LEVERTE VARENE - IGJEN: Alexander Kristoff inntok årets vårklassikerne med vissheten om at han var nødt til å prestere om han skulle kunne cashe ut en ny lukrativ kontrakt på vei inn mot 2020-sesongen. Den varen har han nå levert. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)

Klassikerkapteinen hadde gjort hjemmeleksene i år, også …

Jarle Fredagsvik
Tips meg @Fredagsvik

Publisert 16.04.19 13:46

Del på    

KOMMENTAR: Alexander Kristoff – varen som alltid leverer.

DET VILLE SEG IKKE i Roubaix. Alexander Kristoff løfta armen i været og tok selv ansvar for utstyrsgambling i forkant. Det, kombinert med at en rekke andre uheldige situasjoner oppsto med UAE Team Emirates-ryttere involvert, gjorde at Alan Peiper velvalgte ord ’distraught’ (fortvilende) konkluderte en søndag i helvete greit.

Dermed er det kanskje fristende å spole fast forward til Tour de France, men jeg har lyst til å dvele litt lengre ved hva nordmannen og hans dyktige medspiller Stein Ørn har skapt sammen de siste månedene.

En betydningsløs noen-og-femtiende-plass i Roubaix viskes kjapt vekk av sykkelhistorien. Seieren i Gent-Wevelgem og tredjeplassen i Flandern rundt står igjen som ubestridelige bevis på at de igjen lyktes når det gjaldt som mest.

ARBEIDET MED VÅRSESONGEN startet alt tidlig høsten i forveien. En viktig forutsetning for resultatene han nå har kjørt inn, var en enkel avgjørelse om å prioritere bort Sykkel-VM i Innsbruck i september i fjor.

Basert på profilene var ikke det noe han mistet nattesøvnen av.

Mulighetene som åpnet seg ved å avslutte sesongen alt etter GP Quebec og Montreal den andre helga i september, var åpning for å kjøre en forlenget periode med styrketrening som et ledd i å legge et støtt grunntreningsgrunnlag for belastningen som ventet i mars og april året etter. Denne tidsperioden ble i fjor høst utvidet til optimale 10-12 uker, mens både VM på hjemmebane i Bergen i fjor og et enda senere mesterskap i Qatar året i forveien spiste betydelig med uker de to årene i forkant.

Fordelen med at utøver og trener er godt kjent og har samarbeidet jevnt over de siste ti årene av proffkarrieren, er at de vet hva som fungerer.

SPØR DU STEIN ØRN og Alexander Kristoff vil de begge nikke gjenkjennende til at hvordan de skal få den nå 31 år gamle syklisten i Stavanger i form til brosteinsklassikerne; ja, akkurat det har de god kontroll på.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

DET STARTET IKKE SÅ BRA: Alexander Kristoff var forfulgt av uhell under både Tour of Oman og Paris-Nice på vei inn mot vårklassikerne. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)

I sykkelsporten er det mye som endrer seg i løpet av kort tid. Du bytter gjerne lag, du bytter gjerne trener og du kan lukt banne på at den nye treneren gjerne også vil bytte ut hele treningsopplegget ditt.

Sett ifra utlandet blir sikkert norske ryttere sett på som ’litt vanskelige’ å ha med å gjøre. Ikke fordi de ikke er lojale eller gjør tingene de skal, men fordi de aller helst ønsker å holde seg bosatt i hjemlandet og trene der, gjerne mens de blir holdt i ørene av en trener de har hatt siden de var 15-16 år gamle, eller i noen tilfeller enda lengre.

Les også: Kristoff frykter kjedelig Tour de France som opptrekker

Når din utenlandske arbeidsgiver hører at deler av treningen blir gjort med to treplanker under beina – på snø – så er det like greit å legge det inn i kontrakten med en gang at all trening på ski, er forbudt.

Krasjen mellom Kristoffs egne ønsker og ledelsen i BMC Racing var åpenbar under 2010- og 2011-sesongen. Det amerikanske laget var egentlig mest interessert i å signere Edvald Boasson Hagen, og da de ikke fikk napp der, handlet ervervelsen etter hvert mest om å oppfylle forpliktelsene i neoproff-avtalen, og deretter tuppe ham på huet ut av laget igjen.

Uttalelsene fra Jim Ochowicz om at ’Kristoff ikke var dedikert nok’ kunne knapt ha passet mindre til en utøver. Men at de falt var i utgangspunktet problematisk nok, og kunne ha hengt ved en nordmann de nok i utgangspunktet oppfattet som ’litt vanskelig’ innenfor proffenes rekker.

DET VI VET, men som man overraskende nok fremdeles er usikre på i internasjonal sykkelsport, er at hans hjemlige trener, Stein Ørn, er en viktig ingrediens i den fantastiske utviklingen Kristoff har hatt på det aller høyeste nivået i sykkelsporten de siste ti åra.

De som vet litt hvordan tingene fungerer i sykkelsporten, og flyktigheten som preger mange av WorldTour-prosjektene, blir nok ikke overrasket over at også UAE Team Emirates har vært usikre på hvordan de skal håndtere den ’aldrende klassikerstjernen’ og ’hans norske trener’.

Vi trenger ikke å spole lengre tilbake enn til februar og mars, så dreide det aller meste vi skrev om den tidligere Sanremo- og Flandern rundt-vinneren seg om opptrekk, velt og mekaniske problemer.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Det ser ut som et monster tok meg

På vei inn til den belgiske klassiker-rekken var det hele veien stang ut for en nordmann som energisk jaktet resultater for å sikre sin egen framtid innenfor et av de best betalende WorldTour-konseptene, og samtidig på en lønn som også indikerer at han selv ville være ansvarlig for å kjøre inn de resultatene i uoverskuelig framtid.

Sånn sett hva det heller ikke merkelig at UAE Team Emirates begynte å lure på om noe hadde gått riv ruskende galt i løpet av klassikerforberedelsene. Ganske sikkert var ikke avgjørelsen om å sende Kristoff til UAE Tour som spurtopptrekker, punktet man fryktet at skoen trykket sånn sett ut ifra satsingens eget verdensbilde.

FORLØSNINGEN kom da han dunket inn en vidunderlig seier i Gent-Wevelgem, og hans egen ’sykkelcomputer’ i topplokket gikk på overload og formanet ham om å angripe i forkant av Baneberg og Kemmelberg i frykt for å bli snytt for spurten i enden av det 249,5 kilometer lange rittet.

Først da senket også roen seg over ledelsen i UAE Team Emirates. Klassikersesongen var allerede reddet. Klassikerkapteinen hadde gjort hjemmeleksene i sesongforberedelsene i år, også.

Best under press. Det er gjerne Alexander Kristoff. Det har han vist både i klassikerne, VM og Tour de France ved en rekke anledninger allerede, selv om det har gått sport i å avskrive ham i forkant.

TRENEREN FORKLARER det med at 31-åringen ikke fokuserer alt for mye på presset fra omgivelsene, men at han hele veien fokuserer på sportslig utvikling og prestasjon.

Det høres ut som vissvass fra en trenermunn, men om det i realiteten er slik det fungerer, så er det greit nok det. For oss som betrakter karrieren hans fra utsiden av lagbussen, slår det meg at det er sjelden jeg møter en stressa eller presset Kristoff, uansett om marginene slår feil vei og det allerede er ’flere år siden’ forrige etappeseier under Tour de France.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

BELØNNINGA: Alexander Kristoff vant Gent-Wevelgem i slutten av mars og kunne dermed gyve løs på Flandern rundt og Paris-Roubaix med senkede skuldre. (Photo by Luc Claessen/Getty Images)

Selv etter to punkteringer i forkant av Arenbergskogen og med vissheten om at tubeless-dekk i brosteinsdronningen viste seg å være en dårlig match, så var det ikke en bitter UAE-kaptein som stilte seg til disposisjon for pressen i Roubaix.

I RETROSPEKT: At 2019-utgaven av vårklassikerne skulle bli Kristoffs aller beste siden den gullkantete 2015-sesongen, overrasker meg egentlig ikke i det hele tatt.

Det er bare å se hvor mye det er som ligger i potten, og Stavanger-mannen har en tendens til å levere deretter.

Vi var dog litt spente på samarbeidsklimaet i laget etter pressemeldingen som tikket inn så sent som den 25. oktober i fjor, altså mens ’Dyret fra Storhaug’ hadde installert seg styrkerommet og formanet underkroppen til å tåle serier av knebøy med over 200 kilo på vektstanga.

Da kom bekreftelsen på at Fernando Gaviria ville slutte seg til laget foran årets sesong. Kristoff og hans trener fikk aldri noen heads up i forkant, men trolig kjente de til dette noen dager før pressemeldingen ble sendt ut.

Signeringen var en skikkelig reality check. Som stjerne innenfor idretten man bedriver tjener man gjerne en meget pen slump med penger. Samtidig lever man et treningsliv få andre enn oss hadde orket, man ofrer passasjer i familiehverdagen få andre hadde gitt slipp på og man vet aldri om karrieren ender rundt neste sving, og en passasje med sleip brostein der ditt eget kjøtt og blod (samt en hjelm) er det eneste som tar av for smellen i møtet med det værbitte og harde underlaget.

Men Kristoff betaler skatt, han også. Og strømregning. Og drivstoff. Og alt som følger ved når man er en 31 år gammel tobarnsfar med toppidrettskarriere som sitt yrke.

Og denne jobben var nå under kraftig press før møte med en 24-åring som spurter enda bedre enn han pleier å gjøre selv.

SÅ DA SITTER MAN igjen med noen vurderinger: Får vi innpass i rittene vi ønsker oss? Skal vi gjøre omfattende endringer på treningsopplegget? Skal vi legge om for å sikre at vi løser opptrekkerjobben på en god måte? Skal vi begynne å se oss rundt etter et nytt lag?

Et slikt element bidrar gjerne til økt press både internt og eksternt, i tillegg til uro for hva framtida skal bringe.

Nesten uansett hvordan man tolker UAE-lagets signering av Gaviria, er den vanskelig å oppfatte som en støtte for Alexander Kristoff.

Men etter å ha gått noen runder med seg selv, og alt var godt i gang grunntreningen foran neste sesong, så falt man ned på man i grunnen ikke skulle endre som noe helst. Bare justere bittelite grann.

Grunntanken har hele veien vært at Kristoff skulle møte ankomsten til Gaviria ved å være flying inn mot årets vårklassikerne.

Han skulle løfte tyngre vekter enn han har hatt det siste året. Han skulle kjøre et tøft rittprogram, på tross av at laget hans insisterte på at UAE Tour skulle være en del av det. Og han skulle gjøre som han fikk beskjed om. Han skulle dog være i så bra slag at de beskjedene i all hovedsak gikk ut på gjøre det han liker aller best: Kjøre inn resultatene selv.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

EN POPULÆR MANN: Alexander Kristoff sammen med Larry Warbasse foran en av etappene i UAE Tour. (Photo by Justin Setterfield/Getty Images)

Det var nok derfor vi fikk se en noe mer innbitt utgave av mannen i forbindelse med både Tour of Oman og Paris-Nice, fordi uhellene som hopet seg opp var ekstra frustrerende da han egentlig kjente på en kropp som fungerte og innså at viktigheten av å kjøre inn de resultatene var større enn noen gang.

Så smalt det inn en saftig seier i Gent-Wevelgem, fulgt opp med nok en tur opp på podiet i Flandern rundt.

Kristoff var tilbake igjen på radaren hos de andre lagene. Og ble, for første gang siden 2015-sesongen, igjen omtalt blant favorittene foran Paris-Roubaix.

Det var intet nytt å melde fra fronten Nord i Frankrike under Helvete i nord. Fortsatt mannefall, mekaniske problemer og masse støv i lufta iblandet gjødsel fra jordene til stolte, franske bønder.

HELLER IKKE I ÅR var Kristoff den dominante skikkelsen over Carrefour de l’Arbre, rittets store helt som ankom velodromen i Roubaix for å motta høflig applaus fra VIP høye på rødvin og kanapeer.

Den har han fortsatt til gode.

Dog har han en ny, stor skalp i beltet etter at selveste Gaviria ga ham en håndsrekning på vei inn på oppløpet ved klimaks av Gent-Wevelgem.

Fordi han er godt likt av de fleste. En god ting å ha med seg når man skal ut på markedet å sanke inn tilbud som kanskje både sportslig og økonomisk overgår det han sitter med i dag.

Hvis ikke dette var godt nok til å overbevise UAE Team Emirates om verdien hans i markedet også etter 2019-sesongen, da er det like greit å fortsette reisen hos en ny arbeidsgiver. Med samme trener, selvsagt.

Tagget med: , , , ,

Les også disse