Før Alexander Kristoff flyttet til Stavanger var han fotballspiller for Korsvoll.
Da Alexander var seks, møtte han Stein Ørn for første gang. I 1996 tok Stavanger-mannen, som jobbet i Oslo, med seg kona Anne og hennes sønn (Alex), og flyttet hjem til Stavanger.
Noen år senere, etter at den lille gutten med østlandsdialekt hadde vunnet et lokalt ritt i Stavanger, ble han spurt:
– Hva gjør du her borte, da?
– Jeg bor jo her, kom det fra guttungen.
Historien om ham og trener (og stefar) Stein Ørn er svært fascinerende. Bare det faktum at Stein møtte, og forelsket seg i Alexanders mamma, Anne, og at hun allerede hadde en guttunge med toppidrettsgener, som skulle vise seg å kunne utvikle seg til å bli en av verdens beste sykkelryttere.
Hva er oddsen for det, egentlig?
Det er fristende å gi Ørn merkelapper både som «en helt vanlig forelder» eller å gå til ytterpunktene: «The nutty professor».
Sannsynligvis befinner han seg et sted midt i mellom.
For fire måneder siden var jeg hjemme hos familien Ørn Kristoff på Storhaug i utkanten av Stavanger.
Da fortalte Stein meg hvordan han dro på regelrette spionoppdrag til toppidrettssentre i Leipzig og Freiburg i forkant av sykkel-VM i 1993.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
HJERNEN BAK PROSJEKTET: Stein Ørn har trent Alexander Kristoff målrettet siden han var en guttunge. Om ting går slik han mener, vil stesønnen fortsette utviklingen i to sesonger til. FOTO: Scanpix
Oppdragsgiveren hans var norsk idrett og Olympiatoppen. Det endte med en slags stille revolusjon i tankesettet rundt norske syklisters treningsregime.
– Her hjemme hadde man hengt seg opp i oksygenopptak og laktatverdier. Det viktigste var selve treningen. Riktig trening til riktig tid, messet Ørn til meg fra sin egen stol ved kjøkkenbordet.
Stein er glad i å snakke, og i våre dager hadde det tatt for lang tid å gjengi alt han sa.
Hovedfunnet hans var at sykkelsporten hadde tenkt for tradisjonelt.
Ørns skrekk er å komme over seniorryttere som har trent for dårlig i starten av karrieren.
– Det var noe galt man tenkte med måten man utviklet utøvere på. Dersom man finner et utøver som har trent for dårlig, er det gjerne for sent. Det er ikke så mye mer å gjøre med ham.
En som i hvert fall ikke har trent for dårlig, er Alexander Kristoff.
Og tro ikke at det ikke har blitt snakket bak både Alex og Steins rygg om treningsmengdene den unge gutten har blitt utsatt for siden tenårene.
I dag er det også lett å hylle Ørn, mannen bak Kristoffs framganger, men dette er altså en mann som vil fjerne aldersbestemt inndeling i norsk idrett.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DET FØRSTE MONUMENTET: Den kalde marsdagen i Milano-Sanremo banet vei for Alexander Kristoffs take off som sykkelrytter. Foto: Tim De Waele, tdwsport.com
Hører jeg en del Norway Cup-foreldre steile i sofaen nå?
Team Kristoff har uansett gått sine egne veier hele tiden. Et godt eksempel er den lokale Stavanger SK-Cupen på hjemstedet.
Det var her NM-vinner Tormod Hausken Jacobsen tok Kristoffs skalp for et par år tilbake.
I disse rittene, som Alexander fortsatt reiser hjem for å delta i, er ikke hovedpoenget å dele inn grupper etter alder, men etter ferdighetsgrupper. Utøveren får selv velge farge etter nivået han føler seg komfortabel med.
Om han klarer å vinne i et enda sterkere felt, vanker det mer poeng.
Fortsatt er det kun Alexander, Oscar Landa og stortalentet Erlend Blikra som har vunnet denne cupen i gutteklassen.
Alex var slettes ingen barnestjerne. Lange sykkelturer i helgene var rett og slett en aktivitet som ble valgt for å gi familien mosjon, frisk luft og tid til å være sammen.
Stein var derimot syklist. Hans far kjørte Fredsrittet og søsteren Gunhild syklet OL i Barcelona i 1992. Selvsagt var det Stein som la opp treningen!
Alexander ble spurt pent om å stille til start i sykkelritt med noen kompiser fra byggefeltet.
De ble kjørt ifra av alt og alle, og det kunne gå flere år mellom triumfene fram til 14-årsalderen.
Som 16-åring vant han ungdoms-NM og tok 4.-plass i ungdoms-OL. I 2007 ble han norgesmester for første gang.
Hva skjedde egentlig i årene mellom der?
– Alex lærte seg å være ydmyk i forhold til egen kapasitet. Han vant sitt første seniorløp på Karmøy da han var 15 år gammel. Han satt i et brudd med en seniorrytter, og slo ham i spurten, forteller mamma Anne.
Da det ikke gikk så bra ble det laget egne løp hjemme i Stavanger, slik at de skulle få oppleve å vinne, også.
Det ble en forløper til SSK-cupen.
Selv om unggutten ikke var blant de beste da, trente han allerede mye.
Han trente like mye som ryttere som var to år eldre enn seg, og syklet på dispensasjon i de store turrittene.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
DEN FØRSTE ETAPPESEIEREN: Her slipper Alexander Kristoff jubelen løs i St. Etienne. FOTO: AFP PHOTO / JEFF PACHOUD
Det var regler for hva slags girutveksling så unge ryttere fikk lov til å ha. Alexander opplevde derfor at han og andre unggutter satt med i motbakkene, men at mosjonistene dro i fra på flater og nedoverbakker fordi de hadde tyngre gir.
Klarer du å se for deg den kommende Milano-Sanremo-vinneren med lette gir og hodet på skakke som jakter ned den ene mosjonisten etter den andre?
Han lærte seg altså å overleve som underdog, og å absorbere mye trening.
To egenskaper han har dratt stor nytte av som seniorrytter.
Det morsomme med Team Kristoff er at de hele veien tør å ta sjanser for å fornye seg.
Ja, det er snakk om å gå egne veier.
Stein setter opp treningsprogrammet til Alex. Og det følger han til punkt og prikke. Slik har det alltid vært!
Dersom det er satt om fem timers langkjøring, har Katjusja-rytteren blitt observert kjørende noen ekstra runder i byggefeltet for å være ute like lenge som treningsdagboken tilsier.
I ettertid ser treneren på SRM-filene hans og analyserer verdiene.
Foran triumfen i Sanremo var kanskje noen av oss overrasket, mens Stein hadde sett Alexander knuse proffaktuelle Sven Erik Bystrøm i bakkeintervaller i Aspervika en uke i forkant.
Ingen overraskelser der, altså.
Ørn la også opp et heseblesende program foran både klassikerne og Tour de France.
Det ble snakket om «de største treningsmengdene han noensinne har absorbert» og «gambling, men slik er toppidrett».
Les også: Kristoff innrømmer: – Tour de France var i fare
Med et monument i baklomma og en etappeseier i Tour de France, er det vanskelig å si at prosjektet ikke var vellykket.
Og slik fortsetter det for den mest spennende duoen i norsk sykkelsport akkurat nå.
I 2015 vurderer de å droppe Tour de France for å prøve å vinne VM-gull, mens Alexanders utvikling først skal begynne å stoppe opp året etter.
Da mener de idrettsutøverens aller beste år venter, og da blir målsettingene flere klassikere, etappeseirer i Grand Tours, poengkampen mot Peter Sagan og å vinne OL eller VM.
Det kan bli en suksesshistorie vi ikke har opplevd siden Thor Hushovds glansdager i norsk sykkelsport.
Historien om Team Kristoff startet da han møtte henne, men vel så viktig var det at Alexander møtte Stein.
Men vi skal heller ikke glemme idrettsutøveren oppe i det hele.
Det er fristende å skrive at «The Nutty Professor» har skapt en forsøkskanin han fjernstyrer hjemme fra kontoret i Stavanger, men det stemmer jo ikke.
Prosjektet hadde vært dødfødt om Alexander selv ikke hadde hatt lysten, hatt motivasjon og følt gleden av å konkurrere og prestere. Det er hundrevis av valg han er nødt til å ta fra sykkelsetet, og de må han ta selv.
Les om noen av valgene i denne fantastiske bloggen!
Det er da saktens også han som har lagt ned arbeidet på sykkelen og ofret så mye av egen, og etter hvert familiens tid, for å oppnå drømmene sine som proffsyklist.
Likevel bør det være rom for å hylle Stein Ørn. Mannen bak prosjektet, og en av de aller dyktigste og mest kunnskapsrike trenerne norsk idrett har sett.
Etter denne sesongen er det også noe Norges Idrettsforbund og Idrettgallaen bør evne å sette pris på.
Jarle Fredagsvik,
redaktør procycling.no