Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Nordhaugs tapte sjanse
Lars Petter Nordhaug fikk en sjelden sjanse i helgens Tour de Yorkshire. Bak ham sto et råsterkt Sky-mannskap, og sammen med Nicolas Roche var nordmannen stjernelagets definerte kapteiner.
Etter forventede massespurter på de to første etappene, ble det et skuespill mellom de sterkeste bakkerytterne på den avgjørende sisteetappen. Sidevind i ulike varianter var ekstra krydder som gjorde etappen episk, for Team Sky gjorde virkelig sitt for å gjøre etappen så tøff som mulig.
Anført av råsterke hjelperyttere med Pete Kennaugh i spissen, satt det med snaut 70 kilometer til mål et fåtall ryttere igjen. De kunne telles på to hender, etter at Cote de Grosmont (1500 meter à 10,3 prosent) fulgt av sidevind på sletten etter toppen sprengte det i fillebiter. Etter hvert fikk flere ryttere kontakt, og med seks mil igjen var det rundt 25 ryttere igjen i front.
Med andre ord perfekt kjørt av Sky for deres kapteiner. Og Nordhaug så bra ut. Å vinne slike ritt to år på rad er ekstremt krevende, men Nordhaug ble gitt en unik sjanse av lagkameratene. Da var det synd å se ham skusle den bort.
FJORÅRSVINNER: Lars Petter Nordhaug stilte som regjerende mester, men lyktes ikke å vinne Tour de Yokrshire for andre gang. Foto: KT (©TDWSport.com)
For Nordhaug skulle først ha fulgt Kruijswijk da han gikk etter Roche og Adam Yates. Sannsynligvis enklere sagt enn gjort, og det ble bare vanskeligere av at nordmannen plasserte seg for langt bak da lagkamerat Roche gikk.
Den andre kritiske feilen var da Turgis og etappe- og sammenlagtvinner Voeckler gikk etter trioen i front. Der måtte Nordhaug ha vært med. Det var han ikke, og vips, sjansen på seier var borte.
Nordhaug viste kjempekreftene da han desperat, klar over blemmen, gikk solo etter duoen. Det lyktes bare nesten, for nærmere enn 30 meter kom han aldri. Det var det siste halmstrået som blåste med sidevinden. Den siste taktiske missen forpurret også planene til Team Sky, for det ble plutselig ble langt mer komplisert for Roche i front da franskmennene fikk kontakt.
Da var det kanskje passende for Sky at Roche tullet seg bort på oppløpet og forærte etappe- og sammenlagtseieren til Voeckler uten en reell kamp ved å sove i timen. Sky satt igjen med svarteper. På hjemmebane med et råsterkt lag var bare seier godt nok, og deres bestemann ble bare den første taperen. Det var Nordhaug sterkt delaktig i med sine taktiske bom i finalen.
Ekstra synd blir det når man ser på hvor få sjanser nordmannen får til å lede Team Sky. Dette var én av dem, dessverre grep han den ikke med begge hender.
2. Ett steg nærmere
Det begynner å bli en del år siden den mest frankofile av denne bloggens trio spådde en ung Thibaut Pinot som den neste franske Tour de France-vinneren.
Det er fortsatt et stykke opp dit. Pinot har til gode å være den beste klatreren i en Grand Tour, og svakhetene hans har ofte ruinert hans sjanser fullstendig.
Én av de svakhetene virker nå til å være minimert, om ikke bekjempet fullstendig i hjel. Det var en liten barriere som ble brutt da Pinot vant tempoen i Critérium International. Likevel kan man alltid forklare det bort med svakere motstand. Det samme kan ikke gjøres om triumfen i Romandie rundt.
I kamp mot det som vil bli hans tøffeste konkurrenter under årets Tour de France, var han best. Det var ikke snakk om hvor mye han kunne begrense tapet med, heller hvor mye han kunne tjene. På en tempo.
TEMPOMASKIN: Thibaut Pinot har virkelig fått fart på temposykkelen. FOTO: Tim de Waele (TDWSport.com)
Vi er store Pinot-fans, men skal ikke ta helt av. Foreløpig mangler han litt på navn som Chris Froome, Nairo Quintana og Alberto Contador. Han har fortsatt en del å bevise, både oppover og ikke minst nedover. Stabiliteten må bli enda litt bedre. Dessuten må han fortsatt bevise sin tempostyrke i en Grand Tour.
Det er et sjokk om det blir fransk Tour de France-seier i år, men konkurrentene noterer seg nok Pinots fremgang. Når han nå biter seg fast på deres bakhjul oppover fjellene, kan de ikke lenger stole på at de parkerer han på tempoen. FDJ-kapteinen kan på sin side bruke den nye tempostyrken som en selvtillitsboost.
Det skaper en bedre balanse i den mentale kampen, en kamp Pinot trenger all mulig ammunisjon for å vinne. Det er for lengst etablert at Pinot ikke er en fransk døgnflue, slik vi har sett så mange av de siste ti årene. Nå viser han at han fortsatt tar steg mot det som til slutt skal ende opp i et fransk sykkelklimaks av det sjeldne.
En gang i fremtiden vinner kanskje Thibaut Pinot Tour de France. En av svakhetene som sto mellom ham og triumfen virker til å være eliminert.
3. Stabilt best
Verdens beste etapperyttere er i ferd med å skjemme oss ut. Trenden har vært tydelig de siste årene. De beste rytterne er ikke bare i toppform i det ene hovedmålet i løpet av en sesong. De fyrer på sylinderne også i hakket mindre ritt, som Tour de Romandie.
I Sveits insisterte Quintana igjen. Denne gangen uten Contador som konkurrent, men med Froome, Pinot, Dumoulin og Zakarin på startlista, var det duket for nok et episk show. 26 små sekunder skilte de fire beste, Quintana, Pinot, Izagirre og Zakarin, til slutt.
BEST: Nairo Quintana har vært den beste av sammenlagtkanonene hittil denne sesongen. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Froome meldte seg dog ut av kampen ved første mulighet, for på den første fjelletappen punkterte han, maktet ikke å følge de beste, ga opp og krysset målstreken drøyt 17 minutter etter Zakarin og Quintana. Var britens form fortsatt illevarslende dårlig? På ingen måte, skulle det vise seg. En grei tempo ble fulgt opp av seier på kongeetappen etter et godt timet angrep tidlig opp det nest siste fjellet.
Men det var Quintana som nok en gang imponerte mest av de virkelig store navnene. Den colombianske fjærvekteren er i ferd med å seile opp som den største favoritten til årets Tour de France. Så langt i år har han rett og slett vært glitrende.
Det startet i Catalonia rundt hvor han på kongeetappen, med målgang på Port Ainé, distanserte samtlige sammenlagtkonkurrenter. Contador, Froome, Van Garderen, Porte og Bardet var blant dem som måtte bite i det sure eplet. Deretter kontrollerte Quintana hjem sammenlagtseieren, åtte sekunder foran Contador.
I Baskerland rundt måtte han innfinne seg med å spille annenfiolin bak Contador. Spanjolen var ustoppelig, og han ble også slått av Henao. Likevel en ny topprestasjon av Quintana i et ritt som ikke passer ham som hånd i hanske, selv om han vant det i 2013. Bakkene er hakket for korte for 26-åringen som helst skal ha det både så langt som mulig og så bratt som mulig.
Legger du til forrige ukes triumf i Romandie, er det bare å glede seg. Unngår Quintana sykdom og ugunstige pauser i den kommende oppkjøringen til sommerens høydepunkt, blir han usedvanlig vanskelig å stoppe.
4. Den norske sykkeluka
Slik har den norske sykkeluka vært, sett gjennom våre øyne:
Proffene: Alexander Kristoff var tilbake i konkurranse i Frankfurt søndag. Gjorde som i 2014, og viste prov på at jobben som er lagt ned på trening etter klassikersesongen står til mer enn godkjent. Fikk det servert på et sølvfat fra lagkameratene, og da svikter ikke 28-åringen. Levnet ikke de andre noen sjanse på oppløpet og tok det med to sykkellengder. Strålende!
SEIER: Alexander Kristoff forsvarte seieren fra 2014. Foto: ARNE DEDERT (Scanpix/Epa)
Lars Petter Nordhaug stilte opp som regjerende mester i Tour de Yorkshire. Det gikk bedre med Nøtterøy-syklisten enn med Sven Erik Bystrøm, som veltet ut fra rittet før det var ordentlig i gang. Likevel gikk det ikke godt nok med tanke på hvordan Sky spilte ham opp, slik vi har skrevet i en egen tanke. Også Fredrik Strand Gata veltet, alt på den første etappen i Tyrkia rundt. Etter den dårlige starten tok ting seg litt opp, og på lørdagens etappe satt han med i frontgruppen på 50 ryttere.
Team Joker: Viste igjen kollektiv styrke under Tour de Bretagne. Det var dog litt som manglet. Adrian Aas Stien kom nærmest etappetriumf, men ble litt for smart i finalen. Reidar Borgersen kom nærmest sammenlagtseieren på lørdagens etappe, men da ble bruddkameratene for smarte. Sammendraget var deres uttalte mål, og åttendeplassen til Skaarseth er neppe nok til å slå ut håret og si seg godt fornøyde.
Team Sparebanken Sør: Kjørte også Tour de Bretagne. Den positive trenden fortsetter og laget fremstår langt bedre enn i starten på sesongen. Er med og setter sitt tydelige preg på rittet. Fortsatt er de noe ustabile, og enkeltdager blir småsvarte. Men når det skjer, slår de sterkt tilbake neste dag. Fridtjof Røinås med en del fine resultater, Herman Dahl en tur på pallen og Carl Fredrik Hagen med klatretrøya. Dette var bra, Sparebanken Sør.
SIKRET KLATRETRØYEN: Carl Fredrik Hagen og Sparebanken Sør kjørte et godt Tour de Bretagne. Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Team Coop ØsterHus: Stilte til start som et av de klart sterkeste lagene i de tre UCI-rittene i Danmark. Utnyttet det ikke fullt ut på fredagen, men tredjeplass på Krister Hagen var god uttelling på innsatsen. På lørdagen ble resultatene litt dårligere, med August Jensen på fjerdeplass. Innsatsen var dog strålende. De tok tak i rittet tidlig og satt egentlig inn nådestøtet nesten umiddelbart etter start og dominerte rittet med mye folk i front da det sprakk opp. Trå søndag resultatmessig. Tok ansvar i finalen og var aktive i fronten av feltet, men sluttresultatet uteble da Landa ble hindret av en velt med få kilometer igjen. Jensen deres beste på 16.-plass. Resultatmessig en liten nedtur sammenlignet med hva de har levert tidligere i år, og mye stang ut i kritiske øyeblikk hjalp heller ikke.
Team Fixit.no: Stilte i U23-rittet Carpathian Couriers. Startet OK med Ken Levi Eikeland på sjuendeplass på prologen. Verre på rittets andre etappe, søndag, hvor ingen av deres ryttere satt med i første felt som talte 38 ryttere. Må sannsynligvis sikte seg inn på tirsdagens etappe, som er den minst kuperte av de to gjenværende.
Klubbryttere: Tobias Foss markerte seg for alvor med fjerdeplassen i Himmerland rundt. Uten punktering hadde det blitt dårligst en tredjeplass. For et talent. En annen som viste seg frem i rittet var Elias Spikseth. Virker veldig solid denne sesongen. Spikseth leverte igjen på søndag, hvor han bokførte en ny topp 20-plassering i det som endte i en massespurt. Fra Skiveløpet søndag må TVK-eren Kristian Klevgård nevnes. 22-åringen spurtet hjem 17.-plassen og ble med det nest beste nordmann. Definitivt noe å ta med seg!
Spådommen: Norsk jubel på hjemmebane
Aaah, endelig har tiden kommet! Nei, vi tenker ikke på at Giro d’Italia starter på fredag. Misforstå oss rett, treukersrittet er fantastisk og spektakulært, men til helga er det endelig tid for norske UCI-ritt. Da kribler det.
Sundvolden GP og Ringerike GP markerer starten på en hektisk mai måned for den norske rittkalenderen da Tour of Norway følger halvannen uke senere. Ringerike GP vet man at leverer der Riperbakken alltid får en nøkkelrolle. Det har for vane å bli et åpent ritt hvor man er tvunget til å ha et bredt taktisk register å spille på for å nå helt opp.
BLANT FAVORITTENE: Anders Skaarseth har startet sesongen godt. Blir det seier på hjemmebane for Joker-rytteren? Foto: Even Emberland, procycling.no
Sundvolden GP erstatter Hadeland GP med tilhørende ny løype. Også nyvinningen er kupert, og det er lagt opp til at de siste kilometerne skal avgjøre alt. De avsluttende 4.5 kilometerne stiger i snitt med 7.5 prosent.
I fjor dominerte Kragh-brødrene og tok dobbeltseier i Ringerike GP, mens Søren Kragh dagen før vant Hadeland GP og sikret storeslem for danskene i Trefor. Også i år blir det tøff konkurranse fra utlandet. Trefor vender tilbake, det samme gjør ColoQuick, og i tillegg kommer nederlandske Metec-KTH. Totalt er det sju utenlandske lag på startstreken i begge rittene. De liner opp for å få kloa i de samme UCI-poengene de norske lagene så gjerne vil ha.
Begge fjorårets ritt var strålende for publikum. De lignet på mange måter hverandre med offensiv kjøring og angrepsforsøk, men til slutt var det bare de sterkeste som satt igjen. Vi tror årets ritt blir blåkopier, men krysser fingrene for at det denne gang er nordmenn som kan juble høyest.
Flere av de norske lagene må hvert fall like sjansene sine. Coop-ØsterHus kommer fra mye stang ut i Danmark, men har sterke kort på papiret, hvor kanskje Hagen, Jensen og Blikra er de heteste kandidatene. Sparebanken Sør har fått i gang maskineriet og har flere ryttere som foretrekker å fråtse i høydemeter. Team Joker Byggtorget har flere som fortjener en stjerne ved navnet, men aller hetest er kanskje Skaarseth, som alt har vært nær flere ganger i år.
Forhåpentligvis forsøker de norske lagene å spille på flere strenger, slik at de har flere enn én rytter å se til i finalen. Da tror vi på hjemmeseier, selv i kamp mot tøffe dansker.