ØKT FOKUS: Det er blant annet Paris-Roubaix som trigger Amund Grøndahl Jansen denne sesongen, men for å komme seg dit er han nødt til å vise tidlig form i Jumbo-Visma oppjusterte satsing mot klassikerne. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)

Fornøyd Grøndahl Jansen: – Klassikerne får mye større fokus

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 8.01.19 11:27

Del på    

Applauderer Jumbo-Vismas saftige signeringer.

(procycling.no): Kalenderen viser at et nytt treningsår har startet. For Amund Grøndahl Jansens del innebærer det en del økter med sin danske Girona-nabo, Magnus Cort, langt unna holkete, skandinavisk jord.

Om ikke 2018 var året da romerikingen gikk bananas på resultatlistene, var det likevel et år han tok store steg på veien mot en fulletablert rytter i WorldTour’en.

I en frustrerende sesong for den del norske, WT-ryttere, kan Grøndahl Jansen si seg relativt godt nøgd:

– Jeg synes det var en tung høst med mange løp. Jeg var lettere utmattet av mye trening og løp, men samtidig føler jeg det har slått bra ut i etterkant. Jeg har kjent det samme tidligere, for eksempel under våren i 2017. Jeg slet meg igjennom de løpene der, men så fikk jeg litt hvile og følte meg bedre etter Critérium du Dauphiné. I fjor skjedde egentlig det samme i etterkant av touren. Men det var egentlig en lang periode fra Roubaix og Tour of Guanxi uten noe særlig hvile. Men etter én måneds ferie og påbegynt trening igjen, så har jeg startet opp på et høyere nivå. Jeg har ikke vært i nærheten av verdiene jeg får opp på tester tidligere, så jeg får nesten bare håpe det fortsetter, sier Amund Grøndahl Jansen til procycling.no.

– Vi seiler i medvind

Fra oppkjøringsleiren i Spania før jul telegraferte 24-åringen hjem bud om at både klassikerne og Tour de France ligger enn på hans foreløpig skisse for Jumbo-Visma.

Les også: Så lenge alt går normalt er det Tour de France jeg skal kjøre

Med Mike Teunissen, Laurens De Plus, Tony Martin, Wout van Aert og Taco Van der Hoorn på lista over nykommere, ser man at hans nederlandske arbeidsgiver både har signert godt og dyrt i påvente av en ny sesong.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

KLASSE: Wout Van Aert tok Strade Bianche med storm. Fra mars måned slutter han seg til Jumbo-Visma. (Photo by Tim de Waele/Getty Images)

– Det er ingen tvil om at vi seiler i medvind for øyeblikket. Etter hva jeg hører er budsjettene nesten doblet siden jeg ankom laget. Det er en solid økning. Det sier seg selv at man må betale mer for å hente navn som Martin, De Plus, Teunissen og Van Aert. De skal ha godt betalt, samtidig som man beholder Primoz (Roglic), Dylan (Groenewegen) og Steven (Kruijswijk). Vi kunne ikke hatt den stallen her for fire år siden, men med langsiktige avtaler med både Jumbo og Visma er vi et lag som kan feste fokus langt fram i tid.

Etter et knallsterkt sisteår for Joker Icopal (nå Joker Fuel of Norway) satte han seg ned på flyplassen i Amsterdam for det første møtet med Nico Verhoeven, Mathieu Heijboer og Merjin Zeeman i september, 2016.

Han innrømmer oppriktig nå at han ikke følte det var et storlag han undertegnet for den høsten.

– Jeg visste at Jumbo (supermarkedkjede) skulle være med videre på lang sikt, men jeg hadde ikke sett for meg alle disse signeringene. Da jeg skrev under var vi et av de minste lagene. Jeg tenkte at jeg likevel ville ta turen til et lag som var godt organisert for å lære meg yrket på en god måte. Så skulle jeg heller kikke nærmere på andre alternativer underveis dersom utviklingen min stanset opp eller om laget sto på stedet hvil. Med tanke på stallen vi har foran klassikerne nå, og at det har skjedd alt foran 2019-sesongen, så ser alt veldig bra ut. Jeg har kontrakt både ut denne sesongen og neste, og kan godt tenke meg å bli her ennå lengre enn det. Det er et solid lag og et solid fundament rundt oss, sier han.

Les også: Grøndahl Jansens lag får norsk sponsor

Et viktig moment er også at laget er fornøyde med ham. Noe som lå bak en ny toårsavtale som ble offentliggjort i et forsøk på en PR-boost etter at nordmannen alt begynte å flekke tenner under fjorårets klassikere.

Ruster opp kraftig

Klassikersuksess til tross, hovedoppgaven i fjor var å stå til tjeneste for Dylan Groenewegen på veien inn mot Tour de France.

BLOGG: Grøndal Jansen skriver for procycling.no om Tour de France-prosjektet 

Sammen syklet de Dubai Tour, Volta ao Algarve, Kuurne-Brussel-Kuurne, Dwars door Vlaanderen, Paris-Roubaix, Tour of Norway og Tour de Slovenie på veien dit.

At Jumbo-Visma løfter klassikersatsingen flere hakk denne sesongen, ser han utelukkende positivt på:

– Jeg vil si opprustningen er ganske kraftig sammenliknet med de to foregående åra. Det har blitt noen løp sammen med ryttere som egentlig ikke vil være der, men som tar på seg jobben på grunn av skader eller sykdom. Vi har hatt Lars Boom (nå i Roompot) som en slags ledestjerne, men han har slitt mye med dårlig form. Nå blir det mer sånn at man må være på et høyt nivå for å komme seg med på de største løpene. Det er en stor forskjell. Klassikerne vil få mye større fokus nå, enn tidligere.

Grøndahl Jansen benyttet brosteinsåpningen Omloop Het Nieuwsblad for å vise seg skikkelig fram for de kanarigule i fjor. Da var blant annet Wout Van Aert én av rytterne han målte krefter mot.

Han ble også nummer 16 i Paris-Roubaix, og hadde kun to andre 94-modeller foran seg på resultatlisten: Nils Pollitt og nettopp Van Aert.

– Klassikerne er veldig viktige

Hva slags rolle han får inn mot brosteinsklassikerne er det egen form som kommer til å avgjøre.

Så blir det opp til laget å avgjøre om hans egenskaper kommer best til sin rett i klassikerne eller som et ledd i spurtopptrekket.

– Fokuset blir nok begge steder, men for meg personlig er klassikerne veldig viktig. Jeg satser fullt og helt på den perioden for min egen del. Så tror jeg også at lagets hovedforventning er at jeg skal være så bra som mulig for Dylan i touren. Klassikerne blir mer en belønning, og det er der jeg ønsker å gjøre det best. Målet er å prestere der først og fortsette for Dylan om sommeren, så får vi se hvordan det utvikler seg. Alle løp som er hovedprioritet for Dylan, kommer jeg til å kjøre for ham. Samtidig får jeg fri når han sykler Katalonia rundt og andre løp som krasjer med mitt opplegg i klassikerne, sier han.

Med Teunissen, Van der Hoorn og Van Aert inn på laget blir Jumbo-Visma fort som en potensielt dødelig outsider å regne, men litt det samme utgangspunktet som Astana hadde i fjorårssesongen.

– Det blir litt sånn at alle må være litt sin egen road captain. Vi trenger ikke satse alt på ett kort, men heller prøve å ha så mange ryttere i finalen som mulig. For å knekke Peter Sagan eller Greg Van Avermaet, må du ha to, tre, fire mann å spille på for å få overtaket. Det blir å se hvem som har beina til å gjøre noe i finalen. Vi skal også ha med oss Danny Van Poppel. Han er raskest og kan vente lengst. Så blir det opp til oss andre å angripe mellom de mest avgjørende partiene og komme oss i forkant.

Føler seg ikke truet

Det er selvsagt de som frykter at nordmannen skal bli fastlåst i skyggen av Van Aert og Teunissen, men selv ser han ikke på økt konkurranse som nødvendigvis så truende for egen del.

– Jeg er ennå ung og har mye å forbedre for egen del. Jeg føler ikke at jeg mister min posisjon som en følge av dette. Jeg føler heller at jeg står sterkt i min posisjon. Jeg har to sesonger som proff bak meg og har muligheten til å heve meg ytterligere hakk. Om to år er jeg 26 og vanligvis kommer de beste sesongene i klassikerne etter den tid. Dessuten vil jeg heller være en av de bedre rytterne på et sterkt lag enn den beste på et dårlig lag. Da er det enklere å veksle mer på hverandre og utnytte styrken på den måten.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– MIN PLASS ER IKKE TRUET: Amund Grøndahl Jansen ser positivt på de nye signeringen hos Jumbo-Visma. Her er han sammen med teamsjef Richard Plugge foran Paris-Roubaix i fjor. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no

– Så du forventer ikke klagekoret som da UAE hentet inn Fernando Gaviria og samtidig endte opp med å degradere Alexander Kristoff?

– Nei, egentlig ikke. Er du en spurter og så hentes det inn en som er bedre, så er det ikke enkelt å jobbe sammen. Men i klassikerne har lag som Quick Step og Astana vist at man kommer like langt med å samarbeide, enn å samle seg rundt én kaptein. Det har nok også med å gjøre at en finale i klassikerne strekker seg over 6-8 mil. Det blir noe annet om det dreier seg om et oppløp over 200 meter i Tour de France. Jeg er for eksempel enig med Gino Van Oudenhove når han påpeker at det er gunstig for Edvald Boasson Hagen å få Michael Valgren inn på laget sitt. For egen del trives jeg godt på et lag som holder et høyt nivå. Det gir konkurranse om plassene. Gjør du ikke ditt beste i treningshverdagen, da blir du nødt til å jobbe for andre. Så da ender det opp med at man gjør det lille ekstra. Det er gunstig å være del av et lag hvor alle pusher oppover, mener han.

Martin inn i opptrekket

Da 2018-sesongen startet var egentlig rollen som fartsholder mellom kilometer to til én foran massespurtene forespeilet Tom Leezer.

Den rollen festet i stedet nordmannen grepet om blant annet under Algarve rundt og Tour of Norway. I juni ble det også klart at det var 24-åringen og ikke 33-åringen som ble foretrukket på Tour de France-laget den sommeren.

Så er det også slik at den pendelen kan vippe begge veier. Sterkere konkurranse intern i laget kan kulminere i både gleder og sorger.

Allerede nå snakkes det om endringer på oppsettet som ga Groenewegen to etappeseirer over 12 forsøk i verdens mest prestisjefulle sykkelløp.

– Tony Martin er vel fort fristende i en tidlig fase foran spurten, hva slags rolle ser du får deg at han får i touren?

– Han er nok tiltenkt en rolle der. En seig og kjøresterk rytter som kan posisjonere Dylan inn mot spurtene. Jeg tror det mest sannsynlige er at Martin overtar litt for Paul Maertens. Da er det hans rolle å samle laget foran spurten. Mike Teunissen og Timo Roosen blir fort de andre leddene i det opptrekket.

– Og hvor passer du best inn?

– Jeg vet ikke helt hvordan det blir ennå. Vi tar det litt fra gang til gang, men jeg er en av rytterne som skal kjøre sammen med ham utenfor klassikerne. Det jeg selv mener jeg fungerer best til, er å ta en lengre føring innenfor de siste to kilometerne, og kanskje helst den siste. Det kommer til å variere litt fra gang til gang, men alt fra 30 sekunder til et par minutter vil fungere alt ettersom man er helt eller delvis ute i vinden. Etter det må man også ta en vurdering på om Dylan skal ha noen som kjører opptrekk for ham, eller en som åpner rom slik at han kan starte spurten fra bakhjulet til noen andre, skisserer han.

Tror Kristoff blir solid – som opptrekker

I løpet av klassikerne ser det foreløpig ut til at Kuurne-Brussel-Kuurne blir det eneste oppdraget der han – muligens – skroter egne ambisjoner på vegne av Groenewegen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TROR PÅ KRISTOFF SOM OPPTREKKER: Grøndahl Jansen mener Stavanger-mannen er en av få som lykkes med å kombinere raske muskelfibrer med suksess i de fysiske krevende klassikerne. (Photo by Bryn Lennon/Velo/Tim De Waele/Getty Images)

– Han vil i all hovedsak fokusere på spurtene. Dersom det går ritt med en spurtetappe eller to, er det bedre for laget at han kjører der, enn at han for eksempel skal bli nummer 60 i E3 Harelbeke. For å kjøre inn resultater i klassikerne, må man vanligvis være litt annerledes bygd. Alexander Kristoff er vel blant til eneste som har klart det, og til en viss grad Tom Boonen, men så er heller ikke de to rene spurtere. Det er ryttere som vanligvis ikke har en sjanse mot de raskeste i enklere løp.

– Sånn apropos, Kristoff: Han er jo en som kan jobbe side ved side med deg i touren, som opptrekker. Hvordan tror du han løser den oppgaven?

– Jeg tror han blir en ganske solid opptrekker, jeg. Han foran Dylan, jeg før der igjen og Tony Martin før det: Det hadde kanskje vært det optimale opptrekket. Kanskje vi skal jobbe for å signere Alexander Kristoff neste år? avslutter Grøndahl Jansen.

Tagget med: , , , ,

Les også disse