Da 31 år gamle Erik Zabel kunne se utover Champs-Élysees som vinner av den grønne poengtrøya for sjette gang på rad i 2001 virket det som en nær uslåelig rekord. Riktignok var det metoder involvert som gir rekorden den samme bismaken som Lance Armstrongs nå fjernede syv Tour de France-seirer fra samme tidsepoke.
Noe av det som kjennetegner spurterne er at det hører sjeldenheten til at noen klarer å holde en posisjon som den raskeste og beste over flere år. Fra dueller mellom Erik Zabel og Mario Cippolini, til Alessandro Petacchi og Robbie McEwen og til dagens spurtstjerner. Regjeringstiden deres i toppen av spurthierarkiet har vært svingende, og nettopp derfor har Zabels rekord virket så imponerende. Seks år på rad var han den mest stabile spurteren i Tour de France.
Frem til Peter Sagan, som etter fire Tour de France-deltakelser står med fire poengtrøyer. Et fysisk unikum, og en mann som har sørget for regelendringer for å gjøre det vanskeligere for ham å vinne. Til tross for kun fire etappeseirer har det blitt fire poengtrøyer. Til sammenligning har Mark Cavendish, André Greipel og Marcel Kittel 44 etappeseirer seg i mellom, men kun én poengtrøye (Cavendish i 2011).
Årsaken er Sagans enorme stabilitet. Evnen hans til å plukke poeng på etapper hvor de andre ikke er i nærheten. I fire år på rad har han vært totalt overlegen i poengkonkurransen. For selv om det i Tour de France, i motsetning til de to andre treukersrittene, har vært en konkurranse i all hovedsak preget av raske menn, er det en konkurranse som belønner stabilitet og allsidighet. Som da Thor Hushovd vant trøya i 2009, til tross for at Mark Cavendish vant seks etapper mot nordmannens ene.
Nettopp slike eksempler var også grunnen til at det foran fjorårets tour ble bestemt at etappeseirene på de flate etappene ville gi ekstra mye poeng. Uten at André Greipel, som var tilnærmet overlegen i de klassiske massespurtene, egentlig hadde en reell mulighet mot slovaken da han startet den virkelige poengsankingen i andre halvdel av rittet.
Nøkkeletapper
De viktigste etappene i poengkonkurransen er de som kan bli for tøffe for noen av spurterne, men hvor ryttere som Peter Sagan, Edvald Boasson Hagen og Michael Matthews henger med. Til årets Tour de France er det færre av disse etappene, mens det mer klassiske spurtpreget den første uka er tilbake.
Totalt er det ni etapper som klassifiseres som flate og som gir 50 poeng til vinneren. Til sammenligning gir etappene som rangeres som mellomharde 30 poeng til vinneren, mens de virkelige fjelletappene gir 20 poeng til rytteren som vinner etappen. Da er det også verdt å merke seg at poengene er fordelt mye jevnere ut på de mellomharde og harde etappene.
De ni «flate» etappene er etappe 1, 2, 3, 4, 6, 11, 14, 16 og den avsluttende 21. etappen i Paris.
Av de ni etappene er det spesielt to som skiller seg. Den andre etappen er på ingen måte en spurtetappe. Med en tredjekategori (1,9 km à 6,5 prosent) som når toppen 1500 meter før målgang er det allerede en etappe som vil skremme vekk typer som Marcel Kittel, André Greipel og Mark Cavendish. At de 700 siste meterne snitter på 5,7 prosent gjør det bare enda vanskeligere.
IKKE FOR SPURTERNE: Det vil være en større overraskelse om Greipel, Kittel & co henger med her enn da Thor Hushovd forsvarte den gule ledertrøya på Mûr-de-Bretagne i 2011. Foto: Skjerdump/ASO (letour.fr)
Hvem av utfordrerne til den grønne trøya har mulighet til å henge med? Sagan vil være der, og mest sannsynlig også Michael Matthews. En gyllen sjanse til å ta 50 poeng for de to allsidige rytterne, og en sjanse de må ta vare på.
For i motsetning til tidligere år er det ikke så mange av de mellomharde etappene. Den fjerde etappen avsluttes i slak motbakke, men ikke tøffere enn at de klassiske spurterne fremdeles vil være favoritter.
Den andre av de to flate etappene som kan ende i noe annet enn en ren massespurt er den 16. etappen. Rittet entrer Sveits og hovedstaden Bern, og etappen er den siste muligheten for spurterne før Paris. Godt ute i siste uke blir viktigheten av en etappeseier stadig viktigere, og det er nok utvilsomt en etappe som for eksempel Alexander Kristoff har blinket seg ut i forkant.
UFORUTSIGBART: Etappen til Bern avsluttes med et par spennende småbakker. Foto: Skjerdump/ASO (letour.fr)
Litt opp og ned går det hele dagen, men det er nok en gang avslutningen som er interessant. De siste fem kilometerne er tekniske, og inneholder to springbakker, hvor den første er krydret med litt brostein. Det er en etappe som er vanskelig å spå, og nettopp derfor kan den bli svært viktig i kampen om grønt. Som den siste spurtsjansen før Paris kan den også bli avgjørende.
Med tanke på at de fleste av flate etappene sannsynligvis vil ende i en massespurt, har også de klassiske spurterne en seriøs sjanse til å kunne hamle opp med de mer allsidige spurterne. Skulle en spurter klare å dominere de flate avslutningene vil det kunne bli en interessant duell.
Det er fire etapper som faller inn under den mellomharde kategorien. Av de fire er det i all hovedsak én etappe som kan ende i en spurt. Den 5. og 7. etappen ser begge i overkant ut selv for ryttere som Sagan og Matthews, og den 12. etappen opp til Mont Ventoux er nok også utenfor rekkevidden deres.
Da er det den 10. etappen en mulighet. Det til tross for feltet passerer rittets høyeste punkt, Souvenir Henri Desgrange, tidlig på etappen, da Port d’Envalira (2408 m.o.h.) passeres på grensen mellom Andorra og Frankrike.
GRENSEOVERGANG: Den tiende etappen er en etappe som kan gå i alle retninger. Bruddet har i hvert fall fått en utskytningsrampe på grensen mellom Andorra og Frankrike. Foto: Skjermdump/ASO (letour.fr).
Etter det er det imidlertid lettkjørt terreng frem til Côte de Saint-Ferréol, en tredjekategori som kun er syv kilometer fra mål. Med sine 1,8 kilometer à 6,6 prosent vil det åpenbart bli en utfordring å holde det samlet. Men for spurterne som sitter i posisjon kan det bli en mulighet til å ta poeng fra rivalene.
I tillegg vil den ene mellomspurten på hver etappe, som gir 20 poeng til førstemann, bli viktig. Da spesielt utover i rittet, men det er også verdt å merke seg at mellomspurten på den femte og den sjette etappen er lagt inn i en stigning.
Favorittene
Ikke overraskende er den største favoritten Peter Sagan. I fjorårets tour måtte slovaken lene seg mye på Orica-GreenEdge og Katusha for å holde det samlet på de noe tøffere etappene. Til årets utgave får den regjerende verdensmesteren mer støtte, i form av ryttere som Michael Valgren, Maciej Bodnar, Matteo Tosatto og Oscar Gatto.
Sagan er enkelt sagt en underholdende syklist å se på. Tinkoff-rytteren er bare 26 år, men har allerede herjet i sykkelsporten i en rekke år. Mye på grunn av hans uforutsigbare natur. Sagan beskrives sjeldent som et taktisk geni, men han er også i en vanskelig posisjon som én av verdens beste spurtere, i tillegg til at han er i verdenseliten i mer kupert terreng når han føler for det.
Én av hovedgrunnene til at Sagan har vunnet den grønne trøya de fire siste årene er måten han angriper sykkelritt på. Han har nærmest blitt en bruddkonge, og dermed klarer han seg selv om han ikke vinner massespurtene mot Greipel og Kittel.
En god start er også uhyre viktig, noe Sagan har fått hver gang. De som ligger 100 poeng bak etter tre etapper har også begrenset med vilje til å spurte om poeng på mellomspurten. Sagan har vært med i sidevind, hardere avslutninger, brostein, flate spurter og en mengde brudd. Fortsetter han med det i år vil han sannsynligvis ta enda et steg nærmere Erik Zabel.
Sagan er nok likevel avhengig av at ryttere som Marcel Kittel, André Greipel, Mark Cavendish og Alexander Kristoff «fordeler» etappeseirene seg mellom. Med flere flate avslutninger vil det være mulig å utfordre Sagan om man er dominant i spurtene, slik Greipel var i 2015 og Kittel i de to årene før det igjen.
Den nye utfordreren til Sagan er Michael Matthews. 25-åringen har hatt stor suksess i Giro d’Italia og Vuelta a España allerede, men sykkelverdenen har enda ikke fått sett det beste fra australieren i Tour de France. Orica-BikeExchange-rytteren måtte trekke seg dagen før starten i 2014 på grunn av en velt på trening, mens han i 2015 ble ett av ofrene for de mange veltene den første uka.
Matthews fullførte rittet, og kom seg etter hvert såpass at han fikk seg sikret seg to topp ti-plasseringer den siste uka.
Det som gjør 25-åringen til den kanskje største utfordreren for Sagan er allsidigheten hans. De to er jevngode i bakkene, med Matthews et hestehode foran om noe. Ryttere som Edvald Boasson Hagen og Greg Van Avermaet kan også tukte Sagan i kupert terreng, men de vil ikke få sjansen på de flate etappene som Matthews.
Der er også spørsmålet rundt australieren. Ingen betviler hans egenskaper i bakkene, men han har ikke vist noen særlig spurtform siden han ble tildelt etappeseieren på den andre etappen i Paris-Nice i vår. 25-åringen prioriterer som regel trening fremfor ritt, og viste ikke noen fryktinngytende form i Tour de Suisse.
TITT-TEI: Michael Matthews ligner veldig mye på Peter Sagan som rytter. Normalt sett er han veldig god til å trene seg i form. Har han klart det til årets Tour de France blir han en spennende mann. Foto: AFP PHOTO / KENZO TRIBOUILLARD
Da hadde Sagan full kontroll på Matthews, som må et steg opp i massespurtene om han skal ha en sjanse til å vinne poengtrøya. Det vil også bli i et felt som er på et nivå over hva Matthews har opplevd tidligere. 25-åringen har et sterkt lag rundt seg, men er avhengig av at det ikke blir nye gnisninger mellom ham og Simon Gerrans om han skal kunne ta den grønne trøya.
Hvem blir den store spurteren i Tour de France 2016? Siden gjennombruddet til Mark Cavendish i 2008 har én spurter dominert de flate etappene, med et mulig unntak i 2012 hvor det var noe mer delt. Briten har nok sett sine beste dager, og med et fokus på OL også, bør briten være fornøyd om han klarer å sikre seg én etappeseier.
Da er det nok heller ventet at den store spurtkampen blir mellom André Greipel og Marcel Kittel. Greipel var klart best i fraværet av syke Kittel i fjorårets tour, men i nytt lag har Kittel nok en gang blomstret. Det er imidlertid Greipel som har med seg det sterkeste laget til Frankrike. Både Kittel og Greipel er typiske spurtere som presterer best med god støtte fra laget, og som gjerne kan forsvinne helt om støtten skulle utebli.
Duellen mellom de to tyskerne kommer til å bli meget interessant. Så langt i år har Kittel slått landsmannen i seks av syv spurter hvor begge har deltatt, men det var Greipel som gikk seirende ut av den siste da han vant det tyske mesterskapet forrige helg. Da var Kittel uten noen særlig støtte fra et lag, og nettopp derfor kan det bli vanskelig for 28-åringen i årets Tour de France, som også må sies å være den av spurterne som er klart dårligst i bakker.
RASK TRIO: Slik så pallen ut i Scheldeprijs i vår. I Tour de France blir det nye dueller mellom de raskeste i feltet. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Et annet moment oppe i det hele er at duellene deres vil bli veldig viktige for hvem som får kapteinsrollen i den flate VM-løypa i Qatar i høst. Klarer én av dem å ta en fire-fem etappeseirer vil de ha god mulighet til å gjøre kampen om poengtrøya spennende for første gang siden 2010.
I bakhånd har du ryttere som Bryan Coquard og Alexander Kristoff. Begge veldig gode spurtere. Mens den mer merriterte nordmannen er den som har størst press og mest realistiske forventninger om å kunne utfordre Greipel og Kittel på de flate etappene, er Coquard én av spurterne som går klart sterkest oppover. Han er også kjent for at han alltid spurter på mellomspurtene.
Coquard jakter imidlertid fremdeles sin første WorldTour-seier. 24-åringen har hatt en strålende sesong, men er fremdeles litt uprøvd i de virkelige massespurtene.
For Kristoff blir det nok vanskelig å slå Kittel og Greipel jevnlig. Nordmannen har evnene til å henge med på litt tøffere etapper også, som den 10. og den 16. etappen. Tidligere har Kristoff gått inn i Tour de France med tanken om den grønne poengtrøya som noe som kommer ved suksess. Skal han være med i kampen må han være med på mellomspurtene fra dag én. Med rot i opptrekket gjennom sesongen virker det også i år som om hovedmålet er etappeseier.
Stjernerangering:
***: Peter Sagan
**: Michael Matthews, André Greipel
*Marcel Kittel, Bryan Coquard, Alexander Kristoff
