TRONEN: Odd Christian Eiking ble feiret som en konge på podiet under dag tre av Tour de Wallonie. (Photo by Mark Van Hecke/Getty Images)

«Vi har latt oppblomstringen av en norsk toppsyklist fare ubemerket forbi oss»

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 7.08.18 13:39

Del på    

KOMMENTAR: Ingen andre enn Eiking er i stand til å gjøre dette.

GODT BORTSKJEMT av prestasjonene til Thor Hushovd, Edvald Boasson Hagen og Alexander Kristoff, har vi latt oppblomstringen av en annen norsk toppsyklist fare ubemerket forbi oss.

Jeg er klar over at etappeseieren til Kristoff på Champs-Élysées rent sykkelmessig er en større prestasjon enn det Odd Christian Eiking gjorde under dag tre av Vallonia rundt. Det ligger også uhorvelig mye arbeid bak å slå til på den aller siste dagen av et utmattende treukersritt.

Jeg tillater meg likevel å glede meg akkurat like mye over Eikings sykkelbragd. Selv om både startlister og scene holdt et litt annet kaliber.

Rent PR-messig har denne mannen det med å time det dårlig når han først slår til på landeveissykkelen.

Da han gikk til topps under Boucles de l’Aulne og tok sin første proffseier den 28. mai i fjor, skjedde det på samme dag som Tom Dumoulin avgjorde Giro d’Italia til sin fordel OG samme dag som Edvald Boasson Hagen sikret sammenlagtseier under Tour des Fjords med en langspurt.

Jeg skal ikke belære noen ved å sette opp de prestasjonene mot hverandre, men det jeg kan si er at både giroen og Tour des Fjords favner bredere i Norge enn et fransk 1.1-ritt.

MÅTEN EIKING GJORDE det på var imidlertid ikke helt ulik det han gjorde i Vallonia på julis nest siste dag.

I Boucles de l’Aulne angrep han fra en gruppe på 18 mann dypt inne i finalen, og gikk solo over målstreken. I ettertid gikk man for øvrig med følelsen av at det var ’feil mann som vant’, da FDJ-laget opprinnelig hadde en plan om å plassere David Gaudu i vinnerposisjon.

I Belgia satte Eiking inn det avgjørende angrepet 4,7 kilometer unna streken. Etter en hard finalen satt han igjen i en gruppe som talte 10 mann.

Dagen etter at Tour de France ble avsluttet, rettferdiggjorde ikke seieren hans stort mer enn notiser i de største, norske avisene, og knapt det.

Belgiske Het Laatste Nieuws, De Telegraaf og franske L’Équipe omtalte alle prestasjonen. Og selv om den prestisjemessig ligger langt unna en seier på Champs-Élysées var dette nok for en hel del sykkelfans til å sperre opp øynene for «den nye, norske sykkelstjernen». For Wanty-laget, en satsing som hører hjemme nettopp i Vallonia, var nok ikke gleden noe mindre.

Tour de Wallonie er et 2.HC-ritt. Dersom det ikke betyr noe spesielt for deg, kan jeg opplyse om at kategoriseringen forteller deg at det er et etapperitt på nivået under WorldTouren.

Det betyr at det befinner seg på samme nivå som Tour of Britain, Belgium Tour, Tour of the Alps, Danmark rundt, Tour of Norway og Arctic Race of Norway.

At det arrangeres i den fransktalende delen av Belgia, som også inneholder de kuperte Ardennene, gjør at Groupama-FDJ, Lotto-Soudal, Quick Step-Floors, Dimension Data, Katusha-Alpecin og UAE Team Emirates alle reiser dit med et håp om å vinne.

SAMTIDIG, ettersom Tour de Wallonie er et av få ritt som velger å gå head-to-head mot giganten Tour de France, blir startlistene deretter, men samtidig er også rittet ideelt for ryttere som ikke kjører touren, men som likevel har planer om å prestere godt under Clásica San Sebastian (les: Tim Wellens, Anthony Roux, Viacheslav Kuznetsov, Pieter Serry, etc).

Samtidig som det ikke var en «hvilken som helst Tour de France-etappe» Alexander Kristoff gikk seirende ut av på tourens siste dag, var heller ikke triumfen til Eiking av det blasse slaget.

Totalt seks kategoriserte stigninger broderlig fordelt mellom første- og andrekategorier (det er kun HC-kategorier som er enda hardere, og da snakker vi for eksempel fjell i Alpene).

Med totalt 2304 høydemeter var dette rittets kongetappe. Et etapperitt over fem dager, kun med kuperte profiler, og i terrenget der både Liège-Bastogne-Liège og La Flèche Wallonne konkluderes noen måneder i forveien.

Dog er ikke etappene like harde (eller like harde) som for eksempel La Doyenne med sine 250 kilometer.

PÅ VEI OPP den lange og seige Côte de Samrée (8,9 á 3,8 kilometer) var hovedfeltet redusert til kun 42 mann, da ikke medregnet offensive Alexandr Riabushenko (UAE Team Emirates) som da nettopp hadde angrepet.

I dette partiet holdt Askøy-mannen seg plassert i fremre del av feltet, og når stigningsprosenten avtok lyktes det også rundt 20-30 nye ryttere å få kontakt med teten, slik at de talte rundt halve feltet (i overkant av 70 mann).

Det positive for Eikings del var at han fikk selskap av både Frederik Backaert og italienske Simone Antonini i denne perioden.

Med 12 kilometer til mål satte Antonini seg i front av feltet og kjørte hardt inn mot foten av Côte du Pied Mont (2,6 kilometer á 6,3 prosent).

Her angrep Kuznetsov (Katusha) og fikk følge av Sierry (Quick Step), Wellens (Lotto-Soudal) og Roux (Groupama-FDJ) etter at Maxime Monfort bidro til å holde høy fart inn i bakken for sammenlagtleder Wellens.

Herfra dannet det seg en utskillelse på 10 mann som blant annet inneholdt Wellens, 3 mann fra Quick Step (Sierry, Jhonatan Narvaez og James Knox), 2 fra Katusha (Kuznetsov og Jhonatan Restrepo), Valentin Madouas (Groupama-FDJ), Amanuel Gebreigzabhier (Dimension Data) og Fabio Aru (UAE Team Emirates).

HERFRA OG INN gjaldt det å holde hodet kaldt.

Ut ifra TV-bildene så det ut til at Eiking kjørte kontrollert opp bakken, mens Kuznetsov, Wellens og Sierry angrep med det de hadde.

Det førte blant annet til Anthony Roux var nødt til å slippe.

Eiking var blant de siste fem rytterne som fikk kontakt etter at stigningsprosentene roet seg litt ned sammenliknet med foten av stigningen.

Det var fortsatt over 4 kilometer igjen til toppen, og dette terrenget brukte Aru, Sierry, Narvaez og Aru (igjen) til å angripe og hver gang var det Wellens som måtte i aksjon for å hente konkurrentene inn igjen.

Med rundt 7 kilometer igjen begynner Wanty-drakta å skinne nær fronten av feltet. 6,2 kilometer før mål beslutter askøyværingen seg for å angripe.

(Kommentaren fortsetter under)

DET FØRSTE ANGREPET: Odd Christian Eiking går til rundt 7 kilometer unna mål. Det blir opp til Kuznetsov å tette luka. Bak ham igjen skimter man Fabio Aru som hadde angrepet to ganger i forkant.

Det er Kutznetsov som innser alvoret først og hiver seg på hjul. Deretter får reaksjonen til Knox også Wellens til å reise seg opp fra sykkelsetet.

SÅ ER DET LITT STILLINGSKRIG før det kun gjenstår fem kilometer av etappen. Bruddet nærmer seg toppen av bakken, og feltet er fortsatt urovekkende nær i sin higen etter å samle det hele på nytt.

På et punkt der Kuznetsov mer eller mindre ufrivillig har sklidd av gårde med 10 meter, befinner Eiking seg helt sist i hovedfeltet. Han girer opp og setter inn en kraftig fartsøkning like før åskollen som markerer slutten på stigningen, og som kulminerer ut i stort sett utforkjøring på de siste kilometerne inn til mål.

Narvaez og Wellens innser faren, men har på dette punktet ikke nok sprut igjen i beina til å svare på Wanty-rytterens angrep. Han får kjapt en luke på rundt 20 meter.

(Kommentaren fortsetter under bildeserien)

SATT BAKERST: Her starter Odd Christian Eiking opp den avgjørende manøveren. Det er fremdeles 4,8 kilometer igjen til mål.

AVANSERER: Askøyværingen har giret opp og timer angrepet til perfeksjon mens Kuznetsov har fått en luke på 10 meter han ikke gjør noe spesielt ut av.

EN VOND LUKE Å TETTE: Det er Narvaez (Quick Step) som lukter faren først, og som får Tim Wellens på hjulet sitt, men skaden har allerede skjedd.

Bak ham samlet det seg igjen, noe som gjorde at Wellens blant annet fikk opp Monfort i kampen for å kjøre nordmannen inn igjen.

Basert på timingen i angrepet hans jobbet nå terrenget i nordmannens favør. Det var stort sett utforkjøring inn til mål. Det blafret i nummer 44 bak på sykkelen hans idet han angrep svingene i 80-90 kilometer i timen.

Han krummet seg sammen for å minske luftmotstanden, festet et godt grep i bukkestyret og la all vekten ned på ramma han følte var forsvarlig. Idet det flatet ut og at han gjorde unna svingene inn mot en begeistret folkemengde i La Roche-En-Ardenne, innså han også at forspranget muligens var stort nok til at dette kunne holde hele veien inn.

Og fortsto han det ikke allerede, begynte nok endorfinene i ham å pumpe idet han kikket seg bakover skuldra, før han la vekten over for å gjøre unna en slak høyresving da skiltet for 300 meter igjen traff ham som en velsignelse.

I høy hastighet slapp han begge hendene av styret og tillot seg et kort, energisk brøl med tilhørende seiersgester, før sykkelen passerte målstreken i ekspressfart. Bak ham en jagende masse med WorldTour-ryttere, som slettes ikke hadde planlagt at en vestlending skulle stikke av med etappeseieren på en blytung Ardenner-aktig etappe som denne. Det var for øvrig 29 mann igjen bak ham som gjorde opp om spurten, idet den fransktalende belgiske kommentatoren utropte: «Christian Odd Eiking» som dagens vinner.

SÅNN, da har i hvert fall jeg gjort mitt for at Eikings prestasjon ikke skal gå i glemmebøkene i ettermælet av et lang Tour de France-sommer.

At hovedpersonen selv ikke hadde glemt at han ble forbigått i uttaket til det franske treukersrittet passet han på – i karakteristisk stil – å minne om i intervjuene etter bragden.

– Som jeg har sagt mange ganger: Jeg var i form for å kjøre i Frankrike. Det var ikke i Østerrike og Belgia jeg skulle sykle, uttalte han blant annet til Bergens Tidende.

Når det så skulle gå som det gikk, benyttet han julis to opptredener i etapperitt for hans del på aller beste måte. I Østerrike var det stort sett Matej Mohoric, Aleksei Lutsenko og Giovanni Visconti som sto i veien for ham på jakt etter etappeseirer.

(Kommentaren fortsetter under)

TEAMWORK: Simonie Antonini er kjapt frampå og gratulerer Odd Christian Eiking etter målgang. Det var italieneren som tok ansvar og holdt tempoet opp i forkant av den avsluttende rundens tøffeste utfordring. FOTO: Hecke/Getty Images)

Det er likevel høvelig å reise hjem derfra med tre topp 5-plasseringer i Wanty-bagen.

Etter at ting hadde begynt å skjære seg i Groupama-FDJ viste han også i fjor sommer hva som bor i ham når kroppen spiller på lag og han enten får – eller gir seg selv – spillerom til å skinne når profilene hardner til.

PÅ SAMME DAG som WorldTour-sirkuset inntar veggen i Szcyrk er timingen grei for å minne om at norsk sykkelsports enfant terrible var sjettemann på den brutalt harde etappen der i fjor.

Det året var det bare Dylan Theuns (og Quentin Pacher) som sto i veien for ham under den tredje etappen av Vallonia rundt.

Selv med et par skraper i lakken hos tidligere arbeidsgivere, begynner 23-åringen fra Askøy å opparbeide seg en merittliste det ikke er mange norske syklister forunt å smykke seg på. Fremdeles er han uslipt og fortsatt litt uprøvd på den aller største scenen. Det tar uansett tid å utvikle både kjøre- og klatrestyrke, men dersom du er i stand til å utmanøvrere Wellens og Aru i kupert terreng, har du allerede bevist en hel del.

At det skjer i terrenget der vi i ’moderne tid’ stort sett kun har hatt Lars Petter Nordhaug å samle oss rundt, gjør det hele ekstra gledelig.

Til slutt er det fristende å minne om at den internasjonale sykkelsporten kretser rundt langt mer enn Tour de France-deltakelse hvert år. Samtidig som det også skal bli spennende å følge Eiking i nettopp dette rittet en gang i framtida.

Bare husk på at dette ikke er en ny Thibaut Pinot. Det er når bakkene er én til tre kilometer lange og stigningsprosenten snuser på 6-10 prosent og kommer tett etter hverandre, at han er på sitt aller beste.

Det finnes nemlig også mer enn Alpene og Pyreneene å bestige innenfor den internasjonale sykkelsporten.

Tagget med: , , , ,

Les også disse