Pyreneene som scene
Fra Saint-Gaudens til Superbagnerès steg rytterne inn i Pyreneene med vissheten om at dette var en av Tourens definerende dager. Fire kategoriserte stigninger – avsluttet med 11,8 kilometer klatring opp til 1800 meters høyde – tvang frem rekkeforskyvninger, både i beina og i sammenlagtscenarioet.
Det var ikke dagen for eksplosjon, men for slit og sortering. Under tunge skyer, i en jevn motbakke uten pauser, ble Touren strammet inn. De sterkeste kom til topps sammen. Noen falt av. Andre trakk seg. Og én utnyttet alt til sin fordel.
Løype og dramaturgi
Etappe 14 startet udramatisk gjennom dalførene sør for Garonne. Men etter 60 kilometer kom stigningen opp Col de Mente, og derfra bar det bare én vei: oppover. Totalt 4784 høydemeter ble fordelt på fire lange klatringer, hvor hver enkelt åpnet for både seleksjon og muligheter.
På Col de Peyresourde ble bruddet redusert til det vesentlige, og favorittgruppa slanket seg. Halland Johannessen gikk tidlig i angrep fra en offensiv utbrytergruppe, men fikk selskap av sterkere kort da finalen nærmet seg. Bak holdt UAE og Visma rytmen høy, men ingen åpnet. Et taktisk dødløp oppstod – og det ble avgjørende.
Arensmans triumf
Da finalen begynte i Superbagnerès, var det få som hadde regnet med Thymen Arensman. Nederlenderen hadde sittet jevnt i bruddet, men uten å dominere. Likevel var det han som timet alt riktig. Med én kilometer igjen akselererte han fra Warren Barguil, kikket seg aldri tilbake – og vant.
Seieren er Arensmans største som proff. Etter overgangen til INEOS Grenadiers i 2023 har han ofte vært brukt i hjelperolle, særlig for Carlos Rodríguez og tidligere Egan Bernal. I dag fikk han kjøre for seg selv – og leverte. I et ritt preget av kontroll og kalkyle, var Arensman den eneste som grep finalen og gjorde den til sin.
Exit for Skjelmose og Evenepoel
Remco Evenepoel (Soudal–Quick-Step) var aldri i nærheten. Allerede på Col de Mente slet den tidligere verdensmesteren med å holde følge, og ved foten av Col de Peyresourde var det over: han steg av sykkelen, tydelig preget. Etter en uke med svakere form og stadige tidstap, kom avgjørelsen til slutt.
Bruddet med Touren ble stille, men symbolsk. Evenepoel kom til rittet som outsider for sammenlagtseier, men fikk aldri skikkelig fotfeste i fjellene. Samtidig mistet Lidl–Trek en viktig taktisk brikke da Mattias Skjelmose veltet og måtte bryte. For Jonathan Milan, som leder poengkonkurransen, kan det få betydning i ukens mellomterreng.
Vingegaard vs Pogačar
Jonas Vingegaard prøvde. Opp Superbagnerès satte han fart med fem kilometer igjen, i et forsøk på å rive seg løs. Men Tadej Pogačar svarte sittende – og slapp ham ikke en meter. Fra det øyeblikket ble dansken tempoholder, uvitende om at det taktiske overtaket egentlig lå hos rivalen.
Vingegaard så litt engstelig ut inn mot oppløpet. Pogačar lå stille på hjul, men hadde mer enn nok krefter på lur. På de siste hundre meterne akselererte sloveneren med en kraft Vingegaard ikke kunne matche – og tok ytterligere noen sekunder. Det var et tydelig svar. Og det går i én retning.
Halland Johannessens offensive
Tobias Halland Johannessen markerte seg fra første fjell. På Col de Mente gikk han med i et offensivt brudd, og viste deretter kapasitet opp Peyresourde og Port de Balès. I et bruddfelt med både Barguil, Arensman og Martin viste Uno-X-rytteren initiativ og turtall – men manglet det siste da finalen ble åpnet.
Han holdt lenge følge i jaktgruppen bak Arensman, men måtte slippe da tempoet økte. Likevel fullførte han til 10.-plass – hans fjerde topp 10 i årets ritt. Etter fjorten etapper har han etablert seg som offensiv og fjellsterk, og gir Uno-X en identitet i kampen om etappene. Han er ikke lenger en overraskelse.
Results powered by FirstCycling.com
Øvrige norske ryttere
Bak Tobias Halland Johannessens topp 10, kom de øvrige norske rytterne spredt inn i fjellene. Tobias Foss og Andreas Leknessund var neste som nr 48 og 53, over 27 minutter bak.
Jonas Abrahamsen og Markus Hoelgaard kom inn sammen, 35:44 bak vinneren. Anders Halland Johannessen fulgte ytterligere to minutter bak. Både Magnus Cort og lagets nykommer Stian Fredheim fullførte etappen over 40 minutter bak – men innenfor grensa. For Uno-X ble dagen ikke preget av tap, men av fordeling. Tobias leverte – resten bar. For Tobias Foss ble det en etterlengtet gledens dag.
Trøyeanalyse
Jonathan Milan (Lidl–Trek) bærer fortsatt den grønne trøya etter fjorten etapper. Med 312 poeng har han kontroll, søndagens 15 ettape kan gi en etterlengtet mulighet for spurterne. Uten Mattias Skjelmose, som brøt etter velt, mister laget en rytter som kunne bidratt i brudd og blokkert poeng i kupert terreng.
Lenny Martinez (Groupama–FDJ) er tilbake i den røde klatretrøya etter solid poengplukk gjennom Pyreneene. I ungdomsklassen har Florian Lipowitz (Red Bull–BORA–hansgrohe) overtatt den hvite trøya etter Evenepoels exit. Oscar Onley (Team Picnic PostNL) følger 1:25 bak, med Kévin Vauquelin (Arkéa–B&B Hotels) på tredje, 2:28 bak.
Frempek
Søndag forlater Touren Pyreneene og ruller østover mot Carcassonne. Etter tre klatreetapper kommer en ny type utfordring: 169 kilometer med bølgende terreng, der både bruddryttere og spurtlag kan se sin mulighet. Med hviledag på mandag, er viljen til å bruke krefter høy.
Uno-X har flere kort. Jonas Abrahamsen trives i lange brudd og kupert terreng. Andreas Leknessund, med kapasitet i både klatring og langkjøring, en annen naturlig kandidat. Og kanskje nærmer Magnus Cort seg konkurranseform igjen – dette er et terreng han kjenner. Men bruddet må sitte. Og finalen må tåles.