(procycling.no): Med fire kategoriserte stigninger, var ikke dag to av Tour of Oman noe man skulle tro Alexander Kristoff i utgangspunktet hadde gledet seg til.
Stigningene var korte og steile, noe som passer ryttere med god punch oppover. Disse fantes det også en del av på startlistene, blant andre Greg Van Avermaet, Rui Costa, Miguel Angel Lopez, Gorka Izagirre, Odd Christian Eiking, Fabio Felline og Aleksei Lutsenko.
Oppover Al Hamriyah ble hovedfeltet redusert til omtrent 50 mann. Her ble også firemanssbruddet som gikk tidlig på etappen kjørt inn.
Måtte riste av seg Kristoff
Det kom nye bølger av angrep på vei inn mot den avsluttende klatringen opp Al Jissah. Det var også forståelig ettersom Kristoff utrolig nok hadde bitt seg med og langt inne i finalen satt på skuddhold av det helt store.
– Jeg synes jeg kjørte bra. Jeg har falt av mer i denne bakken før, så jeg var ganske fornøyd med egen innsats. Det gir også selvtillit fordi det ikke har vært så mye å juble for resultatmessig til nå. Jeg har følt meg sterk på trening og i spurtene, men ikke fått det til, sier Kristoff til procycling.no.
I 2017, på en etappe som riktig nok var to mil kortere, tapte han 3 minutter og 43 sekunder opp til Al Bustan. Da var målgang lagt på toppen av bakken, mens det denne gangen ventet en utforkjøring og slak oppoverbakke til mål.
Det skulle ikke lykkes Stavanger-mannen å holde følge hele veien inn denne gangen heller. Etappen ble til slutt vunnet av Nathan Haas foran Greg Van Avermaet og Aleksei Lutsenko.
Kristoff plukket likevel med seg en meget habil 17.-plass kun 38 sekunder bak.
– Da skyldtes (de manglende resultatene) heldigvis ikke det fysiske. Det blir lettere å fikse problemene, enn om beina var dårlige, sier Kristoff.
Eiking satt med helt inn
En annen norsk rytter som gjorde sine saker bra var Odd Christian Eiking. Han satt med de beste helt inn og ble nummer 12.
Eiking var for øvrig uheldig og pådro seg et litt brudd i foten under et treningsopphold på Mallorca nylig.
Både etappe 3 og 4 er småkupert noe som bør passe en puncheur fint. Dersom Kristoff også har en god dag på sykkelen, utelukker vi heller ikke at han kjemper om etappeseier i løpet av de to kommende dagene.
Onsdag var Kristoff beste UAE-rytter med sin 17.-plass. Det kan ikke tolkes som noe annet et en stor skuffelse for sammenlagtrytter Rui Costa:
– Han følte seg ikke så bra, så da han datt av ventet han litt på meg. Men jeg var nok ikke mer enn fem sekunder bak ham, sier Kristoff.
Slik gikk det til:
Etappe 2 i Oman startet i et heseblesende tempo. Mange ryttere ønsket å plassere seg i bruddet, og deriblant Søren Kragh-Andersen (Team Sunweb).
En ubeleilig punktering avsluttet forsøket for hans del. I det endelig bruddet klarte fire mann å komme seg med: Loic Chetout (Cofidis), Markel Irizar (Trek-Segafredo), Fabricio Ferrari (Caja Rural-Seguros RGA) og Danny Pate (Rally Cycling).
Førstnevnte mann et tydelig tegn på at etappeprofilen for dagen passet Nacer Bouhannis egenskaper på sykkelen dårlig.
Kupert etappe
Totalt fire klatringer ventet. Den første startet man sakte på ved rundt fire mils sykling. På 60 kilometersmerket var rytterne på toppen av Fanja-klatringen. Den siste kilometeren opp holdt ni prosent i snitt.
Nummer to var Al Jabal Street: 3,4 kilometer á 8,8 prosent. Bakken dukket opp etter 115 kilometers sykling.
Kneik nummer tre var Al Hamriyah etter snaue 145 kilometer. 800 meter á 9,8 prosent – før toppen av Al Jissah (1,4 á 9 prosent) skulle passeres kun noe små kilometer unna målgang i Al Bustan.
Totalt 167,5 med fire korte, men tøffe stigninger. Det var Ben Hermans som vant her i fjor, noe som siden skulle konsolidere sammenlagtseieren hans. Rui Costa ble nummer to, mens Jakob Fuglsang ble nummer tre. Alexander Kristoff kom inn med i gruppe nesten fire minutter bak i fjor, men den gangen var også etappen 20 kilometer kortere.
Nytt angrep avvæpnet
Bruddet hadde fire minutters forsprang på det meste, men avstanden stabiliserte seg rundt tre minutter på vei opp Al Jabar Street.
Med i underkant av fire mil igjen av etappen slet en gruppe som talte ni ryttere seg løs fra hovedfeltet. Angrepet ble dog kortlivet.
Foran de to siste bakkene hadde bruddet fremdeles to minutter tilbake til det jaktende hovedfeltet. Oppover Al Hamriyah var Danny Pate førstemann som fikk det, og måtte slippe bruddkompisene ut av syne.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
JUBLENDE GLAD: Nathan Haas hadde god kontroll på konkurrentene sine da han vant den andre etappen av årets Tour of Oman. FOTO: Tim De Waele/TDWSPORT.COM
Det var Irizar (Trek-Segafredo) som holdt ut lengst av rømlingene, men også han måtte gi tapt over toppen av Al Hamriyah. Feltet var redusert til omtrent 50 mann da det skjedde. Først over toppen av Omar Fraile (Katusha-Alpecin) foran Miguel Angel Lopez og Aleksei Lutsenko (begge Astana Pro Team).
Gigantenes fight
Altså var finalen godt igang da kun Al Jissah gjensto før målgang i Al Bustan.
Hovedfeltet ble smadret opp den siste stigningen. Niki Terpstra (Quick Step) angrep, og ble fulgt av Lutsenko og Greg Van Avermaet.
Til slutt var det imidlertid Katusha-Alpecin som kunne juble for etappeseier til Nathan Haas.
– I dag var Katusha-laget helt enestående. For første gang på lenge trengte jeg bare å sitte med og ikke tenke så mye. De fikk meg i posisjon slik at jeg bare kunne fokusere på det jeg skulle. I fjor var jeg nummer fem her. I fjor var jeg nummer fem på denne etappen, da den hadde målgang på toppen. I dag var det snakk om et helt annet tempo. Jeg bestemte meg for å bite meg fast på hjulene og forsøke å glemme den neste delen litt, som var spurten, forteller Haas.
PS: Tour of Oman vises ikke på TV, så den artikkelen er skrevet basert på Twitter-oppdateringer fra arrangøren.
