Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Et nytt og forbedret Ringeriks-Kraft
Vi må innrømme at vi blir svakere og svakere for Team Ringeriks-Kraft. Laget har ikke blitt fryktelig mye bedre enn de har vært tidligere, men vi liker den nye retningen laget er i ferd med å ta.
Laget har eksistert noen år nå, og på sett og vis skiftet litt i strategi. I en periode virket det som at de ønsket å ta opp kampen med Team Joker-Byggtorget og Team Coop-Østerhus om tittelen som Norges beste sykkellag. De hentet inn rutinerte ryttere som Fredrik Wilmann og Michael Olsson.
De lyktes ikke helt. De var fortsatt et nummer under de beste norske lagene. Det er de fortsatt, men den nye strategien deres er akkurat hva sykkel-Norge trenger, og muligens det som skal til for at laget tar et nytt skritt fremover.
For det er tydelig at laget nå retter seg mot å bli en ren talentfabrikk, med spesielt fokus på kjøresterke og raske ryttere. En litt annen profil enn det tidligere ryttere som Wilmann, Olsson og Øivind Lukkedal har representert.
Det startet med signeringen av Syver Wærsted (som under Uppsala GP kjørte inn lagets første UCI-seier), og fortsatte da de tidligere i sommer hentet Lillehammers Rasmus Tiller. I helgen ble det også klart at juniorrytter Sedrik Ullebø Engebø ikler seg gult og blått neste år.
FULL UTTELING: Signeringen av Syver Wærsted har vært meget vellykket for Team Ringeriks-Kraft. Foto: Team Ringeriks-Kraft
Dette er veldig sterke signeringer. Alle tre er ryttere som kunne vært aktuelle for Joker, Coop og Sparebanken Sør. Så hvorfor akkurat Ringeriks-Kraft?
Vi tror det skyldes litt ulike ting. For det første er det lettere å få egne sjanser i Ringeriks-Kraft. Det er også slik at det faktum at Norge har fått tre store internasjonale ritt hvor Ringeriks-Kraft har fast plass har bidratt til å gjøre forskjellen på rittprogrammene mindre.
Det tredje punktet som er litt interessant er det faktum at laget som ledes av Lars Holm og Leonard Snoeks fremstår som en «nøytral part» i sykkel-Norge.
Ser vi på de siste årene så har overganger mellom Sparebanken Sør, Joker og Coop «alltid» skapt kontroverser. Bjørn Tore Hoem og Amund Grøndahl Jansen ble vraket fra Sparebanken Sørs lag til Arctic Race da de valgte å bytte lag. Med unntak av Hoelgaard-brødrene har det vært tabu for rogalendinger å gå til Joker-laget.
I Ringeriks-Kraft har det derimot virket å være en forståelse for hvor man er plassert i hierarkiet, og de gangene deres beste ryttere har byttet lag, har det blitt et hyggelig «takk for innsatsen og lykke til videre» å ta med seg videre på veien. Så unge, ambisiøse ryttere som vokser ut av sine klubblag, men som fortsatt mangler litt på å være gode nok for det norske landslaget for eksempel, kan finne en god utviklingsarena i Ringeriks-Kraft. Og den dagen de er klare for noe større, er det mulig å ta det steget uten å bli persona non grata i enkelte sykkelkretser.
På denne måten har Ringeriks-Kraft inntatt en viktig rolle i sykkel-Norge. Det er en anerkjennelse av egne muligheter og begrensninger som lag, samtidig som en slik rolle gir dem tilgang på talentene som kan være med å ta laget enda et steg videre. Vi håper det, for nå liker vi laget mer og mer for hver signering de gjør!
2. Felt av eget rykte
Cyclassics Hamburg endte som forventet i en massespurt. Men en meget sen innhenting av bruddet, gjorde at det ble litt mer kaotisk enn vanlig.
Det store samtaleemnet ble, som så mange ganger før, Nacer Bouhanni. Franskmannen så ut til å vinne klassikeren, men det var før juryen fikk sagt sitt. For noen minutter etter målgang ble det klart at seieren ble tildelt Caleb Ewan istedenfor.
For oss virker det som den opprinnelige triumfatoren ble felt av eget navn.
Joda, det er klart at Bouhanni endret linje på oppløpet. Og man kan helt klart deplassere for det, ut fra regelverket. Men vi ser stadig vekk slike retningsforandringer uten at noen reagerer.
Om det ikke hadde vært for at det var nettopp Nacer Bouhanni, tviler vi på at det hadde kommet reaksjoner. Franskmannen har et frynsete rykte. Han sykler ofte aggressivt, uryddig og helt på linjen. Noen ganger over. Han er ikke særlig populær blant sine konkurrenter.
Det er klart at en slik rytter er lettere å deplassere enn en som er likt av alle. Søndag ble Bouhanni felt av eget rykte. Et rykte som er smått i ferd med å ødelegge litt for ham.
VÆRT I TRØBBEL FØR OGSÅ: Her gikk han litt tøft til mot Michael Matthews i Paris-Nice. Foto: LC (©TDWSport.com)
Ellers skulle det tyske storrittet være en viktig kamp mellom hjemmefavorittene André Greipel og Marcel Kittel. En pekepinn om hvem som skal være kaptein i Qatar-VM. Den duellen fikk vi dessverre ingenting av.
Kittel forsvant kilometeren fra mål med punktering. André Greipel kom seg aldri frem i kaoset og ble nummer ti. Absolutt ingen svar for Tysklands landslagssjef før hans vanskelige avgjørelse.
Heller ikke Alexander Kristoff kom seg helt frem og måtte ta til takke med en femteplass. Forrige WorldTour-seier for nordmannen kom 30. august i fjor. Det er lenge for en seiersvant klasserytter som nordmannen. Litt av skylden skal han få selv, litt av laget må et for svakt lag ta, og litt må tildeles uflaks.
Forhåpentligvis kan han forsvare seieren i Bretagne neste helg og ende seierstørken på øverste nivå. Det ville vært godt en drøy måned før VM.
3. Sjelden fjellbonanza
Klatredueller mellom sammenlagtkanoner er ofte den største underholdningen i en Grand Tour. Froome, Quintana, Contador og andre sluggere som hamrer løs på hverandre opp fjell etter fjell, etappe etter etappe er nervepirrende, fascinerende og god TV på samme tid. I årets vuelta blir det dog for mye av det gode.
Etter gårsdagens andre etappe, er det nesten bare elendighet som venter de rene spurterne (som det naturligvis finnes særdeles få av i årets vuelta). Etter den femte etappen, som ikke er en åpenbar sak for dem, må spurterne vente til den 16. etappen kommer neste ordentlige sjanse. Dog er det en liten sjanse på den 13. etappen, men med slitne spurtbein kombinert med bruddkåte ryttere som desperat jakter en etappeseier i Urdax-Dantxarinea, blir den fort vrien.
Det er altså en håndfull etapper for spurterne i en Grand Tour. Fem reelle sjanser er alt de har fått. De er rett og slett avspist med smuler. Årets vueltarute står tilbake for svært, svært lite hva gjelder klatringer og bakke- og fjellmålganger. Alt mandag kommer en forsmak på hva som venter denne vueltaen, hvor siste 1.8 kilometer har en gjennomsnittlig stigning på 13.8 prosent.
Opplegget grenser til usaklig, og det har naturligvis skremt bort det som er av kvalitetsspurtere. De glimrer alle med sine fravær. Den andre etappen var beskrivende i så måte, der Meersman, Schwarzmann og Cort var de tre raskeste. Til og med Kwiatkowski blandet seg inn med sin fjerdeplass. Det er uhørt i en Grand Tour. Ikke til forkleinelse for Meersman eller andre av feltets raske herrer, men det er C-klassen og knapt nok det som har stilt opp i Spania. Selv Tour des Fjords ville skammet seg over et slikt spurtfelt.
SEIERHERREN: Gianni Meersman vant den andre etappen av Vuelta a España. Det i en sjelden spurt i årets ritt. Foto: Scanpix.
Det er synd, for det gjør de flate etappene til et aldri så lite gjesp. Joda, det er spennende å se unggutter gå til med dødsforakt fordi muligheten til en etappeseier i en Grand Tour er reell, men togene, de virkelige høyhastighetsspurtene og dramaet og intrigene som følger etter målgang, er fort fullstendig fraværende gjennom hele vueltaen. Det står i så skarp kontrast til de herlige spurtduellene vi fikk servert i Tour de France.
Forhåpentligvis tar ASO lærdom fra årets vuelta og balanserer løypen hakket mer i fremtiden. For all del, den spanske klatrefesten har tidvis vært briljant de siste årene, men da har ikke spurterne stått ribbet tilbake fordi det knapt var muligheter for dem.
4. Den norske sykkeluka
Slik har vi opplevd sykkeluka, med norske øyne.
Proffene: Alexander Kristoff, Sondre Holst Enger og Edvald Boasson Hagen står og banker på døra denne sesongen. Alle tre leverer jevnt gode ritt, men får ikke den store seieren. I Hamburg var Kristoff best med femteplassen sin. Likevel var det kanskje Holst Enger som var nærmest seieren. Han kom riktignok på åttendeplass, men hadde en posisjon inn på oppløpet som ga vinnermuligheter. Han orket dog ikke å spurte for full maskin, men den mannen er veldig nærme noe helt stort. Det trengs bare litt finpuss på motoren og lagsamarbeidet. Når alt kommer sammen, vil dette bli veldig stort.
Lars Petter Nordhaug gjorde en god jobb for Sky. Han bidro aktivt i jakten på bruddet, og resultatet ble en fin fjerdeplass for Danny van Poppel.
I Vuelta a España har vi en fantastisk deltakelse. Sven Erik Bystrøm snek seg opp til en 13.-plass i et historisk svakt spurtfelt på den første fellesstarten, men det er i etappene som kommer vi forventer å se nordmennene. Dette blir mest trolig et ganske åpent og ukontrollert ritt med mange sjanser for bruddene. Vi har gode kort for en del fine etappeplasseringer.
I vueltaens skygge hjalp Vegard Breen frem lagets spurter Boris Vallée til en fjerdeplass i endagsrittet Grote Prijs Jef Scherens
I DET RØDE TOGET: Sven Erik Bystrøm har fått en god start på vueltaen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Landslaget: Norge kom til årets Tour de l’Avenir med en helt annen tilnærming til rittet enn i fjor. Da så vi på at danskene stjal showet innledningsvis, i håp om at Odd Christian Eiking eller Sindre Lunke skulle overgå seg selv i fjellene. I år har vi parkert danskene i hovedfeltet og stjålet showet på egenhånd. Amund Grøndahl Jansen har vært fantastisk, Ole Forfang har vært med i brudd, og Kristoffer Halvorsen er den raskeste i feltet.
Arnhem-Veenendaal Classic: Ingen fullklaff for hverken Team Joker Byggtorget eller Team Coop-Øster Hus. Førstnevnte lag var offensive med svenskene Lindau og Wilson, men veltet fra et mulig toppresultat med Adrian Aas Stien. En massespurt passet heller ikke Coop-gjengen perfekt, men August Jensen er i form og tok 15.-plassen.
Ringerike U23: Gjorde noe såpass uvanlig for et norsk klubblag som å kjøre etapperitt i Belgia. Rittet var ikke UCI-klassifisert, men motstanden var god. Lars Saugstad viste stabilitet og styrke gjennom rittet som ble en stor utskilling etter hvert. Ser ikke bort ifra at unggutten ikler seg Ringeriks-Kraft drakten neste år.
Damenes World Tour: Vårt norske lag fikk ingen fullklaff i World Tour-rittet Crescent Women World Cup Vargarda. I vårt naboland satte verken Team Hitec Products eller det norske landslaget farge på rittet. Beste norske ble Emilie Moberg på 47.-plass.
Spådommen: Amerikansk vinner av Tour de l’Avenir
Tour de l’Avenir er et ritt delt i to. Tre etapper for spurterne, fire etapper for klatrerne. Mellom disse finner vi en 16.5 kilometer lang tempoetappe.
Norge (personifisert gjennom Amund Grøndahl Jansen) har tatt kontrollen på de første etappene, men må nok melde pass i fjellene. Da er det andre nasjoner som skal prege rittet.
På papiret ser det ut til å bli en kamp mellom USA og Colombia. Kanskje også utrolig nok en kamp mellom to ryttere som er inne i sin første sesong som senior. For vi tror mest på Adrien Costa og Egan Bernal.
Costa er et supertalent. En amerikaner med franske aner. En amerikaner som alltid har levert toppritt på europeisk jord. Hans beste hjelper blir mest trolig Neilson Powless, en mann som overbeviste stort i Tour of California tidligere i år. Resten av laget er også meget solid.
VINNER HAN? Adrien Costa er en av de store favorittene i Tour de l’Avenir. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Egan Bernal har også en superhjelper. En mann som på sitt beste kan vinne hele rittet selv. Daniel Martinez har ikke vært strålende i år, men kjørte Giro d’Italia og kan bli vanskelig å slå om han har funnet toppformen. For Colombia blir det dog viktig at de to rytterne som til daglig kjører for prokontinentale lag samarbeider godt. Resten av laget er nemlig svært svekket siden det colombianske forbundet nekter å ta med ryttere fra Manzana-laget. Istedenfor å være et voldsomt kollektiv er Colombia redusert til et tohodet uhyr.
De to nasjonene skal dog få litt kamp fra europeerne. Kanskje først og fremst fra sveitsiske Kilian Frankiny. I sitt siste år som U23-rytter har han vært strålende. Seieren i Giro della Valle d’Aosta var briljant. Sjuendeplassen i Tour de l’Ain viser at formen på ny er prikket inn.
Så skal vi ikke glemme hjemmehåpet David Gaudu. Klatreren kjører for FDJ neste år og har et fantastisk toppnivå i fjellene. Det viste han først i Fredsrittet, som han vant, så med en fantastisk femteplass i kamp mot proffene i Tour de l’Ain. Det franske laget er bygget opp rundt Gaudu, som er en av få med klatrestyrke nok til å kjøre fra Costa og Bernal i fjellene.
Blant outsiderne skal italienske Edward Ravasi, tyskerne Maximilian Schachmann og Lennard Kämna, nederlandske Lennard Hofstede og sveitsiske Patrick Müller nevnes. I tillegg har Skys nyeste signering, Tao Geogheghan Hart, skaffet seg et briljant utgangspunkt etter å ha tatt 50 sekunder på de øvrige favorittene ved å gå i bruddet på den første etappen.
Til tross for et fantastisk klatrefelt, så tror vi altså at duellen om sammendraget vil stå mellom Costa og Bernal. Det kan bli lite som skiller de to, og da kan tempoen bli helt avgjørende. Den er en klar fordel Costa, og vi tror USA stikker av med sin første l’Avenir-seier på 2000-tallet.
VINNER HAN? Egan Bernal kan gi Adrien Costa tøff kamp om seieren i Tour de l’Avenir. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
