(procycling.no): Mange håpet nok på en ny drømmesesong da Alexander Kristoff og Katusha syklet gnistrende under sesongåpningen i Midtøsten.
Etter Paris-Roubaix vet vi nå at Stavanger-mannen blir stående igjen uten seier i de aller største endagsrittene.
– Det har vel vært på det jevne. Hadde jeg fått til noe i dag hadde det vel blitt OK, oppsummerte Kristoff selv inne på velodromen i Roubaix.
Hvis nordmannens middelnivå innebærer fjerdeplass i Flandern rundt, sjetteplass i Sanremo og tidvis den sedvanlige dominansen under tredagersrittet i De Panne, er det lov å glede seg til neste år allerede.
Sagan var mannen å slå
Årets klassikere vil huskes best for Peter Sagans imponerende seirer i Gent-Wevelgem og Flandern rundt.
Paris-Roubaix fikk sin avgjørelse tidlig etter en stor velt, mens Van Avermaet kunne juble for seier i Omloop Het Nieuwsblad, Fabian Cancellara etter Strade Bianche, Arnaud Démare i Sanremo og Michal Kwiatkowski i E3 Harelbeke.
Team Kristoff hadde en plan om å øke 28-åringens fysiske kapasitet. Den slo feil da han fikk Harelbeke og Gent ødelagt av sykdom.
Likevel reiste han seg mesterlig under tredagersrittet i De Panne og vant spurten om 4.-plassen i Flandern med den største selvfølge noen dager senere.
– Vi hadde to alternativer før start i Flandern. Det ene var å komme i forkant av utvelgelsen, men Sagan kom i forkjøpet og ødela den muligheten. Det andre var å komme seg med i en kjempesterk gruppe som kunne hjelpe til å samle det igjen. Det var litt medvind, noe som gjorde det enklere for de foran å holde unna. I tillegg var Sagan på et helt annet fysisk nivå i år, enn han var i fjor, påpeker Ørn.
Nordmenn sverger til Midtøsten
procycling.no har sett på sesongoppkjøringen til de 10 beste i både Flandern rundt og Paris-Roubaix.
Med rittuviklingen i den sistnevnte, forstår vi at dette ikke å regne som noen fasit på noe som helst.
Det er likevel et litt morsomt funn at det kun var Kristoff og Edvald Boasson Hagen som la første del av oppkjøringen til Tour of Qatar og Tour of Oman denne sesongen.
Ørn skal nå sette seg ned og gå igjennom av treningsdata og utviklingsprofiler. Han er likevel fast bestemt på at det ikke blir store endringer foran 2017-sesongen.
– Vi prøver å legge inn mindre justeringer, og det har vi også gjort de siste årene. Men dette er ikke tidspunktet for å gjøre panisk store avvik på et system som har gitt stadige fremskritt over tid. Historisk sett har for eksempel Qatar og Oman vært viktige ritt for Alexander. Vi har hatt suksess med det opplegget. Dersom man endrer for mye, risikerer man en sesong hvor alt mislykkes og man fjerner seg fra den strategiske utviklingen. Man skal være varsom, selv ved små justeringer, mener Ørn.
Vil ikke følge Sagan
Cancellara og Stybar droppet Midtøsten til fordel for Algarve rundt Strade Bianche og Tirreno. Sagan åpnet i Tour de San Luis og la inn et treningsopphold i høyden, før han tok del i klassikerne under Het Nieuwsblad.
Deretter kjørte også han Strade Bianche og Tirreno.
Det er likevel ikke en oppskrift som frister Ørn.
– Jeg ser ingen grunn til å endre på opplegget med Qatar og Oman, men det går an å gjøre andre justeringer med tanke på sammensetningen av trening og løp. Alexander trente litt hardere i desember og januar i denne oppkjøringen, og kanskje ble det litt for mye. I tillegg kan man vurdere om han skal kjøre et ritt som Scheldeprijs. De Panne mener jeg fortsatt er viktig for Alexander. I den perioden har han en veldig formstigning, og rittet gir musklene hans kraften de trenger foran Flandern rundt.
Kom enklere til det i Qatar
Han er enig i at det så veldig lovende ut tidlig på året, men at sykdomsperioden i slutten av mars var svært ubeleilig.
– I år kom Katusha-laget rett inn i konkurranse fra treningsleir og måten de løste Qatar og Oman på var en kjempesuksess. Deretter ventet teknisk mer krevende klassikere på enda smalere veier, og det ble en mer kompleks sak å gjøre.
I tillegg var savnet av Luca Paolini også åpenbart i enkelte ritt, selv om både Jacopo Guarnieri, Michael Mørkøv og Marco Haller har fått mer ansvar.
– At laget savner Paolini er opplagt. Det var kanskje den største utfordringen foran årets klassikere. En annen utfordring var at Alexander kom fra en drømmesesong og maksimalsituasjon i fjor. Denne sesongen startet han på forsiden av alle sykkelbladene. Du kan sammenlikne det med å stå på toppen av det fjell. Da ser du bare mot deg, og ingen andre. Problemet er å bli værende der oppe. I toppidretten balanserer man på en knivsegg og det er svært små marginer som avgjør hvem som vinner de største løpene, altså monumentene. Du skal plotte inn toppformen vært år i den ekstreme konkurransesituasjonen. Samtidig ser du at det er de samme rytterne som er med helt i topp hver sesong, avslutter Ørn.