of Britain i september i fjor har han konkurrert 22 dager. Han har tre seirer, ni pallplasseringer og 17 plasseringer topp ti. Da er ikke sammendragene tatt i betraktning. Det er formidabelt.
Det andre som gjør at vi sier at han er tilbake, er måten årets tre seirer har kommet på. De viser en imponerende bredde. Her har han rett og slett forsynt seg med det meste av godbitene på buffeen.
Den første var tempoen i Qatar. De beste temporytterne var ikke der, men Jos Van Emden og Manuel Quinziato er langt fra dårlige. Når du knuser dem på en kort tempo, kjører du veldig, veldig fort.
Så kommer den første etappeseieren i Oman. Opp en kort og tøff bakke faller de fleste av. Ryttere som Domenico Pozzovivo og Vincenzo Nibali koser seg. Greg Van Avermaet sitter med, men orker ikke spurte på toppen. Edvald Boasson Hagen nøler aldri, følger de beste klatrerne og har krefter igjen til å akselerere på toppen.
KOSTER: Men når man er så sterk som Edvald, får man godt betalt for blodslitet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Den tredje seieren krevde mer taktisk sans. En spennende etappe med mye stigning, men også raske utforkjøringer. Til slutt samlet det seg en gruppe på omtrent 40 ryttere. Edvald må spille kortene rett og han må dra frem killeren i finalen. Seieren er på over én sykkellengde.
Det er med andre ord tre seirer som er veldig ulike. Og selv om motstanden ikke er enorm, så er den god. Edvald Boasson Hagen er veldig, veldig god!
Så skal vi på samme tidspunkt minne om at Edvald Boasson Hagen aldri har vært god nok til å vinne en klassiker. Så det at Edvald er tilbake betyr ikke at det er noen selvfølge at han vinner store ritt i år. Det er utrolig vanskelig å vinne de største sykkelrittene i verden.
Men nå starter snart klassikersesongen, og Edvald har vist nok til at vi kan snakke opp hans muligheter igjen og samtidig kalle det berettiget håp, ikke falsk reklame for å få nordmenn til å følge med. Vi har igjen to verdensstjerner på sykkel.
BEVISET PÅ STABILITET: Oman hadde én fjelletappe, én meget kupert etappe, to småkuperte etapper og to flate spurtetapper. Stikker du av med poengtrøya, er du god på det meste. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Breens bevisbyrde
Vegard Breen er en rytter man bare må like. På sitt beste en analytiker som også er sterk som en bjørn. En som ikke bommer i sidevind, en som treffer i posisjonskampen. Helt enkelt en lagkamerat du tar med deg i krigen, en du er trygg på.
Vel, etter Tour of Qatar og Tour of Oman er vi ikke like trygge. Med kallenavnet «The Brain» etter hans mange suksesser og avgjørelser på landeveien som Joker-rytter, forventer vi at 26-åringen ikke gjør seg bort i sidevinden i ørkenen.
I RUTE?: Vegard Breen sier han har kontroll. Det håper vi stemmer, for i Midtøsten overbeviste han ingen. Foto: Daniel Sannum Lauten (NTB Scanpix)
Faktum er at Breen glimret med sitt fravær i Qatar. Alt på den første etappen blåste han bort og var aldri nær første gruppe da det sprakk opp. Over målstreken var han drøyt elleve minutter bak gruppen med Cavendish, Kristoff og Boasson Hagen, som også Bystrøm var del av.
Men Breen har kontroll, ble vi fortalt gjennom landslagssjef Stig Kristiansen. Det var dog en Kristiansen som heller ikke la skjul på at han også var skuffet over Breens prestasjoner i Qatar. Enn så lenge stoler vi på Breen. For det er ikke i ørkenen at den virkelige scenen er for klassikerrytterne.
Det er til helga det smeller. I Omloop Het Nieuwsblad har Breen ingen steder å gjemme seg. Han må bevise at han har nivået, at han er en mann å stole på, og at han er skapt for disse rittene. Det tror vi at han er, men en anonym tilværelse i Midtøsten er ikke måten å overbevise på.
Derfor var det et lite lyspunkt da Breen ut av intet dukket opp i front av feltet på den tredje etappen i Tour of Oman da det var to-tre kilometer igjen. Et tegn på hva som kommer de neste åtte ukene, håper vi. Det må det også være om Breen skal etablere seg som en rytter som passer for klassikerne.
3. For noen signeringer
Det finnes noen seiersmaskiner av noen lag i proffeltet, men for øyeblikket virker vinnermentaliteten til å skinne aller sterkest i Etixx-laget.
I flere sesonger har de hatt et imponerende antall ulike ryttere som har vunnet ritt og etapper. Nå har vi ikke nådd mars ennå, men allerede har fire av deres åtte nysigneringer vunnet.
At Marcel Kittel skulle vinne, var kanskje ikke noe sjokk, selv om vi kanskje ikke hadde sett for oss at han skulle være så utrolig bra. Fernando Gaviria kopierte seg selv i San Luis. Dan Martin slo til på første forsøk i Volta a la Comunitat Valenciana og Bob Jungels slo til i Oman.
For all del, dette er fabelaktige ryttere. Det er ikke akkurat slik at Etixx har laget gull av gråstein.
TILBAKE: Skulle du ha tvil til Marcel Kittel før årets sesong, er det bare å kaste dem på havet først som sist. Kongen er tilbake. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Men disse fire rytterne hadde til sammen ti seirer i fjor. Nå har de ni (én av dem lagtempo med Gaviria). Legger vi til triumfene til Gianluca Brambilla og Stijn Vandenbergh, har laget totalt 11 seirer.
Nå entrer vi etter hvert klassikerne, rittene hvor det belgiske laget normalt sett er som best. De virker klare, med et lag som utvilsomt er styrket.
Antall kort de har å spille utover sesongen må slå ned i konkurrentenes bevissthet som et mareritt for hver nye rytter som vinner. Best av alt er at laget er så samkjørt at det virker som at du kan sette nesten hvem som helst inn i kollektivet, seier blir det uansett!
4. Skys mangel på ydmykhet
Team Sky har lyktes med det meste de siste årene, om vi ser vekk fra klassikere og andre endagsritt.
Spesielt i etapperittene har de knapt satt en fot feil, og bak Chris Froome har flere og flere ryttere tatt steget opp i verdenstoppen.
Blant dem er Wout Poels, som viste klasse da han vant Volta a la Comunitat Valenciana. Sky-rytteren gikk dermed inn i Ruta del Sol som en av de store favorittene.
Ifølge Sky var det ikke mange som ville ha noe å stille opp med da Poels skulle takle kongeetappen søndag. For selv om han tapte 20 sekunder til Tejay Van Garderen på tempoen lørdag, var ikke Sky nevneverdig bekymret.
– Wout er fornøyd. Han er 20 sekunder bak Van Garderen, som vi vet at ikke er en like god klatrer. Det vil ikke bli lett i morgen, men alt er åpent, sa sportsdirektør Dario Cioni til lagets hjemmeside etter tempoen.
SELVTILLITSBOOST: Team Sky trodde Wout Poels var verdens beste klatrer, eller i alle fall ganske mye bedre enn Tejay Van Garderen, før den avsluttende etappen i Ruta del Sol. Men nederlenderen kunne ikke gjenta suksessen fra Valencia. Foto: PD (©TDWSport.com)
Den andre setningen fikk oss til å heve øyebrynene. Og ikke bare litt. Man kan for all del mene Poels er en bedre klatrer enn amerikaneren, men uttalelsen er respektløs, av flere grunner.
Én ting hadde vært om det hadde handlet om en rytter uten ambisjoner i fjell, f.eks. en spurter eller en ren temposyklist. Men Van Garderen er en rytter som satser mot podiet i Tour de France og har to femteplasser i verdens største sykkelritt.
I tillegg er det lite som tilsier at Poels er så mye bedre enn Van Garderen at man uttaler seg slik på sin egen side. Amerikaneren presset tross alt Chris Froome til «limiten» i fjorårets Critérium du Dauphiné og hadde los på tredjeplassen i touren før han ble syk.
Og i likhet med Poels hadde Van Garderen vist god form tidligere, senest i Murcia.
At Poels skulle slå Van Garderen hadde ikke vært noen bombe, men det var heller ikke noen bombe at det faktisk var Van Garderen som distanserte Poels da rittet skulle avgjøres.
For Sky-rytteren var ikke i nærheten av BMC-rytteren på den siste dagen og ble slått med nesten ett minutt. Om Van Garderen leste Skys nettsider lørdag kveld, ga det ham sikkert litt motivasjon.
Vi forventer at Sky er litt mer ydmyke i uttalelsene sine i fremtiden. Om de vil, kan de kalle det en «marginal gain».
Spådommen: Norsk triumf i Belgia
Neste helg starter en av sykkelsesongens aller herligste perioder.
Brosteinsrittene Omloop Het Niuewsblad og Kuurne-Brussel-Kuurne står for underholdningen neste lørdag og søndag. Bedre kan det knapt bli.
I førstnevnte savner man store navn som Edvald Boasson Hagen, Ian Stannard, Sep Vanmarcke og Fabian Cancellara. Likevel kommer det til å bli et herlig ritt. Det er vi ganske så sikre på.
Startlisten er kruttsterk, og lørdagens ritt er uansett helgens høydepunkt for oss. Omloop er miniatyrutgaven av Flandern rundt og byr nesten alltid på herlig underholdning.
Vi forventer en angrepsbonanza uten like, noe vi frykter setter Alexander Kristoff ut av spill. Katusha-laget virker ikke fryktinngytende sammenliknet med Etixx-Quick Step, Lotto Soudal og BMC Racing Team. I tillegg pleier ikke nordmannen å være i sin ypperste form i slutten av februar, til tross for spurtseirer på den arabiske halvøy.
Etixx burde være svært revansjelystne etter fjorårets fadese og stiller mannsterke. Vi tror de får med minst én rytter i den vinnende gruppen, og det er nok til at vi spår dem som vinnere førstkommende lørdag. Skal vi si ett navn, blir det Niki Terpstra.
DOMINERTE, MEN TAPTE: Etixx-Quick Step var overlegne i fjorårets Omloop Het Nieuwsblad, helt til det skulle avgjøres. I år tror vi de slår tilbake. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Kuurne-Brussel-Kuurne byr sjeldent på det samme showet som rittet dagen i forveien. Rittet ender som regel i spurt, og til tross for to «berg» flere i år enn i fjor, tror vi nok en gang at dette blir spurternes ritt.
Og da er startlisten ganske vanvittig. Fjorårsvinner Mark Cavendish og Marcel Kittel savnes, men det blir et bikkjeslagsmål i Kuurne.
André Greipel mot Alexander Kristoff mot Elia Viviani mot Peter Sagan mot Tom Boonen mot Caleb Ewan mot Giacomo Nizzolo mot Nacer Bouhanni. Olala!
Det er ikke sagt det blir spurt eller at alle spurterne sitter med inn, men for et oppgjør det kan bli i Kuurne.
Og der det ikke blir norsk seier på lørdag (ifølge oss), blir det det på søndag. Vi tror nemlig det avgjøres med spurt i en større gruppe. Hovedutfordrer Greipel fikk seg en støkk i Algarve, mens Kristoff har vist god spurtform. Vi tror det holder til seier.
