(procycling.no): Grande Partenza er nesten her. Den 102. utgaven av Giro d’Italia trilles i gang i universitetsbyen Bologna på lørdag. Tre uker med kamp om en rosa trøye følger før vinneren står på toppen av podiet i Verona den 2. juni.
Ruta
59,8. Et av de viktigste tallene knytte til årets Giro d’Italia. Det er summen av antallet kilometer som skal sykles i en ensom kamp mot klokka. Tempoetapper møter rytterne på både første, niende og siste dag.
Når de 176 rytterne som blar seg gjennom Il Garibaldi, rittets bibel, finner de en Giro d’Italia-utgave uten de dristigste krumspringene. Kjente og kjære navn som Passo Gavia og Mortirolo dukker opp som noen av høydepunktene blant de mange stigningene.
Allerede etter åpningsetappen i Bologna blir en slags maktstige blant favorittene etablert. Men som vanlig er det trolig den siste uka som skiller klinten fra hveten. Klatrerne vil angripe som gale for å skaffe seg ledelsen de trenger før siste tempo, mens kanonene som elsker kampen mot klokka vil klamre seg fast for å begrense tapet.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TAR INGEN SJANSER: Primoz Roglic har valgt seg tidlig startnummer under lørdagens tempo som åpner årets Giro d’Italia. (Photo by Luc Claessen/Getty Images)
Primoz Roglic (Jumbo-Visma)
Åtte av rytterne i årets Giro d’Italia-felt har endt på podiet i en Grand Tour tidligere i karrieren. Den aller største favoritten til årets Corsa Rosa er ikke blant dem. Men så har heller ikke karrieren hans som syklist vart så lenge. Primoz Roglic har på kort tid etablert seg som en av verdens aller beste etapperyttere.
Etter at sloveneren la hoppskiene i boden i 2012 har utviklingen stått fjellstøtt til 20 i stil. 2013 var første av tre år i kontinentallaget Adria Mobil. I Jumbo-Visma slo han ut i full blomst. 2016 ble året der han presenterte seg for det internasjonale sykkelpublikummet med etappeseier på tempo i Giro d’Italia. Året etter kjørte han fra alle på den 17. etappen i Tour de France.
Men det var i 2018 at Trbovlje-syklisten for alvor begynte å vise seg fram som etapperytter. For det siste året har han vunnet mer enn de aller fleste. Baskerland rundt, Romandiet rundt og Slovenia rundt vant han alle sammenlagt i 2018 før han klatret opp til 4. plass da han for første gang prøvde seg skikkelig som Grand Tour-syklist i Tour de France. Suksessferden fortsatte inn i 2019-sesongen, der han allerede har rukket å vinne UAE Tour, Tirreno-Adriatico og Romandiet rundt enda en gang. Og for orden skyld, de tre rittene er alt han har syklet i 2019. 100 % seiersrate der altså. En haug med etappeseirer har det også blitt. På fryktinngytende vis tok han hele tre stykker i siste Giro-test i Romandiet.
En haug med triumfer. Sånn blir det når du allerede fremstår som den komplette pakka. En perfekt, moderne Grand Tour-rytter. Roglic er særdeles vrien å kjøre fra både i motbakke og i utforkjøringer. Syv individuelle temposeirer på tre år, og sølv fra tempo-VM i Bergen, er bevis på at heller ikke på tempo er det lett å ta tid på Roglic. Det er vel heller slik at det er vrient å ikke tape tid på sloveneren. En god spurt til sammenlagtrytter å være har han også. Og i Tour de France i fjor viste han at han holder i tre uker, selv om podieplasseringen røk til Chris Froome på siste tempoetappe.
I år fremstår han enda bedre enn i fjor, med et hode som virker å være kaldere enn de fleste andre hjelmtilslørte favoritthoder i årets Giro. Men samtidig virker Roglic sitt 27 år gamle topplokk å inneholde en slags fandenivoldsk råskap. Det er vel noe man trenger for å bli en brukbar skihopper. Nå har han blitt en enda bedre syklist. Blant de aller beste i verden.
Om alt går som planlagt vil han i starten av juni sveve over både Primož Peterka, Peter Prevc og Robert Kranjec på lista over slovenske idrettshelter. Selv om de alle hoppet lenger enn Roglic på ski.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HEVNTOKT: Simon Yates vant tre etapper i 2018, men dro hjem med halen mellom beina. Foto: Justin Setterfield/Getty Images
Simon Yates (Mitchelton-Scott)
I en klassisk heltehistorie ser det alltid lovende ut for helten. Til å begynne med. Simon Yates hadde hele Giro d’Italia nede i knestående i 2018. Men det italienske beistet slo grusomt tilbake på de siste dagene. Den britiske syklisten kollapset fullstendig på 19. etappe, og tapte nesten 40 minutter til landsmann Chris Froome. Den rosa trøya endte hos Team Sky.
En helt nede for telling trengte to måneder uten ritt før han kom tilbake. Men Mitchelton-Scott-rytteren lot seg ikke knekke helt. Klok av skade, og med en verdifull lærepenge i sekken, reiste han til Vuelta a España. Starten var mindre eksplosiv fra den vordende Grand Tour-vinneren, som først tok den røde ledertrøya på niende etappe. Etter et par dager på skuldrene til ufarlige Jesus Herrada tok han den tilbake etter etappeseier på dag 14. På andre forsøk gikk det. Yates sto løpet ut, og fikk den etterlengtede Grand Tour-seieren.
Men noe gnager fortsatt. Simon Yates har noe uoppgjort med Giro d’Italia. Hevnens time er her.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Helten er tilbake med selvtilliten til en Grand Tour-vinner. Og allerede som 26-åring har han nådd det stadie i karrieren hvor det er sammenlagtseier i Grand Tours som gjelder. Det reflekteres også i 2019-sesongen til Yates. Han har ingen topp ti-plassering i et etapperitt så langt i år. Men det har alltid vært på grunn av tidstap på steder han nok kunne unngått. Og når han virkelig har klint til, så har han sett fryktinngytende ut.
To triumfer har han. Den mest interessante var tempoetappen i Paris-Nice. Han hadde riktig nok vinden på sin side, men at Simon Yates vinner en WorldTour-tempo på 25 kilometer sier litt om den utviklingen han har hatt de siste årene. Og de mer kuperte tempoene i Giro d’Italia bør passe ham godt.
Yates gikk på en skikkelig knockout mot Il Giro i siste runde i 2018. I 2019 har hovedfokuset vært klart: Han skal slå tilbake.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
TRIVES I ROSA: Tom Dumoulin er en av to tidligere Giro-vinnere i årets felt. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Tom Dumoulin (Team Sunweb)
Sommerfuglen fra Maastricht så egentlig for seg at 2019 endelig skulle bli året der han fokuserte 100 prosent på Tour de France. Men så ble løypa til Giro d’Italia sluppet. Nesten seks mil med tempo ble for fristende for Tom Dumoulin. Det finnes knapt en Grand Tour-løype som passer bedre for Sunweb-kapteinen.
Fjelletappene er på et nivå som nederlenderen mestrer, og på tempo kan han for alvor dra fram sin spisskompetanse.
De siste årene har 28-åringen med den superheltaktige kjeven utviklet seg til å bli en uhyre stabil Grand Tour-syklist. I sine tre foregående treukersritt har han seier i giroen 2017, før han ble nummer to i både Giro og Tour i fjor. Etappeseier har han også levert, i seks Grand Tours på rad.
Det har ikke gått på skinner for Team Sunweb i år, ei heller for Dumoulin som fortsatt venter på sin første seier. Det blir fort Dumoulin som må dra lasset resten av sesongen om Sunweb skal kunne kalle sesongen sin for vellykket. Da passer det strålende at de rapporterer om superform på sin viktigste mann.
Støtten fra lagkompisene i Sunweb kan dog bli en liten akilles for 28-åringen. Et kragebeinsbrudd, i år igjen, på Wilco Kelderman sørget for at Dumoulin mistet sin løytnant. I de høye fjellene hviler dermed mye av ansvaret nå på unge Sam Oomen. Men om den fem år yngre landsmannen har tatt enda et steg fra i fjor, så kan det fort holde. Han var så bra som 9. mann i sammendraget i fjor.
De aller fleste trenger et forsprang på Sommerfuglen før den siste tempoen, hvis ikke skal de se langt etter Giro-seier.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
STORSEIER: Miguel Angel López vant Catalonia rundt sammenlagt som siste ritt før Giro d’Italia. Foto: David Ramos/Getty Images
Miguel Angel Lopez (Astana)
López Superman har én plan i årets Giro d’Italia: Å klatre så fort han klarer. For det er i bakkene at 25-åring fra Pesca må skape forskjellen i sammendraget. Tempoferdighetene er hans store ankepunkt som Grand Tour-rytter.
På den 25 kilometer lange tempoetappen som Simon Yates vant i Paris-Nice tapte López 1:23 til briten. Med en så tempotung Giro er det mørke tall for Pesca-syklisten. Men i Giro d’Italia er tempoene mer kuperte. Det gjør at pila peker litt mindre i motstandernes favør. For klatre kan han.
Og kanskje kan et formidabelt Astana-lag dekke over for tempoproblemene. Pello Bilbao er et giftig våpen. Bakseren ble sjettemann i fjor og fikk samtidig sitt virkelige gjennombrudd i treukerne. Legg til Jan Hirt i godt slag, fersk Baskerland rundt-vinner Ion Izagirre supplert av navn som Andrey Zeits, Davide Villela, Dario Cataldo og Manuele Boaro. Astana er et lag som få, om noen, klarer å overgå.
Den unge lederen til Astana-armadaen er på et punkt i karrieren der han bør klare å ta det siste steget. Å kjempe helt i toppen er en ting han har mestret. Tredjeplass i både Giro og Vuelta i 2018 er bevis på det. Men det er en forskjell på å kjempe om podiet og å kjempe om seier. Han fremsto aldri som en veldig stor vinnerkandidat mot slutten av noen av Grand Tourene i fjor. Men alt Astana forsøker seg på i år virker å gå deres vei.
Ingen vil bli overrasket om 2019 blir året der Superman tar de to siste stegene helt til toppen av podiet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
VINNER HAN IGJEN?: Vincenzo Nibali vant Giro d’Italia i både 2013 og 2016. Foto: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Vincenzo Nibali (Bahrain-Merida)
34-åringen fra Messina er medlem i en av sykkelsportens mest eksklusive klubber. Kun syv mann har klart å vinne alle de tre Grand Tours. Vincenzo Nibali er en av dem. Om én av favorittene til årets utgave av Giro d’Italia skal kunne beksrives som en gammel ringrev, så er det nettopp Bahrain-Merida sin kaptein.
Sesongen har ikke vært spektakulær. Men pila har pekt oppover helt siden en anonym sesongåpning i UAE Tour. 15. plass i Tirreno-Adriatico. Et lite hakk bedre. I Milano-Sanremo glir Haien elegant med når de eksplosive favorittene kliner til opp Poggio. Inn til åttendeplass, og bevis på at formen var enda litt bedre.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
I Tour of the Alps viste han for alvor et spor på hvilke kort han har på hånda i år. Angrep på angrep på angrep, og Chris Froome måtte slippe. Men han klarte ikke å kvitte seg med Tao Geoghegan Hart og Pavel Sivakov. Tredjeplassen i sammendraget var nok fremdeles oppløftende. For en så rutinert mann som Nibali treffer ikke toppformen to uker før hjemlandets Grand Tour. Den kommer i tredje uka. Nibali er i rute.
En kamerastropp hos en tilskuer satt en stopper for toppresultatene i Tour de France og Vuelta a España i fjor. Statistikken hans ellers er imponerende. Fra og med 2009 har 34-åringen fullført 15 Grand Tours. I ti av dem har han stått på podiet. Nibali er alltid en mann å regne med.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FIRE ÅR SIDEN: I skyggen av en fremadstormende Fabio Aru tok Mikel Landa tredjeplassen i 2015. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Mikel Landa (Movistar)
Baskeren har aldri helt funnet seg til rette etter at Euskaltel-Euskadi ble lagt ned i 2013. To år i Astana, men en fremadstormende Fabio Aru vant kampen om kapteinsrollen. To år i Team Sky, men Chris Froome i sin beste alder er vanskelig å danke ut. Nå er han inne i sitt andre år i Movistar. Og jammen ser det ut til at han får kjøre i en ganske klar kapteinsrolle i en Grand Tour.
Og sjansen kommer i et ritt han har gode minner fra. 29-åringen sitt definitive gjennombrudd skjedde i nettopp Giro d’Italia i 2015. Landa ble tredjemann bak Contador og daværende lagkamerat Aru. Baskeren vant også to etapper.
Han har fortsatt ikke klart å ta en ny podieplassering etter tre uker på sykkelen. Men nå er Landa endelig fri. Movistar-talismanen Alejandro Valverde skulle egentlig sykle, men en velt på verdensmesterens bursdag stanset den planen. Nairo Quintana fokuserer på Tour de France. Da er det bare én igjen av de tre kapteinene. Fokuset til Landa slipper å hvilken rolle han kommer til å få. Lavere skuldre betyr som regel en bedre Landa.
Formen virker å være i rute, med et brukbart Baskerland rundt og en overraskende syvendeplass i Liege-Bastogne-Liege. Det så lovende ut i siste formtest i Vuelta Asturias der Carapaz fikk ta etappeseieren uten utfordring fra Giro-kaptein Landa. Men baskeren startet ikke neste etappe. En inngrodd tånegl var årsaken. Er de problemene også løst opp i før Giro-start, så kan endelig Landa slippe å få enda flere rynker i panna, og heller klatre. Det er det han er best til.
Utfordrerne
Laget er i stor grad bygget rundt Elia Viviani, men Bob Jungels kan få til mye på egenhånd. Den særdeles allsidige Deceuninck-QuickStep-rytteren kommer til giroen med mål om å kjøre for sammendraget. Løypa passer ham godt, og som en Tom Dumoulin-light kan han fort blande seg inn i toppen.
Som nevnt viste Richard Carapaz god form i Vuelta Asturias, som han vant sammenlagt for andre år på rad. Nivået er selvfølgelig langt høyere i giroen, men i fjor fulgte det ecuadorianske talentet opp seieren i Asturias med fjerdeplass i Giro d’Italia. Det var den beste Grand Tour-plasseringen til en Movistar-rytter i hele 2018. Om Landa svikter, så er Carapaz en sjeldent god backup.
Katusha-Alpecin er desperate etter et resultat. Marcel Kittel har forlatt laget, og de har kun to triumfer å vise til i 2019. Ilnur Zakarin er kapabel til å kjøre inn noe veldig solid for det tyske laget. Han er en vanskelig mann å spå prestasjonene til, men i Vuelta a España 2017 ble han nummer tre. Da er du god nok til å kjempe i toppen i Italia også. Spesielt i en tempopreget løype.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Da Egan Bernal brakk kragebeinet på trening like før Giro-start forsvant også seierssjansen til Team Ineos, som de nå heter. Han hadde vært blant de største favorittene. Det er hverken Ivan Ramiro Sosa eller Pavel Sivakov. Men de er begge to blant sykkelsportens aller største talenter. Sosa debuterer i Grand Tour-sammenheng, mens Sivakov fikk smake to uker med Vuelta i fjor. I giroen får de begge muligheten til å vise hva de er gode for.
Peter Sagan har kun vunnet ett sykkelritt i 2019. At Bora-Hansgrohe da likevel står med 20 triumfer er imponerende. Alt det tyske laget tar i for tiden blir til gull. Rafal Majka har ikke vunnet noe, og det begynner å bli noen år siden den tredjeplassen i La Vuelta 2015. Men polakken så bra ut i Tour of the Alps. Og er kapabel til å finne på mye moro i fjellene. Davide Formolo har derimot klart å vinne et sykkelritt i år. Triumfen på siste etappe i Catalonia rundt var hans første siden Giro-seieren i 2015. Med andreplassen i Liege-Bastogne-Liege fortsatte han sin oppløftende vår. En italiener med fornyet selvtillit kan fort få en veldig gledelig Giro.
procycling.no sin favorittvurdering:
***** Primoz Roglic
**** Simon Yates, Tom Dumoulin
*** Miguel Angel Lopez, Vincenzo Nibali, Mikel Landa
** Ilnur Zakarin, Richard Carapaz, Bob Jungels
* Pavel Sivakov, Ivan Ramiro Sosa, Rafal Majka, Davide Formolo, Pello Bilbao, Ion Izagirre, Bauke Mollema, Esteban Chaves, Sam Oomen
