(procycling.no): Amerikanske Taylor Phinney har foran årets sesong forlatt laget han har vært i siden 2011, BMC, og meldt overgang til Cannondale-Drapac. Der gjenforenes han med sportsdirektør Jonathan Vaughters, da Phinney syklet for ungdomslaget hans i tenårene.
Til cyclingnews.com forteller amerikaneren at han er overrasket over at han fortsatt driver med idretten, ettersom han var helt sikker på at han skulle gi seg etter årets sesong.
– Jeg la meg om kvelden og drømte om hva jeg skulle gjøre med livet mitt, forteller han til sykkelnettstedet.
For Phinney har kanskje ikke levd opp til forventningene som har blitt satt til ham. Han ble juniorverdensmester som førsteårsjunior i 2007, og som 18-åring deltok han i OL i Beijing, der han ble nummer syv på 4000 meter forfølgelse. Likevel har han flere toppresultater, med andreplass i VM på tempo i Valkenburg som det beste, men han har aldri dominert i det profesjonelle feltet.
I 2014 brakk han beinet i en stygg velt i det amerikanske mesterskapet. Arrene fra velten er tydelige, og det har tatt lang tid å komme tilbake fra den karrieretruende hendelsen.
Men på veien tilbake fra skaden, har 26-åringen slitt med å finne mening i profftilværelsen.
– Vi er på det stadiet i sporten hvor det er «watt, watt, watt, reis opp i høyden, boom, boom, boom». Men det er litt sånn, vent litt, hvorfor? Fortell meg hvorfor. Ingen forteller deg hvorfor.
Lever ut drømmen
Dette fokuset på watt og tall, gjør Phinney bekymret for at folk skal glemme hva sykling for ham egentlig handler om.
– Så mange barn blir utbrent av denne sporten fordi du kaster dem inn i denne trykkokeren av tall som fullstendig tar folk bort fra følelsen av å faktisk sykle.
Likevel bestemte Phinney seg for å fortsette karrieren. Han innså hvor utrolig heldig han er som kan leve ut drømmen sin på sykkelsetet, men anslår at han ikke hadde holdt ut lenge i sporten i dag, dersom han hadde gjort sitt inntog i profftilværelsen nå.
– Se på en unggutt som Campbell Flakemore. Han ble proff hos BMC, konkurrerte et halvt år, ga seg.
Artikkelen fortsetter under bildet.

ARR: Taylor Phinney brakk leggbeinet og ødel kneet under det mariksnake mestersapet i 2014. Arrene er fortsatt tydelige. Foto: Chris Graythen / Afp / NTB scanpix
Som proffsyklist er det mye som handler om strukturert trening, intervaller, mengde, kosthold og wattanalyse. For Phinney er det viktig å knytte dette opp til hva sykling er for ham: Mindfulness, være til stedet og faktisk forstå hva man gjør.
– Man må ta det tilbake til de sensoriske opplevelsene, ellers blir vi bare som roboter. Hvis vi fortsetter med dette, er det som et menneske som ikke tenker, ikke utretter noenting. Det er som et hamster på et hjul, du bare setter ham der også løper han, som i et TV-spill. Men sykling er den mest nydelige, sensoriske opplevelsen du kan ha som et menneske. Det er som du flyr, som du letter, sykle på to hjul som magisk balanserer, opp og ned fjell. Du kan sykle i 12 timer, og fortsatt holde det gående. Det er det som er hjertet og sjelen til sykling – ikke tallene. Det må komme tilbake til det, forklarer Phinney nærmest poetisk.
Drømmer om gult
26 år gamle Phinney har aldri før syklet Tour de France, og ikke vært til stede på en Grand Tour siden 2013. Men i 2017 har han sett seg ut Tour de France-prologen i Düsseldorf, der han ønsker å hente en gul trøye.
– Jeg må slo Rohan Dennis, men jeg tror jeg kan klare det. Jeg vet at jeg kan gjøre hva som helst. Jeg må bare ta den kunnskapen og overføre det til å faktisk vinne det rittet. Jeg hadde elsket å gjøre det.
Som ung rytter ble han spådd en gryende klassikerkarriere, men skaden har naturligvis hemmet noe av utviklingen hans der. Likevel ser han på klassikerne som noen av de mest ekstreme eventyrene man kan være del av, og håper han kan spille en rolle i de avgjørende fasene av rittet.
Neste år er han lagkamerat med brosteinsstjernen Sep Vanmarcke, som også har meldt overgang til Cannondale-Drapac foran kommende års sesong. Dermed vil nok Phinney mest sannsynlig få en hjelperytterrolle i klassikerne som venter til våren.