– Du kan si det slik at om den fysiske treninga har stått for 95 prosent, så har jeg vel henta inn 5 prosent og vel så det på mental trening man ikke får på noe annet hvis, sier Andreas Leknessund til procycling.no.
– Hva tenker du på da?
– Jeg håper at det skal være mulig å bruke det til noe positivt på noe vis. Man har hatt opplevelser og en tid som har vært tøff. Man har klart å komme seg igjennom det og holdt et slags fokus på tross av det. Så da blir det litt sånn at «klarer man det her, så skal man takle det meste», utdyper Uno-X-rytteren.
Den 26. februar mistet det 19 år gamle sykkeltalentet pappaen sin, Arild Leknessund, etter kort tids sykeleie. Det var først i mai året i forveien han fikk påvist en svulst i hjernen skapt av en aggressiv form for hjernekreft.
Andreas forteller at det har vært både opp- og nedturer siden faren fikk diagnosen for litt over åtte måneder siden.
– Det kom litt jevnt og trutt med dårlige nyheter, og så gikk det fort mot slutten. Da skjønner man jo at de åra man går rundt og håper på, var urealistisk.
Fikk familien sykkelinteressert
Han forteller at «40-årskrisa til faren» var det som førte hele familien Leknessunds fokus over mot sykkelsporten. Både Andreas og søstera har vært aktive, og pappa Arild øste selv av sin egen kunnskap.
I hvert fall fram til et visst punkt.
– De første åra var jeg ikke gammel nok til å bli med ut på tur, men da jeg ble det, så begynte jeg i Tromsø Sykkelklubb der pappa var trener i ungdomsgruppa. Han satte seg mye inn i treningsteori for egen del, med også for meg og søstera mi. Hele veien har han kommet med innspill og samtaler rundt trening. Også etter at jeg flyttet inn på hybel i Bærum for å starte på NTG. Han har jo ikke hatt samme utdanning som for eksempel Lars Holm på NTG. Men bare det å snakke om sykkel og trening med pappa og at han har brydd seg, har betydd veldig mye. Det har på en måte betydd mer enn rådene i seg selv, forklarer Andreas Leknessund.
Mars er høysesong i sykkelsporten og det er også da de norske lagene for alvor begynner å bevege på seg. Uno-X Development Team reiser fredag til Belgia for å gjøre unna et typisk gateritt som oppkjøring foran Le Triptyque des Monts et Chateaux.
Innimellom der skal han også i aksjon for U23-landslaget under Gent-Wevelgem sammen med Tobias Foss, Jonas Iversby Hvideberg, Torjus Sleen, Martin Bugge Urianstad og Søren Wærenskjold.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I forkant av dette har laget avholdt to samlinger i Spania. I tillegg har Andreas på eget initiativ reist til Mallorca med brødreparet Jonas og Filip Iversby Hvideberg og Idar Andersen og i tillegg deltatt på en samling i regi av NTG Bærum i Benidorm.
– Det har vært en god vinter rent treningsmessig. Den har vært preget av litt mer reising enn vanlig. Jeg bruker å ha base i Bærum, men har nå hovedsakelig holdt til i Tromsø. Det har gitt mer trening alene på soverommet hjemme, enn rullerommet hos NTG som jeg vanligvis hadde brukt meg av. Det har vært litt krevende, men man må tilpasse seg andre i større grad når slike ting skjer og da er man ikke like mye inn i sykkelbobla som man ellers hadde vært.
Debuterte med et smell i mai
I desember var han innom treningssamlingen til UAE Team Emirates, mens han endte opp med å takke nei til tilbudet om å vise seg fram hos Jumbo-Visma.
Han forteller at det gikk på totalbelastning og at tilbudet fra UAE-laget passet perfekt inn i opplegget for øvrig.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UROMOMENT: En offensiv Andreas Leknessund holdt konkurrentene på tåhev, mens lagkameratene tapetserte pallen under U23-fellesstarten i Sandefjord i fjor sommer. FOTO: Jarle Fredagsvik, procycling.no
Selv om Andreas Leknessund kanskje er et navn du føler du har hørt om lenge, ble han ikke formelt tatt opp i Uno-X-stallen før i mai i fjor.
Da kastet han heller ikke bort tida, og sto for flere råsterke prestasjoner. Blant annet under knalltøffe Ronde de l’Isard (ble nummer 2 på etappe 2 og 7 sammenlagt), men også under både tempoen og NM-fellesstartene i Sandefjord.
Målet er selvsagt på sikt å bli fulltidsproff, og det kan skje kjappere enn først antatt ettersom Uno-X-laget vurderer å heve egen satsing opp på det prokontinentale nivået. Leknessund selv ser imidlertid ingen grunn til å stresse inngangen til WorldTouren.
– Hvorvidt man er klar for det steget kommer litt an på hvordan ting går. Det haster ikke for min del. Det kan gå to år fram i tid og jeg kan fortsatt ha god tid. Uno-X kan fort ta steget opp til prokonti, de, og. Da får man enda mer å bryne seg på, sier han.
Ekstra behov for mental sparring
For å holde hodet på rett plass har han benyttet seg av tilbudet laget hans har nå det gjelder mental trening via samarbeidet med MIND.
Andreas har nok hatt ekstra behov for dette i løpet av vinteren.
– Det har vært veldig bra i den situasjonen her. Det er et tilbud hele laget kan benytte seg av. I min situasjon har det hjulpet meg mye i vinter da det har vært mye fokus på det. I tillegg hjelper det i seg selv å ha et lag rundt seg og en arena hvor det ikke bare handler om de triste tingene. Sånn sett er det en fordel, at man får et fristed via syklinga.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FRISTED: Selv om det har vært tunge dager og mange tanker, så har det hjulpet Andreas Leknessund å ha et lag og et treningsmiljø å oppsøke denne vinteren. FOTO: Jan Brychta / Uno-X Norwegian Development Team
Leknessund har bare godord å si om hvordan miljøet har taklet situasjonen som oppsto da pappaen ble alvorlig syk.
– Det har vært veldig bra. Det har aldri vært noe problem i forhold til laget om jeg har hatt behov for å tilpasse det litt. De har hele tida støttet meg og sagt at jeg bare må droppe eller korte ned en samling hvis jeg hadde behov for å reise hjem litt tidligere.
– Selvsagt har det påvirket oss
Jens Haugland i Uno-X forteller at det har vært en krevende periode, naturlig nok aller mest for utøveren selv.
– Hvordan har det vært å måtte takle en slik situasjon som sykkellag og arbeidsgiver?
– Selvsagt er det noe som har påvirket oss, men på mange måter har det også være samlende for laget. Det skyldes åpenheten til Andreas og vårt felles ønske om å ta vare på hverandre. Det er mye viktigere enn å sykle fort, presiserer Haugland som er sykkelsjef i satsingen og i tillegg daglig leder for Uno-X Norge.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
IMPONERT OVER ÅPENHETEN: Uno-X Norwegian Development Team har lagt forholdene til rette for Andreas Leknessund etter beste evne. Sykkelsjef Jens Haugland mener 19-åringen både er moden og har vist seg å være hel ved. Foto: Jarle Fredagsvik, procycling.no
Både for lag og utøver dreier det seg nå om å komme seg videre, og feste fokus mot utviklingsmål og målsettinger.
– Først og fremst håper vi at han kan bruke syklingen til å ha det gøy etter en tung tid. Vi skal ha respekt for at det vil gå opp og ned. Klarer han å fortsette utviklingen, er det bare opp til Andreas selv og en god bøtte med toppidrettsmarginer. Det vil avgjøre de neste stegene til Andreas.
På tross av vanvittig framgang siden han tok juniorlandslaget med storm og blant annet vant Tour du Pays de Vaud sammenlagt i mai 2017, beskrives den talentfulle 19-åringen som en «rolig og moden kar som følger drømmene sine».
– Han er stolt av hvor han kommer fra og har et tålmodig syn på sin egen utvikling som rytter. Andreas er hel ved, mener Haugland.
Satser på formtopp under NM
På egne vegne har ikke Tromsø-mannen enorme ambisjoner i starten av sesongen.
Han ser for seg et program som likner på det han gjorde unna i mai i fjor – en måned han tradisjonelt har vist seg å være meget sterk på sykkelen.
– Denne gangen vil vi ankomme rittene med et helt lag som kan gjøre det vel så bra som meg, så om det blir meg eller noen andre som kjører inn resultatene, det vet man ikke nå. Målet mitt er å vise at jeg har tatt nye steg, og så skal jeg si meg fornøyd med det. For meg virker det som det kommer viktige ritt hele sesongen, så jeg sliter egentlig litt med å velge ut det viktigste.
Han innrømmer dog at NM i Hole og Kongsvinger i slutten av juni blir viktig for ham. I fjor var han nærmest sjokkerende nære å dytte Edvald Boasson Hagen ned fra tempotronen.
Denne gangen planlegger Glåmdal SK målgang på toppen av Kongsvinger Festning, noe som gir rytterne en solid utfordring i kraft av småkupert terreng mot slutten av den fem mil lange løypa.
– Jeg sliter litt med å bestemme meg for om det er flate eller mer kuperte tempoer som passer meg best, medgir han.
– Du var nære ved å ta gullet fra Edvald Boasson Hagen i fjor, så jeg regner med målet på tempoen er en ny medalje?
– Man kan ikke satse noe lavere enn det man gjorde i fjor. Løpet jeg gjorde i Sandefjord var veldig bra, men jeg har ingen garantier for at jeg klarer det samme i år. Det kommer an på form og gjennomføring.
– Trives du fortsatt best et tidlig angrep på egenhånd, eller begynner du nå også å bli mer komfortabel med å sitte litt lengre i feltet?
– Jeg liker aller best et tidlig angrep og sitte solo mot slutten. Dersom man får til det, er det alltid morsomt – selv om det er slitsomt. Å sitte i felt var en liten svakhet for meg da jeg startet å sykle, men det er ikke noe åpenbart problem for meg nå. Jeg skal prøve meg mer i belgiske ritt i starten av sesongen. Jeg tror det er to år siden jeg konkurrerte der forrige gang. Så det blir litt mer klassikerritt og posisjonskamp på flate veier. Jeg er forberedt og gira på det. Det blir sikkert både steinhardt og brutalt, sier Leknessund.
– Jeg er forberedt på at jeg kan få litt juling, legger han smilende til.
