BERGEN (procycling.no): Som regel aldri i et VM vil tempokonkurransen overskygge den mer tradisjonsrike og prestisjefylte fellesstarten. Men i år har omtalen vært usedvanlig stor foran herrenes individuelle kraftprøve som strekker seg opp til Bergens stolte byfjell Fløyen.
Onsdagens 31 kilometer lange tempo blir en helt spesiell utfordring for rytterne. Ikke bare på grunn av den 3.4 kilometer lange klatringen opp til mål. Men også fordi UCI har justert reglene for øvelsen og åpnet for at rytterne kan bytte fra tempo- til landeveissykkel i bunn av bakken.
Dette åpner for at klatresterke ryttere kan melde seg på i kampen om medaljer. Chris Froome (Storbritannia), Tom Dumoulin (Nederland), Ilnur Zakarin (Russland), Rohan Dennis (Australia) og Bob Jungels (Luxembourg) er favoritter. Blant outsiderne finner vi Primož Roglič (Slovenia), Wilco Kelderman (Nederland) og Vasil Kiryienka (Hviterussland).
Firdobbelt tempoverdensmester Tony Martin (Tyskland) uttrykte etter lagtempoen søndag tydelig misnøye ved avslutningen som holder ni prosent i gjennomsnittlig stigning og maksprosent på 18. Tyskeren tviler på en femte VM-tittel og mener muligheten til sykkelbytte gir en klar fordel til de som klatrer godt.
Under et lagledermøte denne uken fikk arrangøren tilbakemelding på at omtrent 75 prosent av rytterne planlegger sykkelbytte. I den norske leieren er man delt i synet på nødvendigheten om sykkelbytte. Edvald Boasson Hagen skal bruke en hybrid og sykler hele tempoen på samme sykkel. Andreas Vangstad gjør imidlertid som de fleste andre, bytter.
– Jeg må kanskje roe ned tempoet i forkant, slik at jeg er «fresh» til sykkelbyttet. Jeg får se hvordan skiskytterne gjør det, det blir jo litt slik som når de roer seg ned til skyting, sa Vangstad til procycling.no tirsdag.
Team Skys norske sportsdirektør Gabriel Rasch tror Froome gjør som Boasson Hagen og holder seg til samme sykkel.
– Det er et litt ugunstig sted å bytte sykkel, synes jeg. Dessuten har han en temposykkel som er veldig lett. Jeg tviler på at han bytter, sa Rasch til procycling.no etter lagtempoen søndag der Team Sky tok bronse.
– Jeg tror bytting blir sånn 50/50. Det kommer an på hvor lette temposykler de enkelte har, og hva de føler seg mest komfortabel på. De rene temporytterne som Tony Martin for eksempel, tror jeg ikke kommer til å bytte. Mens andre ryttere som er litt mer allsidige, bakkeryttere vil bytte.
Årets Giro d’Italia-vinner Dumoulin virker bestemt på å bruke to sykler under onsdagens tempo.
– Jeg tror flere tenker at de skal bytte, men har ikke avslørt det ennå, sa Dumoulin etter lagtemposeieren med Team Sunweb tidligere i uken.
– Det er liten fare for at jeg ikke kommer skikkelig på plass i pedalene, så den risikoen må tas med i betraktningen. Jeg gjorde et sykkelbytte i Baskerland rundt tidligere i år. Jeg tenkte ikke så mye over det da og stresset ikke så mye.
BYTTESONE: Den røde løperen er området hvor rytterne kan bytte sykkel. FOTO: Tim de Waele
Rød løper rullet ut
En spesialbestilt rød løper som er spikret fast til veien vil utgjøre underlaget der sykkelbyttene skal finne sted like utenfor nedre Fløibanestasjon.
Løperen skal minimere sjansene for velt på den brosteinsbelagte gaten som dessuten stiger slakt oppover. Teppet er 20 meter langt og alle sykkelbytter må utføres innenfor denne korte strekning. Der hvor teppet stopper, må også støttepersonell som bistår i byttet fjerne seg fra rytteren. Dyttes en rytter oppover utenfor teppet, risikerer han diskvalifikasjon. Kommissærer fra UCI skal observere at alle bytter foregår forskriftsmessig.
Sykkelbytter er langt i fra risikofritt og noe rytterne sjeldent gjør på tempo. Roter man til vekslingen, tikker sekundene fort og pulsen flyver til vers. Utenfor noen av hotellene i Bergen har man derfor sett ryttere øve på bytter, for å friske opp teknikken mest forbundet med sykkelkross. Et dårlig bytte kan potensielt være tungen på vektskålen i det som blir en uhyre interessant kamp om medaljene onsdag ettermiddag.
Kan spare 20 sekunder
Fordelen av en lettere sykkel i den 3.4 km lange bakken virker imidlertid å overskygge risikoen som kommer med et sykkelbytte. Hvert lag tillates to mekanikere i vekslingssonen til å hjelpe rytteren bytte sykkel. Vanligvis vil dette ta rundt 8-10 sekunder, gitt at det ikke oppstår komplikasjoner. Lag som har rekognosert bakken estimerer at de kan tjene 20 sekunder med en lettere landeveissykkel kontra en konvensjonell temposykkel.
– Det er særlig i siste del av bakken at man kan tjene eller tape mye tid. Men bakken må også sees i sammenheng med resten av løypa. Veiene nedi byen bestemmer også hvordan man skal sykle opp. Man skal ikke bli for fokusert på den siste biten. Det er tross alt 27 kilometer før det kommer, sa den belgiske sjefen Kevin De Wert.
BRATT OG SMALT: Veiene opp til Fløyen blir krevende å forsere. FOTO: Tim de Waele.
800 meter fra mål kommer løypens bratteste del: Gjennom Starefossvingen møter rytterne en vegg på 18 prosent. Men bakken er ikke bare bratt Den er også teknisk og tidvis svært smal. Rytterne følges derfor av motorsykkel på de siste kilometerne, ikke følgebil.
De elleve serpentinersvingene som kommer tett som hagl mellom nedre Fløibanestasjon ved Vetrlidsallmenningen og gamle Skansen Brannstasjon, er så krappe at de vanskelig kan forseres med en stiv temposykkel. Stedvis brostein og sannsynligheten for regn og våt veibane gjør dette til et svært kritisk parti.
Bike change practice part III @yveslampaert #Bergen2017 pic.twitter.com/fbAGjrcCZh
— Belgian Cycling Team (@BELCyclingTeam) 19. september 2017
