Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Den sjeldne sjansen
Hva gjelder hvem som stilte hvor, er det ikke tvil om at Dauphiné vant den årlige kampen mot Sveits rundt om å tiltrekke seg de største stjernene. Joda, Sveits fikk Peter Sagan slik de alltid gjør, men hva gjaldt sammenlagtkanoner, var det usedvanlig tynt i alpelandet.
Det ga noen av sportens ypperste talenter og de som vanligvis spiller annenfiolin en sjelden sjanse til å skinne. Krydret med Sagans sprell og seiersmarsj tidlig i rittet, gjorde det årets utgave av Sveits rundt strålende.
For man må jo bare like det når rytterne som hamrer løs på hverandre opp fjellsidene 2000 meter over havet er supermann López, Barguil og Pantano. Langt mer rutinerte og meritterte ryttere som Van Garderen, Thomas, Rui Costa og Kelderman måtte nøye seg med statistroller. Dette var framtidens ritt. Eldstemann i topp fem var Pantano med sine 27 år. Yngstemann var sammenlagtvinner López, som bikket 22 år i februar.
SUPERMANN: Miguel López har en sjelden lysende framtid. Å vinne ett av verdens tøffeste etapperitt som 22-åring sier alt om hans potensial. Foto: Tim De Waele, ©TDWSport.com
Så får det bare være at Sveits rundt som en siste oppladning til Tour de France er på vei ut. Vær- og temperaturutfordringene rittet gir, kombinert med den ekstreme fysiske belastningen de mange toppene over 2000 meter over havet skaper, gjør det forståelig at de fleste tourfavorittene skygger unna. Da er det desto morsommere å se ryttere som har toppet formen til Sveits rundt få betalt for det.
For når har Pantano vist seg kapabel til topp fem i ett av sportens tøffeste etapperitt? Den så vi ikke komme, men i årets Sveits rundt var det en fullt fortjent fjerdeplass. De mange akselerasjonene og nådestøtene til Barguil var også en fryd for øyet, og et tydelig tegn på hva som er i gjære fra 24-åringens klatrebein. Sammen med López har de to unggutta vist at de er mer enn klare for å utfordre de største stjernene, også i kampen om ledertrøyer på den største scenen, og ikke bare på enkeltetapper.
Så får det heller bare være at Kelderman virker vaksinert mot å vinne noe stort. Slik rittet utspilte seg, så det ut som om den begavede nederlenderen endelig skulle ta hjem en seier av størrelse. Men neida, i den gule ledertrøyen sprakk han på kongeetappen og tapte drøyt to minutter. Han krysset målstreken sammen med Fränk Schleck. Det sier det meste, det var nok en gang over og ut for Kelderman. Men neste gang, Wilco!
2. Et forferdelig rittprogram
Bryan Coquard er en vidunderlig syklist. Det har han vist lenge nå.
Og i år har det virkelig smelt. Hele 13 seirer hittil i sesongen gjør ham til årets mestvinnende rytter. Absolutt et mer enn godkjent antall. Men likevel er vi ikke fornøyde.
For måten han blir matchet på i Direct Energie er patetisk. Om det er lagledelsens valg eller Coquards eget ønske, vet vi ikke. Men vi vet at det er håpløst.
For i juli venter årets største sykkelritt, franskmannens absolutte høydepunkt i årets sesong, Tour de France. På startstreken i Mont-Saint-Michel kommer 24-åringen til å sykle sitt fjerde WorldTour-ritt for sesongen. Jepp, du leste riktig.
Amstel Gold Race samt brosteinsrittene Gent-Wevelgem og E3 Harelbeke er de eneste rittene han har syklet på øverste nivå i år. Tour of California, Dwaars Door Vlaanderen og Brabantse Pijl har også startfelt av høyt kaliber, for all del. Men der stopper det også.
13 rittdager mot topp motstand. 27 rittdager mot ymse kvalitet.
SEIER: Men med to kontinentalryttere på de nærmeste plassene, var det kanskje ikke så rart. Coquard trenger tøffere matching! Foto: Francois Lo Presti (Scanpix/Afp)
Det er ikke godt nok om man ønsker å bli den stjernen Coquard har muligheten til å bli. Det nytter ikke å være vant til mediokre franske felt når man skal opp mot Kittel, Kristoff og Sagan i Tour de France.
I sommer kommer han til å få motstand han ikke er vant med i årets sesong. Da er det ikke sikkert at selvtilliten han har fått gjennom relativt enkle seirer i Frankrike er så mye verdt. Med all respekt, det er forskjell på André Greipel og Maxime Vantomme.
Paris-Nice og Critérium du Dauphiné hadde vært ypperlige arenaer for å kjempe mot de beste, samtidig som han fortsatt hadde hatt tid til å innkassere seirer i mindre ritt i løpet av våren og fått den nødvendige selvtilliten.
Vi forventer å se Coquard i større ritt fremover. Det fortjener både han og sykkelpublikum.
3. Hvor ble gladiatorene av?
Den siste måneden før Tour de France rulles i gang 2. juli handler det for spurterne om å bygge selvtillit, få et par seirer og gjerne sette konkurrentene man også møter i juli på plass i prosessen. Det har lykkes for forsvinnende få av de virkelige kanonene i oppkjøringen til Tour de France.
Det skyldes ikke mangel på muligheter. Dauphiné, Sveits rundt, Route du Sud, ZLM Toer og Slovenia rundt har alle vært jaktmarker for de største spurtprofilene. Det har vært gladiatorenes mislykkede jakt. Vi oppsummerer raskt:
Peter Sagan: Sagan er Sagan. Holdt innledningsvis i Sveits rundt et soloshow som resulterte i to triumfer og en tredjeplass. Den eneste av de virkelig store som nok har fått de bekreftelsene han ønsket.
Marcel Kittel: Seiersløs i ZLM Toer, som har vært hans eneste opptreden etter at han brøt giroen etter den åttende etappen. Vant spurten i hovedfeltet på den første etappen, men det hjalp lite med et brudd foran, og det er triumfene som gjelder.
André Greipel: Også han seiersløs i ZLM Toer. Fikk også stryk av Groenewegen i Rund um Köln forrige helg. Gorillaen, fjorårets stjerne i massespurtene i Tour de France, har grunn til å stille spørsmål, både ved egen form og hvordan mannskapet fungerer.
Mark Cavendish: DNF-et på kongeetappen i Slovenia rundt og fikk aldri muligheten til å spurte på søndagens etappe grunnet sykdom. Kommer inn i touren med ekstremt få rittdager de siste månedene. Et stort spørsmålstegn før det sedvanlige sirkuset starter.
Alexander Kristoff: Ingen fulltreffere i Dauphiné, hvor det også ble tydelig at det er flere utfordringer og problemer å løse i opptrekkstoget til nordmannen. I Dauphiné fantes det ingen løsning, hvert fall, samtidig som veldig få spørsmål ble besvart. Det er en dårlig miks.
De fem nevnte er de fem største profilene på de flate etappene i årets tour. Bak dem finnes det en haug av utfordrere. Flere av dem må ha fått blod på tann, for i motsetning til seiersløse Greipel, Cavendish og Kristoff, har de bygget selvtillit.
JOKER MED KRUTT: Dylan Groenewegen er blant dem som har en sjanse til å ikle seg tourens første ledertrøye. Foto: Kristof Van Accom (Scanpix/Afp)
Den største jokeren er Dylan Groenewegen. Nederlenderen har tatt kvantesprang i årets sesong. I juni vant han først Heistse Pijl. Deretter delte han ut bank til Greipel i Rund um Köln, før han i ZLM Toer bare bekreftet sin klasse med seier på den tredje etappen. Kommer til Grand Départ proppfull av selvtillit.
Også det franske trekløveret Bouhanni, Démare og Coquard har vært hete i juni. Alle har triumfert, hvor Bouhannis seier i Dauphiné er den det oser mest klasse av. Coquard holdt lekestue i Route du Sud, før Démare tok smulene som lå igjen og vant den siste etappen, etter at Coquard droppet ut av rittet på kongeetappen. Ikke triumfer mot den beste motstanden, men likevel triumfer som bygger selvtillit og legger opp til et heftig spetakkel på første etappe i touren. Der er det fryktelig mange som vil mene at de har en realistisk sjanse på seieren.
4. Den norske sykkeluka
Slik opplevde vi den norske sykkeluken:
Proffene: Stake Laengen fortsetter å imponere. Sterk prolog, spesielt med tanke på hvor mye bedre han vanligvis er på lengre distanser. Nærme etappeseier på nest siste dag, men det holdt dessverre ikke. Uansett viser IAM-rytteren stadig hvilken flott syklist han er.
Mer anonymt for Kristoffer Skjerping, som var tilbake etter velten i Baloise Belgium Tour. Slapp heldigvis unna fallende motorsyklister i Nederland.
Vegard Breen syklet trolig for Tour de France-plass i Route du Sud. 17.-plass på tempoen bør i våre øyne være med på å sikre ham billetten til Frankrike. En meget god brikke for Fortuneo-laget. Daniel Hoelgaard startet også rittet, men ga seg på andre etappe etter å ha jobbet for laget første dag.
Lars Petter Nordhaug imponerte vel ingen i Slovenia rundt, men Sky-rytteren virket heller ikke til å ta det ekstremt seriøst. Pleier å ha kontroll på formen før mesterskap, så ingen grunn til panikk. Fortsatt lenge til OL.
Sven Erik Bystrøm virker til å være på god vei mot formen. Imponerte på tredje etappe i Sveits rundt, men klarte dessverre akkurat ikke å holde følge med Sagan, Albasini og Dillier over siste bakketopp. Close, but no cigar. Takk for forsøket, Sven Erik!
STERK: Sven Erik Bystrøm virker til å ha funnet godformen. Det kan vi like. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Sindre Lunke var til god hjelp for Warren Barguill på tredje siste etappe i Sveits, en tung klatreetappe. Godt å se at han får vist seg frem der han trives best.
Eiking leverte ålreit i de sveitsiske fjellene, uten å vise seg nevneverdig frem. 49.-plass i et så hardt ritt er dog ingen dårlig prestasjon.
OL: Uttaket til OL ble gjort på søndag. Edvald Boasson Hagen, Lars Petter Nordhaug, Sven Erik Bystrøm og Vegard Stake Laengen slår oss som det beste laget Norge kan sende. Eiking skulle sikkert ønske seg en plass, men kvartetten Norge sender er den riktige.
U23-NM: Joker-Byggtorget hadde det sterkeste laget på papiret. Med Amund Grøndahl Jansen, Markus Hoelgaard, Anders Skaarseth, Ole Forfang og Kristoffer Halvorsen hadde de både bredden og spisskompetansen. Det utnyttet de på en ypperlig måte.
Var hele tiden i forkant, mens Coop-Øster Hus og Sparebanken Sør måtte jage og aldri var i nærheten av Jokers nivå. Da Skaarseth ble hentet mot slutten, klinket Grøndahl Jansen til. Norges beste kontinentalrytter så seg aldri tilbake, og tok en ny fin triumf. Bare å gratulere ham! «Doffen», Hoelgaard og Skaarseth (for en innsats!) fulgte opp lagkameraten, og sørget for firedobbelt Joker. Det er utklassing.
Hylles må nesten også Tobias Foss. Du verden for en kjørestyrke det er på den unge Lillehammer-rytteren. På søndag var han nesten uhørt sterk!
En aldri så liten annerkjennelse også til andre klubbryttere er på sin plass. Torjus Sleen fortsetter å kjøre godt i tospann med Foss, mens Rasmus Tiller viser Lillehammers enorme bredde med femteplassen. Anton Tunset, Sindre Haugsvær, Ola Jorde og Anders Oddli var aktive i brudd underveis og viste styrke.
HVA SKAL VI SI? Joker Byggtorget var rett og slett fantastiske i U23-NM, for andre år på rad. Vi tar av oss hatten. Foto: Norges Cykleforbund
Junior-NM: Susanne Andersen er ren klasse. Det hun gjorde i kvinnenes juniorritt var meget bra. Ingvild Gåskjenn er en meget habil syklist, også på internasjonalt nivå, så å slå henne på den måten er rett og slett imponerende.
Den beste spurteren vant herrenes juniorritt, men gjorde det ved å være offensivt. Sånt er herlig, og det står mye respekt av det. En flott norgesmester.
Spådommen: Kong Kristoff
Et norgesmesterskap for seniorer er alltid vanskelig å spå. Det kan rett og slett skje så utrolig mye, og de naturlige favorittene må ofte belage seg på å gjøre det meste på egenhånd.
Alexander Kristoff er dog den naturlige storfavoritten i søndagens NM. Han har den beste spurten i feltet, og løypens begrensede utfordringer gir ham gode sjanser til å avgjøre rittet til sin fordel i en spurt. Om det blir vind, pleier rogalendingen å takle det også. Dette er dog ikke ensbetydende med at det blir en lett vei til mesterskapstrøyen for Katusha-rytteren.
Selv om U23-rittet ikke nødvendigvis er en god pekepinn, er det likevel ikke tvil om at rittet kan gjøres hardt. Kontinentallagene sammen med de sterkeste klubbrytterne har kapasitet til å gjøre det til et ordentlig sliteritt, slik Joker Byggtorget fikk det til på søndag. Kristoffs trumf i en slik løype er det vi forventer blir et tett samspill med Coop-Øster Hus. Som ensom svane er man sannsynligvis sjanseløs i en slik løype. Med rogalandslaget i ryggen, får han hjelpen han trenger.
SEIER: Vi tror Alexander Kristoff tar sitt tredje NM-gull førstkommende søndag, men han kommer til å få beintøff kamp. Foto: procycling.no
Om Coop-ØsterHus strekker til og er sterke nok til å spille det i Kristoffs hånd, er dog ingen selvfølge. Det er for mange andre gode ryttere til at det kan hogges i stein. Likevel, han er den store favoritten og har også Bystrøm å spille på. Den råsterke haugesunderen har flere enorme føringer på lager om det blir tvingende nødvendig. I tillegg har man trusselen med at 24-åringen selv kan sette inn det avgjørende støtet i løypens tøffeste parti, eller eventuelt markere farligheter fra motstanderne.
Derfor tror vi at det holder hele veien for Kristoff, som blir norgesmester etter skarp konkurranse fra Boasson Hagen, Holst Enger og Joker Byggtorget.
