Årets siste Monument
Den 241 kilometer lange finalen på sesongens siste Monument gikk i strålende høstsol fra Como til Bergamo via ikoniske stigninger: Madonna del Ghisallo, San Gottardo, Roncola, Berbenno og den langstrakte Passo della Crocetta, før Zamla Alta, Passo di Ganda (10 km à 7,1 %, opptil 15 %) og den korte Colle Aperto inn mot mål. Folkehavet i Bergamo ventet en duell mellom regnbuetrøyen Tadej Pogačar og Remco Evenepoel.
Tidlig brudd
Et tidlig brudd fikk arbeidsro: Gal Glivar, Thibault Guernalec, Pello Bilbao, Filippo Ganna, Lucas Hamilton, Victor Langellotti, Quinn Simmons, Walter Calzoni, Louis Vervaeke, Asbjørn Hellemose, Michael Matthews, Bjorn Koerdt, Mattia Bais og Bart Lemmen stabiliserte avstanden på rundt 2:30 over Ghisallo. Red Bull–Bora–Hansgrohe, Decathlon AG2R La Mondiale og UAE Team Emirates-XRG kontrollerte bak. Over Roncola var bruddet redusert, men beholdt nær tre minutter.
Samtidig hadde Tom Pidcock en ulykksalig dag tidlig: en velt 197 kilometer fra mål i en trang utforkjøring, etterfulgt av mekanisk trøbbel ti kilometer senere. Med hjelp av Q36.5-lagkamerater kom Tour de France-etappevinneren fra 2022 og årets Vuelta-treer tilbake med rundt 170 kilometer igjen.
Simmons’ raid
På Crocetta gikk Simmons til flere ganger. Den amerikanske mesteren åpnet over minuttet til fire forfølgere og nær fire til hovedfeltet. Han holdt trykket på Zamla Alta og styrte inn i Ganda via den smale tilkomsten, først over bakketoppen med drøye to minutter i hånden. Bak ham var bruddet i ferd med å bli hentet i en stadig tynnere favorittgruppe.
Ganda og angrepet
Inn i Passo di Ganda overtok UAE. Isaac del Toro, årets Giro-toer, og Vuelta-etappevinner Jay Vine skrellet feltet til en kjerne av favoritter: Evenepoel (verdensmester på tempo 2025 og olympisk mester 2024), Egan Bernal, Paul Seixas, Primož Roglič, Michael Storer (Vuelta-etappevinner 2021), Julian Alaphilippe, Cian Uijtdebroeks og Pidcock. Midt i de bratteste prosentene, 36 kilometer fra mål, eksploderte Pogačar. Ingen klarte å svare. Regnbuetrøyen bygget raskt nær minuttet. Med tre kilometer til toppen hentet han og passerte Simmons – spikeren i kista for bruddet – til øredøvende jubel på de øvre bakkene.
Jakten og mål
Evenepoel ga ikke opp. Han distanserte Seixas og Del Toro, fikk med seg Storer over toppen, tok igjen Simmons, men satte også australieren og jaget videre. På Colle Aperto måtte han kort bremse bak en stillestående motorsykkel i siste knekk – sekunder som neppe endret en allerede avgjort duell. Pogačar suste ned i Bergamo og krysset alene til sin femte strake seier i Il Lombardia og karrierens tiende Monument. Evenepoel rullet inn 1:48 bak til sin tredje strake sølv mot sloveneren denne høsten. Storer berget tredjeplassen 3:14 bak, mens en utslitt men heroisk Simmons holdt til fjerde, 3:39. Del Toro kompleterte topp fem, foran Pidcock, Seixas, Bernal, Vine og Uijtdebroeks. Med triumfen tangerte Pogačar Fausto Coppis fem seirer totalt i Lombardia – og ble den første i historien med fem på rad. Selv sa han: «Å vinne fem ganger på rad … denne løypa passer meg, og med laget rundt meg kan vi få det til. Top class work.»
Taktikk
Lagarbeid
UAE Team Emirates-XRG vant løpet før angrepet kom. Farten i tekniske utforkjøringer skapte sprekker og nervøs posisjonskamp. Inn i Passo di Ganda leverte Jay Vine og Isaac del Toro et klatre-leadout som reduserte støtteapparatet rundt rivalene. Når Evenepoel måtte jage uten lagkamerater, var skadeverket gjort. Del Toro kontrollerte hjul i gruppen bak, og enhver kollektiv organisering ble brutt opp.
Timing
Angrepet kom der Ganda er brattest. Akkurat i sonen som maksimerer Pogačars eksplosivitet og minimerer slipstream-gevinster. Med en teknisk nedkjøring og en kort, hard bakketopp på Colle Aperto bar finalen alle kjennetegnene på en lavrisiko solo for rytteren med best kurvemot og motor. Evenepoels korte stopp bak motorsykkel kostet sekunder, men ikke i nærheten av 1:48. At Michael Storer bidro i deler av jakten viser nivået, men også hvorfor avstanden ikke krympet: toget var gått.
Beslutningen
Quinn Simmons fungerte som en hare. Hans lange raid tvang rivalene til å vise kortene, ga Pogačar en visuell målestokk, og lot UAE styre tempoet på egne premisser. Når Pogačar passerte amerikaneren med tre kilometer til toppen, var løpet i realiteten avgjort. Ekspertstemmen lød tydelig etter målgang: «Pogacar er på en annen planet. Det er håpløst for konkurrentene.» Det var ikke bare kraft, men også regien som vant dagen. En signaturseier for et lag som visste nøyaktig hvor, når og hvordan løpet skulle knuses.
Nasjonale ryttere
Beste nordmann i Bergamo ble Embret Svestad-Bårdseng (Arkéa–B&B Hotels) på 36.-plass, 7:07 bak vinneren, etter en solid dag i et felt som sprakk i Ganda-finalen. Uno-X Mobility fikk Johannes Kulset inn som nummer 50 (+14:04), mens Markus Hoelgaard og Andreas Leknessund kom i samme gruppe som henholdsvis 74. og 79., begge 21:50 bak. Johannes Staune-Mittet (Decathlon AG2R La Mondiale Team) fullførte som nummer 85 (+21:54), og Sven Erik Bystrøm (Groupama–FDJ) som 92. (+25:54). Ingen av de norske satt i avgjørende posisjon da UAE skrudde til i Ganda.
Videre
Seieren kroner en sesong der Pogačar ikke bare tar sin femte strake Lombardia, men også når 10 Monument-seirer og fullfører en bemerkelsesverdig rekke med pallplasser i samtlige fem Monumenter. Evenepoel avslutter høsten med nok en sølv bak samme mann, og vil sikte inn mot nye klassikerdueller kommende vår. Simmons’ fjerdeplass bekrefter at formen og rekkevidden i kupert klassikerterreng er reell. Lagene retter nå blikket mot vinterens byggeperiode og 2026-klassikerne – med Ganda-leksjonen som fersk referanse for hvordan et løp kan avgjøres på lagets premisser.