(procycling.no): Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.
Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.
I den tredje episoden har vi besøk av Gino Van Oudenhove og ser tilbake på det som skjedde i juli 1989: Historiens jevneste Tour de France.
Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.
Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no.
Tour de France 1989
En … To … Tre … Fire … Fem …. Seks … Syv … Åtte …
Så brutal kan idrettens verden være. Åtte små sekunder.
Etter 3250 kilometer på veien. Etter 87 timer og 38 minutter med melkesyre, blodslit, adrenalin og smerte fordelt. Etter tre uker med intens kamp, så taper du Tour de France med åtte sekunder.
Det var opplevelsen Laurent Fignon satt igjen med etter Tour de France i 1989. Greg LeMond fikk oppleve det motsatte: Euforien da han sto igjen som vinner av historiens jevneste Tour de France.
Gino Van Oudenhove er sportsdirektør for blant annet Edvald Boasson Hagen i Team NTT. Belgieren har vært en profil i sykkelnorge i en årrekke og var lagsjef i Joker Fuel of Norway-systemet i et tiår før han tok steget som sportsdirektør opp til sykkelsportens øverste hylle.
Artikkelen fortsetter under bildet!
SPORTSDIREKTØR: Gino Van Oudenhove er sportsdirektør for Rasmus Fossum Tiller og Edvald Boasson Hagen i Team NTT. Foto: Simon Zetlitz Nessler/procycling.no
Men i 1989 var Van Oudehnhove intet stort sykkelnavn. Han var en av mange sykkelfanatikere i det sykkelgale Belgia, og glemmer aldri hvordan det var å selv følge med på historiens jevneste Tour de France.
– Når man ser på den startlisten der. Jeg får fortsatt frysninger når jeg ser på alle de lagene. På det tidspunktet var jeg 17 år og hadde begynt å følge mer med, sier sykkelkjenneren som da selv begynte å sykle mer og mer. Det er fortsatt 1989-utgaven han husker aller best.
Thrilleren mellom LeMond og Fignon startet allerede på prologen i Luxembourg. Men det var ikke nødvendigvis de to som var de største favorittene.
20 minutter fra å miste livet
LeMond var det egentlig få som trodde på. Grunnen var oppladningen til Tour de France 1989.
I 1986 tok amerikaneren sin aller først Grand Tour-seier da han slo lagkamerat Bernard Hinault i Tour de France. Planen var å forsvare tittelen året etter. Det fikk han aldri sjansen til.
Etter en liten skade tidlig i 1987 drar LeMond hjem til California. Syklisten liker å jakte og drar ut for å jakte kalkun sammen med sin onkel og svoger. De tre kommer fra hverandre.
Svogeren hører det rasle i en busk. Snur seg og fyrer av et hagleskudd. Omtrent 60 små kuler treffer LeMond i ryggen og på høyre side av kroppen.
Det er kritisk. Livstruende. Han mister nesten 65 prosent av blodet i kroppen.
Men Greg LeMond har englevakt.
Artikkelen fortsetter under bildet!
SKUTT MED HAGLE: Greg LeMond overlevde hagleulykken. I dag er han fortsatt en stor stemme i sykkelsporten. Her avbildet under Tour Down Under. FOTO: Tim de Waele/Getty Images
Et politihelikopter er tilfeldigvis i luften like ved ulykkesstedet og frakter LeMond de 15 minuttene til sykehuset og rett til akuttkirurgi.
I ettertid får LeMond høre fra legen at han var 20 minutter fra å omkomme på grunn av blodtapet.
Livet reddes. Men trøbbelet er ikke over. Han får etter hvert trøbbel med fordøyelsen som en følge av hagleskuddene, og må gjennom en ny operasjon. LeMond frykter dog at laget han sykler for vil la ham gå dersom det kommer fram at hagleulykken sørget for enda en operasjon.
Han ber legen fjerne blindtarmen hans også. Og forteller laget at det var årsaken til operasjonen.
LeMond sykler nesten ikke et eneste ritt i 1987 og 1988. Han har fortsatt 35 små haglekuler i kroppen. Tre av dem i hjerteposen og fem i leveren.
Toppnivået han viste i karrierens første år er glemt. Nå er det bare tvil og usikkerhet igjen. Starten på 1989 går noe bedre, men det minner ikke om den gamle LeMond.
Laurent Fignon har en fantastisk sesong før Tour de France 1989. Tour de France-vinneren fra 1983 og 1984 vinner både Milano-Sanremo og Giro d’Italia på vårparten.
Hvor er mannen i gult?
Fignon trekkes fram som den store favoritten sammen med den regjerende mester. Pedro Delgado var knusende overlegen i Tour de France et år tidligere. Spanjolen vant med over syv minutter i sammendraget og gikk videre til å vinne Vuelta a España på vårparten i 1989 (da var den spanske Grand Tour ferdig allerede i midten av mai).
Kapteinen til Reynolds-Banesto var dog langt fra å være noen populær mann i vertsnasjonen til verdens største sykkelritt.
På den 17. etappen av Tour de France året leverte han en positiv dopingtest. Stoffet han til slutt ble tatt for var en nyremedisin som også ble brukt for å skjule bruk av anabole steroider. Den sto ikke på lista over ulovlige stoffer hos UCI. Delgado fikk fortsette.
Artikkelen fortsetter under bildet!
STARTEN GLAPP: Pedro Delgado kom for sent til start under touren i 1989. Foto: De Eric HOUDAS – Trabajo propio, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=7518364
Var det dårlig karma som traff ham på prologen i Luxembourg? Akkurat hva som skjedde vet man fortsatt ikke. Men noe skjedde i hvert fall, som sørget for en meget ugunstig start for mannen med startnummer en, som startet i gul trøye.
– Det glemmer jeg aldri. Det var veldig spesielt. Når det er prolog, så er sistemann som starter han som vant året før. I dette tilfellet var det Delgado. Så starter prologen og de kommer til sistemann. Og hva skjer? Han dukker ikke opp, forteller Van Oudenhove om hendelsen.
Klokka tikker og tikker og tikker og tikker. Det går 10 sekunder. Det går 20 sekunder. Det går 30 sekunder. Det går ett minutt. Det går to minutter.
To minutter og 40 sekunder etter at klokka starter er Pedro Delgado klar på startrampen.
– Det ødela touren til Delgado. Det er forskjellige historier om hvorfor han var for sein. Noen sier han hadde vondt i magen, satt på do og glemte tiden. Det er mange konspirasjoner om at folk sørget for at han kom for sent. Delgado var ikke godt likt i Frankrike, forklarer den belgiske sportsdirektøren.
I mål er Delgado 2:54 bak etappevinneren, men hakket viktigere: et hav bak de andre favorittene.
2:48 taper han til Fignon som tar andreplass på etappen. LeMond åpner bra og er under sekundet etter den franske favoritten.
To dager etter er det lagtempo. Det blir en ny katastrofe for Delgado. Reynolds-Banesto-laget ender helt sist, 4:32 bak Super U-laget til Fignon.
Det antatt mye svakere ADR-Agrigel-Bottecchia-laget som LeMond er en del av klarer seg bedre og er 51 sekunder bak de beste.
Etter tre dager er Delgado over syv minutter bak i sammendraget. Seieren kan han glemme.
Artikkelen fortsetter under bildet!
FAVORITTEN: Laurent Fignon kom rett fra seier i Giro d’Italia til touren. Foto: Massimo Nicolodi – FONDRIEST FIGNON 33bUploaded by Badzil, CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=15121859
Fignon tviler
På femte dag er det ny tempo. Men denne gangen er den individuell. LeMond, Delgado og Fignon er de beste. I den rekkefølgen.
Greg LeMond er tilbake. Det er hans første store triumf på tre år. Luken mellom ham og Fignon virker å være nærmest symbolsk. Det er bare fem små sekunder. Så små marginer blir det jo aldri til slutt i en Grand Tour.
I Pyreneene planlegger Fignon å knekke amerikaneren som nå plutselig har blitt den hardeste nøtten.
Det er på den andre skikkelige dagen det begynner å bli vei i vellinga. Det er dog ikke verdens bredeste vei.
Tolv små sekunder klarer Fignon å ta på den tiende etappen med målgang ved skistedet Superbagnères. Den gule trøya flyttes til de franske skuldrene til den bebrillede Fignon.
Det er syv sekunder ned til LeMond.
Fignon vil ha mer enn det. Men han sliter. Forsøkene i Pyreneene blir ikke så effektive som franskmannen forventet.
Inn til Marseille, på den flate 13. etappen, kommer et uventet angrep. Fignon går løs med en annen franskmann i sidevinden. De jobber seg til en ledelse på et minutt. Men det holder ikke.
– Tour de France kan vinnes alle steder, så hvorfor ikke på en flat etappe? spurte Fignon etterpå. Men angrepet lukter av desperasjon.
– Etter etappen i Marseille der Fignon har gjort ganske mye. Hvorfor vil han ta tid? Fordi det er bakketempo dagen etter og så til Alpene. Hvorfor vil han ta tid? Fordi han har begynt å tvile etter Pyreneene. Plutselig må han gripe enda flere sjanser. De prøver og prøver, men tar ikke tid, forklarer Van Oudenhouve.
«LeMond er på stålet, LeMond er på stålet»
Bakketempoen går som Fignon frykter. 39 over to store fjell ender i LeMonds favør.
Amerikaneren er hele 47 sekunder foran franskmannen i gult, som må se trøya vandre bort igjen.
40 sekunder skiller nå den amerikanske ørnen, som virker å være kvitt plagene fra fuglejaktulykken, og den franske kamphanen.
Etter hviledagen svever LeMond høyt enda en gang. I alpene holder favorittene seg samlet over siste stigning, men så stuper amerikaneren utfor. Der var han langt bedre enn Fignon.
13 nye sekunder legges til. Det begynner å bli en fin buffer nå for California-rytteren.
Artikkelen fortsetter under bildet!
DET NEDERLANDSKE FJELLET: Alpe d’Huez har ofte vært avgjørende i å kåre Tour-vinneren. Foto: Tim de Waele (©TDWSport.com)
Dagen etter venter fjellet som flere ganger har kronet vinneren av Tour de France: Alpe d’Huez.
Inn i den første av de 21 serpentiner-svingene som skaper det mytiske fjellet så angriper Fignon. Den gule trøya ligger limt på hjul. Han prøver igjen og igjen og igjen. Men Fignon klarer ikke å kvitte seg med det amerikanske frimerket.
I følgebilen til Super U sitter Cyrille Guimard. Han var sjef for LeMond da amerikaneren vant sin første Tour. Få kjenner ham bedre. Bilen kjører opp til Fignon.
«LeMond er på stålet, LeMond er på stålet» er beskjeden Fignon får høre fra sin sjef.
Fire kilometer fra målstreken klinker Fignon til med ny giv. LeMond knekker og taper 1:19 på siste del av klatringen.
Nå begynner det å likne noe for Fignon. På den påfølgende fjelletappen går han alene i front og vinner både etappe og 24 nye sekunder på LeMond.
Etappe 19 blir av det spesielle slaget. LeMond, Fignon og Delgado får med seg to andre sammenlagtkanoner og angriper tidlig på etappen. De følger hverandre helt til mål der LeMond tar spurten foran Fignon. Ingen endring i tid.
En lett transportetappe for spurterne følger uten dramatikk.
Det er én etappe igjen. 24,5 kilometer med tempo i hjertet av Paris. 50 sekunder skiller Laurent Fignon og Greg LeMond.
Artikkelen fortsetter under bildet!
MODERNE: Greg LeMond trodde på innovasjon Foto: By Benjamin Werner – https://www.flickr.com/photos/bw94/2927911618/ via WP Commons [I cropped the original WP Commons photo], CC BY 2.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=26523950
Innovasjon mot tradisjon
50 sekunder på 24,5 kilometer med tempo. Dette er bare en formalitet. Fignon skal ikke rote bort dette. Med sin tredje Tour de France-tittel vil han gå inn i historiebøkene som den sjette syklisten (per 1989, journ. anm) med minst tre triumfer i Tour de France.
Men Greg LeMond lukter noe stort. Sykkelsporten er gammeldags. Amerikaneren tenker nytt.
I triatlon har man begynt å bruke egne bøyler montert på sykkelen for å gi en mer aerodynamisk sittestilling. En egen aerodynamisk tempohjelm og egne tempobriller har han på seg i den siste kampen mot klokka. Med tyngre utveksling er han forberedt på løypa som er slak utfor gjennom store deler av meterne inn til målgang i Paris.
Alle forberedelser er gjort og LeMond stoler 100 prosent på at det han har gjort funker.
LeMond triller ned startrampen som nest siste startende. Gjennom de neste 24,5 kilometerne får han ingen sekundering. Ingen informasjon. Det ville han ikke.
Et par minutter senere triller Fignon ned startrampen. Selv om minuttviseren har flyttet seg med klokka, så er det som å reise tilbake i tid.
Intet tempostyre. Hornbrillene Fignon pleier å sykle med er ikke byttet ut med en mer aerodynamisk variant. Håret flagrer i vinden i en hestehale.
De 50 sekundene begynner å renne bort i sanden. Og til forskjell fra LeMond så har Fignon bedt om sekundering. Den ene negative beskjeden etter den andre. Han taper sekunder kilometer på kilometer.
VANT IKKE IGJEN: Fignon måtte nøye seg med sine to Tour-triumfer. Foto: Eric HOUDAS – Own work, CC BY-SA 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=7545863
Den franske sykkeltradisjonen møter den amerikanske innovasjonen. Det blir en regelrett knockout.
LeMond holder vanvittige 54,55 kilometer i timen som snitthastighet. Han slår rekorden for Tour de France-historiens raskeste temporitt. Men holder det til å ta sammendraget?
Fignon runder ved triumfbuen. Han har 40 sekunder på seg før han må krysse målstreken. Hvis ikke så ryker trøya.
En 28-åring fra USA går hvileløst rundt i målområdet og venter.
200 meter igjen. Fignon har ti sekunder på seg.
Det blir for langt. Åtte sekunder for langt.
En gulkledd franskmann med hestehale faller ned på brosteinen på Champs-Elysees.
29 måneder etter jaktulykken som nesten avsluttet livet hans, løper en ekstatisk Greg LeMond bort til kona Kathy og feirer den andre Tour de France-seieren.
Laurent Fignon er aldri i nærheten av å vinne en Grand Tour igjen.
Året etter vinner Greg LeMond på nytt og blir den sjette i sykkelhistorien med tre eller flere triumfer i verdens største sykkelritt.
