(procycling.no): Som høyrekant med god innleggsfot for de fotballspillende guttene i Kolbotn IL, tar Carl Fredrik Hagen tidlig i tenårene en Cruijff-finte bort fra den organiserte lagidretten.
Karriereveien hans derfra og fram til å leve ut WorldTour-drømmen i Lotto Soudal, dreier seg om et unikt treningstalent med tro på egne ferdigheter og et brennende ønske om maksimere eget potensial.
Sentralt i historien står på den ene siden en altoppofrende familie. På den andre et lykketreff som startet med et jobbintervju i Torggata hos Erik Alexander Nordby.
– Den filosofien Erik Alexander har hatt på Carl Fredrik, er rå sånn jeg ser det, sier «idrettspappa» Svein Hagen i dag.
«Fotballen ble så useriøs»
I oppveksten hjemme i Akershus har familien Hagen forsøkt å gi guttungen frie tøyler og tid til å finne ut hva han selv har mest lyst til å bruke livet sitt til.
Spørsmålene om framtidig yrkesliv og utdanning tvinger seg fram på tunga, men blir samtidig forsøkt holdt i sjakk.
Guttungen har selv fortalt til bladet Terrengsykling at han spilte fotball fra han var seks til fjorten, men etter hvert syntes at «fotballen ble så useriøs».
Han er veldig dedikert. Dønn seriøs når han skal trene.
– Det ble så mye tull på treningene, fortalte Carl Fredrik Hagen til magasinet i 2014.
Som lagleder og pappa, kan Svein nikke gjenkjennende til måten poden ser tingene på. Han forteller at når ting først skal gjøre, så ’skal det gjøres skikkelig’:
– Han er veldig dedikert. Dønn seriøs når han skal trene. Han er drevet av en indre motivasjon, og har den egenskapen at han makter å presse seg selv veldig mye mer enn det mange andre klarer.
Svein Hagen, selv en aktiv mosjonist innenfor turløp, turrenn og tidligere triatlet, vet godt hva han snakker om. Men innrømmer likevel glatt:
– Jeg følte at jeg tålte mye selv, men jeg er ikke i nærheten av det han klarer å presse seg selv til.
Et steg vekk fra lagspill
Etter å ha lagt leggskinnene på hylla, fant Carl Fredrik ut at det var på tide å ta et steg utenfor den organiserte lagidretten.
Som 15-åring begynte han i stedet å gå lange skiturer innover i Øst- og Nordmarka helt på egenhånd.
– Han kunne typisk dra av gårde lørdag og søndag og være borte i sju timer. De lange skiturene gjorde etter hvert at han kom seg i god form, og som 16-åring meldte han seg inn i løpegruppa til Tjalve.
De neste årene kombinerte han løping og langrenn, men endte også opp med å pådra seg noen skader. I samme tidsrom banket han på døra til Oslo Sportslager, og lurte på om det var mulig å få noen timer som ekstravakt ved løpeavdelingen der.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Akkurat som det er ganske liten sjanse for at legen og den tidligere syklisten Stein Ørn skal møte Anne Kristoff, og etter hvert hjelpe hennes sønn til å bli en av verdens beste syklister, så er det også en pussig tilfeldighet at Erik Alexander Nordby jobbet for Oslo Sportslager da tenåringen fra Oppegård skrapet på utsiden av døra til sportsbutikken.
Les også: Da Alexander var seks år, møtte han Stein for første gang
Nordby sto også bak satsingen til Team Oslo Sportslager både når det gjaldt løping og terrengsykling, og det skulle vise seg at de akkurat hadde funnet seg en solid bidragsyter til ’bedriftslaget’:
– Jeg ansatte ham da han ennå var en purung gutt som var mest opptatt av løping. Hos oss på Oslo Sportslager var det mange som holdt på med løping og langrenn, men også sykling. Etter at han begynte litt med det, så man tydelig at han hadde et talent. Han ble mer og mer ivrig på syklingen, samtidig som jeg startet opp et UCI-registrert lag i terrengsykling, forteller Nordby til procycling.no.
– Slutt med løpinga!
Unggutten som hadde gått fra fotball til langrenn, via løping – fikk nå klar beskjed av Nordby om hva som var den optimale veien videre.
– Slutt med løping og langrenn og konsentrer deg om syklingen, så skal jeg hjelpe deg med å bli god, lovte mannen bak Team Oslo Sportslager.
Fra høsten 2012 ble Carl Fredrik overbevist om at det nå var to hjul i terrenget det skulle dreie seg om.
Vi falt ikke for fristelsen det er til stadighet å spørre om hva han skal bli
To år senere hadde lysluggen vunnet Norgescupen i terreng to år på rad.
– Han sier selv at familien har vært viktig for ham når det gjelder å ta de rette valgene i idrettskarrieren. Hva sier du til det?
– Vi har i hvert fall prøvd å legge tingene til rette for ham på en god måte. Som familie har vi sett hans iver og ønske om å nå til topps, og har forsøkt å gi ham rom til å konsentrere seg om det han skal. Vi falt ikke for fristelsen det er til stadighet å spørre: «Hva skal du bli, og hva slags utdanning skal du ta?», forteller Svein Hagen.
Da Carl Fredrik var gammel nok til å bli med pappa ut på lengre skiturer, forteller Svein at det var guttungen som pushet på for å gå lange turer i fjellet på 8-10 timer.
– Han har hele veien vært et halvt hestehode foran og tatt initiativet selv, forteller pappaen.
Forlot NM i ambulanse
Da han først hadde fått øynene opp for terrengsykling for alvor var pappa Svein både høyt og lavt. Han sto selv, eller fikk hjelp av andre, til å lange på samtlige tekniske stasjoner og var ute og samlet inn informasjon til sønnen foran alle ritt.
Det som gjensto for sønnen var «fokus på å tråkke».
Som 22-23-åring dominerte Hagen stort i den norske terrengeliten. Men det var ikke alltid ting gikk hans vei.
Trener Nordby husker spesielt NM i maraton oppe ved Furusjøen i Oppland for litt over fire år tilbake. I oppladningen hadde Carl Fredrik fått i seg noe han ikke tålte, og det siste døgnet før start ble om ikke tilbrakt i fosterstilling så i hvert fall ikke langt unna toalettet.
På vei oppover igjen til fjellet, i terrenget som egentlig var hans fremste styrke, sa det fullstendig stopp for en plaget kropp. Pappa Svein sto som vanlig og ventet på teknisk post et sted oppover fjellryggen, men mens rytterne passerte, dukket ingen Carl Fredrik opp.
– Han var favoritt og hadde vunnet soleklart om han ikke hadde hatt en slik oppladning. Han lå i tet sammen med Ola Kjøren i bunn, og kjørte rett ifra ham når de begynte på stigningen. Men så gikk han næringstom så det sang, forteller Nordby.
Han endte den fellesstarten på båre og ble fraktet rett til Lillehammer sykehus i ambulanse. Fullstendig utmattet klarte han knapt å gjøre rede for seg.
Likevel fullførte han den konkurransen, og ble nummer fem. Karakterbeskrivende, mener Nordby.
– Ja, det sier jo litt om hvor langt han er villig til å presse seg selv.
Løping, sykling og fotball
Så hvem er denne Erik Alexander Nordby og hvorfor var det et viktig punkt i forhandlingene da Carl Fredrik Hagen mottok et tilbud fra Lotto-Soudal på sensommeren i fjor?
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ifølge ham selv er han i utgangspunktet selvlært, og har heller ingen andre utøvere han hjelper like mye som 27-åringen fra Oppegård.
Nordby brukte selv litt for stor del av ungdomstida til å spille fotball, og fortsatte med det helt til han var ferdig med college i USA, og da var ’drittlei’ etter eget utsagn.
– Så begynte jeg med løping som jeg hadde drevet med som yngre, og ble etter hvert ivrig på sykling, forteller han.
– Sykling var ikke noe jeg selv holdt på med aktiv da jeg var ung, men jeg er veldig analytisk av natur. Jeg hadde tatt noen kurs i treningsfysiologi på universitetet i USA, men da jeg begynte å sykle litt seriøst selv innså jeg at det var mye igjen å lære. Jeg leste meg opp på vitenskapelige artikler og bøker om treningsfysiologi og kosthold. Det meste er altså selvlært, men jeg føler at jeg har bra faglig tyngde. Jeg har hele veien vært sulten på lære meg nye ting når det gjelder trening, forteller Nordby som også fungerte som en slags sparringspartner når det gjaldt trening for Kurt Asle Arvesen mot slutten av hans aktive karriere.
– Vi skrev en treningsbok for ivrige amatørsyklister sammen, og hadde mange fine samtaler om trening, sier Nordby som også var en av intiativtakerne til testsenteret Melkesyrefabrikken på Oslos vestkant for noen år siden.
Les hvordan det gikk da Sigurd Sollien testet seg ved Melkesyrefabrikken her!
Liker ikke å bytte trenere
Thor Hushovd forholdt seg til Atle Kvålsvoll, og selv om WorldTour-lagene fra tid til annen viser en mer eller mindre forpliktet entusiasme for å løsrive norske proffsyklister fra sine respektive trenere (ofte med hjemmel i UCIs regelverk), så holder Alexander Kristoff på Stein Ørn – mens Fredrik Mohn har fått tilskrevet sin del av æren for at Edvald Boasson Hagen fikk fart på klassikerkarrieren etter noen år under Team Skys regime.
Det er en kjent sak at idrettsutøvere ikke liker å bytte trenere for ofte. Og mye av grunnen til det ligger i kommunikasjonen mellom utøver og trener, og en slags intuisjon i forhold til hva som er de rette grepene å ta etter daglige samtaler med utøvere de kjenner svært godt.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
– Slik jeg kjenner Erik, så er han veldig grundig og analytisk. Han er tålmodig, og det dreier seg hele tiden om å bygge stein på stein. Han har stått ved Carl Fredriks side hele veien, sier Svein Hagen.
– Sånn du ser det; hva er det Nordby gjør som fungerer så bra for Carl Fredrik?
– Nå skal jeg passe meg litt, for dette er ikke jeg noe god på, men han har i hvert fall fått treningsopplegget til å fungere på en veldig god måte. Du er nødt til å ha en fysikk som tilsier at du klarer slike treningsmengder. I tillegg har Carl Fredrik en indre drive og evnen til absorbere treningen. Jeg tror at treningsmengdene Erik har kjørt med ham vil fungere for en del, men heller ikke for alle. At Erik fikk bli med videre i Lotto-Soudal, tror jeg er veldig bra for han. Indirekte er det nok spennende for treneren også. Det er nok gøy å ha trent en som for første gang prøvde klikkpedaler i terrenget på «26 tommeren» sin i 2009 og fram til hans første sesong i WorldTouren, påpeker han.
– Ekstremt treningstalent
Det er nok ikke fritt for at performance coach Wim Van Hoolst hevet et øyenbryn når TrainingPeaks-fila til Carl Fredrik Hagen dukket opp i innboksen hans i fjor sommer.
Han ligger på samme nivå som Boasson Hagen og Kristoff (og kanskje også litt i overkant av det) på rundt 1200 treningstimer i året.
Når du trener så store mengder blir du gjennomsterk
Dog har ikke Carl Fredrik kjørt tilnærmet full WorldTour-sesong ved siden av.
– Vi hadde en lengre prat og de reagerte på et par ting. Men før han signerte med Lotto Soudal, så hadde de full tilgang til alle øktene hans i TrainingPeaks og kunne se igjennom alt de ønsket. De var nok litt sjokkert over hvor mye han trente, men etter noen samtaler og litt forklaring rundt det, så gikk det seg til. Jeg føler at vi har fått full tillit til opplegget vi ønsker å gjennomføre, og så kan selvsagt de følge med på arbeidet vi gjør, sier Erik Alexander Nordby.
Han har trent Oslo Volley og Koll i kvinnenes eliteserie tidligere, men det har nå måttet vike.
Les også: Beholder treneren etter Lotto Soudal-overgang
Tidligere i høst uttalte Hagen at han så det som en ’en veldig trygghet’ å få treneren med seg videre inn i Lotto-Soudal-oppholdet. Nordby sier at han forstår hva han mener.
– Det er én ting å se på filene som viser watt og puls i TrainingPeaks, men jeg tror også at jeg er i en posisjon til å skjønne hva noe har kostet på utøveren. Jeg tror det er et område det går an å bomme på i treningshverdagen. Selvfølgelig trener han mye, og er helt sikkert blant dem som trener aller mest. Men det er også et av de aller største talentene hans: Han tåler ekstremt mye trening. Når du trener så store mengder blir du gjennomsterk, men samtidig er det viktig å huske at du balanserer på en knivsegg. Det har vært et par anledninger hvor vi så vidt har havnet på feil side av den linja, men fremdeles har vi unngått å gå på en smell. Det kan vi nok takke god kommunikasjon og daglige samtaler for, sier Nordby.
«Strava-kongen»
For å få ham inn på et norsk kontinentallag tok Nordby selv kontakt med Team Sparebanken Sør, Joker og Team fixIT.no, høsten 2014.
Gino Van Oudenhove satt godt forspent med Odd Christian Eiking på vei inn, i tillegg til Amund Grøndahl Jansen, Daniel Hoelgaard, Vegard Stake Laengen og Truls Korsæth, så han takket pent nei. fixIT hørte Nordby aldri noe fra, mens et aldri så lite treningsstunt fikk Kvålsvoll på kroken i sør.
– Artig nok var det en treningssession på Tryvann som skulle utløse interessen, kommenterer Nordby.
«23-åringen fra Oppegård har fått kultstatus i Oslos Strava-miljø etter at han slettet Lars Petter Nordhaugs bestenotering fra Gressbanen og opp til Tryvann tidligere denne sesongen», skrev procycling.no.
(Saken fortsetter videre under bildet)
«Calle» var 25 sekunder raskere enn Blanco Pro Cycling-proffen, og det hjalp lite at Nøtterøy-mannen la til at bakkeintervallen kom i etterkant av en treningstur på rundt 20 mil rundt Tyrifjorden. En Strava-legende var skapt!
Etter to sesonger og Team Sparebanken Sør og to år hos Team Joker Fuel of Norway, har 27-åringen fått sin innføring i hva landeveissykling virkelig innebærer.
Konkret interesse fra uventet hold
Tar man alderen hans i betraktning og legger hans hittil to eneste landeveistriumf (Tour du Jura Cycliste sammenlagt i fjor og etappeseier i Tour Alsace for to år siden) til grunn, så er det egentlig ikke så mye som indikerer at et av Belgias beste klassikerlag skal slå på tråden.
At det likevel skjedde må bare bety at lagets avdeling for rekruttering fant noe helt spesielt da de bladde igjennom Hagens filer. Det er ikke alltid like lett å skinne når løypas tøffeste punkt er Krokkleiva, eller når sidevinden sender katter og høyballer innover forblåste jordbruksveier i Frankrike og Belgia, og man egentlig helst kunne ha tenkt seg en toddy under et pledd et pledd på sofaen.
procycling.no-avsløring: Hagen nærmer seg proffkontrakt hos Lotto Soudal
Samtidig er dette også en viktig del av landeveissyklingen. Kanskje spesielt om man skal forsvare fargene til Lotto Soudal. Hagen leverte også en jevnt god sesong i Joker Fuel of Norway. Han ble kåret til «Årets kontirytter» her hos procycling.no – og tiltrakk seg etter hvert interesse fra Lotto Soudal, danske Riwal og belgiske Corendon Circus.
– Jeg må ærlig innrømme at jeg er litt overrasket over at – av alle lag – så er det Lotto Soudal som ringer og tilbyr en toårskontrakt. Hva tenker du?
– Jeg skjønner hva du mener. Rent kapasitetsmessig synes jeg ikke det er så overraskende, men jeg tenker mer på at han er såpass gammel og at de er villige til å se litt bort ifra det. Det er viktig å huske på at Carl Fredrik fremdeles er ung som syklist, men jeg må innrømme at jeg er litt overrasket over at Lotto Soudal innså, og samtidig skjønte at han fortsatt er i utvikling som rytter. Jeg har tidligere diskutert dette med venner av meg, folk man absolutt kan påstå er sykkelkjennere, og flere av dem lo litt av idéen om at han kunne ende opp som proff på toppnivå på landeveien.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Det var sveitseren Mattia Galli som sto for forhandlingene med Lotto-Soudal. Han representerer også Vegard Stake Laengen.
I sommer tok han turen til Oslo og spiste pizza på toppen av Grefsenkollen en deilig, varm sommerdag. Litt over en måned senere var avtalen med Marc Sergeants mannskap klar.
– Det gikk relativt fort, og fortere enn vi hadde forventet, innrømmer Nordby.
– Mer sulten enn noen gang
Innenfor Joker-satsingen var det hovedsakelig i småkupert terreng at 27-åringen måtte vise fram hva han var god for.
Jeg har vel tenkt at han hadde en fair sjanse på det prokontinentale nivået
Hagen kan også være eksplosiv nok til å traktere haikjeften av noen etappeprofiler man ofte finner i Ardennene, men det morsomste blir å se hva han kan gjøre i lange fjell og gjerne i etapperitt over lengre perioder.
Det er først og fremst der egenskapene hans når det kommer til å absorbere tøff belastning over tid vil vise seg gjeldende. Det er nok også det Lotto-Soudal har sett etter, egenskaper som ikke alltid er like enkelt å vise fram på det norske kontinentalnivået.
Vi spør også pappa Svein om hva han tenker om klargjøring for profflivet med fire sesonger – og totalt seks år med sykkelsatsing – bak seg:
– Jeg visste at han hadde satt seg et mål, men selv for halvannet år tilbake, da jeg forsøkte å se inn i spåkula, var det vanskelig for meg å se at Lotto-Soudal kunne bli startstedet for ham som utenlandsproff. Jeg har vel tenkt at han hadde en fair sjanse på det prokontinentale nivået. Man er nødt til å være optimistisk, likevel er nåløyet for å få seg en kontrakt på WorldTour-nivå, så beinhardt. Dette dreier seg om en helt vanlig fyr fra Oppegård, så det er klart det er morsomt for ham. Og motiverende, så det holder.
– Og hva tenker du som pappa?
– Som forelder sier jeg vanligvis ikke så mye rundt det. Jeg prøver å ligge litt lavt i terrenget. Men hvis folk spør meg, så svarer jeg. Det er klart jeg er stolt.
Han peker også på et annet moment som kan gjøre det ekstra interessant å følge med på sønnens karriereutvikling i Lotto-Soudal, og det er at han så langt i idrettskarrieren ennå ikke har klart å nå eget potensial til fulle.
– Han er et bevis på at det går an å bli veldig bra også i voksen alder. Man er ikke nødt til å være på topp i 17-18-årsalderen og skuffe inn resultatene med en gang. Det er bare mine tanker, men jeg tror det gjør noe med sulten hans at han ikke var veldig god på noe da han var 14, 15, 16 år gammel. Han er ikke mett. Han har ikke kjent på følelsen mange har når de spiller ut kortene i tidlig alder. Han begynte terrengsatsingen på et seriøst nivå i 2012, da han var 21 og ble sulten på landeveien som 23-åring. Du får en skikkelig boost når du klarer å få deg en kontrakt på WorldTour-nivået. Jeg tror Carl Fredrik fremdeles er ekstremt sulten på å bevise noe for seg selv. Han sykler for seg selv – ikke for andre – og han holder på med det han selv synes er moro, sier Svein Hagen.
PS: Denne uka sykler Carl Fredrik Hagen Tour Down Under, som både er hans debut for Lotto-Soudal og i WorldTouren.