Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Landa vinner første runde
Han har ikke blåst konkurrentene av banen den første uken, men for Mikel Landa var nok ikke det et mål i seg selv heller. For ham har første uke av Giro d’Italia handlet om å minimere tapet.
Det var et par mulige fallgruver han nå har hoppet elegant over. Det første var usikkerheten rundt det å kjøre ritt i Nederland. Der skjer det nesten alltid velt, spesielt i de første nervøse etappene av en Grand Tour. I år ble derimot krasjfesten avlyst, noe både Landa og vi setter stor pris på.
Neste utfordring kom på lørdag da det skulle klatres på grus. Landa hang litt etter i starten, men jobbet seg ganske greit opp igjen til favorittgruppen etter at det verste trøkket hadde gått ut av Alejandro Valverde.
GOD TEMPO: Ingen kan klage på det Mikel Landa fikk til under søndagens tempo. (©TDWSport.com)
I Valverde og Nibali har Sky-kapteinen to av de mest teknisk briljante utfordrerne han kan finne i knippe av verdens beste sammenlagtryttere. At de ikke klarte å riste av seg baskeren i motbakken, eller i utforkjøringen for den saks skyld, var et nytt potensielt tap unngått.
Siste hinder før den andre hviledagen var søndagens tempo. En kupert tempo kan skille mye. Der Nibali og Valverde har en styrke på det tekniske, må det sies at de heller har en svakhet enn styrke på tempoer. Igjen sett i forhold til verdens beste sammenlagtryttere. Likevel kunne Landa tapt mye tid.
Det gjorde han derimot ikke. Faktisk skilte det særdeles lite mellom forhåndsfavorittene.
Når rytterne nå bruker en dag på å hvile seg tilbake i toppslag, er stillingen slik at Nibali og Valverde har henholdsvis 25 og 23 sekunder å gå på til Sky-rytteren. Det betyr i realiteten at alt vil bli avgjort i fjellene.
Det er ikke ensbetydende med at Mikel Landa vinner årets Giro d’Italia, men det betyr i hvert fall at slaget står i det terrenget hvor han har sin styrke. Noe mer kunne han ikke bedt om. Game on!
FORSVARTE SEG GODT: På grusen var det ingen av favorittene som klarte å rive til seg en luke. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
2. Fem «gjemte» gullklumper i årets Tour of Norway
Det er et litt mindre stjernespekket Tour of Norway i år enn det vi har vært vant til de siste par årene. Både når det kommer til lag og ryttere. Det positive er at dette kan åpne for et mer åpent og spennende ritt.
Vi har dessuten funnet litt «gjemt» gull på den foreløpige startlisten. Her er fem ryttere å se opp for i rittet og senere i deres karriere:
André Looij – Noe ironisk er årets startfelt tøffest blant spurterne, dette til tross for få muligheter for de rene spurterne i rittet. En av de mer spennende ungguttene i spurten er Roompots André Looij. 20-åringen har overtatt spurttronen i laget etter at Dylan Groenewegen med stor suksess tok steget opp til LottoNL-Jumbo. En rask unggutt som foreløpig har manglet litt på det helt store. Er dog en fremtidens mann.
Phil Bauhaus – En tysk utgave av Looij er det fristende å si. 21-åringen tok nylig sin første proffseier under Tour of Azerbaijdan. Har begynt å vise prov på at han kan takle det høyeste nivået, for eksempel da han presset seg inn mellom Marcel Kittel og Alexander Kristoff på en deletappe i årets De Panne. I fjor var det Sam Bennett som sikret Bora-jubel i Norge (under Arctic Race), i årets Tour of Norway faller ansvaret på denne tyskeren.
ETAPPEVINNER I NORGE? Phil Bauhaus har gode sjanser i en spurt. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
Bert Van Lerberghe – Denne 23 år gamle belgieren har brukt litt lenger tid opp til toppen enn de to vi allerede har nevnt, men begynner å markere seg såpass at profflagene sikkert følger Topsport-rytteren nøye. Har vært topp fem både i Andalucia, Besseges, Handzame og Dunkerque i år.
Mads Pedersen – En danske som havnet på alles lepper etter først å ha vunnet U23-utgaven av Gent-Wevelgem for så å prestere briljant i De Panne. Kjørestyrke i massevis og en god avslutning. Er kun 20 år, men passer veldig godt inn på rittets siste etappe, hvor brudd har skapt trøbbel for hovedfeltet tidligere på veiene til Sarpsborg.
Lennard Kämna – Endelig et klatretalent på startlista. Denne tyskeren er et utrolig stort talent. I sitt første år som U23-ritter tok han VM-bronse på tempo, vant en etappe i fjellrittet Giro della Valle d’Aosta og ble nummer seks i det tøffe Fredsrittet. En mann med tempoferdigheter og gode klatrebein. Har i år blitt nummer seks i Circuit des Ardennes. Stiller nok i Tour de l’Avenir som en av favorittene senere i år. Med andre ord en mann det er verdt å følge ekstra nøye i årets Tour of Norway.
FØLG DENNE MANNEN: For Lennard Kämna kan bli noe stort i fremtiden. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)
3. Håpløshetens kunst
Nippo-Vini Fantini har sjarm. Et italiensk prokontinentallag som burde omfavne muligheten de har fått. Å kjøre Giro d’Italia er de færreste forunt hvert eneste år. Denne gang fikk laget med de gyselige draktene sjansen. Så langt har de ikke vært i nærheten av å ta den.
For all del, Cunego med tre dager i klatretrøya er sjarmerende. Men Nippo-Vini Fantini har gjort så mye rart på veien dit at det hovedsakelig er komisk. Det startet på den fjerde etappen. Den første etappen etter besøket i Nederland. På papiret den første muligheten for et brudd, samt den første fellen for sammenlagtfavorittene.
Bruddet gikk tidlig på etappen. Boem, Mohoric, Brändle og Rosskopf ble dagens utvalgte. Ingen Nippo-rytter der. Krise. Prokontinentallaget sendte alle mann til pumpene bak i feltet og startet råkjøret etter at 20 av etappens 200 kilometer var unnagjort. I utgangspunktet modig gjort.
For vi liker når lag med en tydelig plan tar grep og fullfører det de har begynt. Nippos problem var bare at de aldri var i nærheten av å fullføre det. Det var håpløshetens kunst del 1. De kjørte avstanden ned til 30 sekunder før deres spurttalent Eduard Grosu gikk etter kvartetten i front. Det var åpenbart at italienerne hadde kjørt ned avstanden for å infiltrere bruddet. Grosu angrep, men nådde aldri opp. Plutselig så det bare bare dumt ut.
Dumoulin sa det passende da han med rosa trøye ble intervjuet av Eurosport etter den sjuende etappen. Etter spurtetappen Greipel triumferte på ble han spurt om hvordan etappen hadde vært:
– Det var faktisk ganske hardt. Starten var veldig tøff. Nippo misset bruddet slik de gjør hver dag, og de jaktet det… I morgen tror jeg at jeg må dytte Cunego opp i bruddet når det går for at det skal bli greiere i feltet, sa nederlenderen.
Og han traff spikeren på hodet. For om Nippo var taktisk dumme på den fjerde etappen, toppet det seg på den sjuende. De misset bruddet og kjørte for å hente det, eller for å sette en egen rytter i det. Det feilet, og fire mil igjen kom etappens siste utfordring, fjerdekategoristigningen Valico della Somma. Bruddet var på trygg avstand, drøyt halvannet minutt foran hovedfeltet.
ET LITE LYSPUNKT: Men foruten Cunegos dager i klatretrøyen, har det vært mye rart fra Nippo-Vini Fantini. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Tilbake i hovedfeltet bestemte Nippo-Vini Fantini å gå for håpløshetens kunst del 2. Sammen med en lagkamerat angrep Cunego. Målet var å hente bruddet på de to kilometerne som var igjen av klatringen for å ta klatrepoeng, som bare ble delt ut til de tre første. Det ville gitt ham klatretrøyen Wellens tok fra ham på etappens første klatring.
Selvsagt feilet det. Cunego la hodet på blokka og ga alt for å hente fronten, men selvsagt var han sjanseløs. Over toppen hadde han bare hentet 35-50 sekunder av bruddets forsprang. Null klatrepoeng. Krefter sløst.
Det grenser til sjarmerende når et lite, italiensk lag tar ansvar og kjører inn bruddet når de misser det. Når de feiler, slik de så langt har for vane i årets giro, blir det stort sett irriterende. Så langt i årets giro har Nippo-Vini Fantini stort sett vært irriterende. Det har vært mye håpløshet, selv om Cunego har sikret dem flere dager med god PR. Han kommer helt sikkert til å gi klatretrøya nye forsøk.
Da er det synd at han fort kjemper en kamp han ikke kan vinne. Vi har hvert fall liten tro på at han kan true Wellens og potensielt også sammenlagtrytterne i den kampen. Han er rett og slett ikke god nok. Det gjelder dessverre for majoriteten av laget.
4. Den norske sykkeluka
Uken som har gått, oppsummert med våre øyne.
Proffene: Det er så deilig å se at IAM-gutta våre kjører så bra at de forhåpentligvis kommer seg bort til et annet lag etter årets sesong. Vegard Stake Laengen er jo ukens norske helt med den tempoen han leverte i Giro d’Italia.
Joda, mannen hadde flaks med forholdene. Men den kraftprestasjonen hadde mest trolig holdt til en topp 10-plassering uansett forhold. Vi skal også huske på at det kunne blitt enda litt bedre. På siste mellomtid var han nummer to, kun sekunder bak vinner Primoz Roglic. En krafttempo vi sjeldent ser fra norske ryttere. Det var deilig og fortjent med et internasjonalt gjennombrudd for Norges lengste proffsyklist.
Sondre Holst Enger er ikke like lang, men desto raskere. Flyten fra Kroatia ble tatt med inn i Picardie. Det ble ingen seier denne gangen, men andre- og tredjeplass på etapper, samt andreplass sammenlagt, er meget sterkt. Kommer inn i Tour of Norway som en av spurtfavorittene.
Alexander Kristoff var urovekkende langt unna på den første etappen i California rundt. Opptrekket var ikke håpløst, men nordmannen manglet rett og slett kraft. Så ut som han spurtet i sakte film der han raskt måtte sette seg igjen etter å ha åpnet spurten sin, og trillet i mål til 16.-plass på første mulighet til å blidgjøre Katushas amerikanske støttespillere.
Sindre Lunke og Lars Petter Nordhaug er i California for andre etapper enn massespurtene. Duoen blir spennende å følge på flere av de krevende etappene.
FARTSFANTOMET: Vegard Stake Laengen kjørte en herlig tempo i giroen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Team Ringeriks-Kraft: Tok lagets første UCI-seier noensinne. Motstanden i Uppsala var ikke all verden. Scandinavian Race skryter mest av sin historikk og det er nok greit å holde fokuset like mye der som på nåtiden. Med det sagt er det aldri lett å vinne sykkelritt, og når det er en 19-åring som gjør det, blir det desto mer imponerende.
En milepæl for det norske laget, og en deilig resultatutløsning på den gode formen Syver Westgaard Wærsted har vist den siste tiden. Et nytt fremtidshåp som Ringeriks-Kraft nok har på lånt tid.
Norgescup: Ah, endelig en Norgescup med LIVE-informasjon. Vi så virkelig stjerner denne søndagen. Gylne Gutuer er et herlig ritt (dog ikke så gode på sikkerhet virket det på Martin Uthus fra Ringeriks-Kraft) og når vi får lov til å leve oss inn i det, blir det vakkert.
En vakker dag ble det også for Team Joker. De ble spilt ut av spesielt Sparebanken Sør under forrige helg. Allerede da nevnte vi at det delvis skyldtes signeringene laget gjorde etter fjorårets sesong. Mye klatrestyrke ble erstattet av mer power på flatene. Vel, denne søndagen var den kraften i meste laget for konkurrentene. Laget får under Norgescup-reglene bare lov til å stille med seks ryttere. Når du da får alle innenfor topp sju, er det OK uttelling. Ole Forfang vinner sitt første, men ikke siste ritt i Joker-trøya.
OVERLEGENE: Ingen kunne hamle opp med Joker Byggtorget i Gylne Gutuer. Foto: Simen Eriksen / Norges Cykleforbund
Sparebanken Sør beholdt trøya, men fikk ikke med seg så mye mer fra rittet. Mest trening virket det som at lagets mekaniker fikk, og det kan sikkert være sunt for Kristian Johansson, som har et supertalent av en lillebror. Han må holde seg i god nok form til å matche ham litt på trening.
Ringeriks-Kraft var laget som klarte å infiltrere Joker-dominansen noe, men dette er nok ikke en innsats som sitter igjen i hukommelsen når champagnerusen fra UCI-seieren har lagt seg.
For Team Coop ØsterHus var det Oscar Landa som var helgens mann. Den raske mannen fra Stavanger har to primære egenskaper, begge kom til uttrykk denne helgen. Han er rask og teknisk dyktig, noe som ga seier i lørdagens gateritt. Dessuten har han en egen evne til å være ensom om å sniffe ut de farlige bruddene hvor Team Joker blir sittende i massivt overtall. Selvsagt er han sjanseløs i disse situasjonene (dere husker U23-NM i fjor, vel?), men han er da i det minste der. Slik var det også på søndagens Norgescup-ritt. Nok en gang sjanseløs mot overmakten, naturlig nok.
Ellers ber vi dere innstendig om å heise flagget for Erlend Blikra. Stortalentet er tilbake i konkurranse, og han er allerede fryktelig sterk. Seier i SSS-cup, 11. plass på gaterittet og kun en drikkeflaske som ødela bakbremsen unna et meget godt resultat i Norgescup-rittet. I fjor satt vi og fulgte alle steg Kristoffer Halvorsen foretok seg. I år gjør vi det samme med Blikra. Dette kan tros alt være fremtiden for norsk sykkel.
Fremtid var også de tre rytterne som satt igjen og gjorde opp om Norgescup-seieren i juniorklassen. Ludvik Holstad vant, og han er i kamp med Iver-Johan Knotten (nummer to) årets beste norske juniorsyklist. Andreas Leknessund er så langt årets beste førsteårs junior, og tredjeplassen var således meget passende.
Ingvild Gåskjenn går fra seier til seier så lenge Susanne Andersen ikke stiller til start, og i dameklassen la Vibeke Dybwad igjen klatrer Ingrid Lorvik i grusskyene på vei mot hennes triumf.
Hitec: Når vi snakker om damene. Vita Heine kunne denne uken juble for to triumfer. Vi må si at vi er veldig skeptiske til arrangører som starter et ritt først med prolog og så en tempoetappe. Snakk om lettvinte løsninger for seg selv. Men Heine kan jo ikke noe for at de finske arrangørene i NEA driver med merkelige valg (som vi for øvrig på ingen måte håper er forut for sin tid). Hun kan bare banke konkurrentene, noe hun også gjorde. Både på tempoetappen og andreetappen. Det sikret også sammenlagtseieren. Herlig!
I Kina var det Emilie Moberg som var beste norske i 2.2-rittet. Det ble femteplass som best, på den tredje etappen. I sammendraget ble Ingrid Lorvik beste norske på 14. plass. To dager etter denne prestasjonen i Kina var hun altså på pallen i Hamar. Kom ikke å si at livet som syklist ikke har mange forskjellige opplevelser å by på.
TRAVEL DAME: Fra Kina til Hamar for Ingrid Lorvik.
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Spådom: Gylne Gutuer inn i Tour of Norway
Det er mulig ukens spådom er mer et ønske enn en spådom som blir realitet, men vi synes det hadde vært kult å få Gylne Gutuer inn i Tour of Norway.
De siste årene har det blitt skreket høyt etter å få fjell inn i de norske etapperittene. Det er veldig bra, og nå har det kommet for fullt. Hva blir da det neste?
Jo, en ekte klassikeretappe, slik Gylne Gutuer er, hadde vært fantastisk. I dag er det et rundbaneritt hvor det kjøres et strekke på 28 kilometer, hvor det er seks gruspartier per runde.
Tenk å ha tre av de rundene som avslutning på en etappe. Da vil man kunne få utskillinger på andre måter enn å introdusere tøffe bakker. Med andre ord et ekstra element, et friskt pust i et norsk etapperitt.
Slike klassikerløyper er ikke lenger forbeholdt endagsrittene. Eneco Tour har blitt fantastisk takket være at de har blitt en serie av «endagsritt», Tour de France har brukt brostein flere ganger de siste årene og Giro d’Italia hadde i år en meget underholdende grusetappe. Når sånt skjer ute i Europa, vil trenden etter hvert også nå Norge. Gylne Gutuer er det beste konseptet vi har på området per dags dato, og da burde Tour of Norway se nærmere på muligheten til et samarbeid.
