Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting
1. Amunds monsterbrudd
Vi er ikke typene som sier at en seier er en seier. Spesielt ikke når vi snakker om kontinentalnivå. For da kjører ikke rytterne bare for seirer, de kjører også for proffkontrakter.
Måten de skjer på og motstanden som møtes, spiller en viktig rolle. Nå var ikke motstanden i Tour de Gironde all verden, men måten Amund Grøndahl Jansen vant den andre etappen på var enorm.
210 kilometer lang var etappen. Joker hadde ledertrøya på skuldrene til Truls Engen Korsæth. Etter kun én mil kom Grøndahl Jansen seg løs sammen med en annen rytter. To mil senere punkterte bruddkameraten, og de siste 180 kilometerne syklet Joker-rytteren alene i front. På rittets mest kuperte etappe. Han vant med 44 sekunder.
HERLIG SEIER: Amund Grøndahl Jansen med en monsterseier. Foto: Alban Cordoba og Hervé Bidou (Tour de Gironde)
Når du gjør et slikt stunt og lykkes, er det mange elementer som skal være på plass.
For det første må du ha en fantastisk motor. Det er få ryttere i verden som har den fysiske kapasiteten til å få til noe sånt.
For det andre må du være rå mentalt. Hvor mange ganger underveis tenker du at nå kan du gi opp? Bare slippe opp trykket på pedalene litt? En kort pust i bakken? Det må kreve enormt mentalt. Et slikt solostunt ikke er noe du planlegger. Du har ikke sett for deg at etappen skal bli slik. Du må med andre ord begynne den mentale kampen på scratch og ta et aktivt valg om å fortsette smerten hver gang laktatnivåene river i muskulaturen.
Så er du, som Gino Van Oudenhove så klokt presiserte, nødt til å bruke kreftene på best mulig måte. Det er langt flere måter du kan sykle 210 kilometer på enn antall elektroner i universet. Hver eneste meter velger du gir, linje og innsats. Skal du spurte opp den lille bakken eller gire ned? Lille- eller storeskiva? Hvor skal man legge ned kreftene for å få mest mulig ut av innsatsen?
Så må du ha et bra lag i ryggen. I den forstand at de må ødelegge samarbeidet bak. Så lenge ditt lag har den gule trøyen er det ingen andre som føler en naturlig plikt å taue feltet. Da blir det en angrepsfest. Så lenge laget som har en rytter i front klarer å komme seg med i disse bruddene, helst med et flertall, stopper samarbeidet som regel litt opp. Da blir det rykk og napp, intet jevnt kjør.
Alle disse tingene falt på plass. Amund Grøndahl Jansen leverte årets norske sykkelprestasjon på kontinentalnivå og tok en seier som var så mye mer enn bare en seier. Til og med mer enn bare en sammenlagtseier. Det var en beskjed til alle profflag. En beskjed om hvor toppnivået til Amund Grøndahl Jansen ligger. Det er veldig høyt!
VIST SEG FREM. Det begynner å bli en fin resultatrekke på Amund Grøndahl Jansen denne sesongen. Foto: Norges Cykleforbund
2. En legendarisk avslutning
Giro d’Italias to første uker var strålende. Den tredje var enda bedre, og helgen toppet alt. Det var et skuespill sykkelsporten sjelden er forunt. Det var den brutale kampen om Maglia Rosa som tok vendinger de færreste hadde spådd da «Haien fra Messina» virket utslått etter onsdagens fjelltempo.
Før fredagens etappe virket Steven Kruijswijk til å ha kontroll på den rosa trøyen. Med tre minutter ned til Chaves og ytterligere minutter til de andre konkurrentene, var det tilsynelatende en kamp om de andre plassene på podiet. Nederlenderen var ustoppelig i fjellene, svarte på og slukte alt som kom, både fra hans nærmeste konkurrenter og de som kjørte for topp ti-plasseringer og knapt det. Det var mektig.
Den skjebnesvangre utforkjøringen ned Colle dell’Agnello, årets Cima Coppi, på fredag endret alt. Fjellet var beseiret, Kruijswijk fulgte Nibali og Chaves og virket uslåelig. Nibali satte voldsom fart i utforkjøringen. Det ble for mye for nederlenderen, som ikke klarte en venstresving og stupte i snøen. Det tøffe kjøret opp fjellet gjorde at ingen lagkamerater var i nærheten. Den ensomme kampen var plutselig han livs utfordring. Uten særlig hjelp gikk det som det måtte gå. Nibali og Chaves, godt hjulpet av Plaza og Scarponi, bare økte. Ved foten av målfjellet Risoul var Chaves den virtuelle lederen. På toppen var han over minuttet foran Kruijswijk i sammendraget.
FRAKJØRT: Steven Kruijswijk veltet ut av den rosa ledertrøyen. Foto: Luk Benies (Scanpix/Afp)
Dramatikken hadde likevel knapt startet. Nibali flekket tenner da han opp Risoul distanserte en syk Chaves. Lo Squalo luktet blod, og lørdag avgjorde han Giro d’Italia på rittets siste kilometer med fjell. Det var et verdig klimaks for et fantastisk ritt. Ingrediensene var så mange at det hele endte opp i en kulinarisk nytelse, akkurat slik Giro d’Italia skal gjøre på sitt beste.
Uten å foregripe begivenhetene, har vi vanskelig for å se Tour de France og Vuelta a España servere det samme skuespillet, like mye dramatikk og like stor nerve. Kun de beste utgavene av giroen klarer det, og årets utgave sto til festkarakterer.
3. Bob den store
Én av åpenbaringene denne giroen var Bob Jungels. Luxembourgeren har lenge vært blant sportens største talenter, men 23-åringen slet med å manifestere det med store seirer og markante prestasjoner i løpet av sine tre første år som proff.
Jungels er en rytter vi lenge har forventet mer av. Tempo- og kjøresterk som få og med kapasitet og fysikk til å gå bra i korte og kvasse bakker, gir det ham mange muligheter i løpet av en sesong. Derfor var det overraskende at det først var i Giro d’Italia han virkelig skulle gripe sjansen.
At han var rå på den fire mil lange individuelle tempoen, var ingen overraskelse. Men klatreferdighetene 23-åringen viste i Italia bærer bud om at kapasiteten og talentet er overmodent for å hente resultater. Det gjorde han allerede i giroen. En sjetteplass sammenlagt så de færreste komme. Han satt med de beste, dampet ofte av gårde i front av favorittgruppen med de andre på hjul, før han måtte slippe da akselerasjonene og angrepene fra de ypperste kom.
BOB JUNGELS: Den suverene vinneren av ungdomstrøya. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Slikt kan man bli fristet av, kaste alle potensielle triumfer ut vinduet og starte en pinefull kamp for å tyne bort minutter i fjellene, slik at man en dag kan kjempe om podiet i et treukersrittet om alt klaffer. Heldigvis lar Jungels det være med fristelsen. Guttens potensial for andre ritt er så stort at det ville vært trist å se ham skusle bort det for sjette- og sjuendeplasser i Grand Tourene. Det får heller være en bonus, slik det var i år.
Jungels sa det best selv underveis i giroen. Han vil fortsette som nå. De ukeslange etapperittene og etter hvert klassikerne er som skapt for ham. Det er de rittene 23-åringen ønsker å satse videre mot. Han vil ikke slanke bort noen av de 70-71 kilogrammene han har syklet rundt med i Italia, fordi han mener det vil svekke hans styrker mer enn det styrker hans svakheter.
Det er usedvanlig lovende. Vi håper bare at lagledelsen i Etixx ikke kommer på andre tanker.
4. Den norske sykkeluka
Mange nordmenn i aksjon. Dette fant vi interessant, og slik så vi uka med våre norske øyne.
Proffene: Vegard Stake Laengen klarte dessverre ikke å komme seg i et brudd den siste uken i Giro d’Italia, men kan være svært fornøyd med egen innsats i karrierens første Grand Tour.
I Belgia ble Vegard Breen og Kristoffer Skjerping vitne til den tragiske ulykken. Sistnevnte ble innblandet i velten, og vi håper det ikke blir noe langt avbrekk. Breen veltet på etappen før dette skjedde, kom seg unna den store velten og kjørte offensivt på siste etappen. Dessverre uten det helt store resultatet.
Team Joker Byggtorget: Møtte nok den svakeste motstanden de har gjort utenlands i hele år. Det var mange ritt denne helgen, og de fleste er større enn Tour de Gironde. Det skal vi være klar over.
Likevel må du jo la deg imponere over det norske laget. Først tapetserer de pallen på den første etappen, så får de soloseier til Amund Grøndahl Jansen på den andre etappen, og bare for å snyte konkurrentene for all ære kontrollerer de den siste etappen fra start til mål og vinner med Adrian Aas Stien.
Voldsomt! Det eneste de la igjen til konkurrentene var trøya for de innlagte spurtene. En trøye som strengt tatt har «trøstepremie» skrevet over seg. Joda, dette fungerte til 20 i stil, Joker. Deres vanlige lagstyrke fikk denne helgen litt ekstra krydder, og plutselig gikk det fra litt stang ut til total dominans.
Team Coop ØsterHus: Kjørte også Tour de Gironde. Klarte ikke å dominere rittet på samme måte som Joker, men gjorde en veldig god figur.
Laget manglet en del folk som ellers er på førstelaget deres. Oscar Landa er syk, Øivind Lukkedal lader opp til Fredsrittet og Håvard Blikra måtte også registrere DNS grunnet sykdom. Da hvilte mye press på Krister Hagen og August Jensen. De leverte også sterkt!
Krister Hagen punkterte ut av bruddet på den første etappen. Hva som kunne blitt blir spekulasjoner, men det luktet etappeseier lang vei den dagen.
På den andre etappen måtte bare regnværet gi seg før den litt vannredde mannen fra Kristiansand dro frem kjempekreftene igjen. Havnet i mellombruddet bak Grøndahl Jansen og tok fjerdeplassen.
FORTSETTER DEN STERKE KJØRINGEN: Nå mangler bare UCI-seieren, Krister Hagen. (Foto: procycling.no)
På siste etappe var August Jensen fremme i spurten og ble nummer to, selv om han måtte klikke ut etter å ha fått en rytter i bakhjulet. Hagen ble nummer tre sammenlagt. Bra uttelling på de to fremtredende rytterne deres. Ny solid innsats, tross sykdomsproblemer.
Team Ringeriks-Kraft: Kjørte i Estland, hvor det var et litt merkelig felt. CCC-laget fra Polen var på papiret det overlegent beste laget og kontrollerte mye.
Det norske laget markerte seg bra på den første etappen. Marius Hafsås i brudd og Syver Wærsted på sjetteplass i spurten. På siste etappe sendte mekaniske problemer spurteren ut av kampen. Jonas Abrahamsen hadde et lite forsøk på slutten, men ble for lett i den flate løypa, og det ble ikke så mye mer å skrive hjem om.
Henrik Evensen: Mine damer og herrer! La oss snakke litt om Henrik Evensen. Mannen som startet sesongen som en klubbrytter, overbeviste nok i kermesseritt til å få kontrakt med det nederlandske kontinentallaget SEG Racing, og som søndag var helt fenomenal.
Nordmannen, som tross alt har lite erfaring fra dette nivået, fikk sin livs sjanse da han sto på startstreken i U23-utgaven av Paris-Roubaix. Som eneste nordmann.
Og den høyreiste nordmannen sto ikke bare på start, han skulle bli en av de store navnene i rittet. Tidlig kom han seg nemlig med i et stort utbrudd med mange sterke navn. Altså, vi snakker en gruppe på 15 ryttere med flere som snuser på en proffkontrakt allerede etter årets sesong.
Bruddet fikk aldri den store luken, men var fryktelig seige å hente i regnværet. Faktisk så vanskelige at det med unntak av to ryttere (blant dem Evensens kaptein) ikke var noen som så dem igjen. Så der satt han i finalen i Paris-Roubaix for U23-ryttere, Henrik Evensen.
Med drøye milen igjen blir han hindret av en velt, men kommer seg opp igjen til gruppen. Det italienske stortalentet Filippo Ganna stikker ifra og vinner rittet på vakkert vis, mens Evensen blir nummer ni. Et helt fantastisk resultat som belønning for en vill innsats. Et aldri så lite gjennombrudd for mannen de norske lagene bør stå i kø for å signere foran neste sesong.
Henrik Evensen var med i finalen i U23-utgaven av Paris-Roubaix. Foto: Henning Evensen
Damene: Miriam Bjørnsrud gjorde en sterk figur i Gooik-Geraardsbergen-Gooik, da hun tidvis lå i brudd med flere av rittets sterkeste ryttere. Til slutt ble det en 37. plass. Vita Heine ble beste norske med 16. plass i rittet.
Juniorlandslaget: Så frem til å flyte videre på den gode bølgen under det tempotunge rittet Tour du Pays de Vaud, men fikk en smell allerede før rittstart. Den naturlige kapteinen, Iver Johan Knotten, måtte kaste inn håndkleet med sykdom. Det samme gjaldt Iver Skaarseth. Dermed hadde seks blitt til fire.
Det beste resultatet sørget Andreas Leknessund for på den andre tempoen, der han ble nummer sju, nest best av det yngste årskullet. Idar Andersen ble nummer seks i ungdomskonkurransen sammenlagt, mens Ludvik Holstad tok spurttrøya. Alt i alt ganske bra uttelling på en redusert gjeng.
Ellers vant Joakim Kjemhus et ritt et eller annet sted i Frankrike. Vi vet ikke hvor, vi vet ikke hvilken kategori rittet hadde, men seier ble det etter at den spurtsterke rytteren gikk solo fra det opprinnelige bruddet han satt i.
Tønsberg 3-dagers: Herlig med et slik ungdomsarrangement. Hva bet vi oss mest merke i? På bakkeprologen opp til Slottsfjell var det Oskar Myrestøl Johansson som satt fjerde beste tid av alle menn, selv om han kun sykler i klassen M13-14. Samt at Martine Gjøs i K15-16 slo klubbvenninne Ingvild Gåskjenns tid.
På tempoen var Søren Wærenskjold (M15-16) raskere enn alle juniorene, og det er jo en meget bra prestasjon over 10 kilometer tempo.
På den siste etappen var det en viss junior som smadret feltet. Håkon Lunder Aalrust har kjørt mye for landslaget i år, og viste i Tønsberg hvorfor. Solobruddet endte med en seiersmargin på over fem minutter. Du verden!
Spådom: Norsk historie skal skrives
Dette er kanskje en smal spådom, og ikke minst urealistisk med tanke på kostnader, men i år kan det faktisk skrives norsk VM-historie.
Aldri før har et norsk herrelag kjørt lagtempo-VM. Joda, som landslag, men ikke som kontinentallag. Team Hitec har allerede representert Norge i kvinneklassen.
Team Joker Byggtorget er de som står fremst i køen, men også Team Coop ØsterHus er i ferd med å kjøre seg til en VM-invitasjon.
Hva er det som skal til? Ifølge UCI-reglene skal alle lagene som er topp 30 på europarankingen per 22. august få en invitasjon. Så prioritet nummer 1 er å komme seg topp 30. Punkt to er å finne pengene til å dra helt til Qatar med fullt tempoutstyr, og faktisk komme frem til at det er en fornuftig bruk av penger.
TIL QATAR? Joker Byggtorget er i ferd med å befeste posisjonen som god nok. Foto: Tour de Gironde (Quentin Rolland)
Sistnevnte punkt er vel det store spørsmålstegnet. Men uansett er det gledelig å se Joker-laget så høyt oppe som 16.-plass på europarankingen (hvor alle prokontinentallag er med). Og det før helgens hardt opptjente poeng er inkludert. Kulest av alt? Fjerner vi prokontinentallag fra rankingen er Joker Byggtorget nummer tre.
Normalt sett har Joker et sterkt høstprogram, og alt tyder på at de kommer til å holde seg i det gode selskap. Faktisk er det godt mulig at deres nåværende poeng er nok til å ende sesongen blant de 30 beste. Å havne topp 30 er dog ikke nytt for de blåkledde. Også i fjor og i 2014 var de innenfor de 30 beste og hadde muligheten til å kjøre VM i lagtempo. At kostnader rundt utstyret sannsynligvis veide tyngre enn behovet for å delta, er veldig forståelig. I år får de muligheten igjen, men en tur til Qatar er ikke billig.
Coop-ØsterHus sitter kanskje på samme mulighet når kalenderen bikker 22. august. Før forrige uke var de på 32.-plass, nær lagene foran seg. Klarer de å holde trøkket oppe utover høsten, er sjansene store for at også de havner innenfor de 30 beste.
Selv om kostnadene ved å delta foreløpig setter drømmen om et norsk herrelag i lagtempo-VM på vent, lever den likevel for fullt. Foreløpig handler det mer om viljen til å delta med alt det innebærer enn evnene. Det sier litt om nivået på norsk sykkel for øyeblikket. Uansett regner vi med at det skjer i 2017. Med fest på hjemmebane i Bergen er kostnadene ved reise og frakting av utstyr knapt eksisterende sammenlignet med å fly til andre kontinenter. Da er plutselig kravet om å være topp 30 i slutten av august det eneste relevante. Fortsetter utviklingen på den norske kontinentalscenen, er spørsmålet ikke om det skal være norske lag med, men heller hvor mange som sikrer seg inngangsbilletten.
