Bloggen «Fire tanker og én spådom» oppsto under Tour de France 2014. Etter det har den kommet ut på ukentlig basis.
Her slipper vi løs våre tanker med minst mulig filter. Målet er å gi dere noen perspektiver og meninger dere ikke finner andre steder, forhåpentligvis med litt ekstra sting.
Nå som sesongen er over har vi byttet ut upresise spådommer med herlige tilbakeblikk fra sesongen 2015.
1. Medaljens bakside for Kristoff
Stein Ørn er en klok mann. En mann som liker å tenke og argumentere. Det er mulig han er så god til det at han overbeviser seg selv og omgivelsene om at en tur til Tour of California er nesten like bra som å sykle to uker i Giro d’Italia.
Pastor Ørn er flink, han argumenterer godt. Vi kjøper det nesten, men bare nesten.
Det som trekkes frem som den store fordelen med California er at Kristoff får med seg hele opptrekkstoget sitt. Her skal det drilles som trening til Tour de France. Trenes mot hvem?
I fjor vant Mark Cavendish tre spurter, Peter Sagan én. Mulig at Sagan kommer tilbake, men mest trolig vil André Greipel, Mark Cavendish og Marcel Kittel alle stille opp i giroen. Hvorfor?
Fordi syklister ofte er ganske enkle. I år kjørte Greipel giroen og kom inn i Tour de France med toppform. Suksessoppskrift! Når noen lykkes så bra, pleier de fleste andre å kopiere det året etter.
THE AMERICAN DREAM: Eller kanskje blir det mer et mareritt. Tour of California kan da umulig bli positivt for Alexander Kristoff? Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Med andre ord kommer ikke spurtfeltet i California til å være all verden. Du får kanskje én klassespurter eller to i tillegg til Kristoff, men konkurransen mellom opptrekkene blir utrolig mye mindre tøff i California enn i Tour de France. I verste fall skaper man falsk trygghet når man valser over mindre lag.
Det andre positive som trekkes frem er temperaturen. I Tour de France er det alltid varmt, det samme er det i California. Men er virkelig ekstrem varme kombinert med reise over tidssoner en god kombinasjon?
Ørn innrømmer det jo også. Dette er ikke det ideelle, det er en kompromiss for å glede sponsorene. Medaljens bakside, kan du si. Flere har måttet ta denne turen, og vi skal ikke glemme at det funket ganske bra for Peter Sagan i fjor.
Så Stein Ørn gjør alt rett. Han gjør det beste ut av en situasjon som ikke er ideell. Skaper optimisme. Henger seg opp i det positive i situasjonen. En treners oppgave er sikkert å være litt pastor innimellom. Snakke noe du egentlig ikke tror helt på så mye opp at du selv og alle rundt begynner å tro på det.
Du gjør en bra jobb her, Stein, men vi kjøper det ikke. Skulle Kristoff lykkes i Tour de France er det mer på tross av enn på grunn av turen til USA.
EN TAKTIKER: Stein Ørn vet hvordan man skal snu noe negativt til å bli positivt. Men du lurer ikke oss, doktor Ørn. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
2. Estisk inspirasjon
Det er mye rart her i verden vi kan late som at vi har peiling på bare for å få utgitt en blogg, men moteeksperter det skal vi ikke ljuge på oss.
Likevel reagerte vi sterkt da Team Sky forrige uke lanserte sine nye drakter. Ikke fordi de svei i øynene. På ingen måte. Men disse draktene burde UCI forby.
Loving the new #TeamSky2016 @rapha kit design. Can’t wait for the mesh version 😜 #PrepareExecute pic.twitter.com/a21CbFcoZS
— Chris Froome (@chrisfroome) December 11, 2015
Grunnen er ene og alene at Skys 29 ryttere neste sesong vil se ut som estiske mestere.
Om det er mangel på geografiske kunnskaper som har gjort at drakten har blitt slik, eller om det er noen i Rapha eller Sky-systemet som har en estisk fetish, vites ikke, men denne drakten er et estisk flagg trykket på svart bakgrunn.
Trenden de siste årene har vært at flere og flere lag lager minimalistiske mesterskapstrøyer. Stadig oftere blir det et flagg trykket på mage/rygg istedenfor at hele trøyen ikles nasjonens flagg. Hadde Movistar for eksempel fått den estiske mesteren, hadde drakta vært helt lik Skys-drakt, bare med en noe annen bakgrunnsfarge.
Nei, kjære Sky, dette er respektløst. Om det er så viktig å ha dette trykket på magen skulle dere kjøpt Geert Joeäär, den regjerende estiske mesteren. Ikke bare kopier trøya hans.
THE SKY DREAM? Dette ønsker tydeligvis Team Sky å se mye av i 2016. Ja, uten å måtte hente noen fra Estland riktignok. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
3. Klovnen vi ikke vil savne
Oleg Tinkov flagget hos cyclingnews.com at han etter 2016 er ferdig som sponsor og lageier i Tinkoff-Saxo. Takk og lov!
Joda, noen av hans idéer og tanker rundt sykkelsporten og hvordan den kan gjøres bærekraftig økonomisk for profflagene er fornuftige, men du verden hvor godt det skal bli å kvitte seg med sirkuset han så ofte leverer.
For uten unntak tar han rollen som klovn og forsøker å gjøre andre aktører til esler, elefanter og kameler. Det er det ingen som tjener på, heller ikke sykkelsporten.
Det skinte også gjennom i Tinkovs intervju med cyclingnews.com, hvor han fyrte av salve etter salve mot UCI, ASO og andre, slik han har gjort det med økende styrke det siste året.
Folk er visst dumme og kan ryke og reise, og mulighetene for å utvikle og tjene penger blir begrenset og nektet. Tinkovs tankerekke kan meget vel ha noen poenger ved seg, men man blir revnende likegyldig når han gang etter gang begrunner det han oppfatter som manglende utvikling på grunn av at folk er dumme.
Som med ethvert sirkus blir man lei klovnen om den bare holder på lenge nok. For Tinkov var tiden ute for lenge siden.
ENDELIG BLIR VI KVITT KLOVNEN: Oleg Tinkov forlater sykkelsporten etter neste års sesong. Vi feller ikke annet enn gledestårer for det. Foto: Daniel Dal Zennaro (Scanpix/Epa)
Det at han legger ned satsingen har selvsagt noen åpenbare ulemper for sykkelsporten. Et storlag kan forsvinne med alle negative ringvirkninger det vil ha. Derfor er det bra at Tinkov og hans disipler jobber med å selge det videre.
Det er langt verre at Bjarne Riis er en potensiell beiler. Vi blir ikke det minste overrasket om Tinkov velger å sette det han selv vil betrakte som et verdig punktum overfor sykkelsporten og selge laget til Riis. Tilbake til noe av den møkka flere og flere vil se sporten distansere seg fra.
4. Sjokkerende vinnere
Chris Froome vant Tour de France, Alberto Contador vant Giro d’Italia og Alejandro Valverde herjet i Ardennene. Men heldigvis var ikke alt som forventet i årets sesong.
Som alltid var det nemlig en rekke overraskende resultater.
Under har vi plukket ut det vi mener er de tre mest sjokkerende seirene i WorldTour-ritt i løpet av 2015-sesongen.
Ilnur Zakarin i Romandie: Med Chris Froome, Nairo Quintana og Vincenzo Nibali til start var det ventet et skikkelig fyrverkeri i det sveitsiske etapperittet.
Men det var ikke rittets største stjerner som skulle gjøre det aller best. Først vant Thibaut Pinot i drittværet opp til Champex-Lac. Syv sekunder bak la en russer grunnlaget for en voldsom skrell, der han puttet 13 sekunder i sekken på Froome og Quintana.
Selv med mekanisk trøbbel på den avsluttende tempoen, klarte ingen å tukte Ilnur Zakarin, som vant foran lagkamerat Simon Spilak.
Sjokket var et faktum. Ingen ville spådd det verken før sesongen eller før rittet startet. En skrell man sjelden blir servert når de største stjernene stiller i klatreritt.
OVERRASKET: Det er nok ikke mange som hadde trodd at Ilnur Zakarin skulle slå Froome, Quintana og Nibali i Tour de Romandie. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Iljo Keisse i Giro d’Italia: Den siste etappen i en Grand Tour hører som regel til spurterne. Slik skulle det også være i årets Giro d’Italia. Etappen inn til Milano var spurternes siste sjanse til å vinne en etappe.
Men en belgier og en australier ville det annerledes. Iljo Keisse og Luke Drubridge var nemlig frekke nok til å holde unna for feltet.
På slutten var førstnevnte smartest, raskest og sterkest, og snøt spurterne for deres siste girosjanse i 2015.
Marcin Bialoblocki i Polen rundt: Et skikkelig temposjokk i Polen avslutter denne listen.
Ingen ville slaktet deg om du hadde innrømmet at du måtte søke opp navnet Marcin Baloblocki da han satte bestetid på den avsluttende tempoen i Polen rundt.
For det var få som ville satt penger på den polske tempomesteren hos ONE Pro Cycling før starten.
Men ingen kunne svare på tiden 28.45. Selv ikke Vasil Kiryjenka, som senere på året ble verdensmester i disiplinen, klarte å holde det samme tempoet.
Til slutt vant hjemmehelten med to sekunder på Sky-rytteren.
Seieren var så overraskende at konspirasjonsteorier ble presentert på video dagen etter.
En sjelden skrell i en ofte ganske forutsigbar øvelse.
Tilbakeblikket: En dansende Contador på sitt beste
Alberto Contador var best, men ikke alltid like overbevisende i årets Giro d’Italia.
Men opp Mortirolo var han rett og slett i en klasse for seg selv. Hans prestasjoner opp den knallharde stigningen var en av sesongens aller beste.
DANSET: Alberto Contador var på sitt aller beste da rytterne inntok Mortirolo i årets Giro d’Italia. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Dog så det ut til å ende i katastrofe på den 16. etappen.
For allerede før den nest siste stigningen var spanjolen i trøbbel. Et teknisk uhell (eller var det et planlagt sykkelbytte?) sendte ham i bakleksa.
Astana og Katjusja kjørte knallhardt, og Fabio Aru og Mikel Landa hadde nesten minuttet på sammenlagtlederen allerede før Mortirolo.
Nå skulle vel Astanas duo sette Contador skikkelig i trøbbel?
Allerede fra start var han isolert. Tinkoff-Saxo-laget var brukt opp. Nå var det Contador mot røkla.
Og spanjolen virket småstresset, der han nærmest spurtet opp de første meterne av Mortirolo.
Rytterne bak ham hadde ingen mulighet til å følge. Hver gang han tok igjen en gruppe, økte han tempoet ytterligere.
Skulle han gå på en skikkelig smell i den grusomme bakken?
Han kunne da umulig holde det vanvittige tempoet hele veien. Eller?
For der Contador fortsatte den dansende praktkjøringen, godt hjulpet av Movistars Igor Antón, så Fabio Aru kjørt ut. Landa måtte holde igjen for å ikke kjøre fra sin kaptein.
Fire kilometer opp i bakken var spanjolen tilbake. Aru og Astana hadde forspilt en gyllen mulighet.
Og ikke lenge etter klinket spanjolen til. Hjemmehåpet hadde ikke sjanse.
Astana var i ferd med å bli latterliggjort, og Landa kunne ikke lenger vente på sin kaptein.
Contador hadde gått fra krise til dominans.
Bare Steven Kruijswijk (som dro mest de siste kilometerne) og Landa klarte å følge ham over toppen. Aru hadde tapt nesten to minutter.
TRYGGET LEDELSEN: Fabio Aru var ikke i nærheten av å kunne følge da Alberto Contador kom forbi opp Mortirolo. Mot slutten var det Kruijswijk som var mest aktiv. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Da betydde det lite at Landa stakk av opp mot målgang i Aprica.
Contador hadde trygget sammenlagtledelsen, etter en av karrierens aller beste klatringer.