EN HARMDIRRENDE SINT og framfor alt skuffet Alexander Kristoff beskyldte lagkameraten for avtalebrudd og for å ha spurtet for egne sjanser på tampen av fellesstarten i Doha.
Den følelsen klarte han ikke å riste av seg. Dermed ble utsagnene gjentatt foran den norske VM-banketten senere den kvelden.
Les også: Kristoff fastholder kritikken mot Boasson Hagen
Også etter seks og en halv times flytur mellom Doha og Gardermoen var Kristoff forbannet.
Han ladet for tredje gang i retning av Boasson Hagen – og lot det stå til.
7.-plassen fra årets VM er en solid nedtur, og ingenting å slå i bordet med når Katusha samles i desember for å meisle ut en ny sesongplan.
Det er den sportslige delen. Men der Kristoff lider aller mest akkurat nå gjelder hans eget omdømme.
HAN KOMMER NEMLIG ALDRI til å vinne en popularitetskonkurranse mot Boasson Hagen. Det er like naivt som å tro at Kristian Ødegård skal bli mer populær enn Dag Otto Lauritzen ute på byen.
I hvert fall i det brede lag av folket.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
FOLKEHELT: Edvald Boasson Hagen har en unik standing i Norge. Selv etter at han ikke fikk til opptrekket for Alexander Kristoff i Doha. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
Kristoff har i store deler av karrieren ligget litt i skyggen av Boasson Hagen. Helt til han begynte å vinne mange sykkelritt i 2014 og 2015, deriblant Milano-Sanremo, Flandern rundt – og tok sine første etappeseirer i Tour de France.
Jeg tror heller ikke at Stavanger-mannen bryr seg så mye om hvor populær han er.
Det momentet får ikke gå på akkord med det som hans mest karakteristiske kjennetegn: Dønn ærlige svar. Uansett.
Jeg kunne sikkert ha ringt en omdømmeekspert, som nok hadde rådet Kristoff til å endre sin offentlige tone i retning av Boasson Hagen – og kanskje til og med vurdere en unnskyldning.
EN IDRETTSUTØVERS OMDØMME er viktig. Akkurat nå er Kristoff med på å portrettere seg selv som en sytepave og en som skylder på andre, når han ikke får det til å stemme selv.
Norsk sykkelhistorie har også sine eksempler på dette.
Jeg mener debatten i etterkant av VM-fellesstarten er unyansert fordi den ofte dras ned på nivået mellom to adskilte sykkelmiljøer, ett i øst og ett i vest, eller mellom fanklubbene til de to rytterne.
De som nå trykker Boasson Hagen til sitt bryst og er med på å øse forakt over Kristoff, glemmer en vesentlig ting:
Dette er Alexander Kristoff!
Dette er en av få norske idrettsutøvere som tør å snakke ufiltrert fra levra. Dette er mannen norske journalister ringer når de trenger uttalelser i vanskelige saker – kanskje framfor alt når dopingspøkelset gang på gang gjør sin entre innenfor idrettsverdenen.
Er du blant de som har selektiv hukommelse, så minner jeg om dette.
DEN 23. OKTOBER, 2012, innrømmet Steffen Kjærgaard eget dopingbruk på en pressekonferanse i Oslo.
12 dager i forveien sa Kristoff følgende til Dagbladet:
«Det virker som om hele US Postal-laget var dopet. Og det kommer ikke som et sjokk hvis han (Kjærgaard) var dopet og en del av dopingprogrammet.»
(Kommentaren fortsetter under bildet)
SJOKKET: Mange var sjokkert da Steffen Kjærgaard fortalte om år med juks i Chicky World og US Postal – men ikke frittalende Alexander Kristoff.
Samme mann var den eneste i den norske OL-troppen som gikk ut og refset at den CERA-dømte kappgjengeren Erik Tysse representerte Norge i London.
«Han ble tatt for doping. Og at de legger til rette for at han skal komme med er litt rart når Norge skal være en forkjemper mot doping», sa Kristoff til TV 2.
Han har ved flere anledninger sagt sin hjertens mening under generelt trøblete omgivelser i Katusha:
«Når vi først har vært medlem, og dermed solt oss i glansen av å ha jobbet ekstra hardt mot doping, da må vi også ta konsekvensene av medlemskapet», sa han til procycling.no da Katusha meldte seg ut av MPCC.
«Jeg ble overrasket, men jeg vet at han slet med å sove om natta og våkne dagen etter. Han misbrukte kanskje sovemedisin for å sovne, og jeg ble sjokkert over at han tok kokain – men hvis du ser på fyren, er han kanskje typen som kunne ha gjort det», uttalte han om Luca Paolini til cyclingnews.com.
I EN IDRETT som nær kjørte seg selv helt i grøfta ved hjelp av en stilltiende taushetslov, gjerne omtalt som en omerta, skal man på ingen måte kimse av en enkeltutøvers uredde uttalelser.
Nettopp derfor er det ikke greit å kappe armen av Kristoff når han nå forteller hva han føler om hjelpen han fikk av opptrekkeren sin i Doha.
Fordi 29-åringen alltid gir deg din oppriktige mening, ville det også sett veldig rart ut om han i neste uke skulle gripe mikrofonen og si at han angret på alle ordene som falt mens solen var i ferd med å gå ned over den persiske gulf ute ved The Pearl.
For hvordan skal vi da tolke utspillet hans neste gang en sykkelrytter får i seg ting han tester positivt på?
Da kan vi i hvert fall begynne å snakke om en reell, omdømmemessig katastrofe for en utøver.
Alt før VM-banketten i Doha uttalte sykkelpresident Harald Tiedemann Hansen at han håpet de to nå «hadde luftet ut og lagt det bak seg».
Jeg forstår at NCF ikke ønsker seg denne støyen, og jeg opplevde det heller ikke som et forsøk på å kneble Kristoff.
Det mener jeg også hadde vært helt feil.
SAMTIDIG ER OGSÅ Kristoff nødt til å lære av dette.
Dette gangen slår ærligheten tilbake mot ham med full styrke.
Som spurter er han ikke like selvgående som Mark Cavendish og Peter Sagan, fordi han ikke akselererer like godt som de to.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
NØDT TIL Å LÆRE: Michael Mørkøv er fortsatt innstilt på å gjøre en god jobb for sin norske kaptein, men kanskje bør også han få lov til å kjøre for egne sjanser iblant. © Tim De Waele
Mens de to kan hoppe fra hjul til hjul, utnyttes andres vindskygge og skyte fart nok til å utmanøvrere Alexander på et tregt oppløp – trenger han i større grad hjelp av en opptrekker.
Kristoff er en god syklist, men han opptrer ikke alltid som en kaptein som innser at han også burde gi noe tilbake til lagkameratene sine.
Da tenker jeg ikke på å dele en eventuell gullbonus fra sin private sponsor, men også gi andre rundt ham muligheten til å skinne.
Hvis dagen skulle komme da det ikke er noen igjen som gidder å hjelpe Alexander Kristoff. Hva er det igjen av rytteren da?
VM i Bergen kunne ha vært en slik arena, men spørsmålet er om det skipet ikke allerede har forlatt Vågen.
Det må også en frittalende utøver ta lærdom av.
Jarle Fredagsvik, redaktør procycling.no
