Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. En mirakuløs unggutt
I januar i fjor visste «ingen» hvem Fernando Gaviria var. Nå snakkes han om blant de store outsiderne til å vinne VM-gullet i Doha.
Der Caleb Ewan tidligere var stjerneskuddet på spurterhimmelen, er det «knapt noen» som snakker om australieren lenger. Det er et nytt supertalent som stjeler overskriftene. Ikke fordi Ewan er dårlig, men fordi Gaviria er noe helt, helt spesielt.
Det er noe Peter Sagan over ham. En vidunderlig spurter, en som kan kjempe mot de aller beste allerede nå, men en rytter som ikke bare venter på spurten. Colombianerens repertoar er så bredt at det burde få alle til å sperre opp øynene.
Dette er mannen som kan angripe i en av brosteinsbakkene 50 kilometer før mål, bidra til å kjøre og likevel vinne spurten. Han kan starte spurten 600 meter fra mål med Arnaud Démare på hjulet, få luke og holde hele veien inn. Og han kan bare vente og vinne spurten mann mot mann.
Det fysiske talentet er uomtvistelig. Men det er ikke alt. Det er noe med mentaliteten som gjør 22-åringen så spesiell. For hvem finner vel på det han gjorde i Paris-Tours? Og hvem angriper gjentatte ganger når han vet at han har den beste spurten? Vi vet bare om en annen rytter, og hans navn er Peter Sagan.
RÅFREKK: Fernandro Gavirias triumf i Paris-Tours var helt spesiell, og viser hva unggutten er i stand til. Foto: Guillaume Souvant (Scanpix/Afp)
Gjennom hele sesongen har han vist en offensiv innstilling få kan skryte av. Istedenfor å bli defensiv og utelukkende stole på sin strålende spurt, har han tatt balletak på konkurrentene. Det har ikke alltid lyktes, men for en underholdning han har bidratt til. Og resultatene er jo heller ikke noe å kimse av.
Å sammenlikne med Peter Sagan virker kanskje lettvint. Men likhetene er ikke å se bort fra. Begge med en strålende spurt, men likevel gode motbakkeferdigheter. Begge med en offensiv innstilling som nærmest grenser til ufin. Begge med en inntreden i den profesjonelle sykkelsporten som gjør at man tenker at dette er en fremtidig mester. Begge med en så makeløs start på karrieren at man lurer på hva de er laget av.
Og det verste? Mannen er bare 22 år. 21 var han da han burde vunnet Milano-Sanremo, ett av fem monumenter. 22 år og en av de heteste før et landeveisritt i VM. Og det i en sesong der en del fokus har vært rettet mot OL i Rio de Janeiro. Som banesyklist.
Nå rettes alt fokus mot landeveien. Banekarrieren har lagt et vidunderlig fundament, uten den hadde stuntet i Paris-Tours tvilsomt vært gjennomførbart. Snerten, tråkket og posisjoneringen tar han med seg over på landeveien. Der skal han fortsette å utvikle seg.
Vi har bare sett starten fra Fernandro Gaviria, en aldri så liten eksotisk smakebit. Det kommer mer, mye mer. Ingen vet hva som skjer videre, men Gaviria har alle forutsetninger til å bli en av sykkelsportens virkelige store. Det er bare å nyte det, for slike sykkelryttere blir vi ikke servert for ofte.
VELTET I KJEMPEPOSISJON: Gaviria satt blant de aller fremste da han ble uoppmerksom og deiset i bakken i Milano-Sanremo, men colombianeren hadde allerede vist sitt unike talent. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Den tøffeste utfordringen
Norge har et fantastisk mannskap i Qatar-VM. To åpenbare seierskandidater og en flokk sterke hjelperyttere gjør det til Norges beste mannskap gjennom tidene for en fellesstart i VM. I første del av setningen ligger også Norges utfordring. To potensielle kapteiner, to vinnertyper. Det er én for mye.
Derfor må rytterne og landslagssjef Stig Kristiansen gjøre tøffe valg, både før rittet og underveis i ørkenen. Utad har Kristiansen vært tydelig. Kristoff er kaptein. Det er ham laget kjører for. Det er et utgangspunkt verdt å berømme, i motsetning til hvordan hans forgjenger hadde for vane å operere der både Hushovd og Boasson Hagen på den tiden var kapteinsemner.
Likevel er det trist å låse Boasson Hagen i en hjelpejobb. Det vil begrense Norges taktiske muligheter og sannsynligvis også hemme Norges gullmuligheter. På søndag kan det komme nok vind til at det blir viftekjøring og hardkjør på mye av ørkenrunden før rytterne avslutter med sju runder i ei sentrumsnær løype i Doha. Alternativet er at det aldri blåser nok til å sørge for vifter, men nervøst blir det uansett.
TO NØKLER: Vegard Stake Laengen og Edvald Boasson Hagen blir begge avgjørende om Norge skal lykkes på søndag. (Foto: Per Erik Mæhlum, Norges Cykleforbund)
Skjer det siste, sier Norges taktikk seg selv. Da blir det et ritt hvor alt handler om at Kristoff skal bruke færrest mulig kalorier før de siste 250 meterne, hvor han blir mannen som forhåpentligvis spurter hjem edelt metall. Med et slikt scenario, er nok også Boasson Hagen innstilt på å gjøre en jobb. For med lite vind og «enkle» forhold, vil mange hjelperyttere på tvers av nasjonene ha krefter til å gjøre jobben, kontrollere farlige angrep og sette opp en massespurt.
Mer utfordrende blir det ved sidevindskjøring ute i ørkenen. Da blir det et krevende ritt hvor rytterne får minimalt med hvile, der storlagene uten en spurter å stole på kommer til å gjøre alt i sin makt for at rittet skal bli så tøft som overhodet mulig i ørkenen. Da kommer hjelperytterne til å falle som fluer. De kommer til å blåse bort. Kun de sterkeste vil sitte igjen. Med et slikt scenario kan det sitte igjen en gruppe på 15-20 ryttere når fronten krysser målstreken i Doha for første gang, men gruppen kan også være på 40-50 ryttere.
Det er i et slikt scenario det ikke nytter å låse Boasson Hagen til arbeidsoppgaver for Kristoff. Hva gjør man om ei gruppe hvor de andre lagene som ønsker massespurt er representert, sammen med klassikerlag som Belgia? Da må Norge være med. Vårt beste kort er Boasson Hagen, som kan være politi på halen av gruppa på grunn av Kristoff bak. Da er sjansene for at han enten vinner spurten i ei slik gruppe, eller ødelegger samarbeidet slik at de blir hentet, gode.
Det alle lurer på er hvor tett på målstreken Boasson Hagen har carte blanche til å følge en farlig rytter eller gruppe som angriper. Det må også gi landslagssjefen hodebry. Skal han finne Kristoff med én runde igjen? 10 kilometer? Fem kilometer? Først inne på den siste kilometeren? Gitt at vi får en avslutning hvor det sitter igjen toppen 40 ryttere, mener vi det blir altfor tidlig å låse seg med én runde (15,7 kilometer) igjen. Hva gjør man da om Greg Van Avermaet klemmer til halvveis på runden? Lukker øynene og ber stille om at andre favoritter, beskyttede ryttere og en håndfull hjelperyttere tetter luken med en monsterinnsats? Det høres ut som en dårlig sak.
FARLIG MANN: Greg Van Avermaet er blant de mange som så gjerne vil skape krøll for spurterne, samtidig som han er sterk nok til å få det til. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Derfor mener vi at Boasson Hagen må sitte med instruks om å følge angrep han og Kristoff vurderer som så farlige at de har gode sjanser til å gå hele veien. Skal det gjøres veldig svart/hvitt, tror vi at femkilometersmerket kan være en tommelfingerregel. Til da må han følge de farligste. Derfra og inn er det for rudsbygdingen fokus på å gjøre verdens beste opptrekk. Men selvsagt er det veldig situasjonsbasert. Hva om Sagan, Gaviria eller Van Avermaet fyrer en rakett innenfor de siste to kilometerne og Edvald sitter på hjulet når de går til? Da går man selvsagt etter om man de siste seks milene har kjent at hjelperytterne er på stålet. Så må Kristoff heller bare smile av at Boasson Hagen enten tar gull etter å ha sittet på hjul fram til de siste 200 meterne, eller spurte for gullet uten opptrekkshjelp fra Boasson Hagen. Det er en øvelse han mestrer veldig godt om det ikke er mer enn 30-40 ryttere i gruppen.
Forberedelsene ligger mye i kartleggingen av hvilke lag som utgjør en trussel for massespurten, og hvilke ryttere på disse lagene som har styrken til å holde unna. Marerittet er at Edvald Boasson Hagen må tømme seg selv for å tette luker og sikre en spurt. Det er bedre å være for offensiv én gang for mye enn én gang for lite.
Uansett norsk taktikk og rolle for Boasson Hagen relatert til Kristoff, så blir det ulidelig spennende.
3. La talentene få teste seg
Vi ble litt skremt da vi leste procycling.nos intervju med Jussi Veikkanen denne uken. Finnen snakket ærlig om Odd Christian Eiking og Daniel Hoelgaards debutsesong som proff.
På den ene siden var det et forfriskende ærlig innblikk i et profflags evalueringsprosess, på den andre siden ble vi litt deprimert over det franske lagets inngang.
Daniel Hoelgaard fikk velfortjent skryt for sin jobb for Arnaud Démare, mens Eiking ble sett på som «for opptatt av å vise seg frem». Det han fikk mest skryt for var hjelperytterjobben han gjorde i de siste rittene i Italia.
Vi er enige i at unge ryttere har godt av å lære seg å bli gode lagspillere. Det å spille kapteinen god er en essensiell del av sykkelsporten. Ingen tvil.
Men på den andre siden har du signert to ryttere som har gjort store ting i U23-klassen. Du er et middels stort World Tour-lag som til sammen vant fem World Tour-ritt, hvorav én etappe i en Grand Tour.
KAPTEINEN: Foruten Thibaut Pinot er det ikke mange vinnertyper i FDJ-laget. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Vi er litt skuffet over at slike lag er mer opptatt av å kvele angrepslysten og villigheten til å vise seg frem, enn de er til å verdsette den. Joda, det finnes anledninger der FDJ har muligheten til å vinne store sykkelritt. Da skal alle stå bak kapteinen, og det er viktig at alle kan sin rolle godt. Men det finnes også en rekke ritt hvor FDJ har lagt alle kort på en kaptein som er sjanseløs på podiet. Er det ikke da bedre å trigge angrepslysten og vinnerinstinktet til unge talenter?
Veikkanen får det første året til en sykkelproff til å høres litt ut som trening av en valp. Det gjelder å gjøre talentet «stueren», passe på at han adlyder når de ber han «sitte». Så kommer år to og rytteren er på utgående kontrakt. Plutselig blir størstedelen av sesongen ødelagt av sykdom eller skade. Hva sitter rytteren igjen med? Lover FDJ ham ny kontrakt på bakgrunn av hans gode hjelperytteregenskaper vist i sin første sesong i laget? Se på Vegard Breens skjebne i Lotto Soudal, og du vet at svaret ikke er et garantert «ja».
Derfor synes vi Veikkanens syn er noe ubalansert. Hvorfor ikke sette mer pris på at unggutter er ivrige på å vise seg frem? Selvsagt sette det litt i system, men vi vil utfordre FDJ til å sette en tydeligere plan for sine talenter. Når skal de være hjelperyttere som ofrer seg 100 prosent for andre, og når er det de skal være klare for selv å få støtte eller i det minste en fri rolle? Hvilke ritt er det Jussi Veikkanen ønsker å se Odd Christian Eiking og Daniel Hoelgaard kjøre for å vinne neste år?
GI DEM NOEN SJANSER: Vi hadde likt om FDJ også satt litt press på våre norske ryttere til å gå for egne resultater. Foto: Kjetil R. Anda/procycling.no
4. Dette er verdt vår entusiasme
Mange aktører i norsk sykkelsport har gått ut høyt tidligere, uten å nødvendigvis gjøre oss særlig entusiastiske.
Uno-X Hydrogen Development Team, derimot, de har klart å fange vår oppmerksomhet.
Å hente inn en ressursperson som Kurt Asle Arvesen er herlige nyheter for laget og norsk sykkelsport. Få vet hva som kreves i samme grad som den tidligere U23-verdensmesteren. Slike signeringer viser ambisjoner, så vel som gjennomføringskraft.
Det er utvilsomt spennende og lever opp til hypen de selv lagde da de presenterte seg under Tour des Fjords.
Et så kjent navn vil utvilsomt virke motiverende på unggutter i deres kamp om å lykkes på sykkelsetet. Slikt skal ikke undervurderes.
HERLIG TILVEKST: Kurt Asle Arvesen er ny sportssjef for Uno-X Development Team, noe som vi mener er meget gode nyheter.
Men det er ikke bare Arvesen som gjør oss begeistret. For rytterstallen de kan vise til før neste sesong, er interessant.
Sedrik Ullebø er blant landets beste juniorer. Syver Wærsted forblir en spennende avslutter. Som et steg mellom junioralder og Joker Byggtorget (eller profflivet), virker de til å ha funnet sin plass på et sted det tidligere har manglet noe. Der hvor det tidligere var langt å gå fra junior til Joker, finnes det nå et naturlig steg på veien.
«Samarbeidet» med Joker kommer nok til å gjøre at laget fremover kan tiltrekke seg flere av de beste juniorrytterne i Norge.
Verdt å merke seg er også signeringen av Sondre Kristiansen. Muligens inspirert av Sparebanken Sør og Carl Fredrik Hagen, henter de en av landets beste fra terrenget til landeveien. Slikt skal man alltid følge litt ekstra med på.
Vi gleder oss til å se hva slags rittprogram laget klarer å stable på beina. Forhåpentligvis tar de opp tråden fra Ringeriks-Kraft og får innpass i U23-rittene i Italia. Det har vært en spennende tilvekst til et ellers relativt «satt» norske rittprogram. Med Arvesens kontakter kan det også komme spennende tilskudd.
Sjeldent har vi hatt så stor tro på et slikt prosjekt i norsk sykkelsport. Hittil lever de opp til forventningene.
Spådom: Tre norske medaljer
Her kommer vår raske gjennomgang av de norske VM-sjansene, med vår spådom om beste norske plassering i hver konkurranse Norge stiller opp i.
Junior tempo, kvinner: Første individuelle øvelse. Susanne Andersen stiller for Norge. En uoversiktlig klasse og vanskelig å spå. Andersen ble nummer 19 i VM i fjor og 16 i EM i år. En paddeflat løype er en fordel for tempo-Susanne. Derfor tror vi på litt bedring og spår en 12. plass. Det kan gå langt bedre, men også dårligere.
Junior tempo, menn: En av Norges sterkeste øvelser. Iver Johan Knotten er medaljefavoritt, og Andreas Leknessund kan bli topp ti. I vår verden er det fire ryttere som skiller seg litt fra resten. Det er amerikanske Brandon McNulty, den franske europamesteren Alexys Brunel, sveitsiske Marc Hirschi og vår egen Iver Johan Knotten. Så har du også sterke outsidere som Stefan Bisegger, Jarno Mobach, Felix Gross og Andreas Leknessund.
Brandon McNulty står litt i en egen klasse. Han er inne i sitt siste av to juniorår, og den eneste tempoen han har tapt i internasjonal UCI-klasse er fjorårets VM-tempo. Der tok han bronse. Amerikaneren er en rå klatrer i tillegg til tempostyrkene, og er nok ikke helt happy med at løypa er så flat. Likevel er han så god at han får et ganske klart favorittstempel av oss.
Det betyr at hvis vi ser tilbake på EM må Knotten passere enten Brunel eller Hirschi for å ta medalje. Vi tror han slår de begge og sikrer seg sølvmedaljen.
MEDALJEHÅP: Vi tror på sølv til Iver Johan Knotten. Foto: Per Erik R. Mæhlum/Norges Cykleforbund
Elite herrer, tempo: Vegard Stake Laengen og Edvald Boasson Hagen kjører for Norge. Edvald er gjennomgående litt bedre enn Stake Laengen, og vi tror det er tilfellet også i Qatar. Dette er her Edvald leverte en knock out-seier tidligere i sesongen, men da på landeveissykkel i en kortere løype mot svakere motstand.
På 2000-tallet har Norge aldri vært topp 20 på en VM-tempo. Dette ser vi på som en god mulighet til å bryte den trenden, men det sier også sitt om at en stor optimisme har liten rot i virkeligheten. Vi tror Boasson Hagen blir nummer 18.
U23 fellesstart, menn: Torsdagen blir en utrolig spennende VM-dag sett med norske øyne. U23-rittet er et årlig høydepunkt, i år med Norge som laget alle ser mot. Kristoffer Halvorsen er på en normaldag den beste spurteren i feltet, Amund Grøndahl Jansen er en av de sterkeste på ørkenflater.
Det er flere sterke konkurrenter. Storbritannia uthever seg med både Jonathan Dibben og Christopher Latham. Italia har styrke i både Simone Consonni (som har vært skuffende svak i år) og Vincenzo Albanese, samt muligens toppfarten til Jakub Mareczko. Tyskland har mye spurtstyrke i Phil Bauhaus og formsterke Pascal Ackermann. Legg til mye angrepsvilje i lag som Nederland, Frankrike og Belgia. Det blir ingen lett oppgave for Norge.
Men siden rittet kjøres som runder i den sentrumsnære løypa, uten å bevege seg ut på de åpne slettene, ser vi på det som mest sannsynlig at det ender i en spurt. Der spår vi VM-gull til Kristoffer Halvorsen.
Junior fellesstart, kvinner: Vårt beste tips er egentlig å ta seg fri på fredagen. Joda, du har kanskje hatt høstferie i uken som gikk, men denne sykkeldagen vil du ikke gå glipp av. Susanne Andersen er blant favorittene i juniorrittet for damer. Hun er råsterk og rask. Denne dagen har hun siktet seg inn på i hele år.
Vi er ingen eksperter på juniorklassen, men fra reaserchen vi har gjort virker Frankrike til å være det sterkeste laget. Juliette Labous er nok deres kaptein, men også Pauline Clouard er også en rytter verdt å vokte. Førsteårsjunioren Clara Copponi er den store jokeren, etter at hun var fantastisk tidlig på året.
Italia er også sterke og har en gullkandidat i Elisa Balsamo, samt en bra outsider i Letizia Paternoster. Se også opp for Tyskland, der europamester Liane Lippert er kaptein. Andre navn er britiske Sophie Wright og svenske Ida Jansson. Nederland har ingen soleklar gullkandidat, men hele laget besitter stor kjørestyrke.
Susanne Andersen er definitivt blant gullkandidatene, men selv med Ingvild Gåskjenn med seg har hun mindre støtte enn en del av de andre favorittene. Vi tror derfor gullet blir vanskelig, men spår en fin sølvmedalje.
BLIR DET GULL? Vi tror ikke det, men Susanne Andersen er utvilsomt blant favorittene. Foto: Norges Cykleforbund.
Junior fellesstart, menn: Et annet spennende ritt. Vi har ikke samme skarpe gullfavoritt som hos damene, men til gjengjeld flere kort å spille. Joakim Kjemhus er vår store spurter, mens Ludvik Holstad og Sedrik Engebø Ullebø mest trolig vil være med på mange støt undeveis. Det kommer til å bli et kaotisk ritt med masse angrep. Norge er ikke favoritter, men flere kan komme topp ti på en god dag. Vi spår Sedrik Ullebø som beste norske på en åttendeplass.
Av konkurrenter virker Frankrike veldig sterke. De har regjerende europamester på både fellesstart og tempo i Nicolas Malle og Alexys Brunel, samt fjorårets sølvvinner i VM, Clement Betouigt Suire og meget habile Tanguy Turgis. Regjerende verdensmester Felix Gall stiller for Østerrike. Hos Belgia bør du merke deg navnet Jasper Philipsen, hos Nederland har du blant flere sterke en mann med navn Nils Eekhoff. Italia, Danmark, USA og Sveits er kollektivt veldig solide.
Elite damer, fellesstart: Hva kan Emilie Moberg få til? Det er det store spørsmålet. Vi synes de norske damene alltid hauses litt mye opp før de store mesterskapene. Dette fordi løypeprofilene aldri helt har passet egenskapene våre beste ryttere har. I år er det ikke slik. Løypa er ideell for Emilie Moberg, vår beste syklist.
Det setter også litt press. Det er i år dette laget skal levere. De har til og med fått skreddersydd oppladning på Kypros. Alt for å få til det beste norske VM-resultatet på lang tid. Beste norske de siste årene har passert mållinjen som nummer: 37 (2015), 42 (2014), 38 (2013) og 23 (2012). Det er litt som med tempoøvelsen for herrer, vi har ikke vært i nærheten av noe stort på lang tid.
BESTE RESULTAT PÅ LENGE? Emilie Moberg kan fort kjøre hjem den beste norske VM-plasseringen for kvinner på lang tid. FOTO: Terje Pedersen / NTB scanpix
Derfor er vi litt realistiske (kall det gjerne pessimistiske) i våre forventninger. Topp 15 ville vært et stort steg i riktig retning, og kanskje også realistisk. Så er vi ganske sikker på at den norske troppen ikke blir kjempefornøyde om Moberg klarer den 14. plassen vi spår hun får, men vi våger ikke å tro på noe mer.
Elite herrer, fellesstart: Her vet de fleste hva som gjelder. Sidevind og mulig spurt. Flott for Alexander Kristoff, og et ritt som kan åpne opp en del muligheter for Edvald Boasson Hagen. Det er på ingen måte sikkert at det blir en spurt om gullet, men ganske så sikkert at det blir en spurt for en god plassering. Alexander Kristoff er ikke blant de aller raskeste i feltet, men etter et hardt VM-ritt er han plutselig veldig vanskelig å slå.
Vi har spådd mye stang inn i dette mesterskapet for Norge. Her tror vi på litt stang ut, om en spådom om femteplass til Alexander Kristoff kan kalles stang ut. Det er så mange gode ryttere her, og Kristoff har manglet det siste lille denne sesongen. Har han funnet det før VM, blir han veldig skummel, uten det er konkurransen så tøff at medaljene glipper.
