Prøv Procycling Pluss idag

Slik utnyttes norske kontinentalryttere

Procycling
Tips meg

Publisert 23.06.14 10:05

Del på    

KOMMENTAR: Torgeir Strandberg mener sykkelforbundet svikter norske toppsyklister.

I løpet av én etappe av Tour of Norway akkumulerer norske kontinentalryttere en markedsverdi tilsvarende budsjettet til det største norske profflaget.

Likevel opplever ryttere på kontinentalnivå i Norge at kontrakter ikke overholdes, utstyr ikke leveres og at penger aldri utbetales, for de ytterst få som faktisk får lønn for arbeidet de legger ned.

Les også: Norsk sykkellag i økonomisk trøbbel

Gang på gang sviktes norske ryttere av optimistiske, korttenkte lagledere og et forbund som ikke våger å sette krav.

Kvarters TV-tid verdt 2,1 mill
Men først, la oss se på tallene du møter hvis du i noen annen sammenheng skal kjøpe reklameplass på TV-skjermen.

Først og fremst: En redaksjonell eksponering regnes ifølge TV 2s tall å ha en reklameverdi som er 60 prosent høyere enn ordinær reklame. Vanlig reklame på TV 2 har en pris på rundt kroner 90.000 for ett minutt.  TV-innslag om Team Sparebanken Sør, Team Joker, Øster Hus-Ridley eller andre norske kontinentallag på omkring 15 minutter vil dermed på generelt grunnlag utgjøre en reklameverdi tilsvarende 2.1 millioner kroner.

TOUR OF NORWAY 2014

AMUND GRØNDAHL JANSEN: Vant klatretrøya i Tour of Norway etter mange timer i «TV-brudd». (Foto: Kristoffer Øverli Andersen/procycling.no)

Hvor mange timer sender eksempelvis TV 2 fra Tour of Norway, Tour des Fjords, Norgesmesterskapet, Arctic Tour of Norway og diverse showløp eller reportasjer i løpet av sykkelsesongen, og hvor stor er dermed egentlig den norske sykkelsportens markedsverdi? Og det viktigste spørsmålet: Hvor mye klarer lagene faktisk å hente ut?

De økonomiske strukturene rundt og markedspotensialet i sykkelsporten har blitt enormt forhøyet bare de siste få årene som følge av nettopp TV-sendingene. På den andre siden sitter norske syklister igjen som tapere med dårlige kontrakter og blir fortalt at eventuell lønn vil gjøre at laget ikke har råd til selvfølgeligheter som treningsleirer og gode nok løp gjennom hele sesongen.

Det stemmer kanskje, men er det rytteren som skal straffes for lagets inkompetanse til å se egen kommersiell verdi og omsette markedsverdi i faktiske kroner, som gjør at lagene svikter i å gi nødvendige og velfortjente sponsorkroner til rytterne?

Ny fagforening
Skal norsk sykkelsport få et velfungerende, bærekraftig system som tar vare på rytterne, er det én avgjørende brikke som må på plass. Rytterne må danne en egen, uavhengig og innflytelsesrikt rytterforening, som setter premissene for drift av kontinentalrytterne. La oss for enkelhets skyld kalle den Rytterforeningen.

TOUR OF NORWAY 2014

MANGE TILSKUERE: Og TV-seere gir norske ryttere et fantastisk utstillingsvindu, men svært få får noe igjen for strevet. (Foto: Kristoffer Øverli Andersen/procycling.no)

Rytterforeningen må danne en profesjonsbeskrivelse, som selvfølgelig skal defineres og eventuelt redefineres av Rytterforeningen selv. Hovedpunktet i beskrivelsen må være at skal man få lov til å starte kontinentallag i Norge, skal kontraktene til rytterne og organisasjonen til laget være i henhold til Rytterforeningens egne definisjoner. For å sikre dette i praksis, skal alle kontrakter mellom lagene og ryttere og lagene og sponsorer etterses og godkjennes av Rytterforeningen.

Norsk sykkelsport har i dag sju kontinentallag, som Norges Cykleforbund, NCF, har lisensiert. To til tre av lagene har livets rett, og kan gi rytterne verdige kontrakter. Det er i dag krav om bankgaranti pålydende 20.000 euro for nystartede kontinentallag, men NCF har ingen ytterligere krav. Bankgarantien kommer historisk sett heller «aldri» til å bli brukt.

Les også: Rytteropprør: – Vi kan ikke stole på dere

Forbundet har ikke gjort noe med denne saken og det ser ikke ut til at de har noen planer om endringer i plattformen norske kontinentallag bygges på. NCF kan dermed ikke alene avgjøre spørsmål om nyetablering av kontinentallag. En utøverbasert forening med definisjonsmakt sikrer også at useriøse og overoptimistiske nyetableringer ikke skjer da kontraktene til ryttere og sponsorer etterses med mer pragmatiske øyne.

En søknad må altså godkjennes i to uavhengige ledd før lisensen godkjennes, NCF og Rytterforeningen. NCFs påvirkning og vice versa blir dermed i form årlige forhandlinger om de respektives regler.

Minstelønn eller sosial dumping?
Oppstartsfasen av Rytterforeningen må nødvendigvis være preget av moderasjon. Mitt forslag er en absolutt minstelønn tilsvarende grunnbeløpet i folketrygden, pålydende 88.370 kroner for 2014. Et beløp som årlig reguleres av parter utenfor sykkelsporten, og som dermed gir en lønnsforandring som ikke kan bestrides av verken ryttere eller lagene. Eventuelle ytterligere private avtaler, bonuser og høyere lønn blir opp til rytterne selv å forhandle fram i henhold til forhandlingsrutiner og standardkontrakter til Rytterforening.

Rytterforeningen skal driftes gjennom foreningsavgift fra rytterne, avgift fra kontinentallagene og støtte fra NCF, som jeg håper også bør være interessert i en mer velfungerende og ryddig sykkelsport. Utgifter strekker seg fra utbetalinger til ryttere på lag med uforutsette pengeproblemer og advokathjelp til ryttere, kvalitetssikring av kontrakter.

TOUR OF NORWAY 2014

PROFFENE: Har regler som sikrer en brukbar minstelønn for markedsverdiene de genererer. Norske kontinentalryttere står uten et sikkerhetsnett. (Foto: Kristoffer Øverli Andersen/procycling.no)

For å sikre driften av foreningen, skal hvert enkelt kontinentallag velge en tillitsvalgt som representerer Rytterforeningen i laget, som har ansvaret for at kravene faktisk gjennomføres til daglig samt representere lagets syklister i Rytterforeningens møter. Lederen av Rytterforeningen bør i tillegg naturligvis sitte som rytternes representant i forbundsstyret.

Lønnsforslaget neppe faller i god jord blant flere norske sykkellag og dermed også sponsorene. Det er jo tross alt arbeidsmarkedets logikk med mest mulig arbeid for færrest mulig kroner. Sykkelsporten er intet unntak, men i arbeidslivet kalles dagens praksis sosial dumping. 

Les også: Fikk sjokk da han så dette

Et argument mot forslaget vil være at antall kontinentallag trolig vil halveres og dermed at også kvaliteten på norsk sykkelsport svekkes.

Jeg er uenig.

Antall lag vil forhåpentligvis naturlig halveres når Rytterforeningen starter opp. Men det er lag som allerede ikke har livets rett, og som dermed kollektivt ikke bidrar til kvaliteten på norsk sykkelsport. Den inflasjonen i kontinentallag de siste årene har ført til svekkede klubber, som igjen har fått redusert elitesatsingen til små lag uten reell sjanse i ritt av nasjonal målestokk. Marginaliseringen fører til mindre lokalt engasjement og satsing, og vi ser en stadig fallende interesse for norgescupen og rankingrittene som et resultat av dette.

 Ja til færre kontinentale lag
Et sterkere kontinentalnivå med færre aktører vil som en bieffekt gjenopprette styrken i klubbene og dermed også bidra til en bedre og mer prestisjefylt nasjonal rittkalender.

Jeg våger å påstå at denne modellen også vil hjelpe Norge til flere proffsyklister: Når nivået i klubbene øker, klubber som alle kan melde seg inn i, vil også matchingen på treningene øke. Nye syklister kan dermed raskere stege inn i et sterkt treningsmiljø i nærheten. Lykkes de der, kan de satse på syklingen 100 prosent når de får kontrakt med et kontinentallag, en kontrakt med faktisk verdi.

PROFFENE: Katusha og Tinkoff-Saxo satte naturligvis sitt preg på rittet som to av feltets tre World Tour-lag. Foto: Kristoffer Øverli Andersen/www.procycling.no

FLERE NORSKE KONTINENTALLAG: Er med å preger store ritt, men kun et fåtall får lønn for strevet. (Foto: Kristoffer Øverli Andersen/procycling.no)

Flere ledere vil også si at «hele» laget jobber frivillig for å få kontinentallaget til å gå rundt. Spleiselaget er en nobel tanke, men en tanke som ikke hører hjemme på kontinentalnivå. Er det frivillig arbeid du er interessert i, er det ikke langt til nærmeste sykkelklubb i Norge.

Sykkelsportens image bærer preg av tankene og manglende ambisjoner fra flere av lagene i dag. Fortsetter man å selge seg like billig, vil sykkelsporten aldri utvikle seg. Det er tross alt, til syvende og sist, syklistene det står på.

Ingen ryttere, ingen sykkelsport.

Torgeir Strandberg