Velkommen til årets gjennombruddsliste.
Listen over ryttere vi (Anders og Jonas Lindstrøm) spår at vil få sitt gjennombrudd neste sesong, har etter hvert blitt en tradisjon, som nå går inn i sitt syvende år. Vi har hatt våre fulltreffere og våre katastrofevalg. Men listen handler like mye om å gi dere en sjanse til å bli kjent med noen av verdens største talenter, som at vi på død og liv skal fremstå som kloke mennesker.
Før vi starter listen må vi presisere at vi aldri har hatt, hverken i år eller tidligere år, noen nordmenn med. Dette fordi det sjelden blir en bedre liste av å la hjertet avlaste hjernen, i tillegg kjenner dere de fleste nordmenn godt fra før. Ryttere som har vært på listen tidligere er heller ikke aktuelle for årets liste. Ellers er det ingen regler.
Vi har allerede presentert den spurtsterke allrounderen Patrick Bevin.
9.-plass – Daniel Martinez
På niendeplass på vår liste kommer en rytter født 25. april 1996. Med sine fatigge 19 år på baken, er trolig colombianeren Daniel Martinez den yngste vi har hatt på listen noensinne. Neste år fyller han 20. Det er så gammel Nairo Quintana var da han seiret i Tour de l’Avenir.
Altså sier det seg selv at vi ikke her har funnet mannen som herjer i WorldTour-ritt neste sesong. Til det er han for ung. Men Martinez er en meget spennende herremann, som neste år sykler for Tharcor (det som i år het Southeast). Han kan fort være den neste store klatreren fra det søramerikanske landet.
Som unggutt var det imidlertid langt fra sikkert at det var syklist han kom til å ende opp som. Det var nemlig fotballen som var hovedprioritet til hans første tenår. Heldigvis tok broren ansvar, og gjorde Daniel «avhengig» av sykkelen i en alder av 13.
Gode resultater kom raskt i ungdomsårene, og i 2012 kom den til da hittil største triumfen. Som 16-åring vant han Vuelta del Futuro de Colombia, et av de største rittene på den colombianske juniorkalenderen.
UNG: Daniel Martinez var bare 18 år da han debuterte for prokontinentallaget Team Colombia-Coldeportes. Det vitner litt om hvor stort talent han er. Foto: Team Colombia-Coldeportes
Hos UCI
Året etter fortsatte oppturen med meget sterke resultater i det panamerikanske mesterskapet. Der ble det gull foran landsmann Eduardo Estrada på tempoen, mens bare samme mann snøt han for gullet på fellesstarten.
Et par uker senere vant han juniorrittet i det nasjonale mesterskapet hjemme i Colombia, men det var på høsten han virkelig skulle vise seg for det europeiske publikum, og UCI. For i juniorrittet i VM i Firenze gikk han tidlig i brudd. Der var han helt til han ble hentet på den siste runden. Likevel bet han seg fast i gruppen som kjempet om andreplass. Til slutt ble han nummer 15.
Innsatsen var nok til å sørge for at det internasjonale sykkelforbundet fikk øynene opp for ham. I 2014 ble han dermed invitert til World Cycling Centre (WWC) i Aigle. Før han kom dit, skulle han imidlertid vinne sitt andre strake juniorritt i det colombianske mesterskapet.
I Aigle tok Martinez ifølge seg selv store steg både som rytter og person. Samtidig ble han for første gang i karrieren virkelig opptatt av taktikk. «Du kunne se at han hadde et enormt talent, men også en rekke svakheter, spesielt når det gjaldt taktikk», har WWC-trener Jean-Jacquez Henry uttalt.
Oppholdet så også hans første skikkelige møte med europeisk sykling. I Frankrike syklet han inn flere fine resultater i ritt som ikke var UCI-kategoriserte. Men resultatene i Grand Prix Rüebliland var minst like imponerende.
Ønsket av Etixx’ farmerlag
Med flere av verdens beste juniorryttere på plass, ble han nummer 16 på tempoen og nummer 15 sammenlagt. Ikke verst for en rytter som sjeldent hadde syklet utenfor det amerikanske kontinent tidligere.
VM i Ponferrada ble langt fra en opptur, men Martinez hadde likevel vist nok til å overbevise flere lag. Etixx-Quick Steps rekruttlag ønsket ham, men Martinez valgte heller Claudio Corti og hans Team Colombia. Som 18-åring tok han steget fra juniorverden til proffverden, og ble den yngste rytteren på et prokontinentallag.
44.-plass i Costa degli Etruschi etterfulgt av brudd i Trofeo Laigueglia var således alt annet enn dårlig. Tour de Langkawi gikk uten særlige resultater, før Katalonia rundt ble hans første WorldTour-ritt. Men det var først etter et anonymt Tyrkia rundt han virkelig skulle vise seg frem i Colombia-fargene.
KLATRER: Vi satser på at Martinez holder seg på sykkelen neste år, slik at mannen fra Bogota får sitt gjennombrudd. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Imponerte i USA
For i Route du Sud var han meget imponerende. På den første etappen kom han seg nemlig med i bruddet sammen med tre andre. Det var liten tvil om hvem som var sterkest, og ingen kunne følge da colombianeren angrep i en liten bakke 24 kilometer fra mål. 12 kilometer senere ble han hentet, men klatretrøyen var allerede sikret. På den tredje etappen var han igjen i brudd, og på rittets tøffeste etappe sikret han seg trøyen til odel og eie.
Enda bedre skulle det bli. For i Tour of Utah, kanskje det tøffeste rittet i USA, imponerte han stort. I den tøffe avslutningen på den fjerde etappen, var det bare tre mann som kunne slå ham.
På de mer utpregete klatreetappene som ventet, ble det tiende- og åttendeplass. Det sørget for en knallsterk åttendeplass i sammendraget, bare 36 sekunder bak Brent Bookwalter på tredjeplass, samt seier i ungdomskonkurransen. Et ganske strålende resultat for en 19-åring.
Et par uker senere var han så klar for Tour de l’Avenir, som del av et knallsterkt colombiansk lag. Men ingen på laget klarte helt å levere det som var forventet av dem. For Martinez endte det med en femteplass på en klatreetappe og en 13.-plass sammenlagt. Ikke dårlig, men heller ikke spektakulært.
Deretter gikk turen til Italia og en rekke endagsritt, før sesongen ble avsluttet i Abu Dhabi. Der klatret han til 20.-plass på kongeetappen og endte som nummer 19 sammenlagt. En fin avslutning på hans første sesong som proff.
Til Italia
Med nedleggelsen av Team Colombia-Coldeportes måtte Martinez så ut på lagjakt. Det kom aldri til å bli noe problem, og i oktober annonserte Souteast at de hadde signert unggutten.
Man kan kanskje frykte at møtet med italiensk kultur vil bli et lite sjokk, men det burde i utgangspunktet ikke bli et problem for unggutten. Mesteparten av støtteapparatet i Team Colombia var nemlig italiensk.
Lagvalget, selv om man også lett kan finne negative punkter ved det, burde gi ham fint med sjanser i italienske ritt. Det er allerede snakk om Giro d’Italia, noe som ville vært en fantastisk mulighet for Martinez til å vise seg frem. Men man må huske at han fyller 20 år neste år. Skinner han i WorldTour-ritt allerede da, ville det vært strålende. Men det er ikke det vi forventer.
Det vi håper å se neste år er en Martinez som viser seg fint frem i italienske ritt à la Coppa Bernocchi og Tre Valli Varesine. Der vil han møte noen av de sterkeste italienerne man finner, men nivået vil likevel være lavere enn på øverste nivå. Hovedsakelig en klatrer, som trives i både korte og lange bakker, burde dette passe ham bra.
Mannen i gata kommer tvilsomt til å kjenne til Martinez etter neste sesong. Men vi håper og tror at de som er over middels interessert hører navnet hans flere ganger neste sesong, og at han etablerer seg som et av de største talentene i sykkelsporten. Og om han viser seg frem i giroen, klager vi ikke over det.
Vi skal ikke legge skjul på at vi fort gjort er ett år eller to for tidlig ute her. Men Martinez er blant de mest spennende colombianske klatrerne. Da måtte vi nesten bare ha han med, uansett hvor ung han er.