(procycling.no): – Her er mitt lille fenomen, skrøt Raymond Poulidor under et møte med barnebarnet Mathieu Van der Poel filmet av belgiske Sporza i 2014.
Fenomen er et godt begrep å bruke på en rytter som har for vane å sette konkurrentene på plass enten det dreier seg om cyclocross, terreng- eller landeveissykling.
Med tanke på overlegenheten Peter Sagan kan finne på å vise fram mot konkurrentene, og i tillegg slovakens bakgrunn fra terrenget – er det til å forstå at CX-legenden Sven Nys har uttalt:
– Mathieu har noe veldig spesielt, som en ung Peter Sagan. Det dukker ikke opp slike hvert år, uttalte Nys under TV-showet Van Gils and Guests.
– Jeg tar min egne avgjørelser
Selv ble jeg først oppmerksom på den da 19 år gamle belgiskfødte nederlenderen i løpet av 2013-sesongen.
Under fellesstarten for juniorer i Firenze, stakk ifra Franck Bonnamour (nå Fortuneo-Samsic) oppover Via Salvati på sisterunden, og ankom målområdet solo. Det var sesongens 13. triumf på landeveien det året.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
I etterkant uttalte han at han hadde mottatt noen råd fra pappa Adrie i forkant, men at det «deretter er han som må gå ut og sykle racet».
Det som slår meg med «Fenomenet fra Kapellen» er at han tross genene fra pappa Adrie (tidligere vinner av Flandern rundt og Liège-Bastogne-Liège) og bestefar «Pou-Pou» (den evige toer i skyggen av Jacques Anquetil og Eddy Merckx), og i tillegg de premature sammenlikningene opp mot Sagan – er at dette er en rytter med et brennende ønske om å stå på egne bein:
– Jeg tar mine egne avgjørelser, slo han for eksempel fast som 22-åring da det var snakk om at han skulle ta steget fullt og helt ut på landeveien:
– Landeveien er bra, men jeg har fremdeles tid igjen før jeg må ta de steget. I 2020 vil jeg fremdeles bare være 25 år, og jeg synes fortsatt det er ungt nok. Med en normal karrierelengde, vil jeg ha 10 år igjen på landveien, begrunnet Corenden-Circus-rytteren om hvorfor en satsing mot OL i Tokyo ga mer mening for ham.
Det er mer i vente fra Mathieu Van der Poel
Det er likevel ting på gang i laget som er styrt av brødreparet Christoph og Philip Roodhooft, og som nå huser et enda mer berømt tospann; Mathieu og David Van der Poel.
Les også: – Neste år er han den sterkeste belgieren i klassikerne
Slik Mathieus belgiske nemesis (Wout Van Aert) har gjort under årets sesong, er nemlig også smaksprøver på trappene for den kommende storsyklisten fra treskolandet.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Mens Van Aert alt har forsøkt seg på Strade Bianche, Flandern rundt og Paris-Roubaix, og tidvis har han også imponert, har Van der Poel for det meste holdt seg til Baloise Belgium Tour, Boucles de Mayenne og Tour de Alsace som sin kjenningsmelodi.
Boucles de Mayenne har han vunnet sammenlagt ved to anledninger, mens han spurtet ifra Philippe Gilbert i kamp om etappeseieren på dag to av fjorårets Belgia rundt.
Denne uka blir han også å se i aksjon under Arctic Race of Norway. Hans første opptreden i Norge. Selvsagt er også storebror David med på laget. Brødreparet har syklet på samme lag siden 2014-sesongen, og det ser heller ikke til å skifte med det første.
Roodhooft-brødrene har nemlig ymtet frampå overfor Het Nieuwsblad at det planlegger å søke om prokontilisens neste år. De eksakte detaljene rundt oppgraderingen er ennå ikke klare. Corenden-Circus har ikke mer enn en håndfull eliteryttere og er i stor grad spesialisert rundt CX-kategorien.
Hvis de likevel skal ha noe håp om å holde Van der Poel-brødrene i sine rekker, er de likevel nødt til å finne på noe.
Både RCS Sport og ASO var ikke sene om å sende invitasjoner til Vérandas Willems-Crelan-laget for å se Van Aert utøve sine cyclocross-ferdigheter både på italienske sterrati og belgisk pavé.
Stilte opp i 30 ritt – vant alle!
Interessen vil ikke være noe mindre for å se hva Van der Poel er i stand til å få til, langt mindre i duell mot Van Aert.
Etter at Sven Nys og Niels Albert hadde dominert CX-scenen i en årrekke, var det plutselig de to 1994-årgangene det aller meste skulle dreie seg om.
Van Aert har nå både blitt belgisk mester og verdensmester i cyclocross de siste tre sesongene.
Van der Poel har ikke vært mye dårligere. Han leverte ’en perfekt sesong’ i 2012-13 da han stilte opp i 30 CX-ritt og endte opp med å vinne dem alle!
Nederlenderen har også blitt kronet til nasjonal mester hvert år siden 2014, han ble juniorverdensmester i 2012 og verdensmester (i elitklassen) i 2015.
Van der Poel tok også allsidigheten til et nytt nivå da han ble nederlandsk mester i sin debut på elitenivået i 2018. Dermed ble han den første mannlige utøveren som holdt i den nasjonale mestertittelen i cyclocross, landevei og terreng i én og samme sesong.
Havnet i «drømmeduell» mot Van Aert
At det samtidig både er et utpreget motsetningsforhold mellom to utpregede vinnerskaller, gjør ikke interessen for Van der Poel og Van Aert noe mindre.
Entouragene rundt de to utøverne har sjelden noe positivt å si om hverandre, og et utall giftige dueller – slik CX-dueller gjerne er – mellom de to, har ikke gjort interessen for å ta spetakkelet ut på den aller største scenen, noe mindre. Kort fortalt er nok dette den våte drømmen til langt flere enn belgiske og nederlandske rittarrangører.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
En liten forsmak fikk vi under EM i Glasgow. For et utrent øye virket det kanskje noe tilfeldig, men start-og-stopp-løypa inne i Glasgow sentrum, ispedd skikkelig grisvære, fortonet seg ikke nevneverdig forskjellig fra det som har møtt duoen i Diegem, Koppenberg og Hoogerheide mellom september og februar hvert år.
Da endte belgieren av de to opp med et prestisjenederlag og måtte bite i den sure bronsemedaljen, mens Van der Poel sto på høyre side av EM-vinner Matteo Trentin etter spurten ved 230 passerte kilometer.
Minner om Sagan, eller?
I jakten etter å beskrive ferdighetene Van der Poel besitter, velger man gjerne det opplagte. Nemlig sammenlikningen opp mot hva en viss slovak, som selv hentet hjem en sølvmedalje fra junior-VM i cyclocross i 2008, et par sykkellengder bak franske Arnaud Jouffroy.
Han ble for øvrig også juniorverdensmester i terrenget det året.
De fleste husker nok Sagans merkverdige avgjørelse om å droppe OL-fellesstarten i Rio de Janeiro for i stedet å vende tilbake til røttene og leke seg på terrengsykkelen i de samme lekene.
Den triple verdensmesteren på landveien gjorde det likevel bra, men endte opp med å pådra seg en punktering og miste ledergruppa anført av Nino Schurter alt på den første av totalt sju runder i rundbanerittet. To punkteringer senere var det hele over for Sagan som endte opp med å bli tatt ut av rittet.
Kvinner har vist veien
Sammenlikningene stanser likevel omtrent der. Sagan tok landeveien med storm på grunn av egenskapene hans i massespurter.
I tillegg til en stor motor, er det fremdeles avslutteregenskapene som gjør ham fryktet i så vel massespurter som under finalen av klassikerne (selv om han også har egenskaper til å ankomme målrområdet solo).
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Ferdigheter på sykkelen (bike-handling), utholdenhet og allsidighet deler Sagan og Van der Poel broderlig, men tross EM-sølv i Glasgow, er ikke nederlenderen noen stor avslutter.
Allsidighet deler han forresten også med andre store sykkelnavn som Marianne Vos og Pauline Ferrand-Prévot som begge kombinerer satsing på landevei med terreng og cyclocross.
Van der Poel har altså uttrykt interesse for både klassikerne og OL i Tokyo. Det sistnevnte ifølge ham selv fordi sjansen vil være enda større for å bli tatt ut i mesterskapet, dersom han stiller til start med terrengsykkelen.
Bestefar jaktet seirer i Grand Tours
Det mest spennende spørsmålet rundt 23-åringen er likevel ikke om han skal følge i pappa Adries fotspor, og jakte seirer innenfor sykkelsportens monumenter.
Les også: Bestefaren mest kjent som «den evige toer»
Det er hvorvidt det bor en Poulidor i ham. En rytter som har det i seg å kjempe helt i toppen av Grand Tours, selv om hans bestefar selv ikke maktet å ta steget helt opp, på tross av én sammenlagtseier i vueltaen (1964), fire etappeseirer samme sted og respektable sju i Tour de France.
– Her er mitt lille fenomen. Kanskje en framtidig Tour de France-vinner? Han har allerede blitt verdensmester tre ganger. Talentet hans er enormt. Alle er overrasket, inkludert bestefaren hans. Han er sterkere enn sin papi (bestefar) og sin papa (pappa). Han er en ekstraordinær type. Han sykler sykkelen sin med glede og har store ambisjoner. Hvem andre gjør det på samme måte? Han er ustoppelig, uttalte Poulidor til Sporza i 2014.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Den belgiske TV-kanalens reporter, Renaat Schotte, fortalte i et intervju med Cycling Tips i fjor at det ultimate målet for Van der Poel er Tour de France:
– Jeg tror det finnes en Grand Tour-rytter i ham. Jeg er ganske sikker på at det vil vise seg i framtida. Dersom han spesialiserer seg på landveien vil han være en framtidig utfordrer i sammendraget. Det er ingen tvil om det, spør du meg. Van der Poel-familien og støttespillerne rundt ham snakker ikke høyt om det, men et sted, langt der inne, dreier alt seg om å kjøre Grand Tours, selv om han ikke sier det høyt selv, sa Schotte til Cycling Tips.
Er du selv spent på å finne ut om det stemmer, følg nøye med på Corenden-Circus-rytteren under fredagens etappe mot Kjølleford. Transformasjonen over mot å slipe til en landeveisrytter har alt startet, og selv om fokus rettes inn mot Japan om to års tid, er turen innom Arctic Race fortsetelsen på det som kan bli noe langt større.
Her finner du startlista til årets Arctic Race of Norway!
Artikkelen er levert av sykkelnettstedet www.procycling.no!
Kilder: Cyclingnews.com, Sporza, Cycling Tips, Wikipedia, procyclingstats.com