ETAPPENS UTFORMING
Etappe 15 så grei ut på papiret – og nettopp derfor krevde den årvåkenhet. Med 2400 høydemeter strødd jevnt utover 169 kilometer fra Muret til Carcassonne, var det en dag for ryttere som trives i det uforutsigbare. De første 75 kilometerne bød på fire kortklatrede topper, ingen særlig lange, men nok til å slite ut renlinjede spurtere. Så fulgte Côte de Sorèze og brutale Pas du Sant – 2,9 kilometer à 10,2 % – før feltet ble sluppet løs i et bølgende mellomparti og en lang, teknisk utforkjøring. I finalen ventet flatt terreng, sidevind og taktisk usikkerhet. Feltet ante det – dette var en dag for brudd.
DRAMA OG BRUDD
Det tok ikke mer enn fem kilometer før dagen åpnet seg i dramatikk. På en uoversiktlig utforkjøring gikk flere ryttere i bakken – blant dem Julian Alaphilippe, som ble liggende lenge og holdt seg til skulderen. I samme sekvens ble Visma-rytteren Florian Lipowitz kraftig forsinket, og Jonas Vingegaard ble nødt til å stoppe for å vente. I front befant Tadej Pogacar seg plutselig i en gruppe med teknisk overtak – men lot være å utnytte det. Sammen med UAE-kollega Tim Wellens roet han tempoet, ventet, og lot hovedfeltet samle seg igjen. «That’s normal,» sa Pogacar etter målgang, og la til at han «ikke forstod» hvorfor Visma valgte å angripe i en lignende situasjon senere. Feltet hadde allerede begynt å vise tegn til slitasje – men også verdighet.
Bruddet tok form etter Côte de Saint-Ferréol, da ryttere som Wellens, Campenaerts og Alaphilippe støtet seg fri. Med i bruddet var også Andreas Leknessund, som endelig fikk vist seg frem i et terreng og en gruppe der han passer så godt. Han holdt seg i front over Pas du Sant, men da tempoet ble skrudd til opp mot Col de Fontbruno, måtte Uno-X-rytteren slippe. Bruddet fikk aldri voldsomt forsprang – men det fikk handle i fred.
EN FEIRING FOR TIDLIG, ET ANGREP FOR EVIGHETEN
Julian Alaphilippe hadde kroppen, rytmen og publikums håp med seg. Over Col de Fontbruno gikk han til, hentet Campenaerts, og med 15 kilometer igjen luktet han seier. Radiosignalene sviktet – og det gjorde også realiteten. For Tim Wellens hadde allerede stukket 43 kilometer fra mål. Han holdt jevn fart, klatret med kontroll, og suste ned mot Carcassonne med minuttene i ryggen. På oppløpet løftet Alaphilippe armene – men kameraet viste Wellens rulle over mål ett minutt og 28 sekunder tidligere. En seier som aldri var i tvil for belgieren – og et øyeblikk Alaphilippe aldri kommer til å glemme.
Tim WELLENS – superhjelper
Tim Wellens (34) har alltid vært rytteren som trives der andre slipper – i regn, i rykk, i ensomhet. Født i Sint-Truiden, Belgia, og profesjonell siden 2012, har han bygget en karriere på taktisk klokskap og motorisk slitestyrke. Seieren i Carcassonne kompletterte en sjelden trio: etappeseire i Giroen (2016, 2018), Vueltaen (2020), og nå Tour de France. Han har vunnet sammenlagt i Eneco Tour fire ganger, og triumferte i Tour de Pologne og Ruta del Sol. I UAE Team Emirates har han vært en stille arkitekt bak Pogacars suksess. Men søndag fikk han rom – og fylte det med erfaring, rytme og et stykke personlig Tour-historie.
PLASSERINGER OG NORSK STATUS
Tim Wellens vant alene etter 43 kilometer i front. Victor Campenaerts fulgte 1:28 bak, Julian Alaphilippe tok tredjeplassen 1:36 bak. Andreas Leknessund var med i bruddet tidligere, og holdt seg i en av frontgruppene – han ble nummer 18, 1:36 bak, i samme gruppe som Alaphilippe og Stuyven.
Jasper Stuyven, Wout van Aert og Guillaume Martin rundet av topp seks. I kampen bak lot favorittene hverandre være – det ble ingen GC-bevegelse, men tydelige grupper.
Markus Hoelgaard, Jonas Abrahamsen, Tobias Halland Johannessen og Magnus Cort satt i hovedfeltet med Pogacar og Vingegaard – 6:07 bak. Stian Fredheim, Anders Halland Johannessen og Tobias Foss kom inn i den siste store gruppen, 22:42 bak Wellens. Uno-X fikk én i topp 20 – og hele laget i mål.
TRØYER OG TETEN
Tadej Pogacar leder Tour de France 2025 etter 15 etapper, med 4:13 ned til Jonas Vingegaard og 7:53 til Florian Lipowitz. Deretter følger Oscar Onley (+9:18), Kévin Vauquelin (+10:21) og Primož Roglič (+10:34).
Florian Lipowitz beholdt ungdomstrøya på etappe 15, etter å ha overtatt ledelsen da Remco Evenepoel brøt underveis i etappe 14. Han leder konkurransen foran Oscar Onley (+1:25) og Kévin Vauquelin (+2:28).
Lenny Martinez (Bahrain Victorious) topper klatrekonkurransen med 60 poeng, foran Tadej Pogacar (52) og Thymen Arensman (48).
I poengkonkurransen er Jonathan Milan (Lidl-Trek) i grønt med 251 poeng. Han leder foran Tadej Pogacar (223) og Mathieu van der Poel (210). Jonas Abrahamsen (Uno-X) holder 10.-plassen med 90 poeng.
Results powered by FirstCycling.com
Frempek: Ventoux i horisonten
Touren går inn i sin siste uke – og rytterne får ingen myk start. Etter mandagens hviledag venter etappe 16: 171,5 kilometer fra Montpellier til toppen av Mont Ventoux. En etappe som starter med 150 kilometer pannekakeflate, men avsluttes med 2950 høydemeter og én eneste, altoppslukende klatring.
Mont Ventoux, «Giganten i Provence», stiger med 8,9 prosent i nesten 16 kilometer. Eksponert for vind og varme, og alltid med evnen til å gjøre de små forskjellene store. Det er første gang siden 2021 at Touren går helt til topps her.
Etappen er som bygget for Tadej Pogacar og Jonas Vingegaard – én mot én, på et fjell som ingen kan lure seg forbi. Der bak handler det om å klamre seg fast til topp ti, trøyer og håp. Vi vet at Tobias Halland Johannessen har mye hjerte, spørsmålet er hvor langt opp i bakken holder beina.
Ventoux venter. Den stiller ingen spørsmål – den krever svar.