Navn: Ole Forfang
Født: 22.03, 1995
Lag: Joker-Icopal
Ryttertype: Allrounder
Twitter: @OleForfang
Ikke lenger U23, ingen proffkontrakt. Hva skjer nå?
LIVET SOM SYKLIST på et lag som Joker Icopal er som et tveegget sverd, jeg får muligheten til å legge alt annet til side for å satse på en idrett jeg elsker. Jeg får muligheten til å oppleve nye områder rundt i verden. Syklende rundt i all slags vakker natur, lekre franske kystbyer og på humpete betongveier i Belgia. Alle med sin egen sjarm og særegenhet.
I mitt første år som U23-rytter syklet jeg for Lillehammer CK som er et utrolig bra sted å være som ung og lovende syklist
Allikevel vil nok mange norske kontinentalryttere kjenne seg igjen i den konstante kampen om å bryte vannskorpen og havne i profflagenes søkelys. I mitt første år som U23-rytter i 2014 syklet jeg for Lillehammer CK som er et utrolig bra sted å være som ung og lovende syklist.
Det er allikevel en lang, lang vei opp til proffenes rekker så da jeg fikk muligheten til å ta steget opp til Team Ringeriks-Kraft den høsten, var jeg ikke vond å be.
I 2015 FIKK JEG mulighet til å konkurrere i Italia, Frankrike, Danmark og Belgia. Dette var en sesong jeg lærte utrolig mye og tok mange steg i riktig retning.
Etter en høst med flere sterke prestasjoner ble jeg kontaktet av Gino van Oudenhove, og Team Joker, med et tilbud jeg ikke kunne takke nei til.
Det hele kulminerte selvsagt med VM i Qatar og Kristoffer Halvorsens gull
På to år gikk jeg altså fra å være klubbrytter til å sykle for Norges beste kontinentallag.
Ikke nok med det, allerede i Mars 2016 fikk jeg tillit av NCF og Stig Kristiansen til å representere Norges U23-landslag i Gent-Wevelgem. Selv om de store resultatene uteble for min egen del var jeg privilegert nok til å være del av mange store lagprestasjoner både med Joker og U23-landslaget. Det hele kulminerte selvsagt med VM i Qatar og Kristoffer Halvorsens gull.
Så til mitt siste år som U23, etter en veldig bra vinter var jeg klar for å ta fatt på det jeg håpet skulle bli min gjennombruddsesong. Kort fortalt ble sesongen ødelagt av en overbelastning. Store treningsmengder og presset jeg la på meg selv ble for mye. Selv med et par oppturer i starten av sesongen og noen positive tegn mot slutten var 2017 en nedtur.
Dette er selvsagt en kort oppsummering av mine fire år som U23 rytter. Allikevel tror jeg det er mange som kjenner seg igjen i nettopp dette, tiden flyr… og nå er jeg her, ikke lenger U23, ingen proffkontrakt. Hva skjer nå?
JEG ER USIKKER på hvor mange ganger jeg har hørt yngre ryttere si «Jeg satser til jeg ikke lenger er U23» jeg vet bare at det er mange, mange ganger. Jeg har tatt meg selv i å tenke det samme, men det er først når en selv står ved veiskillet at man innser hvor mye man har gjort ut av noe så lite. Sannheten er at om man er god nok, kjører man inn resultater. Og kjører man inn resultater blir man sannsynligvis proff.
Det er mange grunner til å legge sykkelskoene på hylla, men dårlig tid er ikke en av dem
En karriere kan ta slutt i en alder av 20 eller i en alder av 35. Det er mange grunner til å legge sykkelskoene på hylla, men dårlig tid er ikke en av dem. Etter min mening.
Om en som 22-åring føler at veien opp er for lang og for kronglete står det stor respekt av valget om å ta en annen vei.
Vi som bor i Norge er utrolig privilegerte, det er kanskje ikke så rart at en føler et visst prestasjonspress ikke bare som idrettsutøver, men generelt i samfunnet. Toppidrett er «A young man’s game». Mitt håp er at unge utøvere ikke tar forhastede beslutninger når de står ved et veiskille i idretten.
Har du fått med deg denne?
