Podkast🎙️: Edvalds revansje

(procycling.no):Tidenes Tour de France er en artikkelserie i samarbeid med podkasten med samme navn.

Gjennom sommeren dykker vi ned i de beste og mest dramatiske utgavene i den moderne Tour de France-historien.

Den femte episoden består av andre del av vår prat med selveste Edvald Boasson Hagen. Vi ser tilbake på den norske magien i Tour de France 2011: Historiens beste norske Tour de France.

Sjekk ut Tidenes Tour de France der du hører podkast for å få stagget sykkelabstinensene gjennom sommeren.

Podkasten finner du blant annet her i Apple Podcasts og her i Spotify. Sjekk også ut seriens hjemmeside på Tidenespod.no.

Tour de France 2011 – del 2

Etappeseier til Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd i gul trøye dag på dag på dag. Åtte etapper ut i Tour de France 2011 er det er allerede en eventyrlig norsk utgave.

Men ingenting varer evig. Med et siste vift med tryllestaven på den åttende etappen klarer Thor Hushovd å kjempe seg til å beholde den gule trøya etter den tøffe avslutningen til Super Besse.

På den niende etappen går et brudd av gårde. Det blir en spesiell etappe av mange grunner.

En enorm velt går i feltet mot slutten av etappen. Her kunne touren vært over for Hushovd. Men på nærmest mirakuløst vis unngår han skader. Det gjør ikke Alexander Vinokourov. Astana-kapteinen bæres opp av grøften og rett inn i sykebilen.

Så brutal er velten at rittet nøytraliseres. Gull verdt for utbryterne.

Utbryterne er inne på de siste milene. Luka bakover er stor, men en uforutsett faktor griper inn. En bil fra fransk TV.

Forbikjøringen skjer i det bilen nesten kjører inn i et tre. På refleks vrenger sjåføren av den sorte Citroën-bilen rattet mot høyre. Rett inn i Juan Antonio Flecha. Team Sky-rytteren deiser i asfalten.

Så heldig er ikke Johnny Hoogerland.

Den nederlandske Vacansoleil-rytteren slår kolbøtte og stuper inn i gjerdet på høyre side av veien. Gjerdet er av piggtråd.

Etappen går til Luis Leon Sanchez. Thomas Voeckler tar den gule trøya fra Hushovds skuldre. Men det er Hoogerland som står i fokus.

16 minutter etter Sanchez krøker han seg over målstreken. I løpet av etappen har han sikret seg klatretrøya. Hoogerland er kraftig preget av møtet med piggtråden. Shortsen er revet opp. Blodet renner fra de mange dype kuttene over hele kroppen. 

Men han kommer seg opp på podiet og mottar den prikkete klatretrøya mens tårene triller.

Samme dag blir alle kuttens sydd sammen med totalt 33 sting. Zwolle-syklisten klarer, utrolig nok, å fullføre Tour de France 2011. Tre år senere får han økonomisk oppreisning fra forsikringsselskapet til France 2. Advokaten til Hoogerland ba om 400 000 euro. Hvor mye som ble utbetalt er ikke kjent.

Mirakelet i Lourdes

11. februar i 1858 går en 14 år gammel jente med navn Bernadette Soubirous rundt like ved Massabielle-grotten i Lourdes og samler ved. Hennes søster og en venninne er også med på vedsankningen.

De to andre jentene spretter over en liten bekk som renner ut av grotten, men Bernadette holder litt igjen. Hun vil ikke at strømpene hun har på seg skal bli våte. I det hun bøyer seg ned og tar av skoene og sokkene hører hun lyden av vind som suser forbi.

Ingen trær, eller busker beveger seg. Gresset ligger rolig som om det var vindstille. Kun én liten villrose, i en liten nisje i grotten, beveger på seg. Ut fra nisjen kom så et blendende lys og en hvit skikkelse.

Slik beskrev i hvert fall Bernadette selv det som skjedde. 17 ganger til skal skikkelsen, som de troende i Lourdes mente var Jomfru Maria, ha åpenbart seg for Bernadette.

Siden har Lourdes blitt et viktig pilgrimsmål i den katolske kirken. Mer enn fem millioner pilegrimer og turister er innom byen hvert år.

En rekke uforklarlige helbredelser og mirakler skal ha skjedd i grotten og i byen.

Den 15. juli i 2011 var en nordmann hovedkarakteren da enda et mirakel fant sted i den lille byen omkranset av de mektige Pyreneene.

Drøyt ni mil ut på den 13. etappen sitter både Edvald Boasson Hagen og Thor Hushovd i bruddet. Men det skal snart sprekke opp.

Col d’Aubisque er en gammel slugger av en Tour de France-stigning. Fausto Coppi, Eddy Merckx, Federico Bahamontes, Miguel Indurain og Stephen Roche er bare noen av sykkelstorhetene som har vært først til toppen av den 16,4 kilometer lange stigningen.

Syv prosent i snitt er den også. Det skal være for meget for både Boasson Hagen og Hushovd.

Men sistnevnte har lyst til å gi det et forsøk. Ni kilometer fra toppen skjer det som ingen hadde ventet: Hushovd angriper.

Tyngdekraften jobber mot Oksen fra Grimstad. Han får ikke beholde ledelsen lenge.

Franske Jérémy Roy er i brudd for andre dag på rad og har virkelig funnet klatreformen. På etappe 12 er han først over Col du Tourmalet. FDJ-rytteren klatrer lett fra Hushovd og er først også over Col d’Aubisque.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Kontrollert galskap

Klokka tikker.

David Moncoutié (Cofidis) har sånn halvveis los på sin landmann. 53 sekunder etter Roy er ogå Mouncoutié på 1709 meters høyde og krysser klatrepunktet.

Klokka fortsetter å tikke.

Først to minutter og tre sekunder etter Roy sliter verdensmesteren seg over samme bakketopp. For de aller fleste syklister, så har toget gått forlengst.

Det er riktig nok over fire mil igjen til målstreken i Lourdes. Men godt over halvparten av kilometerne er i utforbakke.

Men Hushovd gir seg ikke. Nå kommer terrenget han mestrer.

– Du ser forskjell på folk i feltet. Thor var absolutt veldig rask. Kalkulert gæren. Han veltet jo aldri, sier Edvald Boasson Hagen når han vurderer utforevnene til Hushovd.

Kalkulært gæren er nok nettopp det Hushovd er de neste kilometerne. 112 kilometer er toppfarten til Grimstadværingen på vei ned fra Col d’Aubisque.

Det monner ikke bare. Det drar også. Så til de grader.

I en sving går det nesten galt, men bremsene holder. Hushovd vifter med armen. Rister det av seg og kaster seg videre i utforkjøringen.

Med to mil igjen er avstanden til Roy kun 1:05. Fem kilometer senere er det omlag 30 sekunder. Ti kilometer gjenstår til Lourdes.

En gratispassasjer henger som en klegg på Hushovd. Moncoutié blir neppe populær om han kjører inn en annen franskmann og lar Hushovd vinne.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Graver han for dypt nå, så er Hushovd sårbar for franske hogg. En slag bakke materialiserer seg foran Roy, Moncoutié og Hushovd med tre kilometer igjen. Perfekt for Thor.

Verdensmesteren legger seg bak Moncoutié, som tamt tråkker under banneret som viser tre kilometer igjen.

Ned i bukken. Oksen stikker.

Moncoutié har ingenting å svare med. På et blunk har Roy fått selskap.

Etter noen hviletråkk på FDJ-rytterens bakhjul smeller det igjen. Klasseforskjell.

Hushovd er alene når det er to kilometer igjen. En to kilometer lang hyllest av den norske verdensmesteren som nettopp har stått for et mirakel i Lourdes som ingen kan så tvil ved.

Et taktisk perfekt sykkelritt i kamp mot høydemeterne.

Thor Hushovds aller mest majestetiske seier i Tour de France.

Men ikke hans siste.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Den norske duellen i Gap

Ti ryttere slipper løs på den 16. etappen fra Saint-Paul-Trois-Châteaux til Gap. 2. kategorien Col de Manse utgjør det kritiske punktet i finalen.

Bruddet er der først. Både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen er med nok en gang. Men Hushovd har en fordel: Lagkameraten Ryder Hesjedal.

Canadieren klinker til opp Col de Manse, men følges av Boasson Hagen. Ved toppen er det kun 13 sekunder mellom de to, mens Hushovd ligger limt på hjulet til sin landsmann.

Nok en gang er utforkjøringen. Boasson Hagen tetter luka. Plutselig er det to mot en.

Den norske sykkelkongen mot sykkelprinsen fra Rudsbygd.

Boasson Hagen kikker seg over skuldra to ganger på kort tid inne på oppløpet. Så ser han framover igjen. Hushovd klinker til.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Rutinen vinner.

– Jeg trodde det skulle bli mer støting fra Hesjedal. Men han støter egentlig aldri og kjører mer et opptrekk. Jeg har egentlig alle forutsetninger for å kjøre en bra spurt, men ingen vil åpne og vi venter både jeg og Thor på at noen skal åpne. Av en eller annen grunn så er jeg litt uoppmerksom og kikker ut i lufta. Jeg får ikke med meg når Thor åpner og vips så er vi over mållinja, forteller mannen som da syklet for Team Sky.

Hele Norge jubler for verdensmesterens andre etappeseier på bare noen dager. Men Edvald Boasson Hagen jubler ikke.

– Jeg følte jeg hadde gjort feilen. Jeg var uoppmerksom og ventet så lenge. Normalt sett går jeg alltid for tidlig, og det var 150 meter igjen. Jeg var tett på og like. Jeg skjønner ikke hva jeg drev med der. Det tenker jeg fortsatt på. Men jeg ble i hvert fall ganske irritert på meg selv. Det var jo ikke noen andre å være irritert på. Jeg lå inne på den ene siden så det var kun på venstresiden han kunne komme. Men så ser jeg ut mot høyre og han har jo ikke mulighet til å komme der. Jeg vet ikke hva jeg tenkte der. Det var en glipp som kostet meg. Det var surt.

Det sure nederlaget til tross. Det er en av historiens største norske sykkeldager.

Thor Hushovd tar sin siste etappeseier i det som blir hans siste Tour de France foran en av hans arvtakere.

At Ryder Hesjedal blir nummer tre gjør ikke dagen noe mindre norsk. Besteforeldrene til canadieren var norske emigranter fra Beiarn i Nordland og Vaksdal i Nordhordland, der Hesjedal gård ligger.

Artikkelen fortsetter under bildet!

Edvalds revansje

Edvald Boasson Hagen hater å tape. Tapet blir ekstra tungt å bære når han selv føler han har tabbet seg ut. Tidligere i touren åpnet han spurten altfor tidlig på en etappe som passet ham godt. Dagen etter så vant han.

På 17. etappe slår han tilbake nok en gang dagne etter et nederlag.

– Det var ganske stor sannsynlighet for at det skulle gå inn et brudd. Rittet har satt seg i sammendraget og det var liksom der det ville bli et brudd med den løypeprofilen. Ingen spurtere er interessert og ingen sammenlagtryttere er interessert. Jeg er med på alt som går for jeg er ganske tent fra start. Ingen brudd går av gårde uten at jeg har prøvd å gå med. Men det tar evig lang tid, mimrer Boasson Hagen.

Han brenner fyrstikk etter fyrstikk.

– Det koster veldig mye. Det er ikke ofte det vises på TV hvor fort det går og hvor mye man støter og herjer for å komme i det bruddet. Noen ganger så må du slenge folk ut og ingen vil i brudd. Eller så er det en times kamp for å havne i det bruddet.

Men han kommer seg med i bruddet. Koste hva det koste vil.

Det er dog ingen enkel etappe å vinne. En haug med stigning underveis med en åtte kilometer lang 2. kategori med toppunkt kun åtte kilometer fra mål. Henger Boasson Hagen med opp hele Côte de Pramartino så er han fort den beste spurteren i gruppa.

Men det blir ingen spurt om seieren i målbyen Pinerolo.

Sylvain Chavanel angriper med noen kilometer igjen til toppen av stigningen, Boasson Hagen tetter luka med letthet.

Det oser innbitthet av syklingen til den vanligvis så sindige nordmannen. Denne skal han ha.

Chavanel distanseres før toppen. Utforkjøringen kjenner Boasson Hagen godt.

– Vi var på samling og hadde kjørt den utforkjøringa fordi den var så tricky. Den kunne jeg. Det var en fordel. Men jeg kjente også bakken opp. Jeg var jo åpenbart i god form, så jeg støtet og klarte å kjøre fra oppover. Men det var ingen som klarte å hente meg utfor heller. Det var en deilig følelse å komme ned der.

De siste kilometernes parademarsj glemmes aldri. Den andre norske seieren på to dager. Den fjerde i løpet av Tour de France 2011.

Det norske flagget har aldri vaiet stoltere i vinden i Frankrike.

Artikkelen fortsetter under bildet!

22. juli

To dager senere flagges det igjen. På halv stang.

22. juli 2011 mister 8 mennesker livet i regjeringskvartalet. 69 mennesker mister livet på Utøya.

Samtidig som tragedien utspiller seg hjemme i Norge tråkker Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen seg opp Alpe d’huez på tourens 19. etappe.

Boasson Hagen kommer først i mål av de to nordmennene, nesten 18 minutter etter at Pierre Rolland har vunnet etappen.

Han merker fort at noe er annerledes.

– Jeg visste ingenting før jeg krysset mållinja. TV 2 var veldig tilbakeholdne. «Hvis du vil si noe, så kan du det. Hvis ikke så behøver du ikke å si noe», sa de. Da skjønte ikke vi hva som hadde skjedd da vi krysset linja og ikke hadde sett nyheter eller hørt noen ting, forteller Boasson Hagen.

– Det var ingen som kom løpende. Det var veldig rar stemning. Da vi kom til hotellrommet var det veldig rart og uvirkelig å være der og lese om alt som hadde skjedd.

Både Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen fortsetter.

– Jeg vil fortsette å kjøre – for det norske folk, sier Hushovd.

Begge nordmenn sykler med sørgebånd på tempoetappen 23. juli mens Johan Kaggestad og Christian Paasche jobber seg gjennom en følelsesladd TV-sending.

Dagen etter, før den siste etappen, blir det markering før start. Ett minutts stillhet. Thor Hushovd og Edvald Boasson Hagen står alene foran feltet.

– Hele settingen var veldig rar og trist på grunn av det som hadde skjedd. Men vi sto foran og hadde et minutts stillhet som var veldig fint, sier Boasson Hagen.

Alt føles meningsløst. Men samtidig har kanskje det lille norske lysglimtet nede i Frankrike en slags betydning midt i alt mørket som preger Norge. To norske helter som gir sine landsmenn noe annet å tenke på og noe å glede seg over.

24. juli 2011. Ett minutts stillhet når sin ende.

– Så tok vi på hjelmen og starten gikk.

Hjulene fortsetter å trille.