Prøv Procycling Pluss idag

NY DUELL? Fabian Cancellara og Tom Boonen kjempet side om side under E3 Harelbeke, som så mange ganger tidligere. Boonen kan bli historisk med sin fjerde seier i Gent-Wevelgem, mens Cancellara fremdeles jakter sin første pallplass i rittet. Foto: Tim de Waele.

– Hardeste stigningen i Flandern

Simon Zetlitz Nessler
Tips meg @tastasol
Espen J. Lee
Tips meg @espenjlee

Publisert 27.03.16 00:08

Del på    

Les deg opp foran den 78. utgaven av Gent-Wevelgem.

Gent-Wevelgem skiller seg på mange måter fra de andre brosteinsklassikerne i Belgia. Mens man kan gjenkjenne både veier, bakker og brosteinsstrekk i Omloop Het Nieuwsblad, Kuurne-Brussel-Kuurne, Dwars door Vlaanderen, E3 Harelbeke og Ronde van Vlaanderen, er det andre veier og bakker som møter rytterne i Gent-Wevelgem.

Istedet går rittet ut langs den vestlige kysten, og frisk sjøvind, før rittet dreier mot den sørlige grensen mellom Frankrike og Belgia. En grense som også krysses i løpet av rittet. Der har Kemmelberg i alle år vært den store utfordringen i rittet, en stigning som også i 2016-utgaven skal forseres to ganger.

En annen ting som skiller Gent-Wevelgem fra de andre klassikerne er dens tendens til å ende i store massespurter, på grunn av den lange avstanden mellom siste bakke og målgang i Wevelgem. En avstand som blant annet sørget for at Mario Cippolini er én av fem ryttere som har vunnet det belgiske rittet tre ganger.

Etter at rittet skiftet dato i 2010, fra å være på onsdagen mellom De Ronde og Paris-Roubaix, til å være uken før det største rittet i Flandern, har også rittet endret noe karakter. Fra å være et ritt på rundt 200 kilometer, vil rytterne måtte sykle 242,8 kilometer før en vinner kan kåres i Wevelgem søndag.

Da håper nok de fleste, foruten TV-seerne, at vindforholdene ikke blir som under den episke 2015-utgaven av rittet, som så Luca Paolini komme alene til mål.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

SKREMT: To turer i ambulansen fikk Gert Steegmans til å tenke på karrierslutt. Her er han avbildet under Gent-Wevelgem, der også Boasson Hagen endte opp i grøfta. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

TATT AV VINDEN: Edvald Boasson Hagen skadet seg i vinden under fjorårets utgave. Været blir ikke like krevende på søndag, men kan like fullt by på en del utfordringer. Foto: Tim De Waele (©TDWSport.com)

Boonen kan bli historisk
Feltet i Gent-Wevelgem og E3 Harelbeke har ofte store likheter, så også i år. En merkbar endring er imdlertid at fredagens vinner, Michal Kwiatkowski, ikke er å finne på startstreken.

Dermed er det ikke unaturlig å se på mannen han beseiret på oppløpet i Harelbeke som den kanskje største favoritten. Peter Sagan har startet sesongen med sin vanlige offensive kjøring. En kjøring som har gitt ham mange topplasseringer, men som også gjør at han fremdeles jakter på sin første seier i regnbuetrøya.

Sagan har gode minner fra rittet, hvor han havnet på pallen i tre år på rad mellom 2012 og 2014, kronet med en soloseier i 2013. Med John Degenkolb ute, Tom Boonen på hell og en småsyk Alexander Kristoff, kan spurten hans også være et sterkt alternativ i kampen om seier.

I en pressemelding fra laget antyder Sagan at det vil kunne være en stor fordel å være i overtall etter den siste forseringen av Kemmelberg. Et overtall Etixx-Quick Step hadde i E3 Harelbeke, men som de ikke var i nærheten av å materialisere. Det belgiske laget har som vanlig et særdeles sterkt lag til start i søndagens ritt.

Tom Boonen kan bli historisk, som den første som vinner rittet fire ganger, hvis han krysser målstreken i Wevelgem først. Med seg har han blant andre Niki Terpstra, Zdenek Stybar, Matteo Trentin og Stijn Vandenbergh. Patrick Lefevre har også tatt med seg jokeren Fernando Gaviria, som imponerte stort i Milano-Sanremo. Kolombianeren viste også at han har åpenbare kvaliteter på i Dwars door Vlaanderen.

Så får spørsmålet bli om Etixx kan bruke deres tallmessige styrke til å skaffe seg noe bedre enn en tolvteplass.

To andre lag som har mye styrke i bredden er Lotto Soudal og BMC. Tiesj Benoot, Jurgen Roelandts og Jens Debusschere har alle vist seg godt frem i vår, og de blir supplert av André Greipel. Skulle det ende i en spurt, er det få som vil kunne slå tyskeren.

BMC har nok ingen store forhåpninger om en spurt, der de kommer med en friskmeldt Greg van Avermaet. Taylor Phinney gjør også sitt comeback i brosteinsklassikerne. Det amerikanske laget stiller også med Marcus Burghardt, én av fire tidligere vinnere som stiller til start på søndag.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cycling: 71th Gent - Wevelgem Arrival Sprint / Edvald BOASSON HAGEN (Nor / Aleksandr KUSCHYNSKI (Rus) / Gent (Deinze) - Wevelgem (203 Km) / Gand Ghent / (c) Tim De Waele

GJENNOMBRUDDET: Edvald Boasson Hagen tok en stor seier da han i 2009 vant Gent-Wevelgem, i duell med Aljaksandr Kutsjynski. Boasson Hagen er sammen med Thor Hushovd (2006) de norske vinnerne av rittet. Foto: Tim De Waele

Den fjerde er Edvald Boasson Hagen. I likhet med Van Avermaet sto han over E3 Harelbeke med sykdom, men er tilbake igjen til Gent-Wevelgem. Der vil han sammen med Alexander Kristoff være det norske håpet. Kristoff har som vanlig ikke imponert i brosteinsbakkene i innledningen av sesongen, et sted han i all hovedsak har imponert etter 230 kilometer i Ronde van Vlaanderen.

Gent-Wevelgem bør by på gode sjanser for Kristoff, om sykdommen har sluppet taket. For selv om han ikke har briljert i brosteinsklassikerne til nå, er en gruppespurt mellom 30 ryttere etter 0ver 240 kilometer noe som bør kunne passe Kristoff utmerket.

Brutal retur fra vest
Totalt skal rytterne forsere ti hellinger på de 242,8 kilometerne. Den første av dem, Catsberg, kommer først med 98,5 kilometer til målgang, og deretter kommer de neste syv på de neste 32 kilometerne. Fra den åttende hellingen, Monteberg, til den andre passeringen av Baneberg, er det 27 kilometer.

Et strekk som gjør at de som slapp opp Kemmelberg for første gang, får en mulighet til å komme tilbake før den siste testen for spurterne. Baneberg følges nemlig fort opp av en aldri så liten nykommer, som når toppen 34 kilometer fra mål.

For første gang siden 1976 skal feltet i Gent-Wevelgem bestige Kemmelberg fra vestlig side. Ifølge et allment anerkjent register regnes dette som den verste stigningen i Flandern. Bakken overgår dermed til og med den fryktinngytende Koppenberg.

– Når det regner må rytterne forsere den til fots, sier rittdirektør Frank Hoste ifølge Het Nieuwsblad.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Cycling : 69e Gent - Wevelgem SACCHI Fabio (Ita) / Crash Chute Val / Kemmelberg Gent/Deinze - Wevelgem (210 Km) UCI Pro Tour / (c)Tim De Waele

PÅ VEI NED: Fabio Sacchi var én av de mange ofrene da Gent-Wevelgem syklet ned den vestlige siden av Kemmelberg i 2007. I 2016 skal de opp den vestlige siden for første gang siden 1976. Foto:Tim De Waele

Den belgiske semi-klassikeren valgte å legge traseen ned fra den vestlige siden av Kemmelberg i 2007. Det er en utgave som husker flere stygge velt. Spesielt hardt gikk det utover franske Jimmy Casper og belgieren Andrei Tchmil. «Kemmeltop» har lenge lagt brakk og overvokst av omkringliggende vegetasjon. Nå er hellingen renset og klar for å bestiges, lover Hoste.

– Dette er en veldig bratt stigning, opp mot 23 prosent, med den vanskeligste delen mot slutten. Hvis det regner, vil vi se en del stående på beina. Dette er den hardeste stigningen som finnes i Flandern, sier Hoste.

Rittdirektøren kan lene seg på «vitenskapelige» data med den påstanden. COTACOL er en database som har samlet inn informasjon om sykkelstigninger i Belgia siden 1989. Parametere som lengde, høydemeter, stigningsprosent og veistandard tas med for å avgjøre hvilke bakker som er tøffest. På denne rangeringen står Kemmelberg Vest på topp med 183 poeng, mens Koppenberg har 172 poeng.

– Jeg er rittdirektør for Gent-Wevelgem, men jeg må også være objektiv. Kemmelberg er brattere, men Koppenberg starter man i realiteten fra stillstand. Så ja, dagens ryttere vil nok synes Koppenberg er hardere.

Og været som er meldt på søndag? Frisk bris og regn. Rittet kan du se på TV2 Sportskanalen fra 14.00.

Tagget med: , , , , , ,

Les også disse