Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Sky styrte alt
I år var alltid sterke Team Sky råere enn noen gang. Det var et kollektivt langt utover det vi er vant til å se, demonstrert senest på den nest siste etappen, der Sky rullet i mål med fire ryttere i favorittgruppen.
Det britiske lagets enorme styrke har satt et tempo i fjellene som har skremt bort de fleste angrep. Fansen har ropt «angrip, angrip, angrip», men hvem i sin rette forstand ønsker å angripe en så fantastisk rytter som Chris Froome når det sitter to råsterke hjelperyttere foran han?
Først skal du altså rykke, opprettholde farten godt nok til å knekke to hjelperyttere som i seg selv er verdensklasse og så ha stor nok luke til at Froome selv ikke kan støte seg opp til deg. Nei du, en slik kollektiv styrke tar motet fra de beste.
BEST: Team Sky var i en klasse for seg i årets tour. Foto: Kenzo Tribouillard (Scanpix/Afp)
I år har Sky hatt et fantastisk arsenal av klatrere, og de har på en bedre måte enn tidligere klart å bruke de sterke kortene sine på best mulig måte. Det har vært ulike hjelpere som har stått frem i ulike perioder. Sergio Henao var rå i første halvdel, Wout Poels var enestående i andre halvdel. Legg til alltid stabile Geraint Thomas og Mikel Nieve. Det er bare de beste av de sterkeste.
Så er dette også tiden for å avlive en liten myte om at Sky kjøper seg til suksess. Joda, de er rikere enn alle andre, og de handler deretter. Mikel Landa er et eksempel. Kanskje den sterkeste rytteren i fjorårets Giro d’Italia, femte sist i klatretoget til Team Sky i årets Tour de France. Det er så rått at det egentlig er litt trist. Men resten av laget? Jo, de er i stor grad utviklet i Sky. Det er ikke bare ferdige produkter kjøpt inn.
Chris Froome: Vært i Team Sky siden 2010
Wout Poels: Vært i Team Sky siden 2015
Mikel Nieve: Vært i Team Sky siden 2014
Geraint Thomas: Vært i Team Sky siden 2010
Vasil Kiryienka: Vært i Team Sky siden 2013
Luke Rowe: Vært i Team Sky siden 2012
Ian Stannard: Vært i Team Sky siden 2010
Sergio Henao: Vært i Team Sky siden 2012
Et fantastisk lag, og her er det selvsagt mange ryttere som er betalt store summer for å stagge egne ambisjoner og ofre alt for Froome, men å avfeie det som et «kjøpelag» blir litt for lettvint. Det er god bruk av store ressurser.
I år har Sky garantert skremt konkurrentene, men heldigvis er idretten slik at dominanser alltid har sin slutt. De nest beste lærer raskt. Allerede neste år kan ting ha snudd. Derfor skylder vi å gi Team Sky en stor applaus for årets prestasjon. De har vært absolutt briljante.
KONTROLLERTE ALT: Team Sky har sittet i front og kontrollert store deler av touren. FOTO: YOAN VALAT (Scanpix/Epa)
2. Norske terningkast
Under triller vi terningen på de norske deltakerne i årets Tour de France.
Alexander Kristoff: Terningkast fem. For høyt, sier du? Nesten, sier vi. Men skal vi være like ærlige som Kristoff er etter etappene, så var konkurransen så voldsom at etappeseier på forhånd virket svært vrient. Det var naturlig at han kom til kort på de enkleste spurtetappene, slik spurten på Champs-Élysées så avslørende beskrev styrkeforholdet mellom nordmannen og Cavendish og de tyske wattmonstrene.
Likevel går han ut av touren med seks topp fem-plasseringer. Det vitner om jevn verdensklasse, selv om det aller siste kanskje manglet. Dog, på etappen til Bern hadde han også det siste som kreves innabords, men de ørsmå marginene ville det annerledes. Hadde han truffet med «sykkelkastet», hadde han stått igjen med en triumf og soleklar sekser på terningen. Også fire dager tidligere så han råsterk ut, men da var Sagan, Bodnar, Froome og Thomas simpelthen for smarte og for sterke. Dermed ble det bare nesten også da, for i spurten bak hadde han full kontroll.
Nå blir det en femmer som er nærmere fireren enn sekseren. Legger man til hans strålende opptreden av sykkelen, hvor han gikk runde på runde med journalistene for å gi dem ærlige svar etter hver etappe, som ble svært synlig etter den bitre andreplassen i Bern, lander vi på en femmer.
Edvald Boasson Hagen: Terningkast fire. Tidvis en strålende hjelper for Cavendish, som står igjen som tourens spurtkonge. Hans egne sjanser var relativt begrenset i årets utgave, dog skulle vi gjerne sett ham i både ett og to brudd til, foruten det han traff på. Da han først kom seg av gårde, på etappen til Revel, var han omkranset av verdensklasseryttere.
Seiersmuligheten var naturligvis relativt liten der han satt sammen med blant andre Sagan, Van Avermaet og Matthews, men han ga det et ærlig forsøk og kom nær. Han virket også sterk i avslutningen i Bern, men bommet på timingen og ble sperret da han skulle slippe kreftene løs.
Han virket å komme til touren i toppform, og kjøringen gjennom de tre ukene tilsier også det. Forsøkte å ta sjansen da den kom, men han ble rett og slett for veik mot Matthews og Sagan. Det er det dog ingen skam i. En bunnsolid tour der hans tidvis glitrende jobb for lagkameratene gjør at vi ender på en firer.
VANSKELIG: Da Edvald Boasson Hagen først kom seg i et brudd som gikk hele veien, var han omkranset av ryttere i ypperste verdenselite. Foto: KENZO TRIBOUILLARD (Scanpix/Afp)
Sondre Holst Enger: Terningkast fem. Og unggutten er veldig nær sekseren. For hva mer kunne man forvente av debutanten? Ekstremt imponerende i alt han foretok seg på de siste fem-seks kilometerne på hver eneste spurtetappe han kjempet om topplasseringene.
Tredjeplassen til Bern var høydepunktet, selv om det er synd at vi aldri får vite hva det kunne ha blitt på Champs-Élysées, da han endelig hadde et helt lag rundt seg inne på de avgjørende kilometerne. Det som gjør at vi ikke lander på sekseren, er missene på den sjette og 14. etappen.
Kall oss gjerne strenge i dette tilfellet, men sekseren sitter langt inne. Hadde han vært der oppe og snust på topp ti der også, så hadde det vært en perfekt Tour de France av Holst Enger.
Vegard Breen: Terningkast fire. Det beste med Breens Tour de France var hans daglige oppsummeringer av etappen og dagen på Twitter. Det er ikke noe kvalitetstegn med tanke på hans sportslige prestasjoner, men av Breen var det urealistisk å forvente mer enn et par etapper i brudd, gruppettoen på fjelletapper og jobbing for McLay på spurtetappene.
Og det klarte Breen. Det var ikke spektakulært, men det var gjennomført solid. Morsomt å se ham prøve lykken allerede på den andre etappen. Bruddet på den nest siste etappen setter vi på kontoen for bonuser. Skulle gjerne vært med Stuyven lenger på den andre etappen da belgieren kjørte fra og lenge så ut til å holde unna for feltet, men det nektet beina.
SOLID: Vegard Breen leverte en solid Tour de France i våre øyne. Foto: Tim de Waele (TDWSport.com)
3. Ikke helt på høyde
I en Tour de France hvor ingen lag har klart å gripe kontrollen på massespurtene er det kanskje litt dårlig gjort å gå hardt til verks på Etixx-laget, men i våre øyne er de laget som besitter det største potensialet. Da er det håpløst at de har tullet det så fryktelig til for seg selv i årets viktigste ritt.
Hvor starter problemet? Med høyden kanskje? Marcel Kittel er en ganske høy syklist. Med sine 188 cm er han høy, men langt fra den største i feltet. Han har dog en ganske oppreist stil på sykkelen, og er i tillegg til høyden en ganske bredskuldret syklist.
Tanken er nok at tyskeren trenger en stor mann foran seg i opptrekket. Det var slik det hele startet, med Tom Veelers som leadoutman. Men Marcel Kittel tok ikke med seg noen av sine faste hjelpere da han flyttet til Etixx. Istedenfor signerte de Maximiliano Richeze. En av de beste i klassen, men kun 177 cm høy.
Ta det med ro, Etixx kommer til å få god nytte av Richeze. Det kommer en mann bakfra med navn Fernando Gaviria. Colombianeren er 180 cm og passer som hånd i hanske med den argentinske opptrekkeren.
EN TOUR MED FRUSTRASJONER: Høyde over ferdigheter? Foto: Juan Medina (Scanpix/Reuters)
Dessverre virker det som at Etixx mener hansken blir litt for trang på Kittels hånd. Det må være derfor de gjennom årets Tour de France har brukt Fabio Sabatini som leadoutman, med Richeze foran ham.
Det er synd, da ferdighetene ikke matcher posisjonene deres. I Richeze har du en rask avslutter med evne til å tråkke seg frem i feltet. Sabatinis styrke er å holde oppe en høy fart over en lenger periode. Dermed får du den eksplosive foran den seige. Det gjør at vi tidvis har fått den surrealistiske situasjonen at de to rytterne nesten trekker opp side ved side.
Richeze har ikke motoren til å lede Sabatini og Kittel fremst i feltet, og Sabatini har ikke toppfarten til å gi Kittel riktig utgangsfart. Etixx har bommet forferdelig mye, men stått på opplegget sitt. Det virker som at høydeforskjellen på 11 cm virker viktigere enn ferdighetene. Vi synes de skulle våge å gi Kittel litt mer vind i ansiktet i bytte mot et opptrekk med eksplosivitet. Da kunne kanskje spurtkongen i årets tour vært Marcel Kittel.
4. Den norske sykkeluka
Utenom Tour de France har det ikke stort, men noe har vi fått med oss.
Proffene: I Tour de France har våre gutter fortsatt å levere. En strålende innsats, selv om seieren selvsagt manglet. Det er bare det at det er sinnssykt vanskelig å vinne de største sykkelrittene.
Odd Christian Eiking og Daniel Hoelgaard har startet opp igjen konkurransesesongen med Tour de Wallonie. Foreløpig har det innebært hjelperytterjobb for Arnaud Demaré, uten den store suksessen.
Team Ringeriks-Kraft: I skyggen av siste etappe i Tour de France konkurrerte Team Ringeriks-Kraft i det franske endagsrittet Prix de la ville de Pérenchies. Det endte med en massespurt, hvor Syver Wærsted ble nummer 26. Med andre ord ikke for mye å skrive hjem om.
Damene: Emilie Moberg var kaptein på Team Hitec under La Course, med uttalt mål om topp fem. Unngikk velt, men kom seg aldri frem i posisjon til å oppnå målsettingen. Endte med en 17.-plass.
NÅDDE IKKE FREM: Emilie Moberg klarte ikke å prege spurten i La Course by Le Tour de France. FOTO: Terje Pedersen (NTB Scanpix)
Diverse: I mangel på større hendelser kan vi ta med at Martin Vangen ble nummer fem i et kermesseritt, hvor også Lars Saugstad plasserte seg langt fremme med sjuendeplassen. I et annet kermesse ble det tredjeplass på Christian Pjåka.
Spådommen: Quintanas vuelta
Det sier alt om Nairo Quintana at en Tour de France man trygt kan kalle for dårlig, endte med tredjeplass. Han virket å være milevis unna sitt vanlige toppnivå. Trist for rittet, trist for Movistar, men så brutal er sporten.
Heldigvis er ikke colombianeren en kar som legger seg ned og forsvinner med stang ut. Han og laget har allerede stilt inn siktet på Vuelta a España. Det kommer til å bli en episk duell, da det virker sannsynlig at både Contador og Froome også stiller opp, i tillegg til de som topper formen mot prøvelsene i Spania uten å delta i touren, som Esteban Chaves og andre.
ET STYKKE UNNA: Likevel ble Nairo Quintana tredjemann i Tour de France. Vi tror han prikker formen hakket bedre til vueltaen og får sin revansje i Spania. Foto: YOAN VALAT (Scanpix/Epa)
Vi tror Quintana får sin revansje, fordi det er flere faktorer som taler for at han har forutsetninger for være i bedre form da enn nå. Tenker man utelukkende på vueltaen, er det for eksempel bare plusser ved å droppe Rio etter å ha kjørt touren, slik Quintana nå gjør. Vi tror også at det er enklere for Quintana å treffe toppformen eller noe som ligner til vueltaen enn det er for konkurrentene som kjørte i Frankrike. Rett og slett fordi han ikke var i toppform i Frankrike.
Derfor tror vi det er duket for Quintana i Spania, og 26-åringen vil dermed bare mangle touren på å ha alle Grand Tourene i beltet. For med en lysende revansjelyst og fantastiske klatrebein når de spiller på lag, har vi vanskelig for å se hvem som kan stoppe ham.