Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
Nå over vinteren har vi byttet ut upresise spådommer med herlige tilbakeblikk fra sesongen 2015.
1. Et sveitsisk skremmeskudd
Det kunne vært fristende å avskrive Fabian Cancellara etter fjorårets sesong.
Klassikerne ble ødelagt i E3 Harelbeke før han iført ledertrøyen i Tour de France pådro seg brudd i ryggen for andre gang på et halvt år. Da sykdom i tillegg ødela Vuelta a España og VM, ble det hele til et mareritt for sveitseren.
Det er vanskeligere å komme tilbake etter en slik sesong når du er 34 enn når du er 26. Men Cancellara er fast bestemt på å forlate sykkelsporten med et smell.
Det viste han i helgen.

ØDELAGT SESONG: Fabian Cancellara fikk ødelagt fjoråret med to stygge velt. I år virker han til å være tilbake i toppslag. Foto: Eric Gaillard (Scanpix/Reuters)
Få hadde klassikerkongen blant outsiderne i Trofeo Serra de Tramuntana. Likevel var det han som til slutt seiret i det svært kuperte rittet.
I god Cancellara-ånd grep han sjansen da Team Sky feilberegnet avstanden til bruddet. Den offensive, nådeløse sveitseren vi kjenner var tilbake.
Trek-rytterens første seier noensinne i januar var heller intet blaff. Fredag ble han nummer seks.
Konkurrentene er med andre ord advart. Hvis han slipper unna uhellene, kommer Cancellara til å være strålende i klassikerne. Han virker å være like sulten som tidligere.
Da vet vi hvordan det pleier å ende.
2. Motortrøbbel
Da smalt bomben. Femke van den Driessche, en 19 år gammel belgisk jente, ble den første som ble tatt med en motor i sykkelen. Det skjedde under VM i sykkelkross.
Hun ble den første som ble tatt, men vi tviler sterkt på at hun er den første som har jukset på den måten. Hvem tror egentlig at en 19 år gammel jente er først ut med slik juks?
Det har vært mye snakk om motorer i sykkelen de siste årene. Sykkelfeltet har stort sett ledd av anklagene, men det er ikke mange år siden de gjorde det samme av dopingkontroller.
Hvor utbredt er slik juks? Det er selvfølgelig helt umulig å vite. Men det er en del ting vi vet.

JUKS: Unge Femke van den Driessche kan bli starten på at sykkelsporten tar mekanisk juks på alvor. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Vi vet at sykkelsporten har en tradisjon for juks. Det er mange nye ryttere i feltet siden dopingen herjet som verst, men mange gamle syndere har fortsatt i bransjen som både agenter, sportsdirektører og i øvrige roller.
Vi vet også at sykkel er blant de idrettene som jobber mest seriøst med antidopingarbeidet. Så kan det diskuteres om det er som følge av hvor gode sykkelsporten har vært eller hvor elendige andre idretter har vært.
Uansett viser historien at juksemakere bare blir mer kreative når testregimet blir sterkere. Det har historisk vært å bruke nye medikamenter, men nå har kanskje noen vært kreative nok til å starte med mekanisk juks? Et område hvor man har hatt svært lite fokus på tester.
Med denne avsløringen blir man tvunget til å sette fokus. De som eventuelt har jukset slik tidligere vil nå bli paranoide. Hanskene er kastet, kampen er i gang. Første steg må være å straffe Femke van den Driessche knallhardt!
3. Norske godbiter
Flere norske proffer gir naturligvis flere ritt på høyt nivå hvor nordmenn er involverte. Det kan ikke sammenlignes med noe av det som har vært i norsk sykkelsports historie.
Slik får man høydepunkter på samlebånd av. For hvert ritt med norsk deltakelse er et ritt man må følge litt ekstra. Og antall nordmenn man får se noen få sekunder på TV-skjermen fra ymse ritt rundt om i Europa, kommer til å øke dramatisk. Bare tenk når vi om et par dager får se Stake Laengen pliktoppfyllende taue hovedfeltet i Volta a la Communitat Valencia. Eller når man speider som en hauk når GP Le Samyn kjøres i mars og blir TV-sendt, for etter planen er Breen, Galta, Holst Enger, Daniel Hoelgaard og Bystrøm på startstreken der.

ÉN AV MANGE: Fredrik Strand Galta er én av nordmennene man kan speide etter under årets sesong. Foto: Privat
For deg som er norsk sykkelfan, så kommer det til å bli en fantastisk sesong. Det er allerede garantert, fordi antall norske proffer har skutt til værs. Da er det ekstra gledelig at flere av dem alt har rukket å flekke tenner allerede før vi skriver februar.
Lars Petter Nordhaug viste svært lovende takter på Mallorca. Han var med på mye av moroa i de krevende rittene som var svært topptunge. Stjerner som Kwiatkowski, Stybar, Valverde, Cancellara og Benoot var blant dem som markerte seg. Det gjorde også Nordhaug, selv om det ikke ble noe toppresultat. Men at Nøtterøy-syklisten er i rute, er det ingen tvil om. April kan knapt komme raskt nok.
En annen som overrasket både eget lag og nordmenn flest i lørdagens ritt på Mallorca, det tøffeste av fire på ferieøya, var Vegard Stake Laengen. 17.-plassen etter mer enn 3000 høydemeter med klatring over 150 kilometer bare understreker den enorme kapasiteten til 26-åringen.
En kapasitet som gjør Stake Laengen til en av sirkusets beste hjelperyttere. IAM Cycling og deres kapteiner må gni seg i hendene, nordmannen vil være en mann å stole på.
Alt i alt har det vært en januar som viser at nordmennene som har vært i aksjon er godt forberedt. Det er alltid spennende å se hvordan de som tar steget fra norske kontinentallag takler overgangen. Da er det betryggende at de som har vært i aksjon virker å være klare for profflivets ukjente nivå.
4. Hvem står opp for Joker?
Nok en gang blir det spennende å følge Joker. Men der laget i fjor så ut som det beste noensinne. er det flere spørsmålstegn i år.
Sånn blir det naturlig nok når du sender ut massive fire ryttere til proffenes rekker. Fire ryttere altså, det er to tredjedeler av de seksmannslagene som Joker normalt sett kan stille med i konkurranser.
Da kommer som sagt spørsmålene, men misforstå oss rett. Det er ikke noe dårlig lag som står igjen.
Mest spennende er Kristoffer Halvorsen. Vi leser at Joker-ledelsen skal matche han forsiktig og ikke legge press på hans skuldre. Fornuftig, men mellom linjene leser vi optimistiske sjeler at det ligger noe stort foran oss.
Halvorsen er et sånt herlig konkurransemenneske. En vinnertype med guts, sykkelhode og en ekstremt skarp spurt. Hans «comeback» er noe av det vi ser mest frem til i år.

KRIGER: Truls Engen Korsæth må sikte mot proffkontrakt i 2016. Foto: Jonas Lindstrøm (procycling.no)
Om Halvorsen er den vi er mest spent på, må Anders Skaarseth og Truls Engen Korsæth dele andreplassen. De tok store skritt i forrige sesong og innehar noen egenskaper som gjør dem svært interessante.
Skaarseth har fortsatt tid på seg, mens Korsæth nå må satse på å komme seg ut i proffverden. Sistnevnte mangler på sett og vis litt vinnende våpen, men den tempostyrken han besitter kan i kombinasjon med litt spurttrening føre med seg mye gøy.
Amund Grøndahl Jansen er kanskje den største outsideren å følge i laget. Han har bygget opp styrken år for år, men ofte kjørt hjelperytter. Med et godt sykkelhode venter vi bare på gjennombruddet.
Legg til Adrian Aas Stien og Bjørn Tore Hoem, som begge vant UCI-ritt i fjor, samt supertalentet Tobias Foss, som kommer inn fra høsten av, og det er en aldri så liten fruktkurv vi får fra Joker i år.

HØSTJOKER: Tobias Foss kommer inn og styrker Joker-laget på høsten. Foto. Espen J. Lee (procycling.no)
På sett og vis må man bygge nytt når fire ryttere forlater laget, men samtidig var fjoråret en fantastisk investering for laget. Sponsorene fikk valuta for pengene, arrangørene har fått ny bekreftelse på at Joker er et av de bedre kontinentallagene i verden, og proffraten på rytterstallen gjør at alle de største talentene i landet ønsker seg til laget.
Å tro på en kopi av fjoråret er for sterk kost, men også i år vil pulsen stige litt ekstra når Joker står på startstreken.
Tilbakeblikket: Kristoffs franske suksess
Alexander Kristoff hadde 19 seirer før han startet GP Ouest France 30. august.
Optimistene forventet en ny seier, de mer pessimistiske trodde bakkene mot slutten skulle bli for tøffe.
Men nordmannen viste på ny hvilken klassesyklist han er.
Angrepene som haglet de siste 15 kilometerne ble det aldri noen større luke av. Men da spesielt Tiesj Benoot og Greg Van Avermaet satte opp tempoet i rittets siste bakke, så det litt mørkt ut.
Ikke fordi Kristoff ikke satt bra plassert i feltet, men fordi to av verdens seigeste ryttere fikk en liten luke. Heldigvis var det nok trøkk igjen bak til å hente fronten med omtrent én kilometer i igjen.
Og da var plutselig seier det mest sannsynlige for Kristoff. Nordmannen hadde tross alt sittet med strålende opp bakken, og hadde sine ønskede opptrekkere Marco Haller og Jacopo Guarnieri foran seg. Dette kunne vel ikke gå galt?
Neida, det kunne det ikke. Guarnieri tok frem sin kaptein på glimrende vis, og når Kristoff får starte spurten fra front på slutten av et tøft ritt, er det særdeles vanskelig å slå ham.
På de siste hundre meterne var han i praksis aldri truet, og han kunne reise armene i været for sin 20. seier i sesongen. Kanskje var Plouay-seieren også en av hans fineste.

BEST: Alexander Kristoffs seier i GP Plouay ble hans siste i 2015. Det franske rittet viste at formen virkelig var der den skulle før VM. Foto: FL (©TDWSport.com)
Det kuperte franske rittet viste at klatreformen var inne før VM i USA. Om gullhåpet før Richmond ikke var stort nok fra før, var det i alle fall det nå.
Seieren i Plouay ble nordmannens siste i et fantastisk sykkelår, og enda et bevis på hvilken komplett syklist han har utviklet seg til å bli.