Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den som regel kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Seiersløse Kristoff
Joda, den norske stjernen har vært blant feltets mestvinnende ryttere de siste sesongene. Men i typiske massespurter på det høyeste nivået, World Tour-nivå, trykker skoen noe voldsomt. Der må du tilbake til Sveits rundt, og oppkjøringen til 2015-utgaven av Tour de France.
Kristoffs sesongstart i Frankrike var solid. Han triumferte, og Katushas kollektiv var tidvis dominerende, selv om det ikke resulterte i sammenlagtseier eller flere etappetriumfer.
Der Bessèges ga svar om at grunnformen er god, kommer Tour of Oman til å gi forsvinnende få svar for Kristoff. Det som skulle vært en tradisjonell dobbel i Midtøsten med Qatar og Oman er redusert til kun Oman på grunn av økonomiske pustevansker for førstnevnte.
I Oman er spurtfeltet syltynt. Foruten Kristoff er Boonen, Modolo, Bonizfazio og Kragh på papiret blant de skarpeste. Det gjør også Holst Enger til en het kandidat. Et slikt nivå er isolert sett ikke noe å heve øyenbrynet for angående Kristoff. Det som er mer utfordrende er at han går til mars uten å ha testet seg mot dem man venter han skal knive mot i massespurtene.
Der han tidligere år har målt krefter mot Cavendish, Sagan og Greipel i ørkenen, er han i år avspist med smuler. Dermed er det også begrenset hvor mye Katusha får testet ulike strategier for de siste kilometerne i flate ritt, for motstanden de møter i Oman kan ikke sammenlignes med hva som venter ved senere sverdslag i år.
SLIK SÅ DET UT: Da Kristoff vant en typisk massespurt på World Tour-nivå forrige gang. (Foto: Lionel Bonaventure, AFP)
Kristoff er også åpen, i et intervju med procycling.no, på at turen til Midtøsten ikke er optimal med klassikeroppkjøringen i tankene. Det er dog ikke bare oppkjøringen som er skadelidende. I våre øyne er det at det går til Paris-Nice før han får testet seg mot noen av de råeste spurterne vel så bekymringsverdig.
Det gjør det hvert fall ikke enklere for Kristoff å triumfere i massespurter på World Tour-nivå fra starten av denne sesongen. Han og Katusha ankommer Paris-Nice med null referanser på lagene og spurterne de skal kjempe mot i flate finaler. Forhåpentligvis får Kristoff kvittet seg med massespurtbyllen dette kalenderåret, men oddsene for at det skjer på første forsøk både kunne og burde vært bedre.
2. Stjernene deler ut få smuler
Er du en ung og aspirerende rytter? Eller en lojal hjelper som drømmer om en egen triumf? Vel, da er ikke sykkellivet ditt bare lett.
Trenden har vært der noen år allerede, stjernene bryr seg ikke bare om de største rittene, nå forsyner de seg også grovt av fatet i de litt mindre rittene.
Richie Porte tråkket utrolig fort i Tour Down Under, Caleb Ewan og Peter Sagan knivet mot hverandre i spurtene i samme ritt. Alejandro Valverde har åpnet seierskontoen, Marcel Kittel, Alexander Kristoff, Arnaud Démare og Nairo Quintana også. Stjernene spiser av fatet som tidligere var forbeholdt de nest beste.
Det er naturlig. World Touren gjør at flere lag trenger én eller to tydelige stjerner. Skal laget holde seg i det beste selskapet og få blest, må de vinne. Alle vet at det ikke er plass til alle kapteiner på toppen av seierspallen i de største rittene, så du må plukke med deg alt du kan på veien dit.
Mange ryttere klager på at det ikke er nok hierarki i sykkelsporten lenger. De unge rytterne viser ikke kapteinene den samme respekten som de gjorde før. De slipper dem ikke frem i feltet, gir ikke plass. De tar seg til rette og kjemper om plassen. Vel, det er jo eneste måte de kan overleve på.
TAR DET HAN KOMMER OVER: Alejandro Valverde vinner imponerende mye, men det betyr også at det blir lite igjen til lagkameratene. FOTO: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Så lenge de store stjernene skal ha en bit av alle kaker som ligger på bordet må talenter og hjelperyttere være årvåkne hele tiden. Så lenge de ikke får så mye tilbake fra kapteinene, kan ikke kapteinene forvente å få noe tilbake fra andre enn sine egne lojale hjelpere.
Heldigvis finnes det noen som ser sine hjelpere. Vi har tidligere i år skrytt av Fernando Gaviria og hvordan han gjerne deler ut seirer til sine lagkamerater fremfor å ta alt selv. Han bruker sine unike evner til å spille dem gode også. Så gode at de vinner.
André Greipel har gjort mye av det samme. Flere ganger har vi sett han stå over en spurt selv, og da deltar han alltid tidlig i opptrekkstoget for en lagkamerat. Under klassikerne har han brent egne krefter i håp om å sette lagkamerater i bedre posisjoner.
Det er et lite kunstverk det å balansere evnen å kvesse vinnerviljen og gi sine mest lojale ryttere litt frihet. Selv for store stjerner er det vanskelig å vinne mange sykkelritt i løpet av et år. Derfor kan det være kostbart å gi lagkamerater litt luft under vingene.
På den andre siden er det viktig med langsiktighet. Flere prominente ryttere har hatt problemer med å sette sammen et lojalt lag i mange sesonger. Det kan henge litt sammen med dette. For gir du ikke lagkameratene egne sjanser, har du best av å vinne det meste du satser på. For å gi tilbake på den måten.
Men flere i sykkelsporten, både stjerner og ledere, har nok godt av å sette seg ned og tenke litt lenger enn bare neste dag når de legger taktikken. Gir du en annen enn kapteinen mulighet for seier, kan det lønne seg på litt lengre sikt.
Vi synes vi ser tendenser til at de mestvinnende lagene de siste årene har vært flinke til dette. HTC-laget var litt slik, Quick Step-laget tar stor stolthet i å få flest mulig av sine ryttere med på listen over vinnende ryttere. Det handler selvsagt om rytterne du har i laget, men det handler også om å gi dem sjansen.
STJERNEN TOK SESONGÅPNINGEN: Den italienske sesongåpningen ble vunnet av kaptein Diego Ulissi. FOTO: Tim de Waele (©TDWSport.com)
3. Rekordtidlig sesongstart for nordmenn
De norske kontinentallagene starter i år sesongen tidligere enn vi har opplevd tidligere. Allerede 22. februar står Team Sparebanken Sør og Team Coop på startstreken i Volta ao Alentejo.
Sykkelsesongen har alltid vært lang, men trenden er at den strekkes lenger i begge ender. Et sted må grensen gå, men vi er veldig fornøyde med at de norske lagene følger med på trenden.
Hovedgrunnen til at det er viktig å komme i gang med sesongen tidlig er hvordan den internasjonale kalenderen ser ut. På dette nivået er den veldig fortung, med masse ritt på våren og færre alternativer på høsten.
Vi har i flere år sett at norske lag klarer å få et godt vårprogram, men at det blir mer nasjonale ritt på høsten. Nå som Tour of Norway og Tour des Fjords har vokst seg større og større, har vårsesongen blitt enda viktigere.
I et vinterkaldt Norge kan det være utfordrende å være konkurransedyktig fra første tråkk. I mange år har rapportene vært at de første par rittene brukes til å få rittfølelsen i beina igjen.
GODE I FJOR: Team Coop hadde suksess i Portugal i fjor. I år er motstanden tøffere, men det norske laget er gode nok til å hevde seg. Foto: Coop-Øster Hus
Skal man bruke et par ritt på å få fart i beina, samtidig som vårsesongen er så viktig i kamp om en proffkontrakt, sier det seg selv at man må begynne ganske tidlig. Gitt at man får gode ritt i bra forhold, virker det ideelt.
Et godt ritt får man til de grader i Portugal. I fjor var Coop-laget veldig aktivt med. I år blir motstanden mye tøffere. Det er liten tvil om at matchingen blir god, samtidig som gode resultater er realistisk for de beste norske rytterne.
Så vi gir tommel opp for en tidlig sesongstart, samtidig som det viktigste er å sy sammen et komplett og bra rittprogram for hele sesongen. Det er en stor utfordring, både fra et sportslig og økonomisk perspektiv. En god start bør være sikret for Coop og Sparebanken Sør.
4. Noen skikkelige godbiter
Etter en søvndyssende sykkeluke grunnet avlysninger i Qatar og ved Middelhavet, venter flere herlige dueller oss denne uken.
Cavendish, Greipel, Gaviria, Degenkolb, Bouhanni, Groenewegen og Démare møter hverandre i Volta ao Algarve. Det blir et durabelig spurtoppgjør.
Vi har allerede sett hva en del av disse står for. Cavendish og Greipel er det ingen grunn til å betvile, selv om man nok må forvente en litt rolig start for førstnevnte etter fjorårets ekstremt anstrengende år.
Démare spurtslo Kristoff to ganger i Bessèges, men hvordan klarer FDJ-rytteren seg når motstanden blir enda tøffere? Det virker som han har tatt et steg i vinter, og selv om han nok heller burde konsentrere seg om klassikere enn å bli en rendyrket spurter, er det spennende å se om Démare endelig skal klare å etablere seg blant de raskeste.
Er Gaviria virkelig så god som vi tror (/frykter/håper), eller var det motstanden i Argentina som gjorde at colombianeren virket så overlegen? Unggutten er uten tvil et fenomen og har meget god støtte rundt seg i Algarve. Har han tatt et nytt steg, må konkurrentene finne på noe lurt for å slå ham fremover.
Bouhanni og Gronewegen jakter begge sesongens første seier. I Algarve blir det tøft, men begge kommer med ett mål for øyet: Vinne en etappe. Det er med andre ord duket for en høyinteressant spurtkamp.
OVERLEGEN: Fernando Gaviria lekte seg i Argentina, men nå blir motstanden en helt annen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
I tillegg gleder vi oss til å se supertalentet Brandon McNulty på tempoen. Han vinner ikke, men verdens beste tempojunior de siste årene har tatt steget opp fra juniorklassen og får testet seg fra start.
Sleng med at Edvald Boasson Hagen sesongdebuterer og Sven Erik Bystrøm er med på et råsterkt Katusha-lag, og det er ikke rart vi gleder oss litt ekstra til årets utgave av Volta ao Algarve.
Der Portugal hovedsakelig byr på spurtfest, er det de litt mindre eksplosive rytterne som skal til verks i Vuelta a Andalucia.
På hjemmebane blir det en duell mellom Spanias tre beste sammenlagtryttere. Alberto Contador debuterer i Trek-trøya, og selv om Tour de France er alt som betyr står i hodet på 34-åringen, er veteranen sjelden i dårlig form. De tre siste årene har han kommet på podiet sammenlagt i sitt første ritt for sesongen.
Alejandro Valverde virker ikke til å merke alderen i det hele tatt. I helgen tok han en briljant seier i Murcia. Med startnummer 1 ønsker 36-åringen å vise at han er Spanias beste sammenlagtrytter, og med en Quintana-dobbel, kan det åpne rom for Valverde i touren. Det gir nok litt ekstra motivasjon.
Der de to veteranene egentlig har lite å bevise, må Mikel Landa vise at han har skjerpet seg etter det forferdelige fjoråret. Med Poels, Rosa og Nieve i tillegg, er det i alle fall ikke laget det skal stå på. 2015-kometen sikter seg inn mot giroen, men mannen som ses på som arvtageren når de fire store (Contador, Valverde, «Purito» og Samuel Sánchez) alle er borte, trenger en god start på sesongen. Hva er vel bedre enn å slå sine rutinerte landsmenn på hjemmebane?
SLÅR HAN TILBAKE? Giro del Trentino var ett av få høydepunkter for Mikel Landa i fjor. Nå må baskeren vise sine kvaliteter. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Men det er ikke sikkert det blir hjemmefest, selv om Ion Izagirre gir fire naturlige favoritter fra Spania. Et par franskmenn håper å blande seg inn. Thibaut Pinot gjør store endringer på opplegget fra tidligere, og selv om Valenciana gikk langt fra optimalt, er FDJ-rytteren blant verdens beste klatrere når han har dagen. Landsmann Warren Barguil har ikke klart å ta det siste steget ennå, men 25-åringen har jobbet seg målrettet mot toppen. 2017 kan fort være året der det smeller fra Giant-rytteren.
I Oman får vi også en fin duell mellom klatrere opp Green Mountain. Fabio Aru har ekstremt mye å vise etter fjorårets skuffelser. Romain Bardet er profesjonell som få, og franskmannen har sakte, men sikkert stabilisert seg blant de beste. 2017 er året han skal befeste sin posisjon som Frankrikes største håp om en ny Tour de France-seier. Og så er det denne fantastiske Bob Jungels, som virket til å få teften av treukersritt under fjorårets giro. Den unge luxembourgeren kan fort ta sin første sammenlagtseier siden Etoile de Bessegès for to år siden.
Etter en daff uke er det bare å glede seg til de kommende dagene. Da tilbyr sykkelverdenen godbit etter godbit.
DUELLEN: I Tour of Oman skal Fabio Aru og Romain Bardet nok en gang måle krefter. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Spådom: Norsk suksess i Oman
Uten Tour of Qatar som supplement er det liten tvil om at Tour of Oman ikke er like attraktivt.
Likevel har en rekke gode ryttere tatt turen til Midtøsten også i år. En av de beste er vår egen Alexander Kristoff. De beste spurterne har tatt den langt kortere turen til Algarve og Portugal, noe som åpner flere muligheter for nordmannen som lovte seg bort til rittet før Qatar ble avlyst.
Oman er langt mer kupert enn ørkenrittet, men det er to til fire som burde ende med samlet felt. Og med Tom Boonen og Sacha Modolo som de største utfordrere, tror vi Kristoff tredobler sin seiersstatistikk denne sesongen. Katusha-rytteren skal rett og slett være bedre enn sine konkurrenter, og med mindre motstand enn normalt, forventer vi også at Katusha-laget tar kommandoen inn mot spurtene.
SEIER: Alexander Kristoff vant to etapper i fjorårets Tour of Oman. Vi tror ikke han gjør det dårligere i år. Foto: Tim De Waele (©TDWsport.com)
Det er imidlertid ikke bare Kristoff som skal forsvare Norges farger i Oman. Rittet har kommet inn på Sondre Holst Engers rittplan, og det bør passe hortenseren godt. Med både flate og kuperte etapper, kan unggutten være med og kjempe om seieren på alle unntatt én etappe.
Vi forventer ikke at Ag2r-rytteren skal ta sin første seier i ny drakt, men han bør være oppe blant de fremste på noen av etappene. Oman tilbyr 23-åringen en mulighet til å imponere for sitt nye lag fra første mulighet.
I fjor tok Boasson Hagen og Kristoff to seirer hver. Fire seirer blir det nok ikke i år, men vi spår at det blir to norske seirer og et par andre gode resultater i løpet av de seks etappene i årets utgave.
