(procycling.no): 2011, 2012, 2014 og 2016: Ved disse fire anledningene har Marcel Kittel vunnet GP Scheldeprijs.
Onsdag – i det som faktisk var Tom Boonens siste ritt på belgisk jord, slo tyskeren til igjen. Mens 36-åringen fra Mol, der starten av rittet ble lagt for å ære den belgiske sykkellegenden, litt ukarakteristisk inntok rollen som hjelperytter fem-seks kilometer unna mål.
En større velt gikk innenfor de siste tre kilometerne. Quick Step-laget kom seg helskinnet unna den, og Kittel hadde Matteo Trentin som opptrekker mot slutten.
I et kraftig avgrenset hovedfelt, tok tyskeren teten og tok hjem seieren relativt enkelt. Hans femte triumf i Scheldeprijs historie.
– Det var et fantastisk stykke lagarbeid. Tom Boonen spilte en viktig rolle i finalen. Jeg var glad for at han klarte å hjelpe meg så mye. Fabio Sabatini ble rammet av velten, men Matteo Trentin var veldig god og smart i opptrekket, fortalte Kittel etterpå ifølge cyclingnews.com.
Elia Viviani ble nummer to, mens Nacer Bouhanni tok tredjeplassen.
Daniel Hoelgaard jobbet for FDJ tidlig i finalen, og ble til slutt nummer 92.
Resultater – les fyldig referat lengre ned i artikkelen!
1. Marcel Kittel (Quick Step-Floors)
2. Elia Viviani (Team Sky)
3. Nacer Bouhanni (Cofidis)
4. Jurgen Roelandts (Lotto-Soudal)
5. Pascal Ackermann (Bora-Hansgrohe)
6. Rudy Barbier (Ag2r-La Mondiale)
7. Sebastian Langeveld (Cannondale-Drapac)
8. Marc Sarreau (FDJ)
9. Ramon Sinkeldam (Team Sunweb)
10. Jonas Van Genechten (Cofidis)
Slik gikk det til:
Noen velger å kalle GP Scheldeprijs «Spurternes VM», jeg mener det er et ganske meningsløst ritt som er plassert mellom Flandern rundt og Paris-Roubaix.
Joda, de 202 kilometerne er nok til å holde klassikerbeina i gang i midtuka, og det er nærmest umulig at det ikke ender opp i en stor massespurt. Men veien dit, denne gangen mellom Mol og Schoten, pleier å være meningsløst kjedelig.
Inntil det ender opp i en spurt som truer med å ødelegge årets Paris-Roubaix-ambisjoner for minst et par mann, og i hvert fall gi noen av spurterne en støkk for livet.
Min kjølige innstilling til tross, så hadde arrangøren klart å lokke Peter Sagan, Tom Boonen, Arnaud Démare, André Greipel, Dylan Groenewegen, Elia Viviani, Oliver Naesen, Nacer Bouhanni og Marcel Kittel til start.
At starten var lagt til nettopp Mol var også for å hedre byen store sønn, nettopp Tom Boonen.
To norske i aksjon
Daniel Hoelgaard og Truls Korsæth, to som faktisk trengte denne gjennomkjøringen med tanke på Paris-Roubaix, var også kalt ut til tjeneste for sine respektive arbeidsgivere.
Oppskriftsmessig gikk et brudd av gårde tidlig. Her satt Pim Ligthart (Roompot), Marco Mathis (Katusha-Alpecin), Christophe Premont (Verandas Willems-Crelan), Stijn Steels (Sport Vlaanderen-Baloise), Frederik Veuchelen (Wanty-Groupe Gobert), Julien Stassen (WB Veranclassic Aqua Protect) og Eugert Zhupa (Willier-Triestina) av gårde.
Det ble holdt kontrollert på avstand av hovedfeltet.
Med Mathis i brudd trengte ikke Katusha-Alpecin å styre feltet. I Kristoffs fravær, skulle Michael Mørkøv endelig få en sjanse til å kjøre inn et resultat.
Edvald Boasson Hagen sto også klokelig over rittet. Nordmannen tok kragebeinet her i 2011, da han ble kastet over styret under den hektiske posisjoneringskampen foran målgang i Schoten.
Sagan som hjelperytter
Med litt under seks mil igjen til mål, kom den første store velten i hovedfeltet. Nico Denz (Ag2r)-La Mondiale), Timo Roosen (LottoNL-Jumbo) og Phil Bauhaus var blant rytterne det gikk verst utover. Flere andre, blant annet et par FDJ-ryttere, var nødt til å tråkke ut av pedalen, men kunne relativt uhindret ta seg videre.
Noe senere meldte Team Sunweb at Bauhaus sto av på grunn av velten han var involvert i.
Rett i etterkant suste også Peter Sagan og en annen rytter forbi plassen. Den regjerende verdensmesteren hadde faktisk vært nede og hentet vannflasker til lagkameratene sine.
Litt under fire mil unna mål opplevde Matti Breschel at setepinnen knakk, slik at han måtte fortsette rittet uten sadel. Det samme har tidligere skjedd med Kurt Asle Arvesen under Paris-Roubaix.
Bruddet får nok
Inn mot de avsluttende rundene i Schoten, sank forspranget til bruddet betraktelig. Med 50 sekunder mellom de to fraksjonene, bestemte Christophe Prement (Veranda´s Willems Crelan) seg for at nok var nok.
Noen kilometer senere var også frihetsfølelsen til Marco Mathis over.
Med to mil igjen tok Katusha fronten. Da var det også bare snakk om noen hundre meter før Lightart og Zhupa ble slukt av feltet.
Marcel Kittel har vunnet fire ganger tidligere, og var nok den største forhåndsfavoritten. Med Paris-Roubaix truende i kulissene, var det åpenbart at Peter Sagan ikke var der for å ta store sjanser. Ei heller Boonen, som gjerne tok et steg til siden i avskjedsfesten på vegne av tyskeren.
Det var likevel mange spurtere samlet som ville gi Kittel kamp til døra om sin femte triumf i rittets historie. Groenewegen, Démare og Greipel var blant disse.
Massevelt
12 kilometer unna mål gikk det en splitt i hovedfeltet. Da hadde de fleste spurtlagene allerede organisert seg langt framme i feltet.
Baptiste Planckaert og Nils Pollitt jobbet for Katusha, mens Ag2r, Quick Step og Team Sunweb også lå langt framme.
Rundt tre kilometer unna mål gikk en kjempevelt da Max Walscheid (Team Sunweb) skar ut til venstre og blant annet dro med seg store deler av Team Dimension Data i fallet, i tillegg til rundt 15 andre mann. På reprisene ser man at André Greipel bli hindret, men likevel klarer å holde seg på sykkelen.
Utrolig nok kom de fleste spurtopptrekkene seg unna, men nå var det et kraftig redusert hovedfelt som skulle kjempe om seieren.
Matteo Trentin gjorde et godt opptrekk for Kittel, som vant slik han ville fra ganske langt hold til han å være. Elia Viviani ble nummer to. Groenewegen var nok blant dem som ble hindret av velten, mens både Sagan og Démare slapp feltet før de kom inn til målområdet i Schoten.
Daniel Hoelgaard jobbet for laget innenfor de siste kilometerne av rittet. FDJ tok til slutt 8.-plassen ved Marc Sarreau.