(procycling.no): – JEG HAR EN DRØM om å vinne i morgen, fortalte Alexander Kristoff meg på pressetreffet foran Milano-Sanremo.
Stavanger-mannen var snar med å legge til at ”vi må se hvordan han føler seg”, og snakker med det om Fernando Gaviria.
Det har du også rollefordelingen foran møtet med den italienske våren. En kolombiansk rakett med en motvillig norsk opptrekker.
Det er ingen som trenger å tvile på at Kristoff har større ambisjoner enn som så. Det ligger jo også i det drømmeliknende utsagnet om å sprute prosecco utover Via Roma for første gang (I 2014 skjedde det på Italo Calvino, der man kjenner sjøspruten fra det liguriske hav i luggen på urolige dager).
DET ER NOE litt barnslig over Kristoffs manglende vilje til å gi slipp på rittet som ble hans definitive gjennombrudd som proffsyklist i 2014.
I stedet for å gå inn i opptrekkerollen med hud og hår, ser han for seg mulige scenarioer i hodet der han likevel kommer til å udødeliggjøre sitt ettermæle med karrierens tredje monumentseier.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
ÅPNET TIDLIG: I 2015 ble spurten fryktelig lang for Kristoff. Det holdt nesten. John Degenkolb kom forbi på de siste meterne. Foto: Tim De Waele
Dersom han får åpne spurten sin med 300 meter igjen og slipper å ta fronten før det. Ja, kanskje han har en mulig til å holde veien inn? undrer han.
I eget hode ser han for seg at han må hjelpe Gaviria igjennom venstre-høyre kombinasjonen like etter kilometersmerket. Men dersom Sven Erik Bystrøm eller Diego Ulissi kan gjøre det, så kan hans jobb bli litt lettere. Påpeker han.
ANNONSE: Se Milano-Sanremo på Eurosport Player og Eurosport Norge. Trykk her for å sikre deg tilgang!
De som så måten Kristoff tok scenen i sin første opptreden som opptrekker under UAE Tour, så hvor fryktinngytende sterk han var i front av bølingen. Det så enkelt ut for Gaviria å vinne den etappen, selv med sterke navn som Elia Viviani og Caleb Ewan i hælene.
Men det er ikke dermed sagt at han kan treffe med en spurt fra langt hold i Sanremo, som ingen – selv ikke Gaviria – kommer seg rundt i tide til å stanse.
KRISTOFF HAR NOK kjørt som om han har ulver i hælene på vei inn mot 2019-sesongen. I glimt har han vist fram at oppkjøringen har vært bra.
Samtidig har uflaks og udyktighet gjort at han ikke ankommer Milano-Sanremo som en egenrådig kaptein.
Sjansen for at så skulle skje lå i at Gaviria var fullstendig ute av form, og det har ikke 24-åringen vært – på tross av mageproblemer under Vuelta a Colombia i forrige måned.
Internt har 31-åringen fra Stavanger forsøkt å slå på stortromma akkurat når det gjelder dette rittet. Han har forsøkt å få gjennomslag for at det bør kjøres for ham denne lørdagen.
Han har ført en argumentasjon om at det er han som har best resultater fra dette rittet, noe som er et ubestridt faktum.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
SLO GAVIRIA: Alexander Kristoff har aldri blitt slått av Fernando Gaviria i Milano-Sanremo. I 2017 ble nordmannen nummer fire foran colombianeren. Foto: Tim De Waele
Siden 8.-plassen i 2013, er 1, 2, 6, 4 og 4 plasseringene til nordmannen. Det er det ingen i lørdagens felt som slår.
Under trening i Aspervika i forkant av avreisen, pushet Kristoff 600 watt på det siste draget. Det er klart han har lyst til å vise fram superkreftene på den aller største scenen for spurtkanonene!
UNDER PRESSEKONFERANSEN i Lainate påpekte en laidback Gaviria at han kunne ha stukket av med seieren selv hadde han ikke velta på oppløpet under 2016-utgaven av rittet.
Han sa også at han hadde trøbbel med sykkelen da han klokket inn på plassen bak Kristoff i 2017. I fjor sto han over rittet med brukket finger.
Man får bruke argumentene man har, så lenge de er gyldige. Men det er liten tvil om at Milano-Sanremo passer Gaviria like godt som Kristoff – og kanskje vel så det, på tross av den lange distansen.
Kolombianeren er raskere enn Kristoff på flat mark og går enda bedre oppover. Hva mer kan man egentlig ønske seg dersom man angriper en klassiker som byr på de to knekkerne Cipressa og Poggio på vei mot en flat finale på Via Roma?
GUDENE MÅ VITE at jeg har skrevet mange oppbyggende kommentarer om Kristoff de siste åra. Han er enhver journalists drøm fordi han er uredd og kompromissløs i uttalelsene. Litt som at han snakker før han tenker.
Det er selvsagt både på godt og ondt.
Jeg kan forstå at det føles kjipt når de yngre generasjonene roper høyere og biter hardere enn deg. Jeg tror alle der ute kan nikke gjenkjennende til det.
(Kommentaren fortsetter under bildet)
KLART RASKEST: Vincenzo Nibali vant i Sanremo i 2018, men blant spurterne var Caleb Ewan overlegen. Kristoff ble nummer fire for andre år på rad. Foto: Tim de Waele/Getty Images
Det er heller ikke bare Gaviria. Det er Sam Bennett, Arnaud Démare, Dylan Groenewegen, Caleb Ewan, Pascal Ackermann, Álvaro Hodeg, Kristoffer Halvorsen og Fabio Jakobsen.
Alle ryttere for noen år tilbake kunne ha skvetta litt i underbuksene over å høre Kristoffs navn. Spesielt i mann-mot-mann-dueller på slutten av sugende kraftanstrengelser over mer enn seks timer på sykkelsetet.
Men nå trenger ikke flere av dem å gjøre det, lenger.
ANNONSE: Se Milano-Sanremo på Eurosport Player og Eurosport Norge. Trykk her for å sikre deg tilgang!
For meg personlig var det et aldri så lite sjokk da Gaviria satt med en gylden vinnersjanse på Via Roma under debuten i 2016.
Altså, jeg visste at han var rask, men Milano-Sanremo er noe annet enn å ta etappeseirer i Tour de San Luis, Czech Cycling Tour og Tour de Provence. Han kunne ha vunnet det i debuten, hvis han ikke hadde rota det til for seg selv!
I fjor vaska Caleb Ewaen pavimentoen (gulvet) med en forrykende spurt etter 294 kilometer på sykkelen. Det var hans andre opptreden. I den første ble han nummer ti.
Det er ikke noe sjokk om den lille australieren spurter hjem sitt første monument i 17-draget i dag, heller.
SÅ KAN JEG OGSÅ skjønne Kristoff. Vinner av både Milano-Sanremo og Flandern rundt. En vinnerskalle av rang.
Selvsagt har ikke han lyst til å avslutte etappen 20 sekunder bak konkurrentene, og være en av de siste som svinger innom gullgutten for å gi ham en velmenende klem.
Gjennom karrierens hans har det alltid dreid seg om å kjøre inn resultater for egen palmares, og til stadighet være på jakt etter et lag som kan gi ham nettopp de rammevilkårene han trenger for å maksimere sitt eget potensial som toppidrettsutøver.
Det har han også vært uhyggelig nære ved å klare, men sånn ’litt på tampen’ av karrieren vil det nok alltid være litt bittert at den reisen gikk via BMC Racing Team, Katusha og UAE Team Emirates. Lag som ikke har klart å melke ut det aller, aller beste av ham.
Da jeg var i ferd med å forlate pressekonferansen i Lainate, ønsket jeg Maxtin Joxean lykke til i morgen, og la spøkefullt til: – Og så håper vi på seier til Kristoff.
Joxean pekte mot UAE Team Emirates-logoen og mente med det hensynet til laget sto øverst.
Så skal vi ikke bli helt historieløse heller: Den uvirkelige spurten nedover Italo Calvino som fikk tida til å stå stille for fem år siden – øyeblikket som definerte Alexander Kristoffs posisjon blant tungvekterne i klassikerne kunne ikke skjedd uten hjelp fra en av lagkameratene hans, Luca Paolini.
Dessuten står aldri tida helt stille. Og nå er den i ferd med også å hente inn Alexander Kristoff.
ANNONSE: Se Milano-Sanremo på Eurosport Player og Eurosport Norge. Trykk her for å sikre deg tilgang!
