(procycling.no): Bedre resultater og mer lukrative kontrakter er gitt som forklaring etter at sykkelproffene Stefan Denifl (Aque Blue Sports/CCC) og Georg Preidler (Groupama-FDJ) er blitt avslørt som bloddopere den siste tiden.
Opprullingen av en doping-ring organisert via den tyske byen Erfurt av legen Mark Schmidt, startet med politietterforskning og raid mot enkeltutøvere ved utøverhotellene til Østerrike og Kazakhstan i VM-byen Seefeld.
Opprinnelig en sak for langrennseliten, men den spredte seg altså raskt videre til sykkelsporten. Idretten som har et katastrofalt rykte på grunn av fri flyt av forbudte preparater i mange tiår, og som fremdeles har satsinger som balanserer på én fot på grunn av manglende inntekter utover lukrative hovedsponsorater.
– Hvis det dukker opp en sak som minner om den Groupama-FDJ opplever nå, tror jeg det er en stor sjanse for at rundt 80 mennesker mister jobben, sier norske Amund Grøndahl Jansen som sykler i Team Jumbo-Visma til procycling.no.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Oppfatningen hans deles av den norske softwareleverandøren Visma som gikk inn og støttet det nederlandske laget økonomisk i desember i fjor.
– I avtalen er det klart regulert hva som skjer dersom det skulle forekomme tilfeller av doping eller juks, både enkeltvis og systematisk. Vi har stilt strenge krav og vært tydelige på vår høye etiske standard, skriver selskapet i en uttalelse til procycling.no.
Teamsjef: – Glad for doping
I 2019 har også de fleste hovedsponsorer sett seg lei av dopingfenomenet. Mange av dem sitter på klausuler som gjør at de kan trekke seg ut ved gjentakende problemer med ondet, og samtidig sette rytterstall, mekanikere, lagledelse, sjåfører, massører og administrasjon ut på arbeidsmarkedet.
Men det har ikke alltid vært slik. I 2006 snakket sykkelsponsor og eier av Phonak, produsent av høreapparater, åpent til Velo News om at «selskapet hans hadde blitt verdenskjent på grunn av sykkelsporten» og at «dopingskandalene ikke på noen måte hadde dempet effekten».
(Artikkelen fortsetter under bildet)

– GLAD FOR DOPINGEN: Da nå avdøde Andy Rihs var sjef for det skandaleombruste sykkellaget Phonak, med blant annet Tyler Hamilton og Floyd Landis på lønningslista, opplevde han at høreapparatene har produserte ble verdenskjent på grunn av dopingsakene rundt satsingen. Fram til han døde i fjor vinter, var han eier av sykkellaget BMC Racing Team. (Getty Images)
Ifølge The Guardian gikk han så langt som å si at han «var glad for at doping var en del av sykkelsporten, fordi det skremte bort de største selskapene» og dermed tillot mindre selskaper som hans eget å ta seg råd til å bli med.
I fjor høst vurderte den polske skoprodusenten CCC Stefan Denifl som en interessant mann for deres satsing. Østerrikeren sto uten kontrakt etter at irske Rick Delaney smalt døra ettertrykkelig igjen etter seg da Aqua Blue Sports ble lagt ned i forkant av Tour of Britain.
Denifl takket ja, men lille julaften kom beskjeden om at han av «personlige årsaker» ble nødt til å tre ut av avtalen. Inn kom i stedet landsmannen Riccardo Zoidl.
Da Denifls navn dukket opp som ledd i Seefeld-etterforskningen i forrige uke, var CCC-laget kjapt ute med å distansere seg fra den involverte rytteren:
– Han var aldri med på samling og satte ikke sin fot innenfor vår virksomhet, klargjorde Jim Ochowicz overfor cyclingnews.com i etterkant av at dopingnyheten sprakk via avisen Kronen Zeitung.
Grøndahl Jansen ser ting i nytt lys
Jumbo-Visma er blant lagene som de siste åra har forsøkt å distansere seg kraftig fra dopingproblemet. procycling.no kontaktet Grøndahl Jansen for å høre mer om hans tanker etter at to nye dopingsaker har rammet sykkelsporten på kort tid.
Ofte er syklister reserverte i uttalelsene om sine kolleger, men 25-åringen fra Nes på Romerike later til ikke å ha noe imot temaet for samtalen.
Han forteller at han hjemme i Girona har blitt sittende å tenke litt på om østerrikere var mer kapable til å dope seg enn den gjennomsnittlige europeer, eller om det er mer et uttrykk for godt politiarbeid innenfor Alpe-landet.
– De sakene stiller en spørsmålstegn ved en del ting. Det er ikke sånn at Georg Preidler har gjort noe utenomjordisk på sykkelen, men han har kjørt sterkt. Slike saker gjør at man reflekterer litt over hvor mange andre det er som sitter på samme type hemmeligheter. Det er en rar følelse at det fremdeles er såpass utbredt. Det er to som er tatt nå, og jeg vil anta at det bare dreier seg om toppen av isfjellet. Det er fortsatt en vei å gå, og det viser seg at det vanskelig for antidopingmyndighetene å oppdage juksemakerne via blodpasset. Det må nok mer politiarbeid til og dette må ses på som økonomisk svindel, sier Grøndahl Jansen til procycling.no.
Fryktelig dopingfortid
Som sykkelentusiast kan det ved noen anledninger være greit å benytte seg av kortidshukommelse som en slags forsvarsmekanisme. Dagens gule og sorte Jumbo-Visma-mannskap blir nevnt i samme åndedrag som Quick Step og Team Sky når det gjelder størrelsesorden og sportslig suksess, og med Primoz Roglic, Wout Van Aert, Dylan Groenewegen, Steven Kruijswijk som spydspisser på laget, blir det så man først av alt gleder seg til å se dem i aksjon under både brosteinsklassikerne og Tour de France, enn at man tenker «hmmm, hadde ikke dette laget et stort dopingproblem tidligere?».
Men jo, fra 1996 til 2012 var Rabobank den lengstlevende hovedsponsoren innenfor sykkelsporten. Den 19. oktober det året satte banken sluttstrek som sponsor innenfor WorldTour-laget.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

DRO TIL TEIDE FOR Å DOPE SEG: Tidlig på 2000-tallet var Tenerife et fristed for sammenlagtryttere og klatrere som ønsket å prestere enda bedre når de gjeve treukersrittene var like rundt hjørnet. På Teide fantes det knapt antidopingkontrollører, og det visste Levi Leipheimer (bildet), Lance Armstrong og andre å utnytte seg av. (Photo by Casey Gibson/Getty Images)
Det var den samme høsten som USADA (det amerikanske antidopingbyrået) fratok Lance Armstrong hans sju Tour de France-titler og totalt 22 millioner kroner i premiepenger. Omdømmemessig var sykkelsporten nede for telling, ikke ulikt følelsen man satt igjen med etter den berømte Festina-skandalen under ’98-touren der lagbilen fysioterapeut Willy Voet skulle kjøre fra Belgia og inn til Frankrike foran Tour de France-starten ble stanset på grensen og tollerne beslagla en rekke forbudte legemidler. Det var startskuddet for den hittil største dopingjakten i det franske etapperittet.
I stedet for å ramse opp all dritten som skjedde innenfor lagets rekker under de 16 åra de het Rabobank, holder det å nevne Michael Rasmussen, Thomas Dekker, Michael Boogerd, Denis Mentsjov, Levi Leipheimer, Grischa Niermann, Danny Nelissen, Marc Lotz og teamsjef Theo de Rooj. Alle var delaktige i organisert doping og har innrømmet det i ettertid.
Det finnes faktisk også koblinger herfra til dagens Seefeld-etterforskningen. Den gangen pekte påtalemaktas kronvitne, Stefan Matschiner, ut blant andre Rasmussen, Boogerd og Bernhard Kohl i «humanplasma-skandalen» fra 2006. Overfor danske Ekstrabladet har Rasmussen sågar påpekt at blodsentrifugen «Kyllingen» hadde en eierandel i den gangen, trolig er den samme som er blitt benyttet 12 år senere av Mark Schmidt og hans klienter …
– Hva faen!?
Nok om det, men med dette som bakteppe, så vet man i hvert fall hvor forpestet røttene til laget vi nå kjenner som Jumbo-Visma ble i denne perioden.
Man skjønner også hvor viktig dagens ledelse mener det er å unngå at det hele skal skje igjen.
Som kollegaen til noen som bevisst går inn for å dope seg, svindle andre, sette egen helse og andres arbeidsplasser i fare, må det vel fra tid til annen friste å levere en kraftsalve i retning av beviselige juksemakere. Det skjer overraskende sjelden.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

SA IFRA – SLETTET TWEETEN: Svenske Fredrik Ludvigsson har tidligere syklet på lag med Georg Preidler og reagerte på denne måten etter dopingsjokket. FOTO via @ludvigsson94 på Twitter
«Hva faen? Virkelig den siste fyren i feltet jeg trodde skulle benytte seg av doping. Vanskelig å stole på noen nå. Ajaj, dette er noe dritt for sykkelsporten», skrev Fredrik Ludvigsson på Twitter etter Georg Preidler, som han tidligere syklet på lag med i Team Giant-Shimano, sto fram som bloddoper.
Kort tid etter valgte svensken å slette beskjeden han nettopp hadde publisert.
Vi spurte Grøndahl Jansen om han ikke lot seg friste til å æreskjelle de som blir avslørt på feil side av idretten (og samfunnets) lover og regler:
– Jeg tror vi alle synes det er idiotisk at man velger å dope seg. Man ender opp med å ta penger og livsbrødet fra andre. For min egen del var det ikke gitt at jeg skulle bli proffsyklist da jeg var 20 år gammel. Det er mange som har kjempet om de samme plassene på et lag som han som var tilbøyelig til å bruke bloddoping. Det er sikkert også mange som la opp og mistet muligheten til å bli proff fordi de ikke var bedre enn noen som jukset. Det er stygt gjort. Vi ser her nå at det ender opp med at noen blir tatt. De får sin straff og vil nok aldri sykle proff igjen, påpeker Grøndahl Jansen.
– Det er galskap. Jeg vil skyte ham!
Etter at Andreas Veerpalu, sønn av Andrus som testet positivt på veksthormoner i Liberec 2011, var en av fem løpere som ble arrestert i Seefeld, gikk Maurice Manificat knallhardt ut mot Veerpalu senior:
– Det er galskap. Jeg vil skyte ham! Han må forsvinne. Lås ham inn i fengsel, ble 32-åringen fra Sallanches sitert på av blant andre Expressen.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

I AKSJON UNDER GIRO D’ITALIA: Stefan Denifl har syklet på lag med en rekke norske syklister: Lars Petter Nordhaug, Thor Hushovd, Gabriel Rasch, Sondre Holst Enger og Vegard Stake Laengen – men Amund Grøndahl Jansen ser likevel ingen grunn til å kappe hodet av mannen. (Photo by Tim de Waele/Corbis via Getty Images)
Grøndahl Jansen vokter seg vel for å ta slike uttalelser i sin munn, selv om frustrasjonen til tider kan velte over ham:
– Jeg har fått med meg en del kommentarer i forbindelse med avsløringene i langrennsleiren. Det går på at andre utøvere «hater dem», «vil sette en kule i hodet på dem», og slike ting. Hvis du tar en mann som Stefan Denifl, da. Han har vel uttalt at han ikke hadde noen annen utdanning, og at han ikke visste hva han skulle tjene penger på dersom han ikke fikk en ny proffkontrakt (Denifl var på vei ut av Aqua Blue Sports og ble plukket opp av CCC Team utpå høstparten, vår anm.). Hjemme sitter det kanskje en kone og unger og venter, og det ser mørkt med tanke på ny kontrakt. Så kommer en lege og sier at han kan hjelpe deg. Han er en person, han også. På den måten kan jeg forstå det. Det blir likevel litt enkelt å si at alle som doper seg skal settes på utsiden av samfunnet, fordi de har gjort en feil. Hvis du googler navnet på for eksempel han som satt der med nåla i armen (Max Hauke, vår anm.) og en blodpose, kommer du til å ansette en person til en jobb når du vet at han har jukset og ingen lenger stoler på ham? Dette er ikke ting som blir glemt. Jeg vet ikke hvor mye det hjelper da om vedkommende blir utstøtt og mister alle vennene til de ikke lenger har noen rundt seg. Skal de bli borte, eller hvor skal de egentlig ta veien? spør Grøndahl Jansen.
Unngår visse nasjonaliteter
For å unngå situasjonen som blant annet Groupama-FDJ har blitt satt i nå, er man nødt til å ta sine forholdsregler.
Doping finnes overalt, i alle nasjoner. Vi har alt pekt på den håpløse situasjonen i Nederland på midten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet.
Når det gjelder forseelser mot antidopingreglene viser det seg likevel at noen nasjoner, lag og miljøer har vist evne og vilje til å rydde opp, mens andre har en tendens til å havne i klisteret gang på gang.
Jumbo-Vismas 27 ryttere i 2019 består av 15 nederlendere, 4 belgiere, 2 amerikanere, 2 tyskere, 1 nordmann, 1 australier, 1 danske og 1 tsjekker.
Noe er sponsor-relatert. For eksempel at supermarkedkjeden Jumbo gjorde sitt inntog på det belgiske markedet i fjor. Da hoppet for øvrig norske Visma inn som sponsor, noe som kan åpne for flere norske ryttere i framtida.
Det finnes ingen spanjoler, italienere eller søramerikanere i stallen, og det er heller ingen tilfeldighet. Dog skal man heller ikke langt tilbake i tid for å finne Juan José Lobato og Enrico Battaglin innenfor satsingens rekker.
Mens Dave Brailsford har vært i samtaler med Colombias president og siden lovprist landets bugnende talentproduksjon, er det også ting som skurrer i det kuperte landet. Fram til oktober 2013 ble det for eksempel ikke tatt blodprøver utenfor konkurranse i Colombia og det eneste WADA-akkrediterte laboratoriet som kunne utføre testene lå i Bogota.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

JUKS PÅ JUKS: Michael Rasmussen, Michael Boogerd, Thomas Dekker og de andre Rabobank-profilene fikk hjelp internt i laget, blant annet av teammanager Theo de Rooj da de systematisk dopet seg under sykkelsportens aller mørkeste periode. (Photo by Tim de Waele/Corbis via Getty Images)
Når rytterne trener i over 2500 meters høyde kan de være langt unna hovedstaden. Kolombianske rytterne er kjent for å trene isolert i hjemlandet i lange bolker hver sesong, og onde tunger har bidratt til å gi Colombia som en slags frisone.
Da Team Sky fikk problemer med blodpasset til Sergio Henao i forkant av La Flèche Wallonne, kom det blant annet fram at Henao kun hadde avlevert blodprøver utenfor konkurranse ved to anledninger fram til 2014. Henao ble for øvrig frifunnet etter at UCI åpnet blodpass-etterforskning mot ham to år senere.
Under Vuelta a Colombia i 2017 ble det ikke avlevert mindre enn åtte positive dopingprøver, så å si at problemet ikke er gjeldende vil være en blank løgn.
Teide på Tenerife har lenge ikke bare vært et yndet mål for turister i høysesong, men og et viktig ledd i sesongforberedelsene til sammenlagtrytterne. Tidlig på 2000-tallet var stedet et populært mål for juksemakerne, da antidopingmyndighetene ikke var tilstedeværende på tross av rytternes faste tilholdssted på Hotel Parador De La Canadas De Teide.
I dokumentene etter USADA-opprullingen mot US Postal/Discovery Channel kommer det fram i vitneutsagnet til Levi Leipheimer at han ble invitert dit av Lance Armstrong og introdusert for dopinglegen Michele Ferrari på firestjerners hotellet som ligger på 2100 meters høyde. Det ble det blant annet diskutert måter man kunne benytte seg av EPO på uten å bli fakket av antidopingjegerne.
I 2014 gikk Chris Froome ut og etterlyste mer dopingtesting på nettopp den spanske øya etter at han, Vincenzo Nibali og Alberto Contador hadde klargjort seg foran Tour de France i løpet av to uker i mai, uten at noen av dem måtte avlegge prøver tatt utenfor konkurranse.
– Utrolig påpasselige
Topprytterne frekventer fremdeles til Teide som byr på gode treningsforhold i høyden også på vinterstid for europeerne. Senest i februar lot Steven Kruijswijk (Jumbo-Visma), Tom Dumoulin (Team Sunweb) og Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida) seg avbilde på øya som et ledd i sesongforberedelsene.
Det er jo lov å håpe at det i takt med flere antidopingkontroller er mindre «ville vesten»-tilstander der nå. Men det er altså fremdeles i høyeste grad gjeldende at man som sportslig ansvarlig er nødt til å være nøye på hvilke ryttere man signerer.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

– PASSER GODT PÅ: Screeningsprosessen innenfor Jumbo-Visma er omfattende. Både Amund Grøndahl Jansen og den norske sponsoren Visma stoler på at det skal holde urokråker utenfor lagets rekker. FOTO: Bram Berkien/Jumbo Visma
Etter at Grøndahl Jansen for lengst var enige med laget om prinsippene for et framtidig samarbeid fra 2017-sesongen og utover, gikk det langt utpå høstparten før overgangen ble endelig bekreftet.
En av årsakene var at også nordmannens bakgrunn skulle undersøkes, en omfattende helsetest ble utført og verdiene i hans biologiske blodpass skulle gjennomgås både av laglegen og helsepersonell som ikke har noen bindinger til laget.
– Slik jeg opplever det er de utrolig påpasselige når det gjelder hvilke ryttere de signeringer. Ser du på troppen vår, så har vi for eksempel ingen søramerikanere i laget vårt. De siste åra har vi også blitt mer varsomme med for eksempel spanjoler og italienere. Det har litt med mentaliteten i de forskjellige landene å gjøre. Jeg tror ikke vi kommer til å signere østerrikere på en god stund, heller, sier han med klar adresse til den pågående Seefeld-etterforskningen.
Foran 2011-sesongen ble spanske Carlos Barredo hentet fra Quick Step. Utpå høsten samme år ble han suspendert for uregelmessigheter i blodpasset og endte opp med å få resultatene mellom 2007 til 2011 strøket.
I 2013 endte laget (som da het Belkin Pro Cycling) opp med å kjøpe Luis Léon Sanchez ut av kontrakten sin etter at NRC Handelsblad knyttet ham opp med kodenavnet Huero og nummer 26 i forbindelse med saken rundt Eufemiano Fuentes og Operación Puerto.
– Team Blanco har åpnet en etterforskning mot Luis Leon Sanchez etter oppslag i media om hans mulige tilknytning til Fuentes-saken. Inntil det er videre klarhet i utfallet av etterforskningen, vil han ikke bli tatt ut på laget til Blanco Pro Cycling, lød budskapet i en pressemelding.
Sanchez, som nå sykler for Astana, har for ordens skyld aldri innrømmet bruk av forbudte midler.
Bruk av sovepiller ga trøbbel med sponsor
En tredje spanjol som fikk muligheten innenfor Jumbo-Visma-systemet, var Juan-José Lobato. Den nåværende Nippo Vini Fantini Faizané-rytteren forsynte seg selv og lagkameratene Pascal Eenkhoorn og Antwan Tolhoek med Noctamid og Stilnox (sovemedisin) som han hadde fått utskrevet av lege i privat regi.
Da lagledelsen fikk nyss i uautorisert bruk av medisiner i forbindelse med lagets treningsleir utenfor Girona, ble det umiddelbart tatt affære. Lobato endte opp med å bli sparket ut av laget, mens Tolhoek og Eenkhoorn ble utestengt fra lagets aktiviteter i to måneder.
– Jeg tror det nærmet seg en grense for at Jumbo kunne vurdere om de skulle trekke seg ut. Det ble i hvert fall til diskusjoner med toppledelsen hos oss på grunn av den dårlige oppmerksomheten det førte til rundt merkevaren i hjemlandet, sier Grøndahl Jansen.
Slik svarer norske Visma på hvordan de hadde reagert på alvorlige dopingsaker som for eksempel bloddoping innenfor lagets rekker:
– Alle som følger toppidretten, enten det er langrenn, sykkel eller andre idretter, vet at både systematiserte og individuelle forsøk på å jukse forekommer. Da Visma bestemte seg for å gå inn i sykkelsporten gjennom Team Jumbo-Visma, ble det gjort en grundig analyse av laget, ledelser og eiere for å sikre at vi deler de samme holdninger og verdier.
– Hva slags inntrykk har dere fått av lagledelsen når det gjelder kampen de fører mot dopingspøkelset?
– Ledelsen og eierne av Team Jumbo-Visma har nulltoleranse når det gjelder doping og annet juks, og de har strenge rutinerer for å minimere risikoen for slike tilfeller. Når laget tar inn nye ryttere gjøres dette gjennom en omfattende prosess for å sikre at rytterne passer inn i den kulturen laget representerer. Ikke bare for å unngå potensielle dopingsaker, men for å sikre at laget som helhet skal fungere optimalt, skriver Visma.
Tidlig ute med Tramadol-forbud
Bruken av Tramadol som smertestillende har blitt debattert innenfor sykkelsporten lenge. Fra 1. mars i år ble det ulovlig å bruke i konkurranse av UCI.
Overfor TV 2 har Alexander Kristoff innrømmet at han ble tilbudt produktet i BMC Racing og Katusha mens det fremdeles ikke forelå noe forbud.
– Han oppdaget at det var sløvende. Det var nesten i starten av hans proffkarriere. Han har ikke brukt det senere. Det var fordi han hadde smerter, og det var ikke i en periode hvor han var involvert i spurt, uttalte stefar og trener Stein Ørn til Stavanger Aftenblad.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

BRUK AV TRAMADOL: Var vanlig både i BMC Racing og Katusha i starten av Alexander Kristoffs proffkarriere. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Jumbo-Visma var tidlig ute med å bannlyse det fra egne rekker. Laget har i det hele tatt gått i bresjen for å sette opp strenge interne retningslinjer for å unngå ’gufs fra fortida’ innenfor egen satsing.
– Det sterkeste jeg kan ta er paracetamol. Jeg kan også oppsøke apotekeren på hjørnet, men da må jeg i så fall ha med meg en resept som er utstedt av laglegen vår, sier Grøndahl Jansen.
Han har også underskrevet på at han til enhver tid stiller bagasjen sin til disposisjon dersom noen av lagledelsen ønsker å ransake den.
– Det har ikke skjedd med meg, og jeg ser ikke for meg at jeg er en som er mistenkt for å holde på med noe slikt, men hvis sportsdirektøren min vil se hva jeg har liggende i toalettmappa mi, så kan de kreve det og jeg er nødt til å vise ham hvilke legemidler jeg drasser med meg.
– Hva hadde blitt konsekvensen dersom saker á la Denifl og Preidel blir avdekket innenfor Jumbo-Visma?
– Hvis én rytter, eller i hvert fall to blir tatt for noe sånt, da tror jeg sponsoren trekker seg ut. Jeg opplever at internjustisen står sterkt innenfor laget. Vi har egne retningslinjer som er strengere enn det generelle som kommer ifra WADA (verdens antidopingbyrå). Dersom jeg ser noe som går på tvers av våre interne retningslinjer, så melder jeg ifra. Det er for eksempel mange i hovedfeltet som bruker snus, men det er ikke lov hos oss. Det har med fortiden vår å gjøre og at man er redde for å oppleve noe slikt igjen, sier han.
Forholder seg til tidligere EPO-doper
25-åringen forteller at det finnes interne systemer i WorldTour-laget hans som skal gjøre det lettere å melde ifra dersom lagkamerater forholder seg til personer og preparater som ikke tåler dagens lys.
For Grøndahl Jansens del dreier dette seg om å holde tett dialog med Grischa Niermann. Selv en tidligere ryttere fra Rabobank-tida som i etterkant har innrømmet bruk av EPO i løpet av sin aktive karriere.
– Min ansvarlige i laget er Grischa. Han har selv misbrukt EPO og vært åpen om det i ettertid, men er uavhengig av det en kjempefyr på alle måter. Jeg er i hvert fall veldig glad for å ha ham i laget. Selv om folk har gjort sine feil betyr ikke det nødvendigvis at det dreier seg om dårlige mennesker, mener Grøndahl Jansen.
Innenfor sykkelsporten snakker man gjerne om «tapte generasjoner» som var aktive innenfor idretten på 80-, 90- og 2000-tallet. Da var dopingproblematikken såpass utbredt at det er vanskelig den dag i dag å finne ledere som ikke har vært involvert i lyssky virksomhet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)

KONTAKTPERSON I LAGET: Tidligere EPO-bruker Grischa Niermann er mannen Amund Grøndahl Jansen skal henvende seg til om han oppdager lyssky aktiviteter blant kollegene sine innenfor Jumbo-Visma. (Photo by Tim de Waele/Corbis via Getty Images)
Grøndahl Jansen forteller at han kan melde ifra anonymt dersom han ønsker det, og forteller at han ikke har reservasjoner når det gjelder å si ifra på dette området.
– Jumbo har muligheten til å trekke seg ut dersom noe slikt skjer, og det samme gjelder Visma. Jeg er livredd for at noe sånt skal skje i laget vårt, men hvis jeg ser noe som helst mistenkelig, så sier jeg ifra. Jeg føler ikke at jeg skylder noen av rytterne noe som helst i forhold til å skjule ting som skjer, understreker han.
– Det kan jo også i ytterste konsekvens føre til at laget legges ned?
– Det var nok mer reelt ’i gamle dager’. Hvis du hadde oppdaget noe og det var systematisk organisert av laget, så hadde de sagt: «- Hva så? Det har ikke du noe med, og nå holder du kjeft. Hvis ikke …». Dersom det skulle avdekkes noe sånt nå, og du klarer å komme i forkant av en slik skandale og ha planen klar for hvordan du håndterer den, så tror jeg sannsynligheten er langt større for at 80 personer beholder jobbene sine. Hvis nyheten om at «Jumbo-Visma-rytter er tatt for bloddoping» lekker ut andre steder enn fra oss, da har vi et problem. Hvis vi suspenderer rytteren selv og melder fra til WADA om at det har foregått ulovligheter i våre rekker, har vi en mye bedre sak. Det er ikke sånn at alle rytterne skal løpe rundt og angi hverandre, men det er positivt at rytterne er årvåkne og sier ifra om ting de ser.
PS: Fra søndag skal Amund Grøndahl Jansen i aksjon under det ukeslange etapperittet Paris-Nice for sitt Jumbo-Visma.