FANTOMSESONGEN: John Degenkolb vant Milano-Sanremo og Paris-Roubaix, mens Alexander Kristoff gikk til topps i Ronde van Vlaanderen. Fremdeles har ikke nordmannen knekt koden når det gjelder hvordan man ankommer som en del av første gruppe inn mot velodromen i Roubaix. (Photo by Tim de Waele/Corbis via Getty Images)

Hviler det egentlig noen forbannelse over Kristoff i Roubaix?

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 11.04.19 12:21

Del på    

ANALYSE: Monumentet han sliter mest med å løse.

(procycling.no): Media vil i oppkjøringen til Paris-Roubaix male et bilde av at Alexander Kristoff er blant de største favorittene foran rittet han aldri har vunnet, samtidig som det vil komme en jevn flyt av hentydninger til en slags forbannelse over nordmannen i brosteinsklassikeren.

Også Johan Museeuw kastet seg på hypen denne uka.

Uansett om du ser på 31-åringen fra Stavanger som favoritt eller ei, er det er et faktum  at han aldri har ankommet det sagnomsuste velodromen i Roubaix som del av første gruppe. Som en rytter det knytter seg forventninger til vil den oppgaven bli enda vanskeligere å løse.

ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

Å være på skuddhold inn er noe han lykkes med for å kroke det som inntil nå har vært det minst tilgjengelige av monumentene han har forsøkt å vinne i løpet av de siste ni sesongene på toppnivået. Han har faktisk syklet Paris-Roubaix hvert eneste år, og det er litt tilfeldig når man blar tilbake til BMC Racing-åra hans i de to første sesongene som utenlandsproff.

For å friske opp i hukommelsen har vi gått tilbake og sett på Kristoffs Roubaix-opptredener så langt:

2010: Kristoffs debut i Paris-Roubaix skjer for BMC Racing Team. Han blir satt til å jobbe i front av feltet alt lenge før man når Arenberg. Nå han kommer dit er han alt sluttkjørt og står senere av rittet. Fabian Cancellara vinner i suveren stil, Thor Hushovd tar Juan Antonio Flechas skalp i kampen om andreplassen.

2011: Kun to dager i forkant av rittet får Kristoff den endelige beskjeden om at han igjen skal sykle Paris-Roubaix. BMC Racing har funnet en plass til ham etter 7.-plass i GP Scheldeprijs noen dager i forveien. Uttaket skyldes også sykdomsproblemer i det amerikanske laget, som likevel stiller med gode kort i George Hincapie og Alessandro Ballan som kapteiner. Rittet blir en frenetisk taktisk affære, der Hushovds Garmin-Cervélo-mannskap dominerer. Til slutt får Johan Vansummeren lov til å avslutte det hele ved å gå solo inn til karrierens aller største triumf. Cancellara var opplagt rittets sterkeste denne dagen, og utkjempet en gnistrende duell mot Hushovd underveis. Sveitseren kjørte ifra stort sett alt og alle mot slutten, unntatt Van Summeren som han var 19 sekunder for sent ute til å straffe. Igjen ender Kristoff opp med DNF etter at han ikke var sterk nok til å prege rittet underveis.

2012: Som nyankommet i Katusha begynner Alexander Kristoff å flekke tennene i klassikerne for første gang. Han tar sin første proffseier (i utlandet) i De Panne og blir får et nytt oppsiktsvekkende resultat med 15.-plass i Flandern rundt. Han har en fri rolle i sin tredje Roubaix-opptreden, mens Luca Paolini og Alexander Kuscynski er kapteiner. Mens Tom Boonen tar en fullstendig overlegen seier, får også Kristoff målsettingen sin oppfylt ved å fullføre karrierens første Paris-Roubaix på 57.-plass.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

INNSTILLING: Hvis du bestemmer deg for at det er dritt å kjøre på brosteinen i Roubaix, så blir det dritt å kjøre på brosteinen i Roubaix. Dette bildet stammer fra 2016-utgaven av rittet. FOTO: Getty Images (c) Tim De Waele

2013: Dette var gjennombrudds-sesongen til Stavanger-mannen i klassikerne. Norsk presse forsøkte å overgå hverandre i hypingen av Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen i forkant, mens en Katusha-rytter ingen egentlig ikke hadde noe tro på, helt uforstyrret suste inn til 8.-plass i Milano-Sanremo, 4.-plass i Flandern rundt og 9.-plass – og karrierebeste i Roubaix til den dag i dag. Kampen om brosteinstrofeet foregikk i realiteten utenfor nordmennenes rekkevidde. Team Sky, BMC og Omega Pharma-Quick Step gjorde alt de kunne for å nedkjempe Fabian Cancellara. På Carrefour de l’Arbre veltet først Stijn Vandenberg før Stybar ble hindret av en tilskuer. Cancelleara inntok velodromen sammen med Sep Vanmarcke, og vant en tett duell på oppløpet. Kristoff tok spurten i gruppa som kom inn 50 sekunder bak.

2014: Dette var året det virkelig gikk skeis for nordmannen på vei mot Roubaix. Alt ved inngangen til Arenberg var uhellet ute, da Kristoff punkterte og fikk et nytt hjul fra en lagkamerat. Tilbake i favorittgruppa, punkterte han på nytt. For å toppe en elendig dag endte brosteinsklassikeren med at han gikk ned i velt som også involverte en følgemotorsykkel. Niki Terpstra går solo inn til seier i Roubaix, mens John Degenkolb tar spurten i kampen om andreplassen i gruppa bak ham.

2015: Etter seier i Tredagers i De Panne, Flandern rundt og GP Scheldeprijs ankom Alexander Kristoff brosteinsdronningen som den store forhåndsfavoritten. Han opplevde ingen store problemer underveis, annet enn at han valgte å snike seg under bommen ved en jernbaneovergang mens den alt var nede og at han ble kjørt av i et sidevindsparti mellom sektor 14 og 13 etter hardkjør fra Quick Step. Han kom seg opp igjen, og satt fremdeles trygt plassert i favorittgruppa idet det kun var 13 kilometer igjen til velodromen. Kilometeren senere angrep Yves Lampaert og fikk med seg Greg Van Avermaet. John Degenkolb fikk siden kontakt med disse to etter solid innsats fra lagkamerat Bert De Backer. Bakfra lyktes også Lars Boom, Zdenek Stybar og Jens Keukerleire å få kontakt – før Degenkolb spurtet seieren hjem i sitt andre monument av året, etter at han også lurte seg forbi Kristoff i Sanremo. Nordmannen ledet an i en gruppe som kom i mål halvminuttet senere og sikret seg 10.-plassen.

2016: En velt i forkant av sektor 20 (Maing til Monchaux-sur-Écaillon) spilte ballen over til Etixx-Quick Step som svarte med å lage hardkjør via Tony Martin og Guillaume van Keirsbulck i front av gruppen. Arbeidet førte til slutt til at Tom Boonen satt i potensiell vinnerposisjon i duell mot Edvald Boasson Hagen, Ian Stannard, Sep Vanmarcke og Mat Hayman. I gruppa bak satt forhåndsfavorittene Peter Sagan, Fabian Cancellara, Zdenek Stybar og Niki Terpstra. Det ble hardkjør over Arenberg, og Alexander Kristoff maktet ikke å henge med. Han fikk kontakt med favorittene i etterkant av skogholtet, men ble rammet av en punktering. Forsøket på å få pes av lagbilen opp til Sagan & Co. igjen ble bryskt avfeid av en kommissær og nordmannen var definitivt ute av seierskampen. Mat Hayman spurtslo Tom Boonen inne på velodromen, og Edvald Boasson Hagen ble nummer 5.

– Det ser ut som et monster tok meg

2017: Det vakte oppstyr i Katusha-leiren etter at Alexander Kristoff droppet rekognoseringen med laget tre dager i forkant av løpet. Igjen skapte en dårlig timet punktering i forkant av Arenberg trøbbel for nordmannen. Han havnet på etterskudd, og ble av lagledelsen oppfordret til å angripe på egenhånd fra gruppa han satt i over Pont-Thibaut mot Ennevelin et forsøk på å komme seg opp til Van Avermaet, Stybar, Langeveld, Stuyven og Moscon. Også det endte dårlig da Solo-Kristoff feilberegnet en sving over det 1400 meter lange partiet, krasjet og skadet hånden i fallet. Kort tid etter ga han opp og satte seg inn i følgebilen til Katusha.

2018: Under posisjoneringskampen foran Mons-en-Pevele begynner Niki Terpstra å vingle med sykkelen langt fremme i gruppa Alexander Kristoff sitter i. Nederlenderens bevegelse forplanter seg bakover i feltet til Tony Martin – som får panikk og velter. Tyskeren river med seg nordmannen og Luke Rowe i fallet. I forkant av dette har Peter Sagan alt rukket å angripe. Det blir avgjørende; Sagan vinner! Nordmannen fullfører rittet på 57.-plass – 12 minutter bak vinneren.

Her kan du lese en full oppsummering av Kristoffs viktigste velt i løpet av karrieren!

Det var den lange oppsummeringen. Kort oppsummert har Kristoff startet rittet 9 ganger, fullført 5 av dem og står bokført med to topp 10-plasseringer. Han har, som mange andre, opplevd både velt og punkteringer underveis i rittet.

Analyse:

Paris-Roubaix er kanskje det aller tøffeste og det mest brutale av alle klassikerne. I løpet av rundt regnet 250 kilometer skjer det enormt mye i feltet, hva angår velt, punkteringer og andre mekaniske uhell. Tross den fysiske anstrengelsen, sykles det like fullt i et vanvittig tempo over de 29 brosteinspartiene.

Når Kristoff har stått av fire av ni versjoner, høres det kanskje mye ut. Man skal dog huske på at de to første versjonene kjørte han som en læregutt i BMC-systemet, og Paris-Roubaix er etter hvert heller ikke et ritt man alltid velger å gjennomføre dersom uhellet har vært ute, og toget – av en eller annen grunn – har gått for din del.

ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

I 2018 startet 175 ryttere og bare 101 av dem fullførte. Årene i forveien viser tallene 199/102, 199/119, 200/133, 200/144, 200/118, 194/86 195/108 og 200/74.

Dette kommer også litt an på været. De siste åra har Paris-Roubaix stort sett vært solskinnshistorier, og vi må helt tilbake til 2002 fra å finne den siste gjørmekrigen. Johan Museeuw vant – og kun 41 av 190 ryttere fullførte innenfor tidsgrensa.

Inngangen til Arenberg-skogen er ansett som et avgjørende og potensielt kritisk punkt i løypa. Alt på sektorene i forkant er posisjoneringskampen brutal, noe som også presser opp hastigheten i feltet. Er du uheldig og punkterer her, er veien lang opp til teten igjen.

Det berømte skogholtet har også vist seg å være problematisk for Kristoff, som har punktert her ved flere anledninger. Så skal man også huske på at rittet ikke er kjørt om man havner i uføret her. Greg Van Avermaet hadde tekniske problemer med sykkelen ved to anledninger i forkant av Arenberg i 2017 (da også Kristoff punkterte). Nordmannen fikk haik med Van Avermaet og hans hjelper opp til favorittgruppa igjen, og utrolig nok endte den daværende BMC-kapteinen opp som vinneren av rittet den dagen.

Et vrient, taktisk spill

Det andre som spiller i Kristoffs disfavør under Paris-Roubaix er det taktiske spillet. Kanskje med unntak av 2015-utgaven av rittet, da han ankom rittet som favoritt og et samlet Katusha-lag også spilte en rolle i forsøket på å vippe tingene i nordmannens favør underveis (han hadde heng på favorittene fram til det gjensto 12-13 kilometer), så har han en tendens til å ende opp alene mot slutten av brosteinsklassikeren.

Hvis du tar en rytter som John Degenkolb, en slags hybrid mellom en spurter og en mer spesialisert klassikertype, så ser du hvor stor rolle en til to hjelpere har å si i den avgjørende fasen av rittet. Da tyskeren vant i Roubaix i 2015, var Bert De Backer en helt uvurderlig ingrediens da Giant-Alpecin-rytteren overlevde angrep fra blant andre Yves Lampaert, Greg Van Avermaet og Zdenek Stybar.

Den ferske Sanremo-vinneren var også i godt slag selv – og kjørte offensivt under rittets avgjørende fase.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DETALJER: Hvor mye luft du har i dekkene, hva slags type dekk, eksperimentering med styreteip, valg av spor underveis. Nøkkelen til å knekke Roubaix-koden ligger i detaljene. (Photo by LC/Tim De Waele/Corbis via Getty Images)

Et annet godt bilde på et element som har gjort at brosteinsdronningen har latt være å trykke nordmannen til bryst, kan du se ved å gjenoppleve 2014-utgaven av rittet. Den gangen utnyttet Niki Terpstra et par små sekunders ubesluttsomhet i favorittgruppa da han angrep på den aller siste sektoren med i underkant av seks kilometer til mål. Det er motvind, men gruppa med blant andre Cancellara, Degenkolb, Sep Vanmarcke, Zdenek Stybar, Peter Sagan, Bradley Wiggins og Geraint Thomas opptrådde nølende og ga nederlenderen luka som gjør at de ikke så ham igjen før han alt har passert målstreken.

På de siste fem kilometerne hadde Degenkolb fremdeles De Backer til disposisjon og var i så måte den store favoritten inntil Terpstra så sitt snitt til å stikke av. I kollektiv kjørestyrke kunne nok gruppa hatt nok krefter til å sveive Quick Step-rytteren inn igjen, men da var alle nødt til å ville det like mye.

Det ble  vanskelig da det satt en avslutter av Degenkolbs kaliber i gruppa, og han i tillegg hadde med seg en lagkamerat.

Det var litt av den samme dynamikken som slo ut da favorittene lot Alberto Bettiol stikke av med seieren i Flandern rundt. Det er ikke for å ta noe av æren fra italieneren som viste fram at han var i dyrisk godt slag over Oude Kwaremont, for ingen stikker av på den måten uten at de er blant rittets aller, aller sterkeste. Det viser likevel at en outsider eller en sterk hjelper har muligheten til å gå seirende ut av det taktiske bikkjeslagsmålet, der lagene har en tendens til å rotte seg sammen mot den antatt sterkeste rytteren, og det fra tid til annen munner ut i en overraskende seierherre.

Isolerte ryttere mot kollektivet

Lista over de siste 30 vinnerne i Roubaix inneholder alt fra Peter Sagan, Greg Van Avermaet, Fabian Cancellara, Tom Boonen og Johan Museeuw – men også noen reale høyoddsere i Mathew Hayman, Johan Vansummeren, Magnus Bäckstedt, Stuart O’Grady og Frédéric Guesdon.

Det betyr at det knallsterke kollektivet til Deceuninck-Quick Step vil ha flere måter å vinne Paris-Roubaix på, og flere strenger å spille på enn en isolert Alexander Kristoff vil ha mot slutten av rittet. Kanskje det er den egentlige forbannelsen til nordmannen i et ritt som er svært vanskelig å løse?

Uansett i hvor godt slag UAE-kapteinen ankommer klassikerne i, har han ikke det samme utvalget i verktøyskrinet sitt som Boonen, Cancellara, Sagan og Van Avermaet har når det gjelder å vippe nettopp dette rittet i sin favør. Vinneren i Roubaix har gjerne overflod og trøkk og punch i repertoaret sitt, eventuelt list ispedd, noen ganger, sinnssykt med flaks. Men for historiebøkene vil man uansett stå igjennom som vinneren, uansett på hvilken måte kabalen gikk opp på nettopp denne dagen i april.

Blant rytterne som enklest lar seg sammenlikne med Kristoffs egenskaper, er det nevnte Degenkolb (kanskje også delvis Sagan) som tåler sammenlikningen med nordmannen best. Det er også verdt å merke seg at tyskeren og Kristoff steg til toppen av klassikerne i løpet av 2015, et år velt satte både Tom Boonen og Fabian Cancellara utenfor både Flandern rundt og Paris-Roubaix. Trofeene delte de seg imellom (i tillegg til Milano-Sanremo), og to nye jevnaldrende, klassikerstjerner trådte ut i rampelyset for fullt.

«Er du ikke interessert i bil, bruker du ikke fritida på å mekke»

Jeg vil også peke på et annet moment som går på Kristoffs inngang til Roubaix hvert år. Etter seier i Gent-Wevelgem og en solid gjennomføring i Flandern, er det naturlig at han nevnes i et relativt bredt favorittsjikt. Når han får spørsmål om Roubaix, er han gjerne litt defensiv og kan si ting som: «Jeg håper jo å vinne, men det er litt vanskelig når jeg ikke liker brostein».

Kristoff dropper spesialutstyr

Dette går på innstilling. Du må helt enkelt overbevise deg selv om omgivelsene dine om at du elsker brostein for å holde unna for konkurrentene hele veien inn til mål. «Shut up legs», «Jeg spiser brostein til frokost», og alt det der.

En annen ting er Stavanger-mannens innstilling til spesialtilpasset utstyr og rekognosering i løypa.

– Jeg har gjort dette de siste fem årene, og føler vel egentlig at jeg ikke lærer så mye av det, uttalte han til procycling.no tilbake i gullsesongen 2015.

Det er greit nok det: Er du ikke interessert i bil, bruker du sannsynligvis heller ikke store deler av fritida di til å mekke under panseret. Men dersom det er levebrødet ditt, og det faktisk er detaljer som kan falle på plass og kanskje også de siste bitene som kan tippe tilfeldighetenes spill i din favør; da mener jeg det er vel verdt å la seg henfalle til det.

Derfor var det også gledelig at Kristoff faktisk tok turen til nettopp Roubaix-sektorene allerede i midten av januar i år for å teste utstyr på brosteinen sammen med to sportsdirektører og én mekaniker fra UAE-laget.

Løsningen ligger i detaljene

Å løse kodene underveis i Paris-Roubaix er en intrikat øvelse der forberedelser, erfaring, hell, dagsform, tekniske og taktiske ferdigheter er blant ingrediensene som spiller inn.

Kristoffs lodd er kanskje at han besitter en for giftig avslutning til at en gruppe med andre favoritter tar sjansen på å nærme seg velodromen med hans tilstedeværelse.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

TOUR DE FRANCE: Besøker også Roubaix-traktene fra tid til annen. Vi kan garantere at sammenlagtkapteinene ikke gleder seg, men med den rette innstillinga og litt flaks – kommer også de seg helskinnet i mål. Her er Kristoff avbildet under Tour de France i 2018. (Photo by Chris Graythen/Getty Images)

Hans bakdel er at han foreløpig ikke har sittet med beina som har gjort ham sterk nok til å ta saken i egne hender og manøvrere seg selv fram i vinnerposisjon mot slutten av rittene. Foreløpig har han heller ikke fått hjelp fra andre til å klare nettopp det.

Fremdeles er det Thor Hushovd – med sin punch, rå innstilling og kjørestyrke – som er den nordmannen som har vært nærmest en date med brosteinstrofeet til selve klassikerdronningen. Dernest har også Boasson Hagen hatt en flørtende opplevelse i 2016.

I år er antakelig Kristoff igjen vårt sterkeste kort, i et ritt som på en maksdag er innenfor hans rekkevidde. Et spørsmål er hvordan Peter Sagans manglende form så langt, slår ut for Gent-Wevegem-vinnerens del. Det kan slå ut begge veier.

Noen velt og punkteringer er ikke nok til å kaste forbannelse over noen i et såpass uforutsigbart sykkelløp. Punkteringene før Arenberg har vist seg å være kostbare, men kanskje ligger løsningen i de små detaljene rundt lufttrykk i dekkene, sittestilling og sporvalg over sektorene underveis?

Dette får stå igjen som en oppfordring til 31-åringen fra Stavanger: Du blir aldri for gammel til å lære.

Og ta Degenkolbs seier fra 2015 med inn i forberedelsene til årets Paris-Roubaix. For kan han vinne dette rittet, kan også du, Alexander Kristoff.

ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!

PS: I Tour de France-sammenheng har Kristoff 139.-plass (+18:03 bak vinneren Lars Boom) fra 2014 og 11.-plass (+27 sekunder bak vinneren John Degenkolb) fra 2014 og 2018-sesongen.

Tagget med: , , , ,

Les også disse