COMPIÈGNE (procycling.no): I 1997 ble det et spurtoppgjør mellom åtte ryttere inne på velodromen i Roubaix. Frédéric Guesdon tok den hittil siste franske seieren i rittet foran de to belgierne Jo Planckaert og Johan Museeuw.
De neste 21 utgavene har alle endt med soloseier eller spurt fra en mindre gruppe enn i 1997. Dermed tyder alt på at Alexander Kristoff ikke kan sitte stille i en favorittgruppe og spare seg til spurten om han ønsker å ta sin første seier i Paris-Roubaix.
– Jeg vet jo også at det sannsynligvis ikke er en stor gruppe inn til mål. Det er fort på det strekket her (Carrefour de l’Arbre) at det avgjøres, at det går fem-seks mann av gårde. Jeg husker Degenkolb klarte å komme seg opp igjen etterpå et år, faktisk på asfalten helt mot slutten der, tror jeg. Det er ikke helt kjørt selv om du ikke er med de første her, men du bør være med de beste over her hvis du skal ha en sjanse.
Hør procycling.nos podkast før Paris-Roubaix i avspilleren under!
Degenkolb viste vei i 2015
Året Kristoff tenker på er 2015. Da var det en favorittgruppe på drøyt 20 ryttere som kom så godt som samlet over Carrefour de l’Arbre og den neste brosteinssektoren, Gruson.
Inn mot det siste virkelige brosteinspartiet, Willems à Hem, angrep Yves Lampaert og Greg Van Avermaet. Da Degenkolb forstod at det var et avgjørende angrep støtet han sammen med lagkameraten Bert De Backer og på Willems à Hem klarte Degenkolb å tette luken selv.
ANNONSE: Paris-Roubaix ser du hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Kristoff satt den gang også i den samme favorittgruppa og vant til spurten om tiendeplassen fra den. På de siste kilometerne hadde da ytterligere fire ryttere kommet seg opp til Van Avermaets gruppe, som gjorde at vi fikk den største spurten på velodromen siden 1997 med syv ryttere samlet inn. I spurten tok nevnte Degenkolb en klar seier.
– Er du beredt til å ofre en spurtsjanse for å angripe selv på slutten?
– Skal jeg ha sjanse, må jeg jo være med de som er først.
– Jeg må i hvert fall henge med de sterkeste. Det eller å komme i forkant, men det tror jeg blir vanskelig. Det bør jo være lettere å henge med på flat brostein, men jeg har jo ikke kjørt så bra her tidligere, minner han om.
Som ryttere har Degenkolb og Kristoff mange likheter, og i det nevnte rittet hadde de til felles at trolig ingen (utenom dem selv) ønsket å ha dem med seg inn på velodromen.
INGEN MASSESPURTER: Paris-Roubaix er kanskje flatt, men selektivt er det. Her er en oversikt over antall ryttere i vinnergruppa i Paris-Roubaix fra 1989 til 2018. Merk at det i 2015 var syv ryttere som kom inn på velodromen sammen, men Yves Lampaert jobbet for Zdenek Stybar og trillet inn syv sekunder bak vinner John Degenkolb.
Tror på et åpent ritt
Noe som er en gjenganger før årets Paris-Roubaix er at det ser ut til å kunne bli et meget åpent ritt.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
– Er det en klar favoritt i morgen?
– Nei. Derfor tror jeg det blir én av de mest åpne utgavene av Paris-Roubaix de siste årene. Det er ingen som har dominert denne vårsesongen, som Niki Terpstra i fjor og Greg Van Avermaet for to år siden, sier Matteo Trentin.
– Kapteinene for de forskjellige lagene er favorittene, men når det er så mange kan du ikke kalle dem en favoritt lengre. De er omtrent på det samme nivået, så det er vanskelig å si hvem som er mannen å slå. Sagan ser bra ut, Van Aert ser bra ut. Greg ser bra ut, jeg synes jeg ser bra ut. Jeg kan holde på i lang tid, lista er for lang, sier Oliver Naesen.
Les også vårt favorittips: Sjeldent har det vært mer åpent blant favorittene
– Du så det i Flandern at Sagan var ikke helt på det samme nivået som tidligere. Alt er jevnere, mener Nils Politt.
– Det er muligens flere som er på det samme høye nivået. Før var det Boonen og Cancellara som var på et høyere nivå, og de vant jo også tre ganger hver så vidt jeg husker (Boonen tok faktisk fire seirer, journ.anm). Nå er det litt mer åpent og litt flere som kan vinne, sier Kristoff.
– Jeg føler generelt hele feltet er mer profesjonelle enn tidligere, så jeg tror det er et generelt høyere nivå, sier nordmannen videre.
Trentin: – Kristoffs spurter de to siste helgene blant de beste de siste to årene
Med rapporter om vind fra nordøst kan det også bli vanskeligere å komme av gårde mot slutten og holde unna for en gruppe bak.
Men spørsmålet er om nivået og vinden også kan gjøre at vi får en større gruppe samlet inn mot mål. De siste 30 årene er altså Guesdons seier i 1997 i en spurt mellom åtte ryttere den største gruppa som har kjempet om seier på velodromen.
– Er det mulig med en spurt om seieren mellom ti-femten ryttere?
– Jeg tror det er mulig. Også på grunn av motvinden. Du så i Gent-Wevelgem at det var en veldig sterk gruppe i front, men motvinden jobbet mot oss. Er det noen lag som har flere ryttere i gruppa mot slutten kan de organisere seg og kjøre det inn, sier Trentin.
– Hvordan ser på du en mulig duell mot Kristoff der?
– Når vi snakker om spurting tror jeg Kristoff de to siste ukene har levert de to beste spurtene de siste to årene.
– Han vant overlegent i Gent-Wevelgem og han var også klart best i spurten i Flandern. Det er ingen som ønsker å ha han med seg inn på velodromen.
– Siden jeg ble tre i Flandern, må jeg nesten ha seier som mål
Naesen: – Ti er for mange
Oliver Naesen er mer tvilsom til at det blir mange ryttere som kommer samlet inn på velodromen.
– Det er vanskelig (med ti ryttere). Jeg tror det er for mange. Hvis det er tre ryttere kjører alle fordi de har en garantert plass på podiet. Er det fire-fem ryttere kan det også gå, men når det er ti ryttere er det for mange. Det vil alltid være to-tre ryttere som ikke går rundt, og da tror jeg ikke det er noe vi får se, sier Naesen.
I lignende retning tenker også Politt, som tror vi får en relativt stor gruppe samlet inn på Carrefour de l’Arbre og at en gruppe på 20 ryttere vil holde sammen, men at tre-fire ryttere da vil stikke av mot slutten.
I NÆRHETEN TIDLIGERE: Alexander Kristoff spurtet best i restene av feltet i 2015, men da var det en tiendeplass man kjempet om, halvminuttet bak John Degenkolb. Foto: Tim de Waele/Corbis via Getty Images
Flere spurter de siste årene
Det som er positivt for Kristoffs sjanser er at hyppigheten av ritt som har endt i diverse former for gruppespurter har økt de siste årene. Etter Guesdons seier i 1997 og frem til og med 2012 endte elleve av de 15 utgavene med soloseier.
Av de siste seks utgavene har derimot fem endt i spurt og kun Niki Terpstra har klart å komme solo til mål, i 2014.
Men det er samtidig stor forskjell på en spurt med 15 ryttere og fem ryttere. Det sistnevnte og mest realistiske alternativet krever at du enten kommer deg av gårde underveis eller at du rett og slett er blant de aller sterkeste og klarer å henge med når seleksjonen blant favorittene skjer.
Kristoff kom inn i klassikersesongen under radaren, men etter å ha vunnet Gent-Wevelgem og blitt nummer tre i Flandern rundt gir han for alvor utslag på radaren igjen. I begge de nevnte rittene prøvde han seg på brudd underveis, suksessfullt i Gent-Wevelgem og uten å komme av gårde i Flandern rundt.
– Ser jeg en mulighet til å komme meg lett av gårde, så vil jeg prøve. Når jeg er såpass på radaren som jeg er nå, må det nok skje på ren kraft. Da tror jeg at jeg har nok med å henge meg på noen andre. Jeg tror ikke jeg er sterk nok til å kjøre av gårde selv. Hvis jeg kan slenge meg hjulet til Van Avermaet/Vanmarcke, den type ryttere – som har skikkelig bra power, så er det kanskje mulig å komme seg av gårde fordi folk detter av, sier Kristoff.
ANNONSE: Følg sesongen hos Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
