Det startet kontrollert, men uten den helt store roen. Etter en times kjøring begynte angrepene å sette seg. På vei mot Col du Glandon tok Visma | Lease a Bike kontroll, med Sepp Kuss som anker og Vingegaard skjermet bak. UAE svarte defensivt. Men det var ingen maskert plan – Pogacar fulgte alle tempoendringer med jevn puls og blikket rett frem.
I utbrytergruppen etablerte Ben O’Connor, Einer Rubio og Marc Soler en stabil ledelse. Da rytterne nærmet seg toppen av Glandon, var O’Connor allerede i bevegelse – han kuttet seg løs før spurtlinjen og trillet inn i utforkjøringen med to sekunders forsprang.
På Madeleine var Visma tilbake i front. Med 71 kilometer igjen kom det uunngåelige: Vingegaard angrep. Men Pogacar svarte – ikke med panikk, men med rolig presisjon. Ingen brudd. Ingen splitt.
Finalen på Col de la Loze
Da rytterne nådde foten av Col de la Loze, hadde Ben O’Connor én oppgave: holde farten, uansett hva som kom bakfra. Med over 2 300 meters høyde og bratte flater på over 20 %, krever denne stigningen mer enn kapasitet – den krever is i kroppen. O’Connor holdt seg samlet, teknisk ren, men fremfor alt rytmisk. Rubio falt av. Jorgenson ble sittende mellom gruppene.
Majka ledet gruppen for UAE. Pogacar lå tett bak, med Vingegaard som tredje hjul – våkent, men uten åpning. I de bratteste segmentene reiste dansken seg i pedalene, men ble liggende bak. Pogacar holdt rytmen, uforstyrret.
Dermed ble Col de la Loze ikke en duell, men en utskilling. O’Connor krysset målstreken alene – uforstyrret, urørt, og tilbake blant de aller sterkeste.
Etappens utfall og betydning
Ben O’Connor vant ikke med eksplosjon, men med langsom dominans. Det var hans andre etappeseier i Touren, fire år etter den første i Tignes. Etter en skyggetilværelse gjennom årets ritt, kom dette som et vendepunkt – fra skuffelse til triumf. Han slo ryttere som jaktet sammenlagt, og gjorde det alene, i fjellene, på egne premisser.
Bak ham tok Tadej Pogacar andreplassen – 1 minutt og 45 sekunder bak – og plukket bonussekunder i spurten mot toppen. Vingegaard krysset målstreken ni sekunder senere. Pogacar økte dermed sin ledelse til 4 minutter og 26 sekunder i sammendraget.
Etappen bekreftet ikke bare hvem som leder – men hvorfor Pogacar nå leder med margin som ikke lar seg angripe uten mirakler.
Trøyekonkurransene etter etappen
Etter 18 etapper i Tour de France 2025 er det Tadej Pogacar som bærer både den gule og den prikkete trøya – og gjør det uten forbehold. På Col de la Loze sikret han nok poeng til å beholde ledelsen i klatrekonkurransen, foran O’Connor og Rubio. Han trenger nå bare å fullføre for å sikre dobbel trøyeseier.
I poengkonkurransen er det Jonathan Milan som holder grønt, med 332 poeng. Han kom gjennom fjellet i kontrollert tempo og har fortsatt solid margin til Jasper Philipsen.
Ungdomstrøya bæres fortsatt av Florian Lipowitz. Han tapte noe tid til Oscar Onley, men beholder hvitt med 22 sekunders forsprang – en margin som nå blir avgjørende i kampen om pallplass.
Results powered by FirstCycling.com
Norske ryttere
Tobias Halland Johannessen har etablert seg som en av Tourens mest stabile klatrere. På Col de la Loze leverte han sin fjerde topp 10-plassering i årets ritt, med 9.-plass, 3 minutter og 09 sekunder bak Ben O’Connor. Tidligere har han blitt nummer 10 på etappe 7, nummer 4 på etappe 12, og nummer 9 på etappe 14 – alle etter målrettet kjøring i fjellene.
Uno‑X har bygget laget rundt ham i klatreetappene, og gjennom hele Touren har laget skjermet ham for arbeid i forkant av avgjørende stigninger. Resultatet er tydelig: Tobias ligger nå nummer 8 sammenlagt, med kortere vei opp til topp 6 enn han har til rytteren bak seg.
Han klatrer blant verdens beste – og nå handler de siste dagene om å trygge en fantastisk, historisk norsk prestasjon, men også utfordre.
Drama og hendelser
Etter målgang ble det stilt spørsmål ved Jonas Vingegaards taktikk. Angrepet hans på Madeleine ble ikke fulgt opp i finalen, og flere kommentatorer mente han tapte momentet ved å vente. I stedet endte etappen med at Pogacar tok bonussekunder og ytterligere grep om rittet – uten å ha støtt.
Lenger ned i feltet raste diskusjonen om Col de la Loze som Tour-fjell. Flere ryttere uttrykte frustrasjon over de brå hellingene og det uforutsigbare terrenget, mens O’Connor hyllet stigningen som brutalt rettferdig.
En detalj vekket også oppmerksomhet: Visma-sjef Richard Plugge ble filmet underveis mens han kommuniserte intensivt med støtteapparatet – et bilde på et lag under press, på jakt etter løsninger som virker vanskelige å finne.
Frempek mot neste etappe
Etappe 19 er den siste fjellduellen i årets Tour – og siste sjanse til å snu, angripe eller bekrefte. Løypa strekker seg 166 kilometer fra Bourg-Saint-Maurice til La Plagne, med Cormet de Roselend (HC), Côte d’Aime og den brutale finalen: 17,1 kilometer à 7,4 % opp til skistedet i 2 000 meters høyde.
Pogacar trenger ikke vinne – men kan. Vingegaard må angripe – men vet hvor lite det nytter. Bak dem kjemper Onley og Lipowitz om podiet, kun 22 sekunder i mellom. Tobias Johannessen har alt å vinne: historisk form etter 18 etapper i Tour de France, lojal støtte og selvtillit fra Loze, kan La Plagne bli hans sterkeste etappe hittil.