«Forsøkte å kopiere Cavendish»

Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.

Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.

1. Vestlandets mislykkede forsøk på å være briter
NM-løypa i Bodø kommer ikke til å gå inn i noen historiebøker. Den er glemt lenge før rytterne starter Tour de France til helgen. Likevel ble det et dramatisk og meget underholdende NM-ritt, i alle fall på slutten.

Utgangspunktet var ganske klart. På Vestlandet var planen hentet fra VM i København 2011. Mesterskapet Mark Cavendish skulle vinne som feltets beste spurter. Det britiske laget la seg i front av feltet fra start og kontrollerte ritt helt til mål. Styrte showet fra A til Å. Stavanger-miljøet prøvde å kopiere Cavendish søndag.

I rollen som Dave Brailsford finner vi Stein Ørn. Stefar og trener til Alexander Kristoff, høyt aktet i Stavangers sykkelmiljø, med en finger med i spillet på alt fra de lokale rittene til regionens sykkellag, Team Coop-Øster Hus. I rollen som Mark Cavnedish har vi Alexander Kristoff.

Alle vestlandskrefter samlet seg i front av feltet fra start. Ryttere fra Stavanger Sykkelklubb, Coop-Øster Hus, samt proffene Fredrik Strand Galta og Sven Erik Bystrøm. Dessverre for herr Ørn og Vestlandets mesterplan er det ingen av de navnene som er Bradley Wiggins eller David Millar.

Erkefienden i dette dramaet heter Joker Byggtorget. Laget som ydmyket konkurrentene i U23-rittet og som hadde nesten like stålkontroll på gaterittet. Et lag som rent objektivt kjører på samme nivå som Team Coop-Øster Hus, men som tidligere i mesterskapet hadde vært et par nivå over.

Et stort brudd etablerte seg. Joker hadde sin kanskje beste rytter med i Amund Grøndahl Jansen. Legg til en god spurter med sor kjørestyrke i Adrian Aas Stien, og Joker-laget var med fra start. Sterke ryttere som Kristoffer Skjerping og Carl Fredrik Hagen gjorde bruddet farlig.

Også Coop-Øster Hus hadde ryttere i bruddet som kunne gjort noe stort, men August Jensen og Andreas Sandnes Olsens rolle i bruddet var aldri tiltenkt å være noe mer enn maskoter, der de representerte arrangørbyen Bodø og ga publikum noe å klappe for.

Det ble lenge en kamp mellom det store bruddet og feltet. Formaningen fra Stein Ørn må ha vært tydelig, bruddet skulle aldri få mer enn to-tre minutter. Jobben for Amund Grøndahl Jansen og Adrian Aas Stien var like lett, det handlet om å slite ut flest mulig Stavanger-ryttere.

Det kostet mye. Utrolig mye. Da Fredrik Strand Galta veltet ut av rittet, var det tydelig at Coop-laget alene ikke kunne kjøre inn de to Jokerne. Fra bilen bak rytterne må Stein Ørn ha følt seg mer som Dave Brailsford gjorde under OL i London i 2012 enn han gjorde under VM i København. Under det mesterskapet, hvor Alexander Kristoff fikk sitt definitive gjennombrudd, hadde britene trengt hjelp av noen andre lag.

I Bodø kunne Stavanger takke seg for at det finnes noen tenåringer i Lillehammer som brukte mai til trening fremfor russefeiring i Kongeparken. For en gjeng store talenter, anført av Tobias Foss, sto frem og strakk ut en vennlig hånd. I tjeneste for Edvald Boasson Hagen sørget de for å bidra til at bruddet ble hentet.

Joker angrep igjen. Markus Hoelgaard tok de siste kreftene fra Lillehammer og Coop-Øster Hus. På tide med angrep. Hvem ønsker gullet? Edvald Boasson Hagen rekker opp hånden, tråkker til i rundens eneste bakke. Et kjempestøt som Alexander Kristoff må bite tennene sammen for å ta. Vegard Stake Laengen og Sondre Holst Enger er de to andre som følger.

Plutselig har spillet skiftet fullstendig karakter. Det er IAM som sitter i drømmeposisjon. Like fort skifter det igjen. Vegard Stake Laengen velter og Holst Enger hindres. De to stjernene ser litt på hverandre og en liten gruppe anført av Joker får kontakt.

Nye angrep. Nå fra både Joker og Vegard Breen. Det er på tide at den siste trumfen i Ørns kortstokk legges på bordet. Det er dette Sven Erik Bystrøm er laget for. Han spiser slike bruddforsøk som om det skulle vært brødskiver med Nutella. Men selv for en sulten mann fra Haugesund kan det bli for mye Nutella.

Så med kilometeren igjen er det tomt i tanken. Bordet er åpent. Alexander Kristoffs øyne er fokusert på målstreken. Han ser ikke raketten som fyres av på venstre side. Edvald Boasson Hagen.

Så der sitter Kristoff og Team Stavanger. Alle ressurser er brent. Nå er det ironisk nok Joker som er Kristoffs eneste håp. Men de klarer ikke å samle det. De klarer dog å sette opp Kristoffer Halvorsen såpass bra at han tar bronsen. Bak to Tour de France-spurtere, foran den tredje.

En Alexander Kristoff som ikke virker like offensiv og udødelig i hodet som på sitt beste i fjor, må se konkurrenten som har karrierepilen pekende rett oppover stikke av med seieren.

I et land med tolv proffer (kun ti på start) og fem kontinentallag, er det ikke alle mot Kristoff og Boasson Hagen. Det er i realiteten Joker mot røkla. Røkla vant, men av røkla så var det klubblaget Lillehammer som tok knekken på et samlet Stavanger. Nå har de tre uker med daglig påminnelse om sin suksess rullende over alle landets TV-skjermer, mens Stavanger og Joker kan trøste seg med sølv og bronse.

2. Spurterne og deres opptrekk
Årets spurtfelt i Tour de France er ekstremt spennende. Toppene er mange, outsiderne er mange. Kvaliteten er udiskutabel. Men støtten de enkelte får fra sitt lag er høyst varierende, og opptrekkene virker mindre fryktinngytende enn de gjorde før sesongen. Samtidig er dette første gang vi får se alle togene i samme ritt.

Her går vi gjennom spurterne og deres lag én etter én.

André Greipel og Lotto Soudal: Ingen kan skryte av å ha et sterkere lag i ryggen enn «Gorillaen», på papiret. Greg Henderson, sistemann i opptrekket, har vist i en årrekke at han er blant de aller beste. Men 39 år gammel må det begynne å gå nedover snart. Og selv om kiwien trolig er et sterk kort også i år, er det rytterne foran ham som trolig gir Lotto Soudal det store overtaket i årets spurter.

Marcel Sieberg og Jürgen Roelandts er betrodde og særdeles solide. Jens Debusschere er den raskeste etter Greipel, men har også kjørestyrke nok til å bidra tidligere i opptrekket. En ideell mann å ha rundt lagets storspurter. Adam Hansen, Lars Bak og Thomas De Gendt vil bli brukt til å hente brudd og plassere opptrekket før de siste kilometerne.

Som vanlig er Lotto-laget dedikert Greipel. Råsterke, sammensveiset og 100 prosent klare for oppgaven. Kvaliteten er etter alt å dømme Tour de France-feltets beste. Det eneste lille problemet er at Lotto ikke har levert de beste opptrekkene så langt i sesongen.

Men det er først nå de bringer A-laget. Dette er testet ut, alle vet at det vanligvis fungerer. Det vil overraske oss om opptrekket ikke hjelper Greipel til minst én triumf i årets tour. Dette er tourens klart sterkeste opptrekkslag slik vi ser det.

Marcel Kittel og Etixx-Quick Step: Det første som slo oss da vi så laget var: «Her mangler det noe». Hvor ble det av bunnsolide og smått geniale Matteo Trentin? Hvor er Stybar? Laget karakteriserer vi som småsvakt rundt deres tyske giganten. Heldigvis for ham og storlaget er Kittel trolig det beste individet i spurtene.

Men la oss ikke svartmale det altfor mye. Om Tony Martin har funnet formen, er det ingen som er bedre enn tempokongen som fjerde siste mann i opptrekket. I toppform sørger han nærmest egenhendig for en kjempeposisjon før siste kilometer. Fabio Sabatini er vi ikke veldig fan av, men italieneren klarer seg greit på gode dager. Men mot motstanden han møter i touren? Vi er ikke overbevist.

Maxi Richeze er klasse. Argentineren er fantastisk som sisteopptrekker og har sin styrke i posisjonskampen. Det kan være en stor fordel om Etixx-opptrekket ikke er sterkt nok, men samtidig er 33-åringen langt mindre enn Kittel. Legg til at de bare har syklet to ritt sammen (De Panne og Scheldeprijs), og skepsisen vår ikke uberettiget.

Det kommer helt sikkert etapper Etixx-Quick Step kommer til å treffe strålende med opptrekket, men jevnt over tror vi de kommer litt i skyggen av sine belgiske konkurrenter i Lotto. Det betyr dog ikke at en Kittel i storform kan plukke med seg en rekke etappeseirer, for den mannen kan passere de fleste med sin blendende akselerasjon.

Alexander Kristoff og Katusha: Tok kommandoen i flesteparten av spurtene i fjor, uten at det ga særlig uttelling av flere grunner. I år er vi veldig spent på hvordan de legger det hele opp. Lar de andre lag ta kommandoen, eller gjør de som tidligere og prøver å ta fronten tidlig? Det er nok det Stein Ørn, Kristoff og Katusha tenker mye på for tiden. Taktikken må som alltid legges opp til hver enkelt etappe, men kanskje ekstra mye i år.

For i år har det russiske laget truffet dårlig, i rittene der de har møtt skikkelig motstand. Det har blitt fire bom og én treff. Slikt er ikke godt nok i touren. Og motstanden de møter i sommer er tøffere enn den de har måttet takle tidligere i sesongen.

Katusha-laget er splittet i to, én del for Kristoff, én del for Rodríguez og Zakkarin. Fair enough, med tanke på hvor få andre ryttere som hadde vært kapabel til å hjelpe Kristoff og hvor gode de to klatrerne er på sitt beste. Guarnieri, Mørkøv og Haller er nordmannens betrodde.

Sistnevnte først. Østerrikeren må skjerpe seg. I år har han vært langt unna nivået fra i fjor. I touren kommer han til å bli avkledd om formen er som tidligere i sesongen. Hvis han ikke er bedre enn det han har vist i vår, er det likså greit å bare droppe ham totalt. Da er det større sannsynlighet for at han bidrar med negativt fortegn enn med positivt.

Guarnieri og Mørkøv kan finne på å bytte på rollen som sisteopptrekker. Det er sjelden kost, men det viser hvor lite perfekt opptrekket til Kristoff er. En fast sisteopptrekker er uten tvil det ideelle. Verken Guarnieri eller Mørkøv kommer dog inn på listen over feltets beste sisteopptrekkere. Spesielt førstnevntes kjemi med Kristoff virker ikke fantastisk, det blir altfor ofte kluss på slutten.

Katusha får fort et dilemma når de legger opp taktikken til spurtene i årets tour. Om de prøver og klarer å ta kommandoen, kan det ende slik det altfor ofte gjør. Tempoet blir for lavt, Greipel og Kittel bruker sin ekstreme akselerasjon til å distansere Kristoff. Nordmannen er avhengig av et høyt tempo om han skal ha muligheten til å holde tyskerne bak seg.

Om de heller holder seg litt bakpå, må Kristoff passere Greipel og Kittel. Om én av de får starte i perfekt posisjon, er ikke nordmannen god nok til å komme seg forbi dem på normale dager. Da må man enten håpe på at deres lag feilberegner, eller at man kan overraske med en langspurt og stresse de to stjernene.

Heldigvis for Katusha og Kristoff er ikke alt på stell hos alle konkurrentene heller. Det gir alltids muligheter.

Mark Cavendish og Dimension Data: Laget er i skrivende stund ikke tatt ut, men vi antar at minimum Renshaw, Boasson Hagen og Reinardt Janse van Resnburg er med i tillegg til Cavendish. Og det virker lovende på papiret.

Boasson Hagen er ypperlig som nest eller tredje siste opptrekker. Der er det ikke mange i verden som er bedre. Van Rensburg har også kruttet til å bekle de to rollene, og om noen får han i god posisjon, kan sørafrikaneren sine saker om han klarer å glemme egne ambisjoner om en topp 10-plassering. Renshaw er en av årtusenets beste sisteopptrekkere, men begynner å dra på årene. Virker ikke like vass som tidligere.

Det må også være lov til å stille spørsmålstegn ved Cavendish selv, som har satset tungt på bane i år. Han har hatt noen fine spurter denne sesongen og kommer nok til å være bra også i touren, men er han god nok til å slå Kittel og Greipel? Kanskje på en toppdag, men vi tror ikke han er like stabil som for noen år siden.

Et annet negativt aspekt er at toget er dårlig drillet. Rytterne som skal plassere Cavendish har syklet et fåtall ritt sammen denne sesongen, noe som aldri er gunstig. Men på papiret er det bare Lotto Soudal som virker særlig sterkere enn det vi antar blir Dimension Datas spurter.

Dylan Groenewegen og LottoNL-Jumbo: Vi hadde aldri trodd dette laget skulle bli tatt med i en sånn her sak, men slik Groenewegen har prestert i år, er han en av årets store outsidere i spurtene. Dessverre har han ikke all verdens hjelp i det gulkledde laget.

Sep Vanmarcke er en fin mann å ha i et tog, men noe tog er det ikke snakk om her. 23 år gamle Groenewegen må trolig klare seg med litt hjelp fra enten Vanmarcke, Wagner, Wynants eller Martens, og ellers klare seg alene.

Timo Roosen er det store wildcardet. Mannen har fungert som sisteopptrekker i flere av Groenewegens triumfer denne sommeren, men er både ung og uerfaren. Bør bli et nummer for lite i denne sammenhengen, men nyter stor tillit hos både Groenewegen og Lotto-laget.

Noen av Groenewegens triumfer i år har kommet etter god hjelp fra laget, men spurtstyrken hans kan overraske i touren. Forvent dog at det er noen etapper han er helt borte grunnet lite hjelp. Aldri før har han vært i nærheten av å delta i et så kollektivt sterkt sykkelfelt, og uten et supersterkt lag rundt seg, blir det fort vanskelig.

Nacer Bouhanni og Cofidis: Det franske laget er ennå ikke offentliggjort, men vi antar et lag bygget rundt småaggressive Nacer Bouhanni. Og de kan vise seg som jokere i kampen om opptrekkstronen.

For det er ikke bare deres spurter som er litt gal i hodet. Det viste hjelperne senest i Critérium du Dauphiné, hvor det utrolig nok ikke ble velt. Fortsetter de i samme stil i Tour de France, kan det virkelig smelle. Og rytterne deres er sterke nok til å sitte i posisjoner der slike hendelser kan inntreffe. Men det er ikke bare derfor vi trekker frem laget.

Spesielt Geoffrey Soupe har vært imponerende denne sesongen. 28-åringen med skjegget har vært kald, stødig og sterk på den franske scenen. Han har geleidet sin spurter til strålende posisjoner gang på gang. Touren er noe annet, men Soupe har potensial til å være stødig også mot de beste.

Om de øvrige på laget klarer å plassere duoen i god posisjon, kan de finne på mye, både heldig og uheldig. Cofidis kan spille en nøkkelrolle i årets tourspurter, av flere grunner.

Peter Sagan og Bryan Coquard: Førstnevnte kommer til å måtte klare seg selv. Men Sagan er Sagan, så forvent haugevis av topp 5-plasseringer. Slovaken er aldeles strålende på egenhånd. Coquard kommer trolig til å ha noen dedikerte hjelpere, men verken Adrien Petit og Angelo Tulik holder nivået som behøves. Det blir gøy å se hvordan årets mestvinnende klarer seg mot eliten i juli, uten et råsterk lag rundt seg.

3. Tanken om TdF
Kampen om norske etappeseirer, kampen om gul trøye, kampen om å bli beste franskmann. Det er så mye å glede seg til med Tour de France. Både store og små ting. Men hva gleder vi oss mest til?

Jonas: Det jeg gleder meg mest til med årets Tour de France er å se Team Tinkoff slippe galskapen løs. Å kalle dette et favorittlag, ville vært en stor overdrivelse, men jeg har enorme forventninger til underholdningen de vil skape.

Peter Sagan er jo et eget kapittel i seg selv. Gjør de mest utrolig ting. Uforutsigbar, i en annen liga enn resten på sitt beste, samtidig menneskelig her selv kongen av feltet må kjempe så ulidelig hardt for å vinne etapper. En kunstner på sykkelen og en av de beste i posisjoneringen i feltet.

Så har du Alberto Contador. En mann det er farlig å avskrive, men som jeg ikke tror har nivået inne til å vinne Tour de France. Jeg håper ikke han har det, men at han samtidig ikke er så langt unna.

For spanjolen er helt unik når det kommer til offensivitet. Når han ikke ligger an til å vinne sykkelritt, gjør han alt han kan for å snu på det hele. Han våger å angripe lenge før alle sine konkurrenter, og skaper med det en unik dynamikk i sykkelrittene. Lederlagene kan aldri være for trygge.

Legg til sirkusets mest spinnville sykkelsjef og jeg skal la meg underholde, selv om det ikke er nok til å gjøre meg til en Tinkoff-fan.

Even: Den nervepirrende sisteuka. Joda, selvsagt er Tour de France-starten et deilig klimaks. De brutale kampene mellom spurterne er fascinerende, og man kan spille av reprise etter reprise uten å sitte igjen med fasit på hvordan det skulle vært gjort. Likevel tror jeg den siste uka blir det desiderte høydepunktet i år. Quintana er en maskin i den krevende tredjeuka i en Grand Tour.

Forhåpentligvis taper ikke Quintana mer enn han kan leve med opp Mont Ventoux og på den påfølgende tempoetappen. Er han innenfor to minutter av briten før de starter den 17. etappen, fjelletappen med målstreken snaut 2000 meter over havet, er det bare til å feste setebeltene. Da skal Quintana og Movistar kaste alt de har på Froome på de tre siste fjelletappene, hvor to av dem (17. og 19. etappe) avsluttes opp et fjell.

Det har alle forutsetninger for å bli et herlig spetakkel, som det blir en nytelse å følge.

Anders: Tour de France er sykkelsportens største utstillingsvindu. Skinner du i juli, vil hele verden bli oppmerksom på deg. I touren kan man skape seg et navn.

Det er derfor alle ønsker å gå i brudd, derfor alle ønsker å vise seg frem på best mulig måten. Og selv om det blir gøy å se Bert-Jan Lindeman, Thomas De Gendt og Alexis Gougeard skal kjempe om flest kilometer i «tullete» brudd, er det kanskje ungguttene jeg gleder meg mest til i årets Tour de France.

Hvor står Dylan Groenewegen i kamp mot verdenseliten i spurtene? Hvordan takler Julian Alaphilippe presset med å være et fransk vidunderbarn i hjemlandets kraftigste rampelys?

Det er interessante momenter før touren. Og så er det selvfølgelig et spørsmål om hvem som skaper seg et navn. Som regel er det noen unggutter som overrasker i positiv forstand. Er det noen «ukjente» ryttere som tar steget opp når de står på den største scenen? Lite er morsommere enn det.

Får jeg foreslå østerrikske Patrick Konrad som min lille joker?

4. Den norske sykkeuka
Denne uken er den norske sykkeluken egentlig bare en oppsummering av NM. Herrenes ritt har vi tatt i en egen tanke, men et par ekstra punkter unner vi oss:

I forbindelse med at Erlend Blikra skrev kontrakt med Coop-Øster Hus var vi så heldige å få en prat både med Olav Aleksander Benjaminsen og Stein Ørn. Det budskapet de kanskje var ivrigst på å få frem var at Coop-Øster Hus var et nasjonalt lag, ikke et Rogalands lag, slik de ofte blir fremstilt.

I så måte var årets NM utrolig interessant. Vi er nemlig mer interessert i hva du gjør enn hva du sier. Og Coop-Øster Hus hadde sin nest beste rytter i dagens første brudd. August Jensen heter han, og ikke bare er han sterk, han er også fra Bodø. Lever drømmen på hjemmebane. Like fullt er det ditt eget lag som kjører bak. Kjører for «at gullet skal til Stavanger». Lovende juniorer bør ta notater, det er viktig å vite hvor lojaliteten skal ligge.

Team Sparebanken Sør, Team Ringeriks-Kraft og Team Fixit.no var aldri med i kampen. Det er kanskje litt stygt å si, men fakta. Med tre så sterke parter som slåss som gribber handlet det for dem om å plukke opp restene. For Sparebanken Sør var de restene en femteplass til Herman Dahl. Bra for laget, helt strålende for rytteren selv.

Ellers er Anton Tunset en mann å notere seg. Utrolig ung og uferdig, men mannen har kommet seg med i det store bruddet både i U23 og eliterittet. Det krever litt.

På tempoen ble det overraskende jevnt. Andreas Vangstad er utrolig god når han lader opp til tempoløp. Så nøye i planleggingen og så tydelig på planen. Reidar Borgersen var tilbake på det høye nivået han hører hjemme. Dessverre har Truls Engen Korsæth noen gode og noen dårlige dager, men det er kanskje bare naturlig når du har vært ute i mange måneder.

Ellers har det vært et fartsfylt NM. I dameklassene har det vært en tydelig dronning og prinsesse. Vita Heine virker til å være i en litt egen klasse rent kapasitetsmessig for tiden. I juniorklassen finnes det tre nivåer i slike flate løyper. Nivået til Susanne Andersen over nivået til Ingvild Gåskjenn, som igjen er nivået over resten.

I herrer junior delte de mer på godene. Det var kanskje de tre rytterne som har markert seg mest internasjonalt i år (sammen med Andreas Leknessund og Sedrik Engebø Ullebø) som stakk av med gullene. Iver Johan Knotten var enorm på lagtempoen. På den individuelle tempoen var første års junior Leknessund vel så imponerede, der han kun ble slått med ti sekunder av en av verdens beste juniorer.

Det er alltid artig å få en uke hvor våre beste kjemper mot hverandre, men nå får vi gå tilbake til å slå utlendingene. Første forsøk kommer under Tour de France.

Spådommen: To stjerner i gult
Marcel Kittel har gjort det før. På Korsika i 2013 klemte han til på åpningsetappen. Det var etappen hvor Kristoff bare var noen centimeter fra den gule trøyen, men Kittel var best på de siste hundre meterne. Tyskeren tok gult. I år virker alt klappet og klart for en drømmereprise for Kittel.

Den første etappen byr på minimalt med høydemeter å forsere. Alt er duket for et fascinerende spurtoppgjør. Mange gladiatorer sitter med et realistisk håp om å ta etappen og den gule trøyen. Cavendish, Greipel, Kristoff og Sagan er noen av dem. Vi tror likevel Kittel setter skapet på plass og gjør som han kan best, og igjen viser seg som verdens beste spurter.

Oppkjøringen hans etter at han brøt Giro d’Italia har gitt flere spørsmål enn svar. En perfekt anledning for å slå tilbake. Da glemmes den seiersløse oppkjøringen i ZLM Toer. Det er touren som gjelder. De beste spurterne er der, og en seier på åpningsetappen vil bare befeste Kittels posisjon som den beste i klassen.

I 2013 mistet han den gule trøyen dagen derpå. Det kommer han med all sannsynlighet til å gjøre i år også. For der den første etappen knapt inkluderte høydemeter, er det innenfor de tre siste kilometerne på den andre etappen to bakker. Den første er 1,9 kilometer lang med 6,5 prosent i snitt, den andre er de siste 700 meterne til målstreken, med et snitt på 5,7 prosent.

Det er en drømmeavslutning for ryttere som Van Avermaet, Matthews, Sagan, Gallopin, en Cancellara i form og Boasson Hagen. Det kan også være en avslutning hvor de som omfavner ardennerklassikerne vil teste beina.

Sagan har vært lysende i regnbuetrøyen så langt dette kalenderåret. Sannsynligvis kjører han den andre etappen i feltets vakreste trøye, for han er neppe topp to dagen før. Vi tror han er både sterkest og best opp til Cherbourg En-Contin, vinner den andre etappen og ikler seg både gult og grønt. En perfekt start på rittet for mannen som jakter sin femte strake grønne trøye.