(procycling.no): I starten av oktober kunne Israel Cycling Academy og Katusha-Alpecin bekrefte at det israelske laget hadde tatt over WorldTour-lisensen til Katusha.
Siden har spørsmålet vært hvordan stallen til laget ville bli seende ut, ettersom laget allerede hadde elleve ryttere på kontrakt for 2020-sesongen.
I pressemeldingen Katusha sendte ut stod det at «ICA vil lede laget, som vil inkludere en majoritet av rytterne og støtteapparatet som er under kontrakt med Katusha-Alpecin».
Før avtalen ble offentlig bekreftet meldte Het Nieuwsblad at ICA ville ta med seg syv av de elleve rytterne i stallen sin til neste år.
Flere av lagets beste ryttere venter på avklaring
Blant dem som nå venter på en avklaring er Harry Tanfield. Sammen med Nils Politt, Alex Dowsett, Dimitriy Strakhov, Jens Debusschere, Enrico Battaglin, Jenthe Biermans, Mads Würtz Schmidt, Rick Zabel, Reto Hollenstein og Daniel Navarro utgjør han de elleve rytterne som også hadde kontrakt med Katusha for 2020.
Ingen av dem er foreløpig bekreftet klare for Israel Cycling Academy eller noen andre lag.
– Gud vet (hva som vil skje). Vi har ingenting, absolutt ingenting. Jeg kan ikke svare på det før vi får en e-post eller noe offisielt. Det eneste offisielle vi har hørt er fra juli, om at laget ville legges ned, sier Tanfield til Cycling Weekly.
ICA har allerede en stor stall
Briten er for øyeblikket i Kina, hvor han kjører Tour of Guangxi. Der kjører også Israel Cycling Academy, som til neste sesong har hentet inn seks nye ryttere. I tillegg vil selvsagt en god del av lagets nåværende stall på 33 ryttere (inkludert tre stagiairer) også bli med videre.
Noen vil også forlate laget, som Sondre Holst Enger og trolig også August Jensen, men det ser uansett ut til å bli en meget vanskelig oppgave å få rytterstallen ned på 30 ryttere, som er det maksimale antallet de kan ha.
– Jeg hadde begynt å prate med andre lag i slutten av september, men siden jeg er under kontrakt, så kan vi ikke spørre. Jeg håper bare at noe kommer opp, for hvis ikke sitter jeg i saksa (eller «fucked», som Tanfield selv sier). Slik er situasjonen, sier Tanfield.
Enn så lenge fortsetter han dermed i håp om at alt vil gå veien til slutt.
– Jeg håper å være på laget neste år. Jeg er fremdeles i det uvisse, som alle andre.