Prøv Procycling Pluss idag

Foto: Marit Hommedal / NTB scanpix

Nær stor overraskelse: – Slik er sykling, noen må bli nummer fire

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg @tastasol

Publisert 20.09.17 21:20

Del på    

Oliveira valgte å se det positive etter å ha havnet like utenfor pallen.

FLØYEN (procycling.no): At Nelson Oliveira er en god syklist, er intet nytt. Portugiseren har de siste årene etablert seg selv i sjiktet like bak verdens beste temporyttere, samtidig som han har utviklet seg til å bli en stadig bedre syklist i de fleste terrenger.

Likevel var det mulig å sette penger på Oliveira til en odds på 400 før start. Derfor var det nok også noen bookmakere som svettet litt ekstra underveis, da 28-åringen syklet inn til en klar ledelse mot slutten av rittet. Med startnummer 16, ble han sittende lenge i ledelsen, men mot slutten måtte han innse at det ble den sure fjerdeplassen, kun åtte sekunder opp til Chris Froomes bronse.

– Jeg er fornøyd med et godt ritt, for jeg forventet ikke å ende på fjerdeplass. Men jeg er også litt skuffet over at jeg ikke fikk medaljen, i fjor ble jeg også nummer fire i EM. Noen ganger foretrekker jeg femteplass fremfor fjerde, men det er livet. Slik er sykling, noen må bli nummer fire, sier han til procycling.no.

 – Du ledet lenge, var det noen nervøse minutter på slutten?

– På slutten begynte det å regne, og jeg begynte å tenke, «kanskje det er mulig». Men de tre rytterne foran meg var veldig sterke.

Angrer ikke på sykkelbytte

De tre var altså Tom Dumoulin, Primoz Roglic og Chris Froome, ryttere som alle var forventet blant de fem beste. I likhet med Roglic, men i motsetning til mange andre, valgte Oliveira å bytte over fra temposykkel til landeveissykkel i bunn av stigningen opp mot Fløyen. Portugiseren rotet det litt til for seg selv i selve byttet, men var likevel klar at det var den beste avgjørelsen for hans egen del.

– Jeg tapte mer enn jeg forventet, men jeg tok inn mer enn jeg tapte.  Jeg tror det var en god avgjørelse å skifte sykkel. Jeg var rask i klatringen. Hvis jeg hadde syklet opp på temposykkelen, hadde jeg ikke vært like rask. Det er for sikkert, og derfor det var en god avgjørelse, sier Oliveira, som på grunn av sin tunge temposykkel var klar på at det var noe han sparte over 20 sekunder på i klatretid.

– Det jeg tapte på byttet, tjener jeg inn i bakken. I de første svingene kan du kjøre raskere. For meg var det den riktige avgjørelsen.

Moscon imponerte nok en gang

En annen rytter som leverte en imponerende tempo var Gianni Moscon. Den unge italieneren endte helt oppe på en sjetteplass, kun 98 hundredeler bak fjerdeplassen til Oliveira, og sa seg godt fornøyd med prestasjonen etter målgang. Moscon er kjent som en ekstremt allsidig rytter, og har selv uten noen rendyrking av tempodisiplinen blitt en meget habil temporytter.

I motsetning til Oliveira, skiftet han ikke sykkel i bunn av bakken.

– Jeg skiftet ikke sykkel på grunn av at temposykkelen vår er ganske lett. På en kort klatring som dette, gjør det ingen stor forskjell, mener italieneren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

OPPOVER: Gianni Moscon i stigningen på vei opp mot Fløyen. Foto: AFP PHOTO / Jonathan NACKSTRAND

Selv om de to ikke var enige om nødvendigheten av et sykkelbytte, syntes de begge introduksjonen av Fløyen som avslutning var en frisk idé.

– Det er forskjellig. Noen ganger må du prøve noe nytt. Det er forskjellig på en god måte, sier Oliveira.

– Jeg tror det noen ganger er fint å gjøre noe annerledes. For en tempo i et verdensmesterskap er det litt ekstremt, men det er bra show for publikum. Det gir også muligheten til andre ryttere å gjøre et bra ritt.

 – Var som en fotballkamp

Nettopp tilskuere var det mange av oppover den 3,4 kilometer lange klatringen, og politiet i Bergen anslo at det var opp mot 15.000 tilskuere i bakken. Rammene oppover bakken er ulikt det meste man har sett i VM-tempoer tidligere.

– Det er veldig flott med så mange mennesker som ser på et sykkelritt, som en fotballkamp. På klatringen kjente du virkelig støtten fra tilskuerne, sier Moscon.

– På den siste kilometeren var det ekstremt. Jeg kunne ikke se til høyre eller venstre, men du hørte all lyden. De ropte så høyt, det var virkelig fantastisk. Det ga meg en ekstra dytt og en ekstra motivasjon, sier tyske Nikias Arndt.

Og som Tom Dumoulin sa da han ble spurt om hva han syntes om løypa: – Kan vi gjøre dette hvert år?

Tagget med: , , , ,

Les også disse