(procycling.no): Neste års verdensmesterskap i landevei i sveitsiske Aigle og Martigny blir en affære for klatrerne.
Det fikk sportsjef i Norges Cykleforbund, Hans Falk, ettertrykkelig bekreftet etter en inspeksjon av løypen denne uken.
– Den er betydelig hardere enn Innsbruck, sier Falk til procycling.no på telefon fra Sveits.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Den norske sportsjefen referer til VM i 2018, der spanjolen Alejandro Valverde ble verdensmester i en 258 km lang løype med om lag 4600 høydemeter. Fra Martigny kunne Falk rapportere om en baktung løype, med en ukomplisert innledning og der det meste vil handle om hovedstigningen Col de la Petite Forclaz. Den 244 km lange løypen har 4400 høydemeter totalt, pakket inn i siste halvdel.
– Det er først inne på runden at klatringen begynner. Bakken på fire kilometer med ti prosent i snitt, og ganske høye maksprosenter, den er brutalt tøft, fastslår Falk.
– Totalinntrykket er som forventet. Vi hadde sett profilene på forhånd, og fikk ikke noe sjokk sånn sett. Men vi hadde behov for å se hvor tøff den egentlig var. Det blir et meget tøft VM.
– Før runden er det ingen utfordringer. Fra toppen av bakken går det ganske fort nedover, og deretter en liten sløyfe nedi dalen. Så tidsmessig legger man ganske mye tid igjen i selve klatringen. Vanligvis ser man det totale antallet høydemeter fordelt på 25 mil, men her er altså alle høydemetrene pakket inn på rundene. Derfor er det brutalt tøft på slutten.
Petite Forclaz
Col de la Petite Forclaz skal bestiges syv ganger i herreklassen, fem ganger i U23-klassen; herrer junior og damer elite må belage seg på tre forseringer, mens kvinner junior skal opp én gang.
Falk beskriver stigningen som svingete og tidvis ekstrem bratt.
– I enkelte svinger er det nok opp mot 20 prosent, korte partier. Noen lengre partier ligger opp mot 15 prosent. Mens starten av stigningen ligger på 7-8 prosent, så bratter det til med kanskje 13-14 prosent, og så 7-8 prosent, og mot slutten 13-14 prosent igjen. Det er ganske svingete her. I Innsbruck var det lengre strekker, og heller ikke så bratt. Der kunne man kjøre 700 meter rett frem; her er det bare 100-200 meter, så svinger man av, 30-40 meter, så svinger det igjen. En fin løype på runden, men altså ekstremt tøff, sier Falk.
ANNONSE: Følg sesongen på Eurosport. Skaff deg tilgang til Eurosport Player her!
Foruten selve stigning, vedgår sportssjefen at det er en løype med relativt lavt stressnivå, med enkelte seksjoner hvor rytterne kan få et lite pust i bakken.
– Når man kommer ned i byen, så er det ganske flatt på store veier. Der kan man ha litt tid til å hente seg inn litt. Men jeg vil formode at det er ganske stor spredning når man kommer opp på toppen, og nedover blir det jakt og høy fart. Så det er fire km opp, fire km ned og fem-seks km nede i byen. Tidsmessig er det ikke lenge man er nedi byen.
– Ned mot byen er det ikke så svingete. Det er ganske full fart i starten, så noen serpentinersvinger og så nedover igjen. Det er bedre å kjøre nedover. Hadde man hatt utforkjøring der man sykler opp, ville det vært ekstremt vanskelig. Nedi byen er det som sagt ganske flatt, og inn mot mål rimelig stor og bred vei.
STERKT KORT: Carl Fredrik Hagen avbildet under Giro di Lombardia. FOTO: Tim de Waele/Getty Images
Norske ryttere
Ikke overraskende nevner sportsjefen Carl Fredrik Hagen og Odd Christian Eiking som Norges beste kort på herresiden, i tillegg til Andreas Leknessund og Idar Andersen i U23-klassen. Blant damene vil Falk fremheve Katrine Aalerud. Basert på prestasjonen i 2019 blir Hagen en naturlig kaptein.
– På elitesiden er det Carl Fredrik Hagen; han er den klatreren som har kjørt best oppover i år. På damesiden er det nok Katrine Aalerud som har klatret best når hun har vært i bra form. Også har vi flere som kan gjøre en god jobb før man kommer til bakken.
– Eiking er også en av de som tidvis har kjørt bra oppover. Amund (Grøndahl Jansen) vet ikke om strekker til helt. Men vi får se. De har jo ett år til for å utvikle seg.
– Hadde vi hatt VM her i år, så hadde vi hadde veldig gode muligheter med (Torjus) Sleen og Tobias Foss i U23-klassen. Neste år har vi både Idar og Andreas som normalt sett går bra i slike løyper.
OL i Tokyo
I det som blir en travel mesterskapssesong for gode klatrere som Hagen, håper Falk at de som kan, benytter seg av muligheten til å sykle Vuelta a España etter OL. Den norske sportssjefen tror den spanske Grand Tour – der Hagen tok en sensasjonell sterk 8.plass i sin debut i 2019 – vil være den optimale oppkjøringen til et hardt VM.
– I tillegg har du EM inni mellom der også. Jeg tror man må konsentrere seg inn på målene. Det blir vanskelig å kjøre alle tre mesterskapene; selv om løypene passer stort sett samme kategori syklister. OL og VM er prioritet foran EM; EM er litt lettere løype egentlig, analyserer Falk.
– Så har du vueltaen i mellom (OL og VM). Har man mulighet til å kjøre vueltaen etter OL, tror jeg det er en veldig god forberedelse til VM. Det er bra trening og mye klatring i Spania.
