PROCYCLING.NO kunne onsdag melde at det Bergens-baserte kontinentallaget Team FixIT.no ikke blir invitert til årets Arctic Race of Norway. Det er et massivt skudd for baugen til norsk sykkelsports videre utvikling.
Trenden er åpenbar og tydelig. I fjor måtte det ekstrarunder til for at Frøy-Bianchi og Team Ringeriks-Kraft skulle få kjøre det vakre rittet i nord. Opprinnelig ble ikke de to lagene invitert, men sykkelforbundet gikk inn og presset, og til slutt økte arrangøren fra 20 til 22 lag. Når Frøy-Bianchi likevel måtte legge ned før årets sesong forteller det mye om marginene i kontinentallagenes drift.
I år er fire av fem norske kontinentallag i år er invitert til Arctic Race of Norway. Da det nærmest direkte urettferdig å sette Team FixIT.no på sidelinjen, på tross av at det skinner igjennom at det kommersielle prioriteres.
Faktisk ville ASO egentlig bare ha tre norske kontinentallag på start. Og det altså i et ritt de arrangerer på norsk jord.
Fortsetter man med det vil man først stagnere utviklingen, før man til slutt, som en spansk matador, setter det drepende dolkestikket.
ALLE DE NORSKE KONTINENTALLAGENE er ikke like privilegerte, og på generell basis driver man marginalt. For oss som følger sporten, er det en dårlig skjult hemmelighet at sykkelsporten er en lite lønnsom arena i det lange løp.
Da snakker vi internasjonalt, hvor man har svært mange timer eksponering på TV-skjermen.
Ser vi på TV-tiden her hjemme er det snakk om omtrent femten ganger tre timer, hvis man regner fem etapper i hvert av de norske, TV-sendte etapperittene (Arctic, Tour of Norway og Tour des Fjords), samt et par timer under fellesstarten i NM.
Å få den eksponeringen er kritisk.
SPONSORENE STÅR IKKE AKKURAT i kø for å sponse de norske kontinentallagene. Ta for eksempel Trondheim og TVK. Her har man i mange år nå produsert en rekke talenter. Den som foreløpig har nådd lengst er Sindre Skjøstad Lunke, som nå sykler i Giant-Alpecin.
Les også: Slik utnyttes norske sykkelryttere
August Jensen tok U23-gull i 2011 i Bergen, da han syklet for klubben. Sesongen 2014 herjet Adrian Aas Stien nasjonalt, og signerte på sommeren stagiarekontrakt med Team Joker Byggtorget. Likevel har det ikke latt seg gjøre å stable på beina et kontinentallag.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
UTE I KULDA: Arctic Race ville opprinnelig kun gi plass til tre av fem norske kontinentallag i eget ritt. Foreløpig er det kun Team FixIT.no som er ute i kulda. Foto: Jan Roger Jensen/Fixit.no
Får man ikke sykle de tre norske etapperittene står man nesten på bar bakke hva angår eksponering av sponsorene. Kalenderen til Team FixIT.no vil ellers bestå av NorgesCupene og en del internasjonale, lavt rangerte UCI-ritt. I begge de nevnte rittypene er det ikke noe som er TV-sendt.
For å overleve er man avhengig av en del godvilje, mye interaksjon med sponsorene – for å vise hva man holder på med – og ikke minst at man faktisk kan vise til resultater i rittene man sykler.
De som investerer i sykkelsporten er gjerne svært interesserte i sporten selv, og vet at man får lite igjen for investeringen. Det man faktisk får igjen er derfor ekstra viktig. De norske etapperittene er stedet hvor man får noe igjen. En dag med en rytter i brudd eller en rytter i en av trøyene er derfor gull verdt for både laget og sponsorene. Det er faktisk så viktig at det kan være med på å avgjøre et lags videre eksistens.
Sponsorene trenger også i en viss grad forutsigbarhet. Om du går inn i en ny sesong, og ikke vet om du får innpass i «de tre store», blir ikke arbeidsdagen noe enklere for de iherdige sjelene bak satsingen.
NORGES CYKLEFORBUND var på sporet av noe bra, da de i fjor gikk ut og formanet arrangørene om ikke å glemme konkurranser på UCI 1.1 og 1.2-nivå.
Les også: NCF støtter oppgradering for Tour des Fjords
Ikke alle fotballkamper spilles på Stade de France. Ikke alle hopprenn avvikles i Planica. Slik er det også innenfor sykkelsporten.
Kanskje bør man også kreve at 2HC-arrangørene også lager ritt på lavere nivå?
Riktignok var forsøket på å kneble Tour des Fjords en feilslått taktikk. Men om både initiativtakerne i vest og Tour of Norway nå fristes til å kopiere kriteriene til Arctic Race, vil det være flere enn Team FixIT.no som vil stå igjen med svarteper i framtida.
I floken med Arctic Race, har forbundet igjen havnet på bakbeina. At de i møte med arrangørene går med på en avtale som ekskluderer norske lag, og dermed hindrer norsk talentutvikling, er en lite forbundsverdig tanke.
Når generalsekretær Bjørn Sætre uttaler: «I noen av rittene er det mange WorldTour-lag med, og spesielt rittet ASO har laget (Arctic Race, vår anm.). har vært såpass tøft at noen av de norske lagene har slitt » pisser han bare i egen bukse for å holde seg varm. Ordene «slite» kommer til å bli en gjenganger i omtalen av norsk sykkelsport, hvis man skal begynne å utelukke lag på det grunnlaget.
IKKE BARE ER RITTENE et fantastisk utstillingsvindu for sponsorene, men også avgjørende for rytternes egen utvikling. Å få smake på det nivået løfter rytterne, både fysisk og mentalt. Da vet man hva man har å jobbe mot.
Ritt, sponsorer og utvikling er den hellige treenighet som holder norsk sykkelsport flytende. Tar man rittene forsvinner sponsorene, deretter utviklingen. Arctic Race of Norway, Tour of Norway og Tour des Fjords er en velsignelse for norsk sykkelsport, men det blir bare en uviktig dråpe i havet om man skal begynne å ekskludere kontinentallagene for å få inn flere store, internasjonale lag.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FANTASTISK ARENA: Men for hvem? Journalist Knut Lone er kritisk til uttakskriteriene norske lag møter i de store etapperittene. FOTO: Scanpix
Hvis skoen trykker så hardt mot det, da må man se seg i speilet, revurdere motivene sine, og heller takle en sur mine fra en fransk ASO-representant. De vet hvilket fantastisk produkt de sitter på. Dette er flere av verdens fremste businessmenn innenfor sport, og jeg tror neppe det til syvende og sist faktisk vil bety noe for de – eller for World Tour-lagene som stiller til start – at det er tre, fire eller fem norske kontinentallag til start. Men det betyr ALT for kontinentallagene og norsk sykkelsport.
Man skulle tro forbundet forsto det og var med på å presse for at FixIT.no skal få bli med i Arctic Race of Norway, og at man hadde lært fra i fjor, da kritikken haglet etter den opprinnelige utelatelsen av Frøy-Bianchi og Ringeriks-Kraft. Og når man stiller spørsmålstegn nå, igjen, sitter man bare på en pidestall og forsvarer seg med at «de norske lagene har slitt fælt». Det høres ikke ut som et proaktivt forbund, som ønsker å utvikle sporten de nasjonalt har så mye innflytelse i. Her er kanskje den største muligheten til å være med på å forme og sikre utviklingen til norsk sykkelsporten.
Den bør man ta, og man bør ta den svært alvorlig.
Knut Lone er journalist hos procycling.no og selv tidligere aktiv syklist
