Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
1. Skys taktiske blemme
Lars Petter Nordhaug fortsetter å forundre oss. På sitt beste en gave til norsk sykkelsport, en rytter som skiller seg fra de «klassiske» norske rytterne.
Litt for ofte er han dog ikke der han skal være, anonym i ritt han burde kunne hevde seg i. Noe av skylden må hans rolle i Sky ta, litt av skylden må han ta selv.
I Strade Bianche var han tilbake i rittene han virkelig trives, de brutale, kuperte rittene som alltid blir et utskillingsritt. Og igjen viste han sin klasse, sin evne til å være på topp når han burde være det.
Niendeplass i det selskapet skal ikke undervurderes. Det er rett og slett et strålende resultat.
Men på oss virker det som at det kunne vært enda litt bedre. Angrepet hans cirka 50 kilometer fra mål var ren sløsing med krefter.
Veien opp til det sterke bruddet var for lang, og da alle andre også skjønte at et angrep var nytteløst, ble han sørgelig alene.
BLE OFRET: Lars Petter Nordhaug ble sendt ut i døden av sine sportsdirektører. FOTO: Team Sky
Ordren fra Sky-bilen kom nærmest umiddelbart etter at Salvatore Puccio hadde sitt første tekniske problem. En beskjed gitt i panikk, antar vi. Det er i alle fall eneste unnskyldning. For med Gianni Moscon og Michal Golas fortsatt sammen med Nordhaug og Michal Kwiatkowski, var det ingen grunn til panikk for Sky.
Det er klart det ville vært fordelaktig å ha en i bruddet, men den mulighet glapp med uheldige Puccio. Da burde Sky heller ventet og latt Golas og Moscon gjøre sin jobb. Istedenfor begikk de en taktisk blunder.
Det gikk dessverre utover Nordhaug denne lørdagen. Nordmannen ble nok en gang offer for sin rolle i Sky. For det var Kwiatkowski det skulle kjøres for. Naturlig nok, den tidligere verdensmesteren og Strade-vinneren er en klasserytter. Men polakken var ikke god nok og sprakk totalt da han prøvde å følge Sagan og Cancellara.
Det er vanskelig å gardere seg for. Men i ritt som sakte, men sikkert tynner ut feltet, er det aldri lurt å ofre sin i utgangspunktet nest beste rytter i et håpløst angrep, før han må dra for en utslitt kaptein.
Kreftene Nordhaug sløste bort hadde ikke gjort ham i stand til å følge da Sagan virkelig tråkket til. Topp fire var utenfor rekkevidde. Men det er ikke håpløst å drømme han forbi både Diego Ulissi og Tiesj Benoot. Kanskje kunne han kjempet om femteplassen mot Petr Vakoc.
Uansett er niendeplass meget, meget bra i Strade Bianche, og det gir oss god grunn til å glede oss til Ardennene i april. Selv om Nordhaugs rolle trolig blir den samme som i Italia.
KAPTEINEN: Michal Kwiatkowski var en av Skys prestisjesigneringer før årets sesong, men i Strade Bianche var ikke polakken sterk nok. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
2. Nær sykkelperfeksjon
Gianluca Brambilla er en rytter som sjeldent stjeler de største overskriftene. Det ene unntaket var slåsskampen han hadde med Ivan Rovny under Vuelta a España i 2014.
Under lørdagens Strade Bianche var det råsterke italieneren like ved å skape en ny overskrift som ville stjålet det øverste googletreffet på eget navn.
For det var en heroisk Etixx-rytter som nesten snøt et av årets sterkeste startfelt for konfekten.
Han var riktignok ikke med i det første bruddet for dagen, men da TV-sendingen startet drøyt seks mil fra mål, var han med i en sterk utbrytergruppe. Brukte krefter mens Fabian Cancellaras lagkamerater i Trek sved av sitt krutt.
At Brambilla var sterkest i bruddet, var ikke noe sjokk. At han ofret seg for Zdenek Stybar, da den regjerende mesteren kom opp sammen med Cancellara og Sagan, var ikke overraskende. At han hadde krefter til å henge med når de tre store denget løs på hverandre, for så å rykke fra dem, det var overraskende.
EN OFFENSIV VIRVELVIND: Gianluca Brambilla var den store hjemmehelten under årets Strade Bianche. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
At det ikke holdt inn denne gangen, var synd. For Brambilla, i utgangspunktet en lovende klatrer, er ingen seiersmaskin. Da han vant på Mallorca i sesongpremieren var det hans første seier siden 2010.
Med en slik CV hadde det vært rått å slå navn som Cancellara og Sagan. Men den sveitsiske sykkelmonarken tillot ikke slik anarki.
Så kan vi bare krysse fingrene for at neste gang en så stor outsider drar opp magi på Brambillas nivå, så leder det til seier.
3. Australsk kanon
Du verden, Michael Matthews, for en sesongåpning!
At australieren er en strålende rytter med mange fine egenskaper, er hevet over enhver tvil. Men en prologseier i Paris-Nice, var over det de fleste hadde trodd. Rett og slett klasse.
Og det er nok ikke siste gang i år vi får se Matthews høyt oppe på resultatlistene i år.
Orica-rytteren er fortsatt bare 25 år, og har dermed tid til å utvikle seg videre. I fjor kom han på podiet i Milano-Sanremo, Amstel Gold Race, GP Québec og VM. Det vitner om en sjelden allroundkapasitet.
Tidligere i karrieren ble han sett på som en spurter med gode klatreferdigheter. Men nå virker det som at kapasitet er viktigere enn spurt. Kanskje er vi i ferd med å se han utvikle seg til en Ardenner-klatrer med en ekstremt giftig avslutning.
Det vil i så tilfelle være et klokt valg. Matthews kommer aldri til å bli en spurter à la Marcel Kittel og Mark Cavendish. Da må han i så tilfelle ofre altfor mye av det som gjør ham unik og en av sykkelverdenens mest spennende syklister. Det er det ikke verdt.
RÅSTERK: Michael Matthews sendte ut et skikkelig skremmeskudd til konkurrentene under åpningen av Paris-Nice. Foto: LC (©TDWSport.com)
Prologseieren i Paris-Nice tyder også på at australieren har tatt nye steg. Du slår ikke Tom Dumoulin i det som er din sesongåpning uten å ha lagt ned et fantastisk stykke arbeid i løpet av vinteren. I fjor var han «all over». I år er han fort gjort enda bedre.
Det burde skremme noen og enhver. For Matthews kan vinne de fleste typer ritt. Milano-Sanremo, Amstel Gold Race og GP Québec er alle innen rekkevidde. I noen av dem vil han være blant de aller, aller største favorittene. Det samme er enkeltetapper i Tour de France, Giro d’Italia og andre store etapperitt.
Om søndagens prestasjon er et omen om hva som kommer, kan 2016 fort bli året der han tar steget fra å være en nestemann til å bli en vinner, også i de største endagsrittene. Resten av sykkeleliten er advart.
4. Maskineriet fortsetter å male
Det var en imponerende forestilling Team Joker sto for under søndagens GP Lillers.
Det norske laget sendte i fjor ut fire ryttere til proffenes rekker. Det vil si halvparten av den lagstørrelsen de kunne stille med søndag. Likevel satt de med fire av 20 ryttere i finalen. Kun prokontinentale Topsport Vlaanderen kunne matche det antallet.
Ok, Joker løste det ikke optimalt. Det var skuffende at de kun hadde én i gruppa på seks som støtet seg fri fra det feltet. Her burde de fått mer ut av situasjonen.
BEST AV DE NORSKE: Reidar Borgersen startet sesongen meget sterkt.
Men la oss se litt bak resultatet. Dette var sesongåpningen, og når Joker gjør slik vei i vellingen, er det et signal på hva som kommer senere i sesongen. Så lenge man klarer å sette seg selv i vinnerposisjoner vil det bli mange høydepunkter utover sesongen.
At laget hadde hatt en eller annen rytter som viser seg frem, hadde vært naturlig, men at de viser en slik enorm lagstyrke. Med de utskiftingene de tross alt har hatt, er det ikke mer enn utrolig imponerende.
Det virker til at fjorårets supersesong har spredd en trygghet og killerinstinkt som laget har holdt på gjennom vinterhalvåret. Også i fjor startet de sesongen med mye bra kjøring, men lite tellende resultat. Til slutt bare rant det ut av ketchupflaska.
Hva så med de andre norske lagene? Vel, at de er et tydeligere steg bak Joker enn de var for et par år siden, er det ingen tvil om. Det er et kollektivt steg ned, men det er på ingen måte helt mørkt.
Håvard Blikra gjorde et vanvittig ritt. Gikk tidlig med i dagens brudd, hang seg på den sterke gruppa som brøt seg løs mot slutten av rittet og tok sjuendeplassen. Det er så mye kapasitet i den kroppen, men altfor ofte ser vi Blikra i mer eller mindre selvmordsangrep fra start. Gi den mannen litt mer støtte, Coop-Øster Hus!
TILBAKE I GODT SLAG: Men det er vanskelig å argumentere for at Team Coop Øster-Hus kjørte for å få Håvard Blikra øverst på pallen. Foto: Team Coop-Øster Hus
I Sparebanken Sør var Petter Theodorsen den sterkeste. Artig å se at nysigneringen var med på notene. Han er en rytter som passer veldig godt inn i rittprogrammet sørlendingene har og kan ta ytterligere steg i år.
For Ringeriks-Kraft får de nesten glede seg over styrken deres eks-ryttere Ole Forfang og Petter Theodorsen viste. Deres nåværende ryttere fylte opp feiebilen.
Spådom: Dette blir årets norske sykkelkomet
Det er en herlig følelse å få i gang de norske kontinentallagene. Selv om vi har fått rekordmange proffer i år, er det noe spesielt med jakten på «Norges neste proff». Man drømmer alltid om den neste stjernen.
I år er vi ekstra spent på Team Jokers Kristoffer Halvorsen.
Sørlendingen er et vidunderlig talent, som har hatt en tøff vei frem til årets sesong.
Etter å ha vært utrolig lovende i sitt første år som junior, startet han sesong nummer to på det nivået med full herjing. Belgiske kermesseritt var hans lekestue.
Så sa det helt stopp. Uforklarlig sykdom ødela hele sesongen, og oppkjøringen til fjorårets første år som senior. Likevel signerte Joker han, med en avtale om at han skulle fortsette som klubbrytter til han var helt tilbake. Det var først helt på slutten av forrige sesong.
BLIR ÅRETS NORSKE SYKKELKANON: Kristoffer Halvorsen, «the next big thing». Foto: Team Joker
På mange måter er det en «safe» ting å spå Doffen som årets norske komet. De yngre årsklassene vitner om det største talentet norsk sykkel har under proffnivået. Med et tøft konkurransehode og en rå spurt er han en typisk vinnertype.
På den andre siden skal vi holde på litt realisme. For 9 måneder siden var det en opptur om han kom seg til mål i et norgescupritt. Så langt nede har han vært fysisk.
Men Joker vet at de har noe stort her. Landslagssjef Stig Kristiansen vet at Norge har noe stort her. For når Halvorsen blir tatt ut i årets første landslagstropp U23, er ikke det en tilfeldighet. Vi nekter å tro at det er gambling. Da har nok Kristiansen fått noen rapporter fra treningsleiren til Joker som han liker svært godt.
Så vi føler oss trygge på å spå Kristoffer Halvorsen som årets norske sykkelkomet. Vi spår to-tre UCI-seirer og to ganger topp 10 i Nations Cup-ritt.